Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en akseptabel løgn?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Ja. Jeg lurer rett å slett på. Hva er en akseptabel løgn?

Eksempel:

Per rydder hagen for Trine. Trine spør Per om han synes det er en grei jobb, hvorpå Per til tross for at han ikke kan fordra hagejobb sier "ja". Er dette en akseptabel løgn?

I mine øyner blir dette å lyve til fordel for noen andre en seg selv, å er dermed akseptabelt i mine øyner.

Et annet eksempel:

Trine spør Per hva han har gjort i helgen,å om han fikk besøkt Nils å Kari, hvorpå Per svarer at "nei, vi tok det over mail heller", når sannheten er at Per var på besøk hos dem.

Er dette en akseptabel løgn?

I mine øyner er dette i større grad en løgn en hva eksempel 1 er. Her lyver Per for Trine rett opp i fjeset på henne.

Hva synes sonen? Hva er akseptabelt, hva er ikke akseptabelt?

Skrevet

Jeg tror i det store og det hele at løgn ikke har noe godt for seg. Selv hvite. Ja, det kan sikkert være situasjoner hvor folk har like godt av å ikke vite, men stort sett er sannheten det beste.

Skrevet

Løgn som skader andre enn en selv, uavhengig av om personen kanskje ikke hadde blitt såret om sannheten ble skjult (eks utroskap), er uakseptabelt.

I det første eksempelet ditt skal per få lyve som mye han bare vil, men i lengden kommer det antakelig til å gå utover Trine da Per blir lei av å stadig bli spurt og utnyttet til noe han egentlig ikke liker. Da skader han først seg selv, hvilket han helt fint kan gjøre men som jeg synes er unødvendig selvplaging, men til sist er det jo fare for at han skader andre og da er ikke lenger den lille løgnen akseptabel.

Jeg tror ikke på at ærlighet alltid varer lengst, der er faktisk ikke alltid sannheten er det beste å si. Men normalt oppegående mennesker vet hvor skillet går mellom god og dårlig ærlighet. I de fleste tilfeller er sannheten best, men om den überfeite vennina di spør om hun ser ut som en elefant på søppelhaugen i den nye kjolen trenger du jo ikke å svare "ja det gjør du" selv om det er sannheten. Man pynter litt og er dermed ikke 100% ærlig, men den skader ingen tror jeg. Med mindre kjolen er katastrofe, da må man nesten være en venn og si ifra. Og så inviterer man henne med på fottur med bikkja dagen etterpå :aww:

Jeg er som oftest ærligere enn mitt (og omverdenens?) eget beste, så jeg vet at ærlighet ikke alltid er beste vei...

Skrevet

Personlig foretrekker jeg om folk er ærlige, så kan jeg i alle fall fatte en beslutning om hva jeg synes om dem på et ordentlig grunnlag. Kjenner veldig ofte at jeg liker ærlige folk som driter seg ut mye bedre enn tilsynelatende perfekte mennesker :aww:

Skrevet

Det lønner seg virkelig å være ærlig og jeg syntes ikke løgn skal aksepteres. Men så er det forskjellige måter å si ting på, man trenger liksom ikke si rett ut "den kjolen var grusom" til venninnen sin, men heller kanskje noe ala "det finnes mange andre kjoler som passer deg mye bedre, og som fremhever din gode trekk som .. enn denne, så nei, jeg syntes ikke du skal ha på/kjøpe den".

Men det jeg faktisk syntes er lov er å ikke alltid måtte si absolutt alt, med mindre det er relevant informasjon, og den andre parten har en slags rett til å vite noe.

Derimot om man føler seg litt nedfor en dag, men helst ikke vil snakke om det.. så kan man svare (om noen spør hvordan går det?) at det går sånn passe, men at man helst vil slippe å snakke om det.

Dog er det faktisk forskjell på å da f.eks. ikke si at man var å besøkte Nils og Kari, bare fordi Trine ikke spørr, om det faktisk var relevant informasjon for Trine.

Personlig har jeg uansett erfart at sannheten kommer ut tilslutt, uansett omtrent :aww:

Skrevet

Personlig foretrekker jeg om folk er ærlige, så kan jeg i alle fall fatte en beslutning om hva jeg synes om dem på et ordentlig grunnlag. Kjenner veldig ofte at jeg liker ærlige folk som driter seg ut mye bedre enn tilsynelatende perfekte mennesker :aww:

En ting er "tilsynelatende perfekte" mennesker (hmm, hvordan er de egentlig?), men hvor enn mye folk egentlig mener de liker ærlighet er det jammen ikke alltid de gjør det når det kommer for en dag. Jeg er en som f.eks heller tar opp ting direkte med folk fremfor og baksnakke eller baksnakkes, dette er tilsynelatende plagsomt for folk har blitt både sure og enkelte har liksom gradvis droppet meg etter det. Kan jo være tilfeldig (eller så er jeg kanskje mer usmakelig enn jeg selv tror :aww: )

Men i det lengste er jo ærlighet best, og de store løgnene blir som regel avslørt på ett eller annet tidspunkt uansett. Jeg vil heller ha ærlighet enn uæerlighet, dessverre er ikke alle i verden helt enig med det. Og om man først skal gå for 100% ærlighet må man faktisk være rimelig 100% også har jeg erfart. Om ikke blir man på en måte dobbeltfalsk kontra "vanlige" folk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...