Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundjakt


armagnac

Recommended Posts

Hvordan går man frem for å finne den rette hannhunden?? Man ser jo en god del på utstilling, eller hvis man surfer rundt på hjemmesider og på raseklubber og man kan da brått finne noe som ser spennende ut. Men hvor finner man resten av infoen hvis du finner en hund fra utlandet, for eksempel tyskland eller Finland osv... Et språk man ikke skjønner.

Man vil jo finne info om søsken, tidligere kull, foreldre osv

Helsen bør kunne sjekkes og de bør være friske og gemyttet bra. Bør man da helst høre med folk som kjenner hunden, men ikke eier dem for å få rett info? Blir vel lett slik at eieren sier det positive eller glemmer/utelater negative ting...

Og sender man mail for å finne svakhet i linjene man er interessert i??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvis du finner en hund du liker - se på far" er en regel jeg liker. Da kan man se på flere avkom hunden har gitt, og forhåpentligvis også helsestatistikk på barna. Svenske hunddata og koiranet i Finland er vel åpne databaser, mens danske dogweb er lukket slik det norske er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvis du finner en hund du liker - se på far" er en regel jeg liker. Da kan man se på flere avkom hunden har gitt, og forhåpentligvis også helsestatistikk på barna. Svenske hunddata og koiranet i Finland er vel åpne databaser, mens danske dogweb er lukket slik det norske er det.

Takk for svar :icon_redface: Okei man finner faren og søker den opp i databasen i dens hjemland for å finne info om søsken til den tiltenkte parteren og valper etter han... Men da også se på typen tisper han er parret med og hva slags type de er gitt. Hva som har slått gjennom og nedarvet fra faren osv??

Edit: Ingen som veit noe mer??

Hvis det skal bli kull på Kita vil jeg være ute i GOD tid og ha sjekket alt godt og nøye under lupen :lol: Dette forutsetter at hun blir røntet fri og fortsetter den fremgangen hun har hatt :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ulike strategier, det er ingen fasit.

Du kan for eksempel maile/ringe/skrive brev til flest mulig - det som går igjen stemmer sannsynligvis, og noen vet ting som ikke andre vet for å få et mer helhetlig bilde. Så du kan kontakte hannhundeier, hannhundens oppdretter, eier av far til hannhunden, eierne av hannhundens søsken, oppdrettere som har brukt hannhunden før, raseklubben og avlsrådet, også videre. Kontakt kennelklubben i det landet, kanskje har de informasjon å gi ut.

Er en mer bevandret og erfaren i rasemiljøet, har en kanskje kontakter i det landet som kan sjekke ting for deg, hjelpe deg.

Meld deg inn i raseklubben i det landet for å få medlemsblad og informasjon.

Dra på rasespesialen i det landet for å få sett hannhunden, avkom, familie og slektninger. Avtal privat besøk samtidig, så du får treffe hannen i andre omgivelser, snakket rolig uten en stresset utstillingssetting.

Google er en god venn - søk på hundens navn og se hva som kommer opp - bilder, kritikker, resultatservicer, blogger, you name it.

Ærlige og seriøse mennesker vil gi deg gode svar og hjelpe deg så godt de kan - men du må også være beredt på å gi av deg selv, og en må stille de rette spørsmålene. Om du spør etter hannhundens svakheter, kan det hende de sier at han har lyse øyne og har gitt små kull. Mens du vil vite mer om HD-statistikk og om den er dårlig - men de svarer ikke på det fordi det ikke er så viktig med HD i deres land. Still konkrete spørsmål. Hva ønsker du ikke å få inn i dine linjer, hvilke svakheter har Kita som du ikke ønsker å doble med hannhunden? Jeg har noen ting hos X'en som jeg ikke vil ha på hannhundens linjer, og spør eksplisitt om det når jeg gjør research på hannhund til henne. En hannhund ble forkastet fordi han bar på det samme - det er ikke sikkert eier hadde nevnt det som en svakhet om jeg bare spurte generelt, for det er ikke et problem før en dobler det, og de ville kanskje heller sagt at han var litt løs i fronten eller at han ikke hadde valper i røntgenalder enda som det de mente var svakhetene hans.

Om du ikke kan landets språk, er det mange som kan engelsk.

Om du tenker konkret på finsk, er det mange av oss som bruker KoiraNet nok til at vi har knekt koden og lært oss hundefinsk :icon_redface:

Eller allier deg med folk som kan hjelpe deg språkmessig, selv om de ikke kan hund. Sjefen min snakker finsk og har måttet oversette mye rart for meg :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende og fint svar :D Ja jeg veit, i hvertfall eksteriørmessig hviklen svakheter hun har som jeg ikke vil doble, men også positive som jeg kunne tenke meg å doble, eller gjøre enda bedre :icon_redface: Jeg veit også sånn tålig hva jeg vil ha av gemytt og miljøsterkhet,og den skal være frisk og rask :lol:

Sende mail osv osv til de som har hunder i slekt med den hannen man vurderer da? også samle info :cry: Spennende arbeid syntes jeg, og vil gjøre så godt jeg kan, da jeg tror Kita har mye å gi til den blå GD-avlen :lol:

Har fortsatt kontakt med oppdretteren til Kita og vil tippe han kan hjelpe meg godt på vei :lol: Da han kjenner linjene sine godt og har drevet med GD i 30 år :D:lol:

Hadde aldri trodd jeg skulle ha et GD kull, men Kita har hatt mye fremgang den siste tiden og er et fint eksemplar av den blåe GD'en :lol:

Jeg vil jo tippe at også hannhund eiere har forskjellige krav til tispene.

Går det for eksempel an å kontakte avlsrådet i det landet hannhunden kommer fra?? Har de lov å gi informasjon om hannen til meg??

Skulle gjerne vært inne på databasen til DKK, får kanskje finne meg en danske som kan sjekke opp litt for meg :lol: Kom på at jeg kanskje kjenner ei jeg kan bruke :D

Skal en del rundt å farte neste sommer, rundt å titte på utstillinger :) Håpe å finne noe som kan være lovende :D

Okei hvis det skal vise seg å bli finsk, går det sikkert å finne ut en god del med oversetterprogram også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen regler for hva du kan og ikke kan - det verste som skjer når du sender en mail er at du ikke hører noe fra mottageren. Hva raseklubbene praktiserer av informasjonsflyt varierer sikkert, men jeg vil tro de fleste vil kunne gi deg noe informasjon.

Jeg samler all informasjon jeg finner i ulike worddokument (et for hver hannhund) og en database jeg har laget meg, så jeg kan se ting og tang. Jeg setter opp stamtavler for "kullet" i flest mulig ledd (gjerne åtte-ni) for å se hvilke hunder som går igjen flere ganger, hvor langt bak det er, og hva slags dritt de bærer på (jeg går ut fra at alle gir noe negativt) - om det er noe jeg kan leve med.

Jeg spør venner og andre jeg stoler på hva de synes om hannhunden for å få et mer objektivt blikk på hunden, jeg sjekker hvilke dommere som gir hannen blått og hvilke som gir CK (for ofte vet en jo om en synes en dommer dømmer rasen godt eller dårlig, liker min type eller setter den ned).

Og jeg vil foreløpig ikke parre med en hannhund jeg ikke har hilst på selv, jeg skal kunne se valpekjøperne i øynene og si at jeg har gjort mitt beste. I februar dro jeg til Kirkenes for å parre X'en - og da hadde jeg vært oppe en tidligere helg for å hilse på hannhunden, se han i ulike miljø, sjekke om han så ut som på bildene, ta en endelig avgjørelse på om jeg ville bruke ham eller ei. Det blir mer penger ut, men jeg vil gjøre det som for meg er en god jobb, jeg skal ha ro i magen for det jeg gjør.

Utover høsten skal jeg ut på ny tur for å treffe en ny kandidat til X'en, og se om han står i stil til de beskrivelser jeg har fått og bilder jeg ser. Hvis ikke, har jeg en plan B. Det er greit å ha flere hannhunder i kikkerten, slik at en ikke satser alle kort på en hund - og to dager før parring viser det seg at hannhunden ikke er aktuell likevel.

En god oppdrettervenn opplevde det - samme dag h*n skulle reise utenlands for å parre tispa, fikk h*n vite at informasjon som var gitt var feil, og dermed var hannen uaktuell å bruke. Heldigvis hadde h*n flere kandidater i kikkerten, og fikk parret tispa med en annen hannhund. Og en hannhund fra dette kullet er foreløpig min plan B, tilfeldigvis :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja foreløbig surfer jeg rundt og ser om det dukker opp noe spennende :icon_redface: Skal lage meg noen dokumenter og samle info, både positive og negative og jeg skal ha med meg noen som har god peil når jeg drar for å se hannhund :lol:

Veit selv at jeg er fersk i gemet, derfor greit med å ha med et par godt trente øyne :lol:

Høres ut som jeg har masse spennende jobb foram meg :cry: Sette meg ned å notere hva som er viktig osv :lol:

Nå er det ikke så mange som avler blått i Norge... Desto fler i Danmark og Finland :lol: Men skal nok få ut litt inputt av folk uansett :lol: Om det så må bli på noe gebrokkent engelsk :D

Greit å ha en i bakhånd ja :lol: Kita skulle egentlig hatt en annen far, for det var første parringen til denne hannhunden... Den sleit litt og skjønte ikke helt greia, så tispen begynte å bli lei, dermed bar det til reservehannen som var rutinert :)

Har også tenkt det kan være greit med en hannhund som har parret og har gitt bra avkom, istedenfor å satse på noe helt nytt og fremmed...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her hørtes ut som både en koselig og spennende jobb!

Og siden det var prat om Finland tenkte jeg bare å nevne at jeg er finsk og hjelper gjerne med oversetting om det er behov for det! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her hørtes ut som både en koselig og spennende jobb!

Og siden det var prat om Finland tenkte jeg bare å nevne at jeg er finsk og hjelper gjerne med oversetting om det er behov for det! :cry:

Ja ikke sant :lol: Si alt går bra med helsesjekk og utstilling fremover, så blir det kull om ca 2 år :lol:

Flott at du stiller som Finskeoversetter :lol: Det setter jeg utrolig pris på :lol::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...