Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Arv!


Hundepsyk

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå har det seg slik at min gamle bestefar skal få seg samboer. Hun dukket opp fra inngensteds og uten at jeg skal gå inn på detaljer så kan jeg fortelle at d lukter råttent lang vei av dette opplegget! Jeg og pappa tror hun er ute etter eiendom og penger, altså arven.

Greit at vi kan lage et testamente, men hva hindrer henne i å få bestefar til å lage et nytt et bak vår rygg i ettertid? Er det noe som bør stå i nåværende testament som gjør at vi kan forhindre at et nytt et blir laget uten at vi vet om det?

Jada, jeg vet jeg høres kjempeegoistisk ut nå, men det er fordi jeg ikke har fortalt hele historien bak her. Er det noen skarpe soniser som vet noe om arverett og testamente? Spesielt det første spørsmålet jeg stilte?

Skrevet

Det er vel opp til bestefaren din så lenge han lever. Foreslår heller at dere tar det opp med ham enn å gå bak ryggen hans! (Sorry for lite svar på direkte spørsmål, følte bare for å si det..)

Skrevet

Jeg veit ikke mye om arverett, men jeg veit at krangel om arv ofte ødelegger familier.. Så før dere gjør noe forhastet, hva med å snakke MED bestefaren din? Gjerne hans nye samboer også.. Selv eldre folk kan forelske seg, og det kan faktisk være at hun ikke er ute etter tingene hans..

Hvis ikke, så er google kjekt.. Nå er vel ikke wikipedia den mest troverdige kilden, men de har nå en gang en liten artikkel om det:

Arv etter testament

Utdypende artikkel: Testament

Et sentralt prinsipp innen arveretten er testasjonsfriheten, som i utgangspunktet gir mulighet til å opprette et testament som bestemmer en annen fordeling av arven enn den loven stiller opp. Testamentet går da foran loven.

Fra utgangspunktet om testasjonsfrihet er det noen viktige unntak. Ektefelle og barn har krav på henholdsvis minstearv og pliktdelsarv, som er deler av arven arvelateren ikke kan ta fra dem ved testament. Barna skal ha to tredjedeler av arven på deling, begrenset til en million kroner hver, og ektefellen skal ha 4 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis avdøde har livsarvinger, 6 hvis vedkommende ikke har det.

For at et testament skal være gyldig, må det som utgangspunkt være skriftlig og signert av testator, med to vitner som signerer. Disse kravene kan fravikes dersom testator pga. brå og farlig sykdom eller annet nødstilfelle ikke kan overholde dem, og i stedet oppretter nødtestament. En testamentarisk bestemmelse er ugyldig dersom vitnene er inhabile, når testator er sinnssyk eller i høy grad sjelelig svekket eller når den er fremkalt ved tvang. For at testamentet til en person under 18 år skal bli gyldig, må det godkjennes av justisdepartementet.

Så om det stemmer, så kan vel neppe bestefaren din testamentere bort alt, noe skal gå til livsarvinger uansett..

PS.. Jeg er ganske sikker på at du og faren din ikke kan skrive et testamente på bestefaren din sine vegne..

Skrevet

Åh, herregud, påstår ikke at jeg og faren min skal skrive testamente for bestefar, ta deg en honningbolle! Det jeg sier er at vi, den familien bestefar har, skal snakke med ham om å ordne formalitetene.

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at seniorer kan forelske seg, seff kan de det, men det er nok ikke det som er saken her. Som sagt, jeg kommer ikke til å legge ut hele historien, så dere får anta så mye dere vil. Ingen som har sagt at vi skal gå bak ryggen hans, men dette kvinnemennesket har et rykte/en historie bak seg, hun har gjort dette før nemlig, og derfor vil jeg ha alle kort på bordet NÅ. Greit, hun skal få bo der, hun kan godt arve halvparten av alt han eier, men ikke foglarna om hun skal få ALT.

Usikker på om jeg stoler helt på Wiki, har nemlig hørt MANG en arvehistorie som har endt i retten med krangling om testamente og faenskap, dette vil jeg unngå. Mener å huske en disputt hvor den nye kjæresten arvet alt, etter testamente, og familie endte opp med null og niks fordi arvelater hadde endret testamentet i siste liten (han hadde hatt slag, kom hjem fra sykehus, ny kjæreste stod og viftet med nyskrevet testamente, han signerte og dermed var det gjort).

Skrevet

Mer enn halvparten får hun ikke uansett, antar at faren din er livsarving :ahappy: Er nok ikke så mye å bekymre seg for hvis dere har bestefaren din "med på laget". Få tak i en jurist som kan ordne alt for dere. Fikk inntrykk av at det forholdt seg annerledes, men da var det visst bare en misforståelse :rolleyes2:

Skrevet

Han sitter vel i uskiftet bo, så da kan (og skal?) faren din, og eventuelle andre livsarvinger kreve skifte før de kan gifte seg. Som samboer så har hun ikke arverett uansett.

Skrevet

Er det ikke en max sum man har krav på? At alt over er fritt til å testamentere bort som man vil og ønsker?

Men nå er det nå en gangs bestefars penger, så jeg håper han lever livet og nyter de så lenge han kan og ikke bekymrer seg for om det blir noe igjen av de. :rolleyes2:

Guest lijenta
Skrevet

Men alt han eier nå kan han faktisk gi bort til den han vil. sitter han i uskiftet bo så bør jo det gjøres opp og skrive testamente på det som er igjen.

Skrevet

Det er det lijenta nevner jeg er redd for! Bestefar begynner å bli småforvirra, glemmer ting, men han er fortsatt klar i toppen. Han blir dog ikke mindre forvirra med alderen, og dette kvinnemennesket kan lure ham til å bruke alle pengene sine på henne nå! :aww:

For å si det slik: kvinnemennesket er i pensjonsalder, men har bodd hele sitt liv i Sverige, hun har ikke noen inntekt her og nå, i Norge.

Jeg er egentlig helt for at bestefar får dele den siste tiden sin med, det synes jeg er helt topp, jeg er mer skeptisk til framgangsmåten, at dette har skjedd i hemmelighet, bak våre rygger, at hun har bedt bestefar om ikke å si noe til oss! :aww:

For ikke å snakke om at vi har fått høre at hun er blakk, har ikke penger, enda hennes mann (nå død) hadde mer enn nok penger, som hun arvet alt hos.

Dette lukter råtne muffins....

Jeg vil at bestefaren min skal være glad og bli tatt vare på, men jeg vil ikke at han skal bli lurt og frastjelt penger!

Edit: Jah, der har det starta, hun har overtalt bestefar om at han må kjøpe en bil til henne...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...