Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruks-mote / slank mote


Gjest

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Takk :)

(ot-varsel) Og jeg kjenner jeg har lyst til å være barnslig og kverulere litt, men jeg skal holde meg for god. Den artikkelen sier sitt og jeg må jo innrømme at det stemmer om jeg tenker meg om. Jeg skal lese den nøyere når jeg kommer hjem. Heldigvis kan det jo se ut som om dette er på vei til å rette seg, schæferen må jo testes i hue og rævva og på spes.utstillinger er det vanskeligere å oppnå CK i åpen klasse enn i bruksklassen f.eks og når de skal stilles i konk.klasse (?) så skal det mye til for at brukshunden ikke får sitt CERT fremfor åpen-hunden. (at ikke de grå får stort mer enn blått, sier jo bare at de ikke følger fci-standarden) Helse derimot, der har de en liten vei å gå og det gjelder ikke bare showdyrene. Kan bare snakke for schæfer, siden det er der jeg henger litt rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :)

(ot-varsel) Og jeg kjenner jeg har lyst til å være barnslig og kverulere litt, men jeg skal holde meg for god. Den artikkelen sier sitt og jeg må jo innrømme at det stemmer om jeg tenker meg om. Jeg skal lese den nøyere når jeg kommer hjem. Heldigvis kan det jo se ut som om dette er på vei til å rette seg, schæferen må jo testes i hue og rævva og på spes.utstillinger er det vanskeligere å oppnå CK i åpen klasse enn i bruksklassen f.eks og når de skal stilles i konk.klasse (?) så skal det mye til for at brukshunden ikke får sitt CERT fremfor åpen-hunden. (at ikke de grå får stort mer enn blått, sier jo bare at de ikke følger fci-standarden) Helse derimot, der har de en liten vei å gå og det gjelder ikke bare showdyrene. Kan bare snakke for schæfer, siden det er der jeg henger litt rundt.

Jeg må nok arrestere deg litt der:

1. premie i kvalitetsklasse: Typisk, i alt vesentlig riktig bygget hund, hvis feil er så uvesentlige, at den kan sies å være en meget god representant for sin rase.

2. premie i kvalitetsklasse: Hund av god type og bygning, hvis eksteriør- feil ikke er mer fremtredende enn at den kan sies å være en god representant for sin ras.

3. premie i kvalitetsklasse: Hund av akseptabel type, hvis eksteriørfeil ikke er av en slik karakter at den kan sies å være en utypisk representant for sin rase.

0.premie: tildeles hunder som har diskvalifiserende anatomiske, typologiske feil eller utypisk gemytt (herunder aggressive hunder og hunder som biter). Årsaken til premieringen skal anføres på kritikkskjemaet. Hunder som 3 ganger får 0. premie på grunn av gemytt gis utstillingsforbud.

12.5 KIP (kan ikke premieres): betegner at dommeren ikke kan avgjøre hvilken premiegrad hunden fortjener i bedømmelsesøyeblikket. Betegnelsen kan bare brukes dersom dommeren ikke kan danne seg en sikker oppfatning av dens kvalitet, f.eks at den ikke vil vise bitt/tenner, halter eller lignende. Årsaken til premieringen skal anføres på kritikk- skjemaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke helt korrekt er det vel? De avles for å fungere i utstillings settingen...

At de dermed fungerer i hverdagen trenger absolutt ikke stemme.

Er det ikke også forsket på (i sverige) at utstillings avl =dårligere mentalitet.

Bare for å ha sagt litt om dette også, etter å ha lest rapporten.. Du har en veldig overforenkling av en noe kompleks problemstilling, nemlig..

Det er ingen som avler for at hunder skal fungere i en utstillingssetting. Man har - som i rapporten det linkes til sier - sluttet å avle for BRUKSegenskaper - og nei, det er ikke det samme..

Nå er det ikke sånn at storparten av verdens hunder brukes til det de opprinnelig er avlet for, selv de såkalte selskapshundene har hatt andre opprinnelige bruksområder enn å bare være til pynt, sant? Hos puddelen så har f.eks storpuddelen vært vannapporterende hunder, miniatyrpuddelene har vært brukt til å finne trøfler (ifølge puddelklubbens sider, ihvertfall). Utstillingsklippen folk liker å flire noe nedlatende av:

Topsco6.jpg

(bildet er stjålet her) har sin opprinnelse i bruk - hode, ører og hale skal ha pels for å synes i vannet, pelsen rundt brystkasse var for å beskytte lunger og hjertet, dottene på beina var for å beskytte leddene.. Men nå var det ikke puddler det skulle handle om her, det var bare for å illustrere at det opprinnelsen ikke nødvendigvis samsvarer med dagens virkelighet.

Det er ingen som ØNSKER å avle nervøse angstbitere som driter på seg når de blir skremt, det man prøver på er vel å avle hunder som er enkle og greie å ha i hus for folk som ikke trenger all verdens av drifter. Eller som ikke helt ser det at det å være skuddfast/ikke være lydberørt ikke bare er for hunder som må ligge på en fellesdekk med skudd - det tordner jo tross alt ikke sååå mye, og det er jo bare nyttårsaften en gang i året.. Og når man mener at man ikke trenger disse egenskapene i et vanlig hverdagsliv, hvorfor skal man avle for å beholde dem da?

Nå er det en del misforståelser ute og går ang dette med mentalitet og testing (særlig det siste), og det er ofte de som kan minst om dette som mener mest at det er unødvendig, fordi de kjenner hundene sine - og det gjør de nok, men jeg tror ikke de veit at f.eks lydredsler er mer arvelig enn f.eks HD. Eller at det ikke er nødvendig å være hardcore brukshund for å kunne gjøre en grei MH..

Vi som jobber med hundene våre, er i mindretall, det er jo bare å innse det. De aller fleste som har hund, har hund fordi det er koselig å ha en turkamerat, en lekekompis til ungene, selskap. Da trenger de strengt tatt ikke all verdens av lek, kamp, mot og nysgjerrighet i hundene sine. Problemet er jo balansegangen i de mentale egenskapene, ikke sant? Dagens familiehunder har en tendens til å bli litt "lettvektere", om jeg kan kalle det det. Drifter avles mindre eller bort, hundene blir mer engstelige, og siden de ikke har "nok" av "noe", så sliter de litt med å komme over redsler - for det er jo lov til å reagere, så lenge man klarer å avreagere, sant?

Så problemet er jo manglende kunnskap om hvordan mentale egenskaper henger sammen, ikke at man bruker utstillingsmeriterte hunder i avl - for så enkelt er det ikke..

Helt enig. Jeg ønsket bare å poengetere at selv om hundene blir røngtet i ryggen så betyr det ikke at dem er mere utsatt på samme måte som øynelysningen. Vi må være enig i at jo mer man undersøker hos avlsdyr, jo bedre :lol:

Jeg er ikke helt sikker på om jeg misforstår deg, eller du misforstår meg nå. Det er autoriserte øyelysere som mener at belgeren bør øyelyses rutinemessig, fordi at øyesykdommer ER et problem på rasen. Du hevdet at øyesykdommer er et større problem på langhårsbelgerene fordi at de øyelyses oftere enn maller, og jeg prøver å si at øyesykdommer er et problem på BELGERE - og at belgereiere generelt, samme hva slags variant de har, er uendelig sløve med å øyelyse sine hunder. Det er et fåtall som øyelyser, det er et fåtall som syns at øyesykdommer er et problem på rasen, til tross for at både ekspertisen og statestikken antyder noe annet.

Autoriserte øyelysere sier at utviklingskatarakt er et problem på rasen, og anbefaler øyelysing ved 1, 4 og 7 års alder for ALLE belgere, før hvert kull for avlstipser og 1 gang i året for "aktive" avlshanner. Det samsvarer ikke akkurat raseklubbens anbefaling for avlsdyr, gjør det vel?

Og joda, jo mer man veit om avlsdyr, jo bedre er det. Men det er ytterst få belgereiere som f.eks patella-undersøker sine belgere, ikke sant? Fordi det er ikke et problem på rasen.. Derav min påstand om at maller sliter mer med ryggproblemer enn langhårsbelgere - det er bare mallene som rutinemessig undersøkes for ryggproblemer, ergo har det vel vært et ryggproblem hos mallene? Det behovet har man ikke sett hos langhårsbelgere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derav min påstand om at maller sliter mer med ryggproblemer enn langhårsbelgere - det er bare mallene som rutinemessig undersøkes for ryggproblemer, ergo har det vel vært et ryggproblem hos mallene? Det behovet har man ikke sett hos langhårsbelgere..

Det er ikke vanlig at maller undersøkes for ryggproblemer, og hadde det vært et utbredt problem ville dem hatt store problemer innen ringsport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne (takk for sist) du skriver!

Det er ikke negativt å røntge ryggen, det være seg for å være på den sikre siden eller annet, men så vidt jeg veit så røntges bruksmallene på rutinemessig basis for bl.a. å finne spondylose, og det er noe jeg sjeldent har hørt om på utstillingslinjene - det er vel en oppdretter som har ei linje eller noe som har røntget "for å være på den sikre siden" - da konkluderer jeg med at spondylose er et større problem på bruksmallene enn på langhårsbelgerene. Det er mye mulig jeg tar feil?

Her tolker jeg deg dit at du mener at det er mallen som har mest problemer med spondylose og at for de andre belgerne er det mindre vanlig!

Så skriver du.

At folk ikke veit bedre - eller gidder å google f.eks øyesykdommer+belgisk fårehund sånn at de kan lære seg mer - betyr ikke at øyesykdommer ikke ER et problem på rasen, det betyr bare at folk ikke veit bedre.. Og ja, det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere - men det betyr IKKE at det ikke finnes katarakt hos mallene, det betyr bare at "dere" ikke gidder å sjekke om det finnes katarakt på mallene ("dere" i gåseøyne, for du kan vel neppe få skylda for at ingen andre malle-eiere tar øyesykdommer alvorlig? :aww: ). Men å hevde at øyesykdommer ikke er et problem på mallen (det var hele 4 maller som ble øyelyst i hele 2009..) fordi at malle-eiere ikke øyelyser, er som å si at en hund som ikke røntges for HD eller AA, automatisk er fri for HD eller AA.. Og det ække helt sånn det funker, kanskje?

Kan det da ikke være slik at fordi belgerne ikke røntges for spondylose så oppdages det ikke heller på samme måte som det gjøres for mallen som rutinemessig røntges. At det er en årsak til at mallen har flere reg. spondylose tilfeller er nettopp fordi de rutinemessig undersøke vs de andre belgerne. For skal jeg følge øyelysingsretorikken din så er jo dette tilfelle på øyelysing og ad/hd undersøkelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så BT! (Back to Topic)

Når det kommer til brukseksteriør vs show exteriør som TS viser til så er det helt klart ønskelig å ha slanke hunder i god form vs overvektige hunder i dårlige form for å ta ytterpunktene. At bruksmiljøene vil ha lettere individer er derfor ikke så rart og er nødvendigvis ingen motsetting. Selv var jeg også på jakt etter en lettere og "mindre" rottweiler. Helst godt under 50kg. Jeg ender nok opp med en rottweiler som ikke vil bikke 40kg! Med andre ord vil dette være en hannhund som man bare kan glemme å stille da han er for liten iht. standard. For meg derimot er dette en perfekt størrelse da han er tiltenkt tjeneste og sport. Med andre ord, det kan bli en del figuranter som vil få noen aha opplevelser mht til motprøver og fart i forhold til den gjengse rottis.

Nå kjenner jeg best til rottweileren, men rottweileren er ofte sett på som en rase som skal være stor og tung. Rasetypiske rottweiler skal være rundt 50kg for Hannhunder og tispene skal være ca 42kg. Når det kommer til majoriteten av aktive rottweilere så ligger de innenfor det rasetypiske men holdes da gjerne slankere slik at de skal kunne yte bedre. De beste hundene som stiller til årets IPO VM for rottweilere er i størrelsene 40-50kg. Sjelden vi ser større individer. Å ha en bruksmerittert hund på over 50kg gir også negative resultater i det du ønsker å konkurrere. Dette krever en BETYDELIG fysikk av hunden for å håndtere sin egen størrelse. Det samme ser vi når det kommer til schäfere som er over 40kg. Sjelden man ser schäfere som hevder seg når de bikker 40kg.

Hunder som er aktive og som man bruker i tjeneste/sport bør holdes slanke og i god form. Da vil de yte bedre over tid og i varmen. Relativ enkel fysikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som er aktive og som man bruker i tjeneste/sport bør holdes slanke og i god form. Da vil de yte bedre over tid og i varmen. Relativ enkel fysikk.

Spøesmålet her var vel egentlig ikke feit vs tynn i fett. Men tynn hund i seg selv vs kraftig hund i seg selv (benbyggning o.l.).

Om Rottis brått tar samme vendingen som Labbisen har gjort på linjene. Ville du fortsatt sagt det var en rottis?

Dvs at den ble ekstremt langbent, fikk en kropp som var myndepreget, lang snute dvs egentlig så ut som en tan farget malle med hengeører, evt en doberman?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til brukseksteriør vs show exteriør som TS viser til så er det helt klart ønskelig å ha slanke hunder i god form vs overvektige hunder i dårlige form for å ta ytterpunktene.

Det var ikke spørsmål om tjukk kontra tynn, men kraftig kontra spinkel - som i beinbygning. Og det er forskjell fra rase til rase, på belgeren så er vel bruksvarianten stort sett kraftigere enn utstillingsvarianten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg misforstod tråden litt. Den har liksom være litt mye OT.

Mange ønsker seg lettere representanter av rasen Rottweiler hvertfall. Da mange har sett at det ofte har blitt avlet (spesielt innen show) for å få større hunder. Da gjerne 5-10kg over rasestandard. Når dette da i tillegg er kombinert med hunder som ikke gir fra seg gode nok drifter så har dette skapt ett behov for mindre og mer driftige hunder.

Rasestandard for rottweiler er ca 50kg for hannhunder og tispene rett i overkant av 40. Når disse er topp kondisjonerte og innehar nok drifter så er det jo ikke noe problem.

post-2387-12836931109583_thumb.jpg

Personlig har jeg som tidligere nevnt endt opp med en "liten" rottis. Her er Bilde av Frank da han var 11-12mnd gammel. Litt i overkant av 30kg. Men hverken langbent, tynn benbygning eller dobermann fasong på hodet, selv om han ikke er av de mest stutte i ansiktet. Avlsdyrene er helt iht. rasestandard hvor hannhunden er 50kg og tispen 38kg (Litt mindre enn rasestandarden vel og merke)

For min del er det greit med mindre hunder, men fasongen må om ikke annet være proposjonal med størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I min värld är det helt ointressant med var som är normalt eller vanligt. I min värld spelar det inte heller någon roll vilken ras eller byggnad hunden har - alla hundar ska vara smala. Övervikt kan väl aldrig vara sunt och bra - oavsett vad som premieras på utställning.

Helt enig. Jeg liker slanke hunder, uansett rase, type eller annet. Ribbein skal kjennes, og helst ses på korthårede hunder.

Og det er jo ikke til å komme vekk fra at feit hund vs tynn hund også blir et tema i en diskusjon som dette. For de hundene som ofte skal være kraftige på utstilling også ofte har x antall kg for mye. Som labbisen som labbis (ehh ja og sånn) linket til lenger oppi her.

Samme hvor kraftig en hund skal være, så bør den da kunne ha en synlig midje.

Hvis noen skriver om feite labradorer en gang til, skriker jeg! rasen SKAL faktisk ha godt velvede ribben, den SKAL ha kraftig benstamme, den SKAL ha gode vinkler, lang overarm, godt tilbakelagt skulder, dobbel pels, og mye annet som den s.k. jaktvarianten IKKE har. Når jeg ser en s.k. jaktvariant, lurer jeg på hvordan de klarer en hel dag på jobb i terrrenget, med alle de anatomiske merkverdighetene de har.

Men skal de se ut som den på bildet som labbis fant?

Jeg kan ikke så mye om labadorens tidligere utseende, og alle har ulike kilder å vise til. Jaktfolkene kan vise til stamfedre som er veldig slanke, mens andre kan vise til kraftigere labradorer. Uansett, så er det en stor mellomting mellom de mest ekstreme jaktlabradorene og de mest ekstreme utstillingslabradorene.

Jeg er IKKE enig i at en labrador skal se slik ut:

SR28057104.jpg

Nei, det der er ikke en pen labrador, syns JEG. Joda, de kan godt være kraftige og alt det der, men som nevnt, en synlig opptrukket midje er FOR MEG ønskelig.

Slik jeg tenker, og ut ifra slik jeg tolker førsteinnlegget, så er jeg en av de som foretrekker hundene mer tynne. Hadde jeg fått meg en labrador, st. bernard, mops ol. hunder som er kraftigere bygd, men som også kan ha lett for å bli større, så ville jeg jobbet hardt med å holde disse så slank som mulig. Kanskje mer opptatt av det en hvermannsen. I mine øyne er en slank hund sunnere og penere, uansett hvilken rase det gjelder. Og der hvor noen syns hunden ser litt for tynn ut, så er den flott i mine øyne.

Oppdretteren min syns dobberen som jeg overtok var i et perfekt hold, gjerne skulle hun ha sett enda mer "masse" på hunden for da ville den være i bra utstillingshold, det jeg så var en fet hund. Jeg har trimmet hunden til en mye penere kroppsfasong enn det hun hadde, kanskje ikke oppdretteren liker det, eller at utstillingsdommere liker det, med det bryr jeg meg ikke om. Jeg syns det er penere, og hunden blir lettere i kroppen og lettere for å bevege seg.

Enig!

...mens de bedre testene har jeg sett er fra utstillingslinjer. Jeg kan gjerne nevne hvem og hvilke hvis du er interessert (men på pm)! Skuddredsel ser jeg mye av i begge leire...

*mumle mumle pm mumle ? *

Lysten sitter i knoppen, IKKE i kroppen.

Uhm, sånn funker det IKKE i menneske verden iallefall.... Lysten sitter definitivt i knoppen (ehh, øhhh, eller var det KNOTTEN.... øhh, dette følte jeg ble helt merkelig å si, men okei.. jeg siterer deg bare. :D :D ) min, men det er absolutt ikke dermed sagt at kroppen følger etter.

Og neida, jeg har ikke vært FEIT hele mitt liv jeg heller, bare kraftig beinbygning i forhold til alle andre, og det har faktisk hindret meg ganske mye :P

Selv krangler jeg jo titt og ofte med oppdretter ang vekt og hold på disse aussiene her da. Gry fikk temmelig mye smalere midje, opptrukket buk og mye slankere kropp da hun kom til meg (vekta stod derimot på det samme, så usikkert på hvor mye i rent fett jeg fikk av henne), men det er sånn hun VAR som er ønskelig på utstilling rundt om. Hun er riktig nok ikke ferdig bygd i kroppen ellers, og jeg vil anta hun fortsetter å legge seg ut i bredden enda en god stund (selv om hun snart er to år)).

Men personlig så har jeg vel ingen klare favoritter når det kommer til om hunden skal være kraftig eller spinkel i kroppsbygning, bare den er slank og veltrimmet og ser sunn ut.

Valpefett er noe en hund har som liten søt valp med bar mage liksom :P

Ellers har jeg favoritter innenfor mange raser som strekker seg i begge retninger ved kropp. Se bare på Gry og kullbror Goliat.

Goliat, stor, tung og kraftig

140310_022.jpg

140310_024.jpg

Og Gry...

050510_017.jpg

050510_027.jpg

Storebror Aiko

161108_037.jpg

Far til Gry og Goliat, Icek

161108_030.jpg

Og en litt mer midt på treet aussie: Ero

220209_015.jpg

Alt dette er jo samme slekt forøvrig. Og jeg liker alle, bare de ikke har FETT på kroppen :D

(ja, nå ble det enkelt å ta aussien, fordi det er dem jeg har bilder av, men kunne funnet eksempler innenfor rottis, labrador, schæfer, cattledog osv, men da blir det aldri natta på meg er jeg redd :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg favoritter innenfor mange raser som strekker seg i begge retninger ved kropp. Se bare på Gry og kullbror Goliat.

Men om du holdt Goliat i den vekten du mener han skal være, så har jo han enda mer benstamme enn henne (det er vanskelig å sammenligne hannhund og tisper på det der).

Men vil Goliat da være en dårligere hund mentalt? Vil han ha mindre kamp, være dårligere på skudd, ha en dårligere nese, ha mindre lyster pga han har en kraftigere benstamme?

(det med knoppen istedt for knotten er svensk, også høres det bedre ut :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du holdt Goliat i den vekten du mener han skal være, så har jo han enda mer benstamme enn henne (det er vanskelig å sammenligne hannhund og tisper på det der).

Men vil Goliat da være en dårligere hund mentalt? Vil han ha mindre kamp, være dårligere på skudd, ha en dårligere nese, ha mindre lyster pga han har en kraftigere benstamme?

(det med knoppen istedt for knotten er svensk, også høres det bedre ut :D )

Goliat ER i samme hold som Gry på de bildene der.... Kjente ribbeina på han også :D Bare mer masse og pels. Men ja, vanskelig å sammenligne med tisper.

Ut fra MH'n så er Goliat en langt bedre hund mentalt enn Gry. Mer kamp, bedre på skudd, nesene har jeg ikke testet, og lystene er nok høyere på Gol enn Gry... Og på den tida hadde de vel ca samme kondisjon også tror jeg. Men jeg aner ikke hvem av dem som holdt lengst på forskjellige ting. Men antar han er tregere enn Gry. (Gry er ekstremt, av de aussiene jeg har sett i fart)

Nå falt hodet mitt litt ut av hva som var tema her *flire*..... Kommer sterkere tilbake senere jeg tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...