Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundjakt


armagnac

Recommended Posts

Hvordan går man frem for å finne den rette hannhunden?? Man ser jo en god del på utstilling, eller hvis man surfer rundt på hjemmesider og på raseklubber og man kan da brått finne noe som ser spennende ut. Men hvor finner man resten av infoen hvis du finner en hund fra utlandet, for eksempel tyskland eller Finland osv... Et språk man ikke skjønner.

Man vil jo finne info om søsken, tidligere kull, foreldre osv

Helsen bør kunne sjekkes og de bør være friske og gemyttet bra. Bør man da helst høre med folk som kjenner hunden, men ikke eier dem for å få rett info? Blir vel lett slik at eieren sier det positive eller glemmer/utelater negative ting...

Og sender man mail for å finne svakhet i linjene man er interessert i??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvis du finner en hund du liker - se på far" er en regel jeg liker. Da kan man se på flere avkom hunden har gitt, og forhåpentligvis også helsestatistikk på barna. Svenske hunddata og koiranet i Finland er vel åpne databaser, mens danske dogweb er lukket slik det norske er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvis du finner en hund du liker - se på far" er en regel jeg liker. Da kan man se på flere avkom hunden har gitt, og forhåpentligvis også helsestatistikk på barna. Svenske hunddata og koiranet i Finland er vel åpne databaser, mens danske dogweb er lukket slik det norske er det.

Takk for svar :icon_redface: Okei man finner faren og søker den opp i databasen i dens hjemland for å finne info om søsken til den tiltenkte parteren og valper etter han... Men da også se på typen tisper han er parret med og hva slags type de er gitt. Hva som har slått gjennom og nedarvet fra faren osv??

Edit: Ingen som veit noe mer??

Hvis det skal bli kull på Kita vil jeg være ute i GOD tid og ha sjekket alt godt og nøye under lupen :lol: Dette forutsetter at hun blir røntet fri og fortsetter den fremgangen hun har hatt :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ulike strategier, det er ingen fasit.

Du kan for eksempel maile/ringe/skrive brev til flest mulig - det som går igjen stemmer sannsynligvis, og noen vet ting som ikke andre vet for å få et mer helhetlig bilde. Så du kan kontakte hannhundeier, hannhundens oppdretter, eier av far til hannhunden, eierne av hannhundens søsken, oppdrettere som har brukt hannhunden før, raseklubben og avlsrådet, også videre. Kontakt kennelklubben i det landet, kanskje har de informasjon å gi ut.

Er en mer bevandret og erfaren i rasemiljøet, har en kanskje kontakter i det landet som kan sjekke ting for deg, hjelpe deg.

Meld deg inn i raseklubben i det landet for å få medlemsblad og informasjon.

Dra på rasespesialen i det landet for å få sett hannhunden, avkom, familie og slektninger. Avtal privat besøk samtidig, så du får treffe hannen i andre omgivelser, snakket rolig uten en stresset utstillingssetting.

Google er en god venn - søk på hundens navn og se hva som kommer opp - bilder, kritikker, resultatservicer, blogger, you name it.

Ærlige og seriøse mennesker vil gi deg gode svar og hjelpe deg så godt de kan - men du må også være beredt på å gi av deg selv, og en må stille de rette spørsmålene. Om du spør etter hannhundens svakheter, kan det hende de sier at han har lyse øyne og har gitt små kull. Mens du vil vite mer om HD-statistikk og om den er dårlig - men de svarer ikke på det fordi det ikke er så viktig med HD i deres land. Still konkrete spørsmål. Hva ønsker du ikke å få inn i dine linjer, hvilke svakheter har Kita som du ikke ønsker å doble med hannhunden? Jeg har noen ting hos X'en som jeg ikke vil ha på hannhundens linjer, og spør eksplisitt om det når jeg gjør research på hannhund til henne. En hannhund ble forkastet fordi han bar på det samme - det er ikke sikkert eier hadde nevnt det som en svakhet om jeg bare spurte generelt, for det er ikke et problem før en dobler det, og de ville kanskje heller sagt at han var litt løs i fronten eller at han ikke hadde valper i røntgenalder enda som det de mente var svakhetene hans.

Om du ikke kan landets språk, er det mange som kan engelsk.

Om du tenker konkret på finsk, er det mange av oss som bruker KoiraNet nok til at vi har knekt koden og lært oss hundefinsk :icon_redface:

Eller allier deg med folk som kan hjelpe deg språkmessig, selv om de ikke kan hund. Sjefen min snakker finsk og har måttet oversette mye rart for meg :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende og fint svar :D Ja jeg veit, i hvertfall eksteriørmessig hviklen svakheter hun har som jeg ikke vil doble, men også positive som jeg kunne tenke meg å doble, eller gjøre enda bedre :icon_redface: Jeg veit også sånn tålig hva jeg vil ha av gemytt og miljøsterkhet,og den skal være frisk og rask :lol:

Sende mail osv osv til de som har hunder i slekt med den hannen man vurderer da? også samle info :cry: Spennende arbeid syntes jeg, og vil gjøre så godt jeg kan, da jeg tror Kita har mye å gi til den blå GD-avlen :lol:

Har fortsatt kontakt med oppdretteren til Kita og vil tippe han kan hjelpe meg godt på vei :lol: Da han kjenner linjene sine godt og har drevet med GD i 30 år :D:lol:

Hadde aldri trodd jeg skulle ha et GD kull, men Kita har hatt mye fremgang den siste tiden og er et fint eksemplar av den blåe GD'en :lol:

Jeg vil jo tippe at også hannhund eiere har forskjellige krav til tispene.

Går det for eksempel an å kontakte avlsrådet i det landet hannhunden kommer fra?? Har de lov å gi informasjon om hannen til meg??

Skulle gjerne vært inne på databasen til DKK, får kanskje finne meg en danske som kan sjekke opp litt for meg :lol: Kom på at jeg kanskje kjenner ei jeg kan bruke :D

Skal en del rundt å farte neste sommer, rundt å titte på utstillinger :) Håpe å finne noe som kan være lovende :D

Okei hvis det skal vise seg å bli finsk, går det sikkert å finne ut en god del med oversetterprogram også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen regler for hva du kan og ikke kan - det verste som skjer når du sender en mail er at du ikke hører noe fra mottageren. Hva raseklubbene praktiserer av informasjonsflyt varierer sikkert, men jeg vil tro de fleste vil kunne gi deg noe informasjon.

Jeg samler all informasjon jeg finner i ulike worddokument (et for hver hannhund) og en database jeg har laget meg, så jeg kan se ting og tang. Jeg setter opp stamtavler for "kullet" i flest mulig ledd (gjerne åtte-ni) for å se hvilke hunder som går igjen flere ganger, hvor langt bak det er, og hva slags dritt de bærer på (jeg går ut fra at alle gir noe negativt) - om det er noe jeg kan leve med.

Jeg spør venner og andre jeg stoler på hva de synes om hannhunden for å få et mer objektivt blikk på hunden, jeg sjekker hvilke dommere som gir hannen blått og hvilke som gir CK (for ofte vet en jo om en synes en dommer dømmer rasen godt eller dårlig, liker min type eller setter den ned).

Og jeg vil foreløpig ikke parre med en hannhund jeg ikke har hilst på selv, jeg skal kunne se valpekjøperne i øynene og si at jeg har gjort mitt beste. I februar dro jeg til Kirkenes for å parre X'en - og da hadde jeg vært oppe en tidligere helg for å hilse på hannhunden, se han i ulike miljø, sjekke om han så ut som på bildene, ta en endelig avgjørelse på om jeg ville bruke ham eller ei. Det blir mer penger ut, men jeg vil gjøre det som for meg er en god jobb, jeg skal ha ro i magen for det jeg gjør.

Utover høsten skal jeg ut på ny tur for å treffe en ny kandidat til X'en, og se om han står i stil til de beskrivelser jeg har fått og bilder jeg ser. Hvis ikke, har jeg en plan B. Det er greit å ha flere hannhunder i kikkerten, slik at en ikke satser alle kort på en hund - og to dager før parring viser det seg at hannhunden ikke er aktuell likevel.

En god oppdrettervenn opplevde det - samme dag h*n skulle reise utenlands for å parre tispa, fikk h*n vite at informasjon som var gitt var feil, og dermed var hannen uaktuell å bruke. Heldigvis hadde h*n flere kandidater i kikkerten, og fikk parret tispa med en annen hannhund. Og en hannhund fra dette kullet er foreløpig min plan B, tilfeldigvis :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja foreløbig surfer jeg rundt og ser om det dukker opp noe spennende :icon_redface: Skal lage meg noen dokumenter og samle info, både positive og negative og jeg skal ha med meg noen som har god peil når jeg drar for å se hannhund :lol:

Veit selv at jeg er fersk i gemet, derfor greit med å ha med et par godt trente øyne :lol:

Høres ut som jeg har masse spennende jobb foram meg :cry: Sette meg ned å notere hva som er viktig osv :lol:

Nå er det ikke så mange som avler blått i Norge... Desto fler i Danmark og Finland :lol: Men skal nok få ut litt inputt av folk uansett :lol: Om det så må bli på noe gebrokkent engelsk :D

Greit å ha en i bakhånd ja :lol: Kita skulle egentlig hatt en annen far, for det var første parringen til denne hannhunden... Den sleit litt og skjønte ikke helt greia, så tispen begynte å bli lei, dermed bar det til reservehannen som var rutinert :)

Har også tenkt det kan være greit med en hannhund som har parret og har gitt bra avkom, istedenfor å satse på noe helt nytt og fremmed...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her hørtes ut som både en koselig og spennende jobb!

Og siden det var prat om Finland tenkte jeg bare å nevne at jeg er finsk og hjelper gjerne med oversetting om det er behov for det! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her hørtes ut som både en koselig og spennende jobb!

Og siden det var prat om Finland tenkte jeg bare å nevne at jeg er finsk og hjelper gjerne med oversetting om det er behov for det! :cry:

Ja ikke sant :lol: Si alt går bra med helsesjekk og utstilling fremover, så blir det kull om ca 2 år :lol:

Flott at du stiller som Finskeoversetter :lol: Det setter jeg utrolig pris på :lol::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...