Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en akseptabel løgn?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Ja. Jeg lurer rett å slett på. Hva er en akseptabel løgn?

Eksempel:

Per rydder hagen for Trine. Trine spør Per om han synes det er en grei jobb, hvorpå Per til tross for at han ikke kan fordra hagejobb sier "ja". Er dette en akseptabel løgn?

I mine øyner blir dette å lyve til fordel for noen andre en seg selv, å er dermed akseptabelt i mine øyner.

Et annet eksempel:

Trine spør Per hva han har gjort i helgen,å om han fikk besøkt Nils å Kari, hvorpå Per svarer at "nei, vi tok det over mail heller", når sannheten er at Per var på besøk hos dem.

Er dette en akseptabel løgn?

I mine øyner er dette i større grad en løgn en hva eksempel 1 er. Her lyver Per for Trine rett opp i fjeset på henne.

Hva synes sonen? Hva er akseptabelt, hva er ikke akseptabelt?

Skrevet

Jeg tror i det store og det hele at løgn ikke har noe godt for seg. Selv hvite. Ja, det kan sikkert være situasjoner hvor folk har like godt av å ikke vite, men stort sett er sannheten det beste.

Skrevet

Løgn som skader andre enn en selv, uavhengig av om personen kanskje ikke hadde blitt såret om sannheten ble skjult (eks utroskap), er uakseptabelt.

I det første eksempelet ditt skal per få lyve som mye han bare vil, men i lengden kommer det antakelig til å gå utover Trine da Per blir lei av å stadig bli spurt og utnyttet til noe han egentlig ikke liker. Da skader han først seg selv, hvilket han helt fint kan gjøre men som jeg synes er unødvendig selvplaging, men til sist er det jo fare for at han skader andre og da er ikke lenger den lille løgnen akseptabel.

Jeg tror ikke på at ærlighet alltid varer lengst, der er faktisk ikke alltid sannheten er det beste å si. Men normalt oppegående mennesker vet hvor skillet går mellom god og dårlig ærlighet. I de fleste tilfeller er sannheten best, men om den überfeite vennina di spør om hun ser ut som en elefant på søppelhaugen i den nye kjolen trenger du jo ikke å svare "ja det gjør du" selv om det er sannheten. Man pynter litt og er dermed ikke 100% ærlig, men den skader ingen tror jeg. Med mindre kjolen er katastrofe, da må man nesten være en venn og si ifra. Og så inviterer man henne med på fottur med bikkja dagen etterpå :aww:

Jeg er som oftest ærligere enn mitt (og omverdenens?) eget beste, så jeg vet at ærlighet ikke alltid er beste vei...

Skrevet

Personlig foretrekker jeg om folk er ærlige, så kan jeg i alle fall fatte en beslutning om hva jeg synes om dem på et ordentlig grunnlag. Kjenner veldig ofte at jeg liker ærlige folk som driter seg ut mye bedre enn tilsynelatende perfekte mennesker :aww:

Skrevet

Det lønner seg virkelig å være ærlig og jeg syntes ikke løgn skal aksepteres. Men så er det forskjellige måter å si ting på, man trenger liksom ikke si rett ut "den kjolen var grusom" til venninnen sin, men heller kanskje noe ala "det finnes mange andre kjoler som passer deg mye bedre, og som fremhever din gode trekk som .. enn denne, så nei, jeg syntes ikke du skal ha på/kjøpe den".

Men det jeg faktisk syntes er lov er å ikke alltid måtte si absolutt alt, med mindre det er relevant informasjon, og den andre parten har en slags rett til å vite noe.

Derimot om man føler seg litt nedfor en dag, men helst ikke vil snakke om det.. så kan man svare (om noen spør hvordan går det?) at det går sånn passe, men at man helst vil slippe å snakke om det.

Dog er det faktisk forskjell på å da f.eks. ikke si at man var å besøkte Nils og Kari, bare fordi Trine ikke spørr, om det faktisk var relevant informasjon for Trine.

Personlig har jeg uansett erfart at sannheten kommer ut tilslutt, uansett omtrent :aww:

Skrevet

Personlig foretrekker jeg om folk er ærlige, så kan jeg i alle fall fatte en beslutning om hva jeg synes om dem på et ordentlig grunnlag. Kjenner veldig ofte at jeg liker ærlige folk som driter seg ut mye bedre enn tilsynelatende perfekte mennesker :aww:

En ting er "tilsynelatende perfekte" mennesker (hmm, hvordan er de egentlig?), men hvor enn mye folk egentlig mener de liker ærlighet er det jammen ikke alltid de gjør det når det kommer for en dag. Jeg er en som f.eks heller tar opp ting direkte med folk fremfor og baksnakke eller baksnakkes, dette er tilsynelatende plagsomt for folk har blitt både sure og enkelte har liksom gradvis droppet meg etter det. Kan jo være tilfeldig (eller så er jeg kanskje mer usmakelig enn jeg selv tror :aww: )

Men i det lengste er jo ærlighet best, og de store løgnene blir som regel avslørt på ett eller annet tidspunkt uansett. Jeg vil heller ha ærlighet enn uæerlighet, dessverre er ikke alle i verden helt enig med det. Og om man først skal gå for 100% ærlighet må man faktisk være rimelig 100% også har jeg erfart. Om ikke blir man på en måte dobbeltfalsk kontra "vanlige" folk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...