Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Arv!


Hundepsyk

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå har det seg slik at min gamle bestefar skal få seg samboer. Hun dukket opp fra inngensteds og uten at jeg skal gå inn på detaljer så kan jeg fortelle at d lukter råttent lang vei av dette opplegget! Jeg og pappa tror hun er ute etter eiendom og penger, altså arven.

Greit at vi kan lage et testamente, men hva hindrer henne i å få bestefar til å lage et nytt et bak vår rygg i ettertid? Er det noe som bør stå i nåværende testament som gjør at vi kan forhindre at et nytt et blir laget uten at vi vet om det?

Jada, jeg vet jeg høres kjempeegoistisk ut nå, men det er fordi jeg ikke har fortalt hele historien bak her. Er det noen skarpe soniser som vet noe om arverett og testamente? Spesielt det første spørsmålet jeg stilte?

Skrevet

Det er vel opp til bestefaren din så lenge han lever. Foreslår heller at dere tar det opp med ham enn å gå bak ryggen hans! (Sorry for lite svar på direkte spørsmål, følte bare for å si det..)

Skrevet

Jeg veit ikke mye om arverett, men jeg veit at krangel om arv ofte ødelegger familier.. Så før dere gjør noe forhastet, hva med å snakke MED bestefaren din? Gjerne hans nye samboer også.. Selv eldre folk kan forelske seg, og det kan faktisk være at hun ikke er ute etter tingene hans..

Hvis ikke, så er google kjekt.. Nå er vel ikke wikipedia den mest troverdige kilden, men de har nå en gang en liten artikkel om det:

Arv etter testament

Utdypende artikkel: Testament

Et sentralt prinsipp innen arveretten er testasjonsfriheten, som i utgangspunktet gir mulighet til å opprette et testament som bestemmer en annen fordeling av arven enn den loven stiller opp. Testamentet går da foran loven.

Fra utgangspunktet om testasjonsfrihet er det noen viktige unntak. Ektefelle og barn har krav på henholdsvis minstearv og pliktdelsarv, som er deler av arven arvelateren ikke kan ta fra dem ved testament. Barna skal ha to tredjedeler av arven på deling, begrenset til en million kroner hver, og ektefellen skal ha 4 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis avdøde har livsarvinger, 6 hvis vedkommende ikke har det.

For at et testament skal være gyldig, må det som utgangspunkt være skriftlig og signert av testator, med to vitner som signerer. Disse kravene kan fravikes dersom testator pga. brå og farlig sykdom eller annet nødstilfelle ikke kan overholde dem, og i stedet oppretter nødtestament. En testamentarisk bestemmelse er ugyldig dersom vitnene er inhabile, når testator er sinnssyk eller i høy grad sjelelig svekket eller når den er fremkalt ved tvang. For at testamentet til en person under 18 år skal bli gyldig, må det godkjennes av justisdepartementet.

Så om det stemmer, så kan vel neppe bestefaren din testamentere bort alt, noe skal gå til livsarvinger uansett..

PS.. Jeg er ganske sikker på at du og faren din ikke kan skrive et testamente på bestefaren din sine vegne..

Skrevet

Åh, herregud, påstår ikke at jeg og faren min skal skrive testamente for bestefar, ta deg en honningbolle! Det jeg sier er at vi, den familien bestefar har, skal snakke med ham om å ordne formalitetene.

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at seniorer kan forelske seg, seff kan de det, men det er nok ikke det som er saken her. Som sagt, jeg kommer ikke til å legge ut hele historien, så dere får anta så mye dere vil. Ingen som har sagt at vi skal gå bak ryggen hans, men dette kvinnemennesket har et rykte/en historie bak seg, hun har gjort dette før nemlig, og derfor vil jeg ha alle kort på bordet NÅ. Greit, hun skal få bo der, hun kan godt arve halvparten av alt han eier, men ikke foglarna om hun skal få ALT.

Usikker på om jeg stoler helt på Wiki, har nemlig hørt MANG en arvehistorie som har endt i retten med krangling om testamente og faenskap, dette vil jeg unngå. Mener å huske en disputt hvor den nye kjæresten arvet alt, etter testamente, og familie endte opp med null og niks fordi arvelater hadde endret testamentet i siste liten (han hadde hatt slag, kom hjem fra sykehus, ny kjæreste stod og viftet med nyskrevet testamente, han signerte og dermed var det gjort).

Skrevet

Mer enn halvparten får hun ikke uansett, antar at faren din er livsarving :ahappy: Er nok ikke så mye å bekymre seg for hvis dere har bestefaren din "med på laget". Få tak i en jurist som kan ordne alt for dere. Fikk inntrykk av at det forholdt seg annerledes, men da var det visst bare en misforståelse :rolleyes2:

Skrevet

Han sitter vel i uskiftet bo, så da kan (og skal?) faren din, og eventuelle andre livsarvinger kreve skifte før de kan gifte seg. Som samboer så har hun ikke arverett uansett.

Skrevet

Er det ikke en max sum man har krav på? At alt over er fritt til å testamentere bort som man vil og ønsker?

Men nå er det nå en gangs bestefars penger, så jeg håper han lever livet og nyter de så lenge han kan og ikke bekymrer seg for om det blir noe igjen av de. :rolleyes2:

Guest lijenta
Skrevet

Men alt han eier nå kan han faktisk gi bort til den han vil. sitter han i uskiftet bo så bør jo det gjøres opp og skrive testamente på det som er igjen.

Skrevet

Det er det lijenta nevner jeg er redd for! Bestefar begynner å bli småforvirra, glemmer ting, men han er fortsatt klar i toppen. Han blir dog ikke mindre forvirra med alderen, og dette kvinnemennesket kan lure ham til å bruke alle pengene sine på henne nå! :aww:

For å si det slik: kvinnemennesket er i pensjonsalder, men har bodd hele sitt liv i Sverige, hun har ikke noen inntekt her og nå, i Norge.

Jeg er egentlig helt for at bestefar får dele den siste tiden sin med, det synes jeg er helt topp, jeg er mer skeptisk til framgangsmåten, at dette har skjedd i hemmelighet, bak våre rygger, at hun har bedt bestefar om ikke å si noe til oss! :aww:

For ikke å snakke om at vi har fått høre at hun er blakk, har ikke penger, enda hennes mann (nå død) hadde mer enn nok penger, som hun arvet alt hos.

Dette lukter råtne muffins....

Jeg vil at bestefaren min skal være glad og bli tatt vare på, men jeg vil ikke at han skal bli lurt og frastjelt penger!

Edit: Jah, der har det starta, hun har overtalt bestefar om at han må kjøpe en bil til henne...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...