Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruks-mote / slank mote


Gjest

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Takk :)

(ot-varsel) Og jeg kjenner jeg har lyst til å være barnslig og kverulere litt, men jeg skal holde meg for god. Den artikkelen sier sitt og jeg må jo innrømme at det stemmer om jeg tenker meg om. Jeg skal lese den nøyere når jeg kommer hjem. Heldigvis kan det jo se ut som om dette er på vei til å rette seg, schæferen må jo testes i hue og rævva og på spes.utstillinger er det vanskeligere å oppnå CK i åpen klasse enn i bruksklassen f.eks og når de skal stilles i konk.klasse (?) så skal det mye til for at brukshunden ikke får sitt CERT fremfor åpen-hunden. (at ikke de grå får stort mer enn blått, sier jo bare at de ikke følger fci-standarden) Helse derimot, der har de en liten vei å gå og det gjelder ikke bare showdyrene. Kan bare snakke for schæfer, siden det er der jeg henger litt rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :)

(ot-varsel) Og jeg kjenner jeg har lyst til å være barnslig og kverulere litt, men jeg skal holde meg for god. Den artikkelen sier sitt og jeg må jo innrømme at det stemmer om jeg tenker meg om. Jeg skal lese den nøyere når jeg kommer hjem. Heldigvis kan det jo se ut som om dette er på vei til å rette seg, schæferen må jo testes i hue og rævva og på spes.utstillinger er det vanskeligere å oppnå CK i åpen klasse enn i bruksklassen f.eks og når de skal stilles i konk.klasse (?) så skal det mye til for at brukshunden ikke får sitt CERT fremfor åpen-hunden. (at ikke de grå får stort mer enn blått, sier jo bare at de ikke følger fci-standarden) Helse derimot, der har de en liten vei å gå og det gjelder ikke bare showdyrene. Kan bare snakke for schæfer, siden det er der jeg henger litt rundt.

Jeg må nok arrestere deg litt der:

1. premie i kvalitetsklasse: Typisk, i alt vesentlig riktig bygget hund, hvis feil er så uvesentlige, at den kan sies å være en meget god representant for sin rase.

2. premie i kvalitetsklasse: Hund av god type og bygning, hvis eksteriør- feil ikke er mer fremtredende enn at den kan sies å være en god representant for sin ras.

3. premie i kvalitetsklasse: Hund av akseptabel type, hvis eksteriørfeil ikke er av en slik karakter at den kan sies å være en utypisk representant for sin rase.

0.premie: tildeles hunder som har diskvalifiserende anatomiske, typologiske feil eller utypisk gemytt (herunder aggressive hunder og hunder som biter). Årsaken til premieringen skal anføres på kritikkskjemaet. Hunder som 3 ganger får 0. premie på grunn av gemytt gis utstillingsforbud.

12.5 KIP (kan ikke premieres): betegner at dommeren ikke kan avgjøre hvilken premiegrad hunden fortjener i bedømmelsesøyeblikket. Betegnelsen kan bare brukes dersom dommeren ikke kan danne seg en sikker oppfatning av dens kvalitet, f.eks at den ikke vil vise bitt/tenner, halter eller lignende. Årsaken til premieringen skal anføres på kritikk- skjemaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke helt korrekt er det vel? De avles for å fungere i utstillings settingen...

At de dermed fungerer i hverdagen trenger absolutt ikke stemme.

Er det ikke også forsket på (i sverige) at utstillings avl =dårligere mentalitet.

Bare for å ha sagt litt om dette også, etter å ha lest rapporten.. Du har en veldig overforenkling av en noe kompleks problemstilling, nemlig..

Det er ingen som avler for at hunder skal fungere i en utstillingssetting. Man har - som i rapporten det linkes til sier - sluttet å avle for BRUKSegenskaper - og nei, det er ikke det samme..

Nå er det ikke sånn at storparten av verdens hunder brukes til det de opprinnelig er avlet for, selv de såkalte selskapshundene har hatt andre opprinnelige bruksområder enn å bare være til pynt, sant? Hos puddelen så har f.eks storpuddelen vært vannapporterende hunder, miniatyrpuddelene har vært brukt til å finne trøfler (ifølge puddelklubbens sider, ihvertfall). Utstillingsklippen folk liker å flire noe nedlatende av:

Topsco6.jpg

(bildet er stjålet her) har sin opprinnelse i bruk - hode, ører og hale skal ha pels for å synes i vannet, pelsen rundt brystkasse var for å beskytte lunger og hjertet, dottene på beina var for å beskytte leddene.. Men nå var det ikke puddler det skulle handle om her, det var bare for å illustrere at det opprinnelsen ikke nødvendigvis samsvarer med dagens virkelighet.

Det er ingen som ØNSKER å avle nervøse angstbitere som driter på seg når de blir skremt, det man prøver på er vel å avle hunder som er enkle og greie å ha i hus for folk som ikke trenger all verdens av drifter. Eller som ikke helt ser det at det å være skuddfast/ikke være lydberørt ikke bare er for hunder som må ligge på en fellesdekk med skudd - det tordner jo tross alt ikke sååå mye, og det er jo bare nyttårsaften en gang i året.. Og når man mener at man ikke trenger disse egenskapene i et vanlig hverdagsliv, hvorfor skal man avle for å beholde dem da?

Nå er det en del misforståelser ute og går ang dette med mentalitet og testing (særlig det siste), og det er ofte de som kan minst om dette som mener mest at det er unødvendig, fordi de kjenner hundene sine - og det gjør de nok, men jeg tror ikke de veit at f.eks lydredsler er mer arvelig enn f.eks HD. Eller at det ikke er nødvendig å være hardcore brukshund for å kunne gjøre en grei MH..

Vi som jobber med hundene våre, er i mindretall, det er jo bare å innse det. De aller fleste som har hund, har hund fordi det er koselig å ha en turkamerat, en lekekompis til ungene, selskap. Da trenger de strengt tatt ikke all verdens av lek, kamp, mot og nysgjerrighet i hundene sine. Problemet er jo balansegangen i de mentale egenskapene, ikke sant? Dagens familiehunder har en tendens til å bli litt "lettvektere", om jeg kan kalle det det. Drifter avles mindre eller bort, hundene blir mer engstelige, og siden de ikke har "nok" av "noe", så sliter de litt med å komme over redsler - for det er jo lov til å reagere, så lenge man klarer å avreagere, sant?

Så problemet er jo manglende kunnskap om hvordan mentale egenskaper henger sammen, ikke at man bruker utstillingsmeriterte hunder i avl - for så enkelt er det ikke..

Helt enig. Jeg ønsket bare å poengetere at selv om hundene blir røngtet i ryggen så betyr det ikke at dem er mere utsatt på samme måte som øynelysningen. Vi må være enig i at jo mer man undersøker hos avlsdyr, jo bedre :lol:

Jeg er ikke helt sikker på om jeg misforstår deg, eller du misforstår meg nå. Det er autoriserte øyelysere som mener at belgeren bør øyelyses rutinemessig, fordi at øyesykdommer ER et problem på rasen. Du hevdet at øyesykdommer er et større problem på langhårsbelgerene fordi at de øyelyses oftere enn maller, og jeg prøver å si at øyesykdommer er et problem på BELGERE - og at belgereiere generelt, samme hva slags variant de har, er uendelig sløve med å øyelyse sine hunder. Det er et fåtall som øyelyser, det er et fåtall som syns at øyesykdommer er et problem på rasen, til tross for at både ekspertisen og statestikken antyder noe annet.

Autoriserte øyelysere sier at utviklingskatarakt er et problem på rasen, og anbefaler øyelysing ved 1, 4 og 7 års alder for ALLE belgere, før hvert kull for avlstipser og 1 gang i året for "aktive" avlshanner. Det samsvarer ikke akkurat raseklubbens anbefaling for avlsdyr, gjør det vel?

Og joda, jo mer man veit om avlsdyr, jo bedre er det. Men det er ytterst få belgereiere som f.eks patella-undersøker sine belgere, ikke sant? Fordi det er ikke et problem på rasen.. Derav min påstand om at maller sliter mer med ryggproblemer enn langhårsbelgere - det er bare mallene som rutinemessig undersøkes for ryggproblemer, ergo har det vel vært et ryggproblem hos mallene? Det behovet har man ikke sett hos langhårsbelgere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derav min påstand om at maller sliter mer med ryggproblemer enn langhårsbelgere - det er bare mallene som rutinemessig undersøkes for ryggproblemer, ergo har det vel vært et ryggproblem hos mallene? Det behovet har man ikke sett hos langhårsbelgere..

Det er ikke vanlig at maller undersøkes for ryggproblemer, og hadde det vært et utbredt problem ville dem hatt store problemer innen ringsport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne (takk for sist) du skriver!

Det er ikke negativt å røntge ryggen, det være seg for å være på den sikre siden eller annet, men så vidt jeg veit så røntges bruksmallene på rutinemessig basis for bl.a. å finne spondylose, og det er noe jeg sjeldent har hørt om på utstillingslinjene - det er vel en oppdretter som har ei linje eller noe som har røntget "for å være på den sikre siden" - da konkluderer jeg med at spondylose er et større problem på bruksmallene enn på langhårsbelgerene. Det er mye mulig jeg tar feil?

Her tolker jeg deg dit at du mener at det er mallen som har mest problemer med spondylose og at for de andre belgerne er det mindre vanlig!

Så skriver du.

At folk ikke veit bedre - eller gidder å google f.eks øyesykdommer+belgisk fårehund sånn at de kan lære seg mer - betyr ikke at øyesykdommer ikke ER et problem på rasen, det betyr bare at folk ikke veit bedre.. Og ja, det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere - men det betyr IKKE at det ikke finnes katarakt hos mallene, det betyr bare at "dere" ikke gidder å sjekke om det finnes katarakt på mallene ("dere" i gåseøyne, for du kan vel neppe få skylda for at ingen andre malle-eiere tar øyesykdommer alvorlig? :aww: ). Men å hevde at øyesykdommer ikke er et problem på mallen (det var hele 4 maller som ble øyelyst i hele 2009..) fordi at malle-eiere ikke øyelyser, er som å si at en hund som ikke røntges for HD eller AA, automatisk er fri for HD eller AA.. Og det ække helt sånn det funker, kanskje?

Kan det da ikke være slik at fordi belgerne ikke røntges for spondylose så oppdages det ikke heller på samme måte som det gjøres for mallen som rutinemessig røntges. At det er en årsak til at mallen har flere reg. spondylose tilfeller er nettopp fordi de rutinemessig undersøke vs de andre belgerne. For skal jeg følge øyelysingsretorikken din så er jo dette tilfelle på øyelysing og ad/hd undersøkelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så BT! (Back to Topic)

Når det kommer til brukseksteriør vs show exteriør som TS viser til så er det helt klart ønskelig å ha slanke hunder i god form vs overvektige hunder i dårlige form for å ta ytterpunktene. At bruksmiljøene vil ha lettere individer er derfor ikke så rart og er nødvendigvis ingen motsetting. Selv var jeg også på jakt etter en lettere og "mindre" rottweiler. Helst godt under 50kg. Jeg ender nok opp med en rottweiler som ikke vil bikke 40kg! Med andre ord vil dette være en hannhund som man bare kan glemme å stille da han er for liten iht. standard. For meg derimot er dette en perfekt størrelse da han er tiltenkt tjeneste og sport. Med andre ord, det kan bli en del figuranter som vil få noen aha opplevelser mht til motprøver og fart i forhold til den gjengse rottis.

Nå kjenner jeg best til rottweileren, men rottweileren er ofte sett på som en rase som skal være stor og tung. Rasetypiske rottweiler skal være rundt 50kg for Hannhunder og tispene skal være ca 42kg. Når det kommer til majoriteten av aktive rottweilere så ligger de innenfor det rasetypiske men holdes da gjerne slankere slik at de skal kunne yte bedre. De beste hundene som stiller til årets IPO VM for rottweilere er i størrelsene 40-50kg. Sjelden vi ser større individer. Å ha en bruksmerittert hund på over 50kg gir også negative resultater i det du ønsker å konkurrere. Dette krever en BETYDELIG fysikk av hunden for å håndtere sin egen størrelse. Det samme ser vi når det kommer til schäfere som er over 40kg. Sjelden man ser schäfere som hevder seg når de bikker 40kg.

Hunder som er aktive og som man bruker i tjeneste/sport bør holdes slanke og i god form. Da vil de yte bedre over tid og i varmen. Relativ enkel fysikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som er aktive og som man bruker i tjeneste/sport bør holdes slanke og i god form. Da vil de yte bedre over tid og i varmen. Relativ enkel fysikk.

Spøesmålet her var vel egentlig ikke feit vs tynn i fett. Men tynn hund i seg selv vs kraftig hund i seg selv (benbyggning o.l.).

Om Rottis brått tar samme vendingen som Labbisen har gjort på linjene. Ville du fortsatt sagt det var en rottis?

Dvs at den ble ekstremt langbent, fikk en kropp som var myndepreget, lang snute dvs egentlig så ut som en tan farget malle med hengeører, evt en doberman?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til brukseksteriør vs show exteriør som TS viser til så er det helt klart ønskelig å ha slanke hunder i god form vs overvektige hunder i dårlige form for å ta ytterpunktene.

Det var ikke spørsmål om tjukk kontra tynn, men kraftig kontra spinkel - som i beinbygning. Og det er forskjell fra rase til rase, på belgeren så er vel bruksvarianten stort sett kraftigere enn utstillingsvarianten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg misforstod tråden litt. Den har liksom være litt mye OT.

Mange ønsker seg lettere representanter av rasen Rottweiler hvertfall. Da mange har sett at det ofte har blitt avlet (spesielt innen show) for å få større hunder. Da gjerne 5-10kg over rasestandard. Når dette da i tillegg er kombinert med hunder som ikke gir fra seg gode nok drifter så har dette skapt ett behov for mindre og mer driftige hunder.

Rasestandard for rottweiler er ca 50kg for hannhunder og tispene rett i overkant av 40. Når disse er topp kondisjonerte og innehar nok drifter så er det jo ikke noe problem.

post-2387-12836931109583_thumb.jpg

Personlig har jeg som tidligere nevnt endt opp med en "liten" rottis. Her er Bilde av Frank da han var 11-12mnd gammel. Litt i overkant av 30kg. Men hverken langbent, tynn benbygning eller dobermann fasong på hodet, selv om han ikke er av de mest stutte i ansiktet. Avlsdyrene er helt iht. rasestandard hvor hannhunden er 50kg og tispen 38kg (Litt mindre enn rasestandarden vel og merke)

For min del er det greit med mindre hunder, men fasongen må om ikke annet være proposjonal med størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I min värld är det helt ointressant med var som är normalt eller vanligt. I min värld spelar det inte heller någon roll vilken ras eller byggnad hunden har - alla hundar ska vara smala. Övervikt kan väl aldrig vara sunt och bra - oavsett vad som premieras på utställning.

Helt enig. Jeg liker slanke hunder, uansett rase, type eller annet. Ribbein skal kjennes, og helst ses på korthårede hunder.

Og det er jo ikke til å komme vekk fra at feit hund vs tynn hund også blir et tema i en diskusjon som dette. For de hundene som ofte skal være kraftige på utstilling også ofte har x antall kg for mye. Som labbisen som labbis (ehh ja og sånn) linket til lenger oppi her.

Samme hvor kraftig en hund skal være, så bør den da kunne ha en synlig midje.

Hvis noen skriver om feite labradorer en gang til, skriker jeg! rasen SKAL faktisk ha godt velvede ribben, den SKAL ha kraftig benstamme, den SKAL ha gode vinkler, lang overarm, godt tilbakelagt skulder, dobbel pels, og mye annet som den s.k. jaktvarianten IKKE har. Når jeg ser en s.k. jaktvariant, lurer jeg på hvordan de klarer en hel dag på jobb i terrrenget, med alle de anatomiske merkverdighetene de har.

Men skal de se ut som den på bildet som labbis fant?

Jeg kan ikke så mye om labadorens tidligere utseende, og alle har ulike kilder å vise til. Jaktfolkene kan vise til stamfedre som er veldig slanke, mens andre kan vise til kraftigere labradorer. Uansett, så er det en stor mellomting mellom de mest ekstreme jaktlabradorene og de mest ekstreme utstillingslabradorene.

Jeg er IKKE enig i at en labrador skal se slik ut:

SR28057104.jpg

Nei, det der er ikke en pen labrador, syns JEG. Joda, de kan godt være kraftige og alt det der, men som nevnt, en synlig opptrukket midje er FOR MEG ønskelig.

Slik jeg tenker, og ut ifra slik jeg tolker førsteinnlegget, så er jeg en av de som foretrekker hundene mer tynne. Hadde jeg fått meg en labrador, st. bernard, mops ol. hunder som er kraftigere bygd, men som også kan ha lett for å bli større, så ville jeg jobbet hardt med å holde disse så slank som mulig. Kanskje mer opptatt av det en hvermannsen. I mine øyne er en slank hund sunnere og penere, uansett hvilken rase det gjelder. Og der hvor noen syns hunden ser litt for tynn ut, så er den flott i mine øyne.

Oppdretteren min syns dobberen som jeg overtok var i et perfekt hold, gjerne skulle hun ha sett enda mer "masse" på hunden for da ville den være i bra utstillingshold, det jeg så var en fet hund. Jeg har trimmet hunden til en mye penere kroppsfasong enn det hun hadde, kanskje ikke oppdretteren liker det, eller at utstillingsdommere liker det, med det bryr jeg meg ikke om. Jeg syns det er penere, og hunden blir lettere i kroppen og lettere for å bevege seg.

Enig!

...mens de bedre testene har jeg sett er fra utstillingslinjer. Jeg kan gjerne nevne hvem og hvilke hvis du er interessert (men på pm)! Skuddredsel ser jeg mye av i begge leire...

*mumle mumle pm mumle ? *

Lysten sitter i knoppen, IKKE i kroppen.

Uhm, sånn funker det IKKE i menneske verden iallefall.... Lysten sitter definitivt i knoppen (ehh, øhhh, eller var det KNOTTEN.... øhh, dette følte jeg ble helt merkelig å si, men okei.. jeg siterer deg bare. :D :D ) min, men det er absolutt ikke dermed sagt at kroppen følger etter.

Og neida, jeg har ikke vært FEIT hele mitt liv jeg heller, bare kraftig beinbygning i forhold til alle andre, og det har faktisk hindret meg ganske mye :P

Selv krangler jeg jo titt og ofte med oppdretter ang vekt og hold på disse aussiene her da. Gry fikk temmelig mye smalere midje, opptrukket buk og mye slankere kropp da hun kom til meg (vekta stod derimot på det samme, så usikkert på hvor mye i rent fett jeg fikk av henne), men det er sånn hun VAR som er ønskelig på utstilling rundt om. Hun er riktig nok ikke ferdig bygd i kroppen ellers, og jeg vil anta hun fortsetter å legge seg ut i bredden enda en god stund (selv om hun snart er to år)).

Men personlig så har jeg vel ingen klare favoritter når det kommer til om hunden skal være kraftig eller spinkel i kroppsbygning, bare den er slank og veltrimmet og ser sunn ut.

Valpefett er noe en hund har som liten søt valp med bar mage liksom :P

Ellers har jeg favoritter innenfor mange raser som strekker seg i begge retninger ved kropp. Se bare på Gry og kullbror Goliat.

Goliat, stor, tung og kraftig

140310_022.jpg

140310_024.jpg

Og Gry...

050510_017.jpg

050510_027.jpg

Storebror Aiko

161108_037.jpg

Far til Gry og Goliat, Icek

161108_030.jpg

Og en litt mer midt på treet aussie: Ero

220209_015.jpg

Alt dette er jo samme slekt forøvrig. Og jeg liker alle, bare de ikke har FETT på kroppen :D

(ja, nå ble det enkelt å ta aussien, fordi det er dem jeg har bilder av, men kunne funnet eksempler innenfor rottis, labrador, schæfer, cattledog osv, men da blir det aldri natta på meg er jeg redd :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg favoritter innenfor mange raser som strekker seg i begge retninger ved kropp. Se bare på Gry og kullbror Goliat.

Men om du holdt Goliat i den vekten du mener han skal være, så har jo han enda mer benstamme enn henne (det er vanskelig å sammenligne hannhund og tisper på det der).

Men vil Goliat da være en dårligere hund mentalt? Vil han ha mindre kamp, være dårligere på skudd, ha en dårligere nese, ha mindre lyster pga han har en kraftigere benstamme?

(det med knoppen istedt for knotten er svensk, også høres det bedre ut :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du holdt Goliat i den vekten du mener han skal være, så har jo han enda mer benstamme enn henne (det er vanskelig å sammenligne hannhund og tisper på det der).

Men vil Goliat da være en dårligere hund mentalt? Vil han ha mindre kamp, være dårligere på skudd, ha en dårligere nese, ha mindre lyster pga han har en kraftigere benstamme?

(det med knoppen istedt for knotten er svensk, også høres det bedre ut :D )

Goliat ER i samme hold som Gry på de bildene der.... Kjente ribbeina på han også :D Bare mer masse og pels. Men ja, vanskelig å sammenligne med tisper.

Ut fra MH'n så er Goliat en langt bedre hund mentalt enn Gry. Mer kamp, bedre på skudd, nesene har jeg ikke testet, og lystene er nok høyere på Gol enn Gry... Og på den tida hadde de vel ca samme kondisjon også tror jeg. Men jeg aner ikke hvem av dem som holdt lengst på forskjellige ting. Men antar han er tregere enn Gry. (Gry er ekstremt, av de aussiene jeg har sett i fart)

Nå falt hodet mitt litt ut av hva som var tema her *flire*..... Kommer sterkere tilbake senere jeg tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...