Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruks-mote / slank mote


Gjest

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar
  På 8/31/2010 at 7:30 PM, Fanny skrev:

Takk :)

(ot-varsel) Og jeg kjenner jeg har lyst til å være barnslig og kverulere litt, men jeg skal holde meg for god. Den artikkelen sier sitt og jeg må jo innrømme at det stemmer om jeg tenker meg om. Jeg skal lese den nøyere når jeg kommer hjem. Heldigvis kan det jo se ut som om dette er på vei til å rette seg, schæferen må jo testes i hue og rævva og på spes.utstillinger er det vanskeligere å oppnå CK i åpen klasse enn i bruksklassen f.eks og når de skal stilles i konk.klasse (?) så skal det mye til for at brukshunden ikke får sitt CERT fremfor åpen-hunden. (at ikke de grå får stort mer enn blått, sier jo bare at de ikke følger fci-standarden) Helse derimot, der har de en liten vei å gå og det gjelder ikke bare showdyrene. Kan bare snakke for schæfer, siden det er der jeg henger litt rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/1/2010 at 5:58 AM, Margrete skrev:

Takk :)

(ot-varsel) Og jeg kjenner jeg har lyst til å være barnslig og kverulere litt, men jeg skal holde meg for god. Den artikkelen sier sitt og jeg må jo innrømme at det stemmer om jeg tenker meg om. Jeg skal lese den nøyere når jeg kommer hjem. Heldigvis kan det jo se ut som om dette er på vei til å rette seg, schæferen må jo testes i hue og rævva og på spes.utstillinger er det vanskeligere å oppnå CK i åpen klasse enn i bruksklassen f.eks og når de skal stilles i konk.klasse (?) så skal det mye til for at brukshunden ikke får sitt CERT fremfor åpen-hunden. (at ikke de grå får stort mer enn blått, sier jo bare at de ikke følger fci-standarden) Helse derimot, der har de en liten vei å gå og det gjelder ikke bare showdyrene. Kan bare snakke for schæfer, siden det er der jeg henger litt rundt.

Jeg må nok arrestere deg litt der:

1. premie i kvalitetsklasse: Typisk, i alt vesentlig riktig bygget hund, hvis feil er så uvesentlige, at den kan sies å være en meget god representant for sin rase.

2. premie i kvalitetsklasse: Hund av god type og bygning, hvis eksteriør- feil ikke er mer fremtredende enn at den kan sies å være en god representant for sin ras.

3. premie i kvalitetsklasse: Hund av akseptabel type, hvis eksteriørfeil ikke er av en slik karakter at den kan sies å være en utypisk representant for sin rase.

0.premie: tildeles hunder som har diskvalifiserende anatomiske, typologiske feil eller utypisk gemytt (herunder aggressive hunder og hunder som biter). Årsaken til premieringen skal anføres på kritikkskjemaet. Hunder som 3 ganger får 0. premie på grunn av gemytt gis utstillingsforbud.

12.5 KIP (kan ikke premieres): betegner at dommeren ikke kan avgjøre hvilken premiegrad hunden fortjener i bedømmelsesøyeblikket. Betegnelsen kan bare brukes dersom dommeren ikke kan danne seg en sikker oppfatning av dens kvalitet, f.eks at den ikke vil vise bitt/tenner, halter eller lignende. Årsaken til premieringen skal anføres på kritikk- skjemaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/31/2010 at 9:57 AM, JegFantJegFant skrev:

Det er vel ikke helt korrekt er det vel? De avles for å fungere i utstillings settingen...

At de dermed fungerer i hverdagen trenger absolutt ikke stemme.

Er det ikke også forsket på (i sverige) at utstillings avl =dårligere mentalitet.

Bare for å ha sagt litt om dette også, etter å ha lest rapporten.. Du har en veldig overforenkling av en noe kompleks problemstilling, nemlig..

Det er ingen som avler for at hunder skal fungere i en utstillingssetting. Man har - som i rapporten det linkes til sier - sluttet å avle for BRUKSegenskaper - og nei, det er ikke det samme..

Nå er det ikke sånn at storparten av verdens hunder brukes til det de opprinnelig er avlet for, selv de såkalte selskapshundene har hatt andre opprinnelige bruksområder enn å bare være til pynt, sant? Hos puddelen så har f.eks storpuddelen vært vannapporterende hunder, miniatyrpuddelene har vært brukt til å finne trøfler (ifølge puddelklubbens sider, ihvertfall). Utstillingsklippen folk liker å flire noe nedlatende av:

Topsco6.jpg

(bildet er stjålet her) har sin opprinnelse i bruk - hode, ører og hale skal ha pels for å synes i vannet, pelsen rundt brystkasse var for å beskytte lunger og hjertet, dottene på beina var for å beskytte leddene.. Men nå var det ikke puddler det skulle handle om her, det var bare for å illustrere at det opprinnelsen ikke nødvendigvis samsvarer med dagens virkelighet.

Det er ingen som ØNSKER å avle nervøse angstbitere som driter på seg når de blir skremt, det man prøver på er vel å avle hunder som er enkle og greie å ha i hus for folk som ikke trenger all verdens av drifter. Eller som ikke helt ser det at det å være skuddfast/ikke være lydberørt ikke bare er for hunder som må ligge på en fellesdekk med skudd - det tordner jo tross alt ikke sååå mye, og det er jo bare nyttårsaften en gang i året.. Og når man mener at man ikke trenger disse egenskapene i et vanlig hverdagsliv, hvorfor skal man avle for å beholde dem da?

Nå er det en del misforståelser ute og går ang dette med mentalitet og testing (særlig det siste), og det er ofte de som kan minst om dette som mener mest at det er unødvendig, fordi de kjenner hundene sine - og det gjør de nok, men jeg tror ikke de veit at f.eks lydredsler er mer arvelig enn f.eks HD. Eller at det ikke er nødvendig å være hardcore brukshund for å kunne gjøre en grei MH..

Vi som jobber med hundene våre, er i mindretall, det er jo bare å innse det. De aller fleste som har hund, har hund fordi det er koselig å ha en turkamerat, en lekekompis til ungene, selskap. Da trenger de strengt tatt ikke all verdens av lek, kamp, mot og nysgjerrighet i hundene sine. Problemet er jo balansegangen i de mentale egenskapene, ikke sant? Dagens familiehunder har en tendens til å bli litt "lettvektere", om jeg kan kalle det det. Drifter avles mindre eller bort, hundene blir mer engstelige, og siden de ikke har "nok" av "noe", så sliter de litt med å komme over redsler - for det er jo lov til å reagere, så lenge man klarer å avreagere, sant?

Så problemet er jo manglende kunnskap om hvordan mentale egenskaper henger sammen, ikke at man bruker utstillingsmeriterte hunder i avl - for så enkelt er det ikke..

  På 8/31/2010 at 7:00 PM, occurrence skrev:

Helt enig. Jeg ønsket bare å poengetere at selv om hundene blir røngtet i ryggen så betyr det ikke at dem er mere utsatt på samme måte som øynelysningen. Vi må være enig i at jo mer man undersøker hos avlsdyr, jo bedre :lol:

Jeg er ikke helt sikker på om jeg misforstår deg, eller du misforstår meg nå. Det er autoriserte øyelysere som mener at belgeren bør øyelyses rutinemessig, fordi at øyesykdommer ER et problem på rasen. Du hevdet at øyesykdommer er et større problem på langhårsbelgerene fordi at de øyelyses oftere enn maller, og jeg prøver å si at øyesykdommer er et problem på BELGERE - og at belgereiere generelt, samme hva slags variant de har, er uendelig sløve med å øyelyse sine hunder. Det er et fåtall som øyelyser, det er et fåtall som syns at øyesykdommer er et problem på rasen, til tross for at både ekspertisen og statestikken antyder noe annet.

Autoriserte øyelysere sier at utviklingskatarakt er et problem på rasen, og anbefaler øyelysing ved 1, 4 og 7 års alder for ALLE belgere, før hvert kull for avlstipser og 1 gang i året for "aktive" avlshanner. Det samsvarer ikke akkurat raseklubbens anbefaling for avlsdyr, gjør det vel?

Og joda, jo mer man veit om avlsdyr, jo bedre er det. Men det er ytterst få belgereiere som f.eks patella-undersøker sine belgere, ikke sant? Fordi det er ikke et problem på rasen.. Derav min påstand om at maller sliter mer med ryggproblemer enn langhårsbelgere - det er bare mallene som rutinemessig undersøkes for ryggproblemer, ergo har det vel vært et ryggproblem hos mallene? Det behovet har man ikke sett hos langhårsbelgere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/2/2010 at 2:19 PM, 2ne skrev:

Derav min påstand om at maller sliter mer med ryggproblemer enn langhårsbelgere - det er bare mallene som rutinemessig undersøkes for ryggproblemer, ergo har det vel vært et ryggproblem hos mallene? Det behovet har man ikke sett hos langhårsbelgere..

Det er ikke vanlig at maller undersøkes for ryggproblemer, og hadde det vært et utbredt problem ville dem hatt store problemer innen ringsport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne (takk for sist) du skriver!

  På 8/31/2010 at 3:51 PM, 2ne skrev:

Det er ikke negativt å røntge ryggen, det være seg for å være på den sikre siden eller annet, men så vidt jeg veit så røntges bruksmallene på rutinemessig basis for bl.a. å finne spondylose, og det er noe jeg sjeldent har hørt om på utstillingslinjene - det er vel en oppdretter som har ei linje eller noe som har røntget "for å være på den sikre siden" - da konkluderer jeg med at spondylose er et større problem på bruksmallene enn på langhårsbelgerene. Det er mye mulig jeg tar feil?

Her tolker jeg deg dit at du mener at det er mallen som har mest problemer med spondylose og at for de andre belgerne er det mindre vanlig!

Så skriver du.

  Sitat

At folk ikke veit bedre - eller gidder å google f.eks øyesykdommer+belgisk fårehund sånn at de kan lære seg mer - betyr ikke at øyesykdommer ikke ER et problem på rasen, det betyr bare at folk ikke veit bedre.. Og ja, det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere - men det betyr IKKE at det ikke finnes katarakt hos mallene, det betyr bare at "dere" ikke gidder å sjekke om det finnes katarakt på mallene ("dere" i gåseøyne, for du kan vel neppe få skylda for at ingen andre malle-eiere tar øyesykdommer alvorlig? :aww: ). Men å hevde at øyesykdommer ikke er et problem på mallen (det var hele 4 maller som ble øyelyst i hele 2009..) fordi at malle-eiere ikke øyelyser, er som å si at en hund som ikke røntges for HD eller AA, automatisk er fri for HD eller AA.. Og det ække helt sånn det funker, kanskje?

Kan det da ikke være slik at fordi belgerne ikke røntges for spondylose så oppdages det ikke heller på samme måte som det gjøres for mallen som rutinemessig røntges. At det er en årsak til at mallen har flere reg. spondylose tilfeller er nettopp fordi de rutinemessig undersøke vs de andre belgerne. For skal jeg følge øyelysingsretorikken din så er jo dette tilfelle på øyelysing og ad/hd undersøkelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så BT! (Back to Topic)

Når det kommer til brukseksteriør vs show exteriør som TS viser til så er det helt klart ønskelig å ha slanke hunder i god form vs overvektige hunder i dårlige form for å ta ytterpunktene. At bruksmiljøene vil ha lettere individer er derfor ikke så rart og er nødvendigvis ingen motsetting. Selv var jeg også på jakt etter en lettere og "mindre" rottweiler. Helst godt under 50kg. Jeg ender nok opp med en rottweiler som ikke vil bikke 40kg! Med andre ord vil dette være en hannhund som man bare kan glemme å stille da han er for liten iht. standard. For meg derimot er dette en perfekt størrelse da han er tiltenkt tjeneste og sport. Med andre ord, det kan bli en del figuranter som vil få noen aha opplevelser mht til motprøver og fart i forhold til den gjengse rottis.

Nå kjenner jeg best til rottweileren, men rottweileren er ofte sett på som en rase som skal være stor og tung. Rasetypiske rottweiler skal være rundt 50kg for Hannhunder og tispene skal være ca 42kg. Når det kommer til majoriteten av aktive rottweilere så ligger de innenfor det rasetypiske men holdes da gjerne slankere slik at de skal kunne yte bedre. De beste hundene som stiller til årets IPO VM for rottweilere er i størrelsene 40-50kg. Sjelden vi ser større individer. Å ha en bruksmerittert hund på over 50kg gir også negative resultater i det du ønsker å konkurrere. Dette krever en BETYDELIG fysikk av hunden for å håndtere sin egen størrelse. Det samme ser vi når det kommer til schäfere som er over 40kg. Sjelden man ser schäfere som hevder seg når de bikker 40kg.

Hunder som er aktive og som man bruker i tjeneste/sport bør holdes slanke og i god form. Da vil de yte bedre over tid og i varmen. Relativ enkel fysikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/4/2010 at 3:33 PM, tab skrev:

Hunder som er aktive og som man bruker i tjeneste/sport bør holdes slanke og i god form. Da vil de yte bedre over tid og i varmen. Relativ enkel fysikk.

Spøesmålet her var vel egentlig ikke feit vs tynn i fett. Men tynn hund i seg selv vs kraftig hund i seg selv (benbyggning o.l.).

Om Rottis brått tar samme vendingen som Labbisen har gjort på linjene. Ville du fortsatt sagt det var en rottis?

Dvs at den ble ekstremt langbent, fikk en kropp som var myndepreget, lang snute dvs egentlig så ut som en tan farget malle med hengeører, evt en doberman?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/4/2010 at 3:33 PM, tab skrev:

Når det kommer til brukseksteriør vs show exteriør som TS viser til så er det helt klart ønskelig å ha slanke hunder i god form vs overvektige hunder i dårlige form for å ta ytterpunktene.

Det var ikke spørsmål om tjukk kontra tynn, men kraftig kontra spinkel - som i beinbygning. Og det er forskjell fra rase til rase, på belgeren så er vel bruksvarianten stort sett kraftigere enn utstillingsvarianten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg misforstod tråden litt. Den har liksom være litt mye OT.

Mange ønsker seg lettere representanter av rasen Rottweiler hvertfall. Da mange har sett at det ofte har blitt avlet (spesielt innen show) for å få større hunder. Da gjerne 5-10kg over rasestandard. Når dette da i tillegg er kombinert med hunder som ikke gir fra seg gode nok drifter så har dette skapt ett behov for mindre og mer driftige hunder.

Rasestandard for rottweiler er ca 50kg for hannhunder og tispene rett i overkant av 40. Når disse er topp kondisjonerte og innehar nok drifter så er det jo ikke noe problem.

post-2387-12836931109583_thumb.jpg

Personlig har jeg som tidligere nevnt endt opp med en "liten" rottis. Her er Bilde av Frank da han var 11-12mnd gammel. Litt i overkant av 30kg. Men hverken langbent, tynn benbygning eller dobermann fasong på hodet, selv om han ikke er av de mest stutte i ansiktet. Avlsdyrene er helt iht. rasestandard hvor hannhunden er 50kg og tispen 38kg (Litt mindre enn rasestandarden vel og merke)

For min del er det greit med mindre hunder, men fasongen må om ikke annet være proposjonal med størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  På 8/27/2010 at 9:54 AM, Fanny skrev:

I min värld är det helt ointressant med var som är normalt eller vanligt. I min värld spelar det inte heller någon roll vilken ras eller byggnad hunden har - alla hundar ska vara smala. Övervikt kan väl aldrig vara sunt och bra - oavsett vad som premieras på utställning.

Helt enig. Jeg liker slanke hunder, uansett rase, type eller annet. Ribbein skal kjennes, og helst ses på korthårede hunder.

Og det er jo ikke til å komme vekk fra at feit hund vs tynn hund også blir et tema i en diskusjon som dette. For de hundene som ofte skal være kraftige på utstilling også ofte har x antall kg for mye. Som labbisen som labbis (ehh ja og sånn) linket til lenger oppi her.

Samme hvor kraftig en hund skal være, så bør den da kunne ha en synlig midje.

  På 8/27/2010 at 11:08 AM, patricia skrev:

Hvis noen skriver om feite labradorer en gang til, skriker jeg! rasen SKAL faktisk ha godt velvede ribben, den SKAL ha kraftig benstamme, den SKAL ha gode vinkler, lang overarm, godt tilbakelagt skulder, dobbel pels, og mye annet som den s.k. jaktvarianten IKKE har. Når jeg ser en s.k. jaktvariant, lurer jeg på hvordan de klarer en hel dag på jobb i terrrenget, med alle de anatomiske merkverdighetene de har.

Men skal de se ut som den på bildet som labbis fant?

  På 8/27/2010 at 12:37 PM, labbis skrev:

Jeg kan ikke så mye om labadorens tidligere utseende, og alle har ulike kilder å vise til. Jaktfolkene kan vise til stamfedre som er veldig slanke, mens andre kan vise til kraftigere labradorer. Uansett, så er det en stor mellomting mellom de mest ekstreme jaktlabradorene og de mest ekstreme utstillingslabradorene.

Jeg er IKKE enig i at en labrador skal se slik ut:

SR28057104.jpg

Nei, det der er ikke en pen labrador, syns JEG. Joda, de kan godt være kraftige og alt det der, men som nevnt, en synlig opptrukket midje er FOR MEG ønskelig.

  På 8/27/2010 at 12:39 PM, Djervekvinnen skrev:

Slik jeg tenker, og ut ifra slik jeg tolker førsteinnlegget, så er jeg en av de som foretrekker hundene mer tynne. Hadde jeg fått meg en labrador, st. bernard, mops ol. hunder som er kraftigere bygd, men som også kan ha lett for å bli større, så ville jeg jobbet hardt med å holde disse så slank som mulig. Kanskje mer opptatt av det en hvermannsen. I mine øyne er en slank hund sunnere og penere, uansett hvilken rase det gjelder. Og der hvor noen syns hunden ser litt for tynn ut, så er den flott i mine øyne.

Oppdretteren min syns dobberen som jeg overtok var i et perfekt hold, gjerne skulle hun ha sett enda mer "masse" på hunden for da ville den være i bra utstillingshold, det jeg så var en fet hund. Jeg har trimmet hunden til en mye penere kroppsfasong enn det hun hadde, kanskje ikke oppdretteren liker det, eller at utstillingsdommere liker det, med det bryr jeg meg ikke om. Jeg syns det er penere, og hunden blir lettere i kroppen og lettere for å bevege seg.

Enig!

  På 8/27/2010 at 1:04 PM, labbis skrev:

...mens de bedre testene har jeg sett er fra utstillingslinjer. Jeg kan gjerne nevne hvem og hvilke hvis du er interessert (men på pm)! Skuddredsel ser jeg mye av i begge leire...

*mumle mumle pm mumle ? *

  På 8/27/2010 at 3:37 PM, JeanetteH skrev:

Lysten sitter i knoppen, IKKE i kroppen.

Uhm, sånn funker det IKKE i menneske verden iallefall.... Lysten sitter definitivt i knoppen (ehh, øhhh, eller var det KNOTTEN.... øhh, dette følte jeg ble helt merkelig å si, men okei.. jeg siterer deg bare. :D :D ) min, men det er absolutt ikke dermed sagt at kroppen følger etter.

Og neida, jeg har ikke vært FEIT hele mitt liv jeg heller, bare kraftig beinbygning i forhold til alle andre, og det har faktisk hindret meg ganske mye :P

Selv krangler jeg jo titt og ofte med oppdretter ang vekt og hold på disse aussiene her da. Gry fikk temmelig mye smalere midje, opptrukket buk og mye slankere kropp da hun kom til meg (vekta stod derimot på det samme, så usikkert på hvor mye i rent fett jeg fikk av henne), men det er sånn hun VAR som er ønskelig på utstilling rundt om. Hun er riktig nok ikke ferdig bygd i kroppen ellers, og jeg vil anta hun fortsetter å legge seg ut i bredden enda en god stund (selv om hun snart er to år)).

Men personlig så har jeg vel ingen klare favoritter når det kommer til om hunden skal være kraftig eller spinkel i kroppsbygning, bare den er slank og veltrimmet og ser sunn ut.

Valpefett er noe en hund har som liten søt valp med bar mage liksom :P

Ellers har jeg favoritter innenfor mange raser som strekker seg i begge retninger ved kropp. Se bare på Gry og kullbror Goliat.

Goliat, stor, tung og kraftig

140310_022.jpg

140310_024.jpg

Og Gry...

050510_017.jpg

050510_027.jpg

Storebror Aiko

161108_037.jpg

Far til Gry og Goliat, Icek

161108_030.jpg

Og en litt mer midt på treet aussie: Ero

220209_015.jpg

Alt dette er jo samme slekt forøvrig. Og jeg liker alle, bare de ikke har FETT på kroppen :D

(ja, nå ble det enkelt å ta aussien, fordi det er dem jeg har bilder av, men kunne funnet eksempler innenfor rottis, labrador, schæfer, cattledog osv, men da blir det aldri natta på meg er jeg redd :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2010 at 10:18 PM, PsychoLynx skrev:

Ellers har jeg favoritter innenfor mange raser som strekker seg i begge retninger ved kropp. Se bare på Gry og kullbror Goliat.

Men om du holdt Goliat i den vekten du mener han skal være, så har jo han enda mer benstamme enn henne (det er vanskelig å sammenligne hannhund og tisper på det der).

Men vil Goliat da være en dårligere hund mentalt? Vil han ha mindre kamp, være dårligere på skudd, ha en dårligere nese, ha mindre lyster pga han har en kraftigere benstamme?

(det med knoppen istedt for knotten er svensk, også høres det bedre ut :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/15/2010 at 8:04 AM, JeanetteH skrev:

Men om du holdt Goliat i den vekten du mener han skal være, så har jo han enda mer benstamme enn henne (det er vanskelig å sammenligne hannhund og tisper på det der).

Men vil Goliat da være en dårligere hund mentalt? Vil han ha mindre kamp, være dårligere på skudd, ha en dårligere nese, ha mindre lyster pga han har en kraftigere benstamme?

(det med knoppen istedt for knotten er svensk, også høres det bedre ut :D )

Goliat ER i samme hold som Gry på de bildene der.... Kjente ribbeina på han også :D Bare mer masse og pels. Men ja, vanskelig å sammenligne med tisper.

Ut fra MH'n så er Goliat en langt bedre hund mentalt enn Gry. Mer kamp, bedre på skudd, nesene har jeg ikke testet, og lystene er nok høyere på Gol enn Gry... Og på den tida hadde de vel ca samme kondisjon også tror jeg. Men jeg aner ikke hvem av dem som holdt lengst på forskjellige ting. Men antar han er tregere enn Gry. (Gry er ekstremt, av de aussiene jeg har sett i fart)

Nå falt hodet mitt litt ut av hva som var tema her *flire*..... Kommer sterkere tilbake senere jeg tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...