Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Arv!


Hundepsyk

Recommended Posts

Ja, nå har det seg slik at min gamle bestefar skal få seg samboer. Hun dukket opp fra inngensteds og uten at jeg skal gå inn på detaljer så kan jeg fortelle at d lukter råttent lang vei av dette opplegget! Jeg og pappa tror hun er ute etter eiendom og penger, altså arven.

Greit at vi kan lage et testamente, men hva hindrer henne i å få bestefar til å lage et nytt et bak vår rygg i ettertid? Er det noe som bør stå i nåværende testament som gjør at vi kan forhindre at et nytt et blir laget uten at vi vet om det?

Jada, jeg vet jeg høres kjempeegoistisk ut nå, men det er fordi jeg ikke har fortalt hele historien bak her. Er det noen skarpe soniser som vet noe om arverett og testamente? Spesielt det første spørsmålet jeg stilte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke mye om arverett, men jeg veit at krangel om arv ofte ødelegger familier.. Så før dere gjør noe forhastet, hva med å snakke MED bestefaren din? Gjerne hans nye samboer også.. Selv eldre folk kan forelske seg, og det kan faktisk være at hun ikke er ute etter tingene hans..

Hvis ikke, så er google kjekt.. Nå er vel ikke wikipedia den mest troverdige kilden, men de har nå en gang en liten artikkel om det:

Arv etter testament

Utdypende artikkel: Testament

Et sentralt prinsipp innen arveretten er testasjonsfriheten, som i utgangspunktet gir mulighet til å opprette et testament som bestemmer en annen fordeling av arven enn den loven stiller opp. Testamentet går da foran loven.

Fra utgangspunktet om testasjonsfrihet er det noen viktige unntak. Ektefelle og barn har krav på henholdsvis minstearv og pliktdelsarv, som er deler av arven arvelateren ikke kan ta fra dem ved testament. Barna skal ha to tredjedeler av arven på deling, begrenset til en million kroner hver, og ektefellen skal ha 4 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis avdøde har livsarvinger, 6 hvis vedkommende ikke har det.

For at et testament skal være gyldig, må det som utgangspunkt være skriftlig og signert av testator, med to vitner som signerer. Disse kravene kan fravikes dersom testator pga. brå og farlig sykdom eller annet nødstilfelle ikke kan overholde dem, og i stedet oppretter nødtestament. En testamentarisk bestemmelse er ugyldig dersom vitnene er inhabile, når testator er sinnssyk eller i høy grad sjelelig svekket eller når den er fremkalt ved tvang. For at testamentet til en person under 18 år skal bli gyldig, må det godkjennes av justisdepartementet.

Så om det stemmer, så kan vel neppe bestefaren din testamentere bort alt, noe skal gå til livsarvinger uansett..

PS.. Jeg er ganske sikker på at du og faren din ikke kan skrive et testamente på bestefaren din sine vegne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, herregud, påstår ikke at jeg og faren min skal skrive testamente for bestefar, ta deg en honningbolle! Det jeg sier er at vi, den familien bestefar har, skal snakke med ham om å ordne formalitetene.

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at seniorer kan forelske seg, seff kan de det, men det er nok ikke det som er saken her. Som sagt, jeg kommer ikke til å legge ut hele historien, så dere får anta så mye dere vil. Ingen som har sagt at vi skal gå bak ryggen hans, men dette kvinnemennesket har et rykte/en historie bak seg, hun har gjort dette før nemlig, og derfor vil jeg ha alle kort på bordet NÅ. Greit, hun skal få bo der, hun kan godt arve halvparten av alt han eier, men ikke foglarna om hun skal få ALT.

Usikker på om jeg stoler helt på Wiki, har nemlig hørt MANG en arvehistorie som har endt i retten med krangling om testamente og faenskap, dette vil jeg unngå. Mener å huske en disputt hvor den nye kjæresten arvet alt, etter testamente, og familie endte opp med null og niks fordi arvelater hadde endret testamentet i siste liten (han hadde hatt slag, kom hjem fra sykehus, ny kjæreste stod og viftet med nyskrevet testamente, han signerte og dermed var det gjort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer enn halvparten får hun ikke uansett, antar at faren din er livsarving :ahappy: Er nok ikke så mye å bekymre seg for hvis dere har bestefaren din "med på laget". Få tak i en jurist som kan ordne alt for dere. Fikk inntrykk av at det forholdt seg annerledes, men da var det visst bare en misforståelse :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke en max sum man har krav på? At alt over er fritt til å testamentere bort som man vil og ønsker?

Men nå er det nå en gangs bestefars penger, så jeg håper han lever livet og nyter de så lenge han kan og ikke bekymrer seg for om det blir noe igjen av de. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det lijenta nevner jeg er redd for! Bestefar begynner å bli småforvirra, glemmer ting, men han er fortsatt klar i toppen. Han blir dog ikke mindre forvirra med alderen, og dette kvinnemennesket kan lure ham til å bruke alle pengene sine på henne nå! :aww:

For å si det slik: kvinnemennesket er i pensjonsalder, men har bodd hele sitt liv i Sverige, hun har ikke noen inntekt her og nå, i Norge.

Jeg er egentlig helt for at bestefar får dele den siste tiden sin med, det synes jeg er helt topp, jeg er mer skeptisk til framgangsmåten, at dette har skjedd i hemmelighet, bak våre rygger, at hun har bedt bestefar om ikke å si noe til oss! :aww:

For ikke å snakke om at vi har fått høre at hun er blakk, har ikke penger, enda hennes mann (nå død) hadde mer enn nok penger, som hun arvet alt hos.

Dette lukter råtne muffins....

Jeg vil at bestefaren min skal være glad og bli tatt vare på, men jeg vil ikke at han skal bli lurt og frastjelt penger!

Edit: Jah, der har det starta, hun har overtalt bestefar om at han må kjøpe en bil til henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...