Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundjakt


armagnac

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan går man frem for å finne den rette hannhunden?? Man ser jo en god del på utstilling, eller hvis man surfer rundt på hjemmesider og på raseklubber og man kan da brått finne noe som ser spennende ut. Men hvor finner man resten av infoen hvis du finner en hund fra utlandet, for eksempel tyskland eller Finland osv... Et språk man ikke skjønner.

Man vil jo finne info om søsken, tidligere kull, foreldre osv

Helsen bør kunne sjekkes og de bør være friske og gemyttet bra. Bør man da helst høre med folk som kjenner hunden, men ikke eier dem for å få rett info? Blir vel lett slik at eieren sier det positive eller glemmer/utelater negative ting...

Og sender man mail for å finne svakhet i linjene man er interessert i??

Skrevet

"Hvis du finner en hund du liker - se på far" er en regel jeg liker. Da kan man se på flere avkom hunden har gitt, og forhåpentligvis også helsestatistikk på barna. Svenske hunddata og koiranet i Finland er vel åpne databaser, mens danske dogweb er lukket slik det norske er det.

Skrevet

"Hvis du finner en hund du liker - se på far" er en regel jeg liker. Da kan man se på flere avkom hunden har gitt, og forhåpentligvis også helsestatistikk på barna. Svenske hunddata og koiranet i Finland er vel åpne databaser, mens danske dogweb er lukket slik det norske er det.

Takk for svar :icon_redface: Okei man finner faren og søker den opp i databasen i dens hjemland for å finne info om søsken til den tiltenkte parteren og valper etter han... Men da også se på typen tisper han er parret med og hva slags type de er gitt. Hva som har slått gjennom og nedarvet fra faren osv??

Edit: Ingen som veit noe mer??

Hvis det skal bli kull på Kita vil jeg være ute i GOD tid og ha sjekket alt godt og nøye under lupen :lol: Dette forutsetter at hun blir røntet fri og fortsetter den fremgangen hun har hatt :cry:

Skrevet

Det er ulike strategier, det er ingen fasit.

Du kan for eksempel maile/ringe/skrive brev til flest mulig - det som går igjen stemmer sannsynligvis, og noen vet ting som ikke andre vet for å få et mer helhetlig bilde. Så du kan kontakte hannhundeier, hannhundens oppdretter, eier av far til hannhunden, eierne av hannhundens søsken, oppdrettere som har brukt hannhunden før, raseklubben og avlsrådet, også videre. Kontakt kennelklubben i det landet, kanskje har de informasjon å gi ut.

Er en mer bevandret og erfaren i rasemiljøet, har en kanskje kontakter i det landet som kan sjekke ting for deg, hjelpe deg.

Meld deg inn i raseklubben i det landet for å få medlemsblad og informasjon.

Dra på rasespesialen i det landet for å få sett hannhunden, avkom, familie og slektninger. Avtal privat besøk samtidig, så du får treffe hannen i andre omgivelser, snakket rolig uten en stresset utstillingssetting.

Google er en god venn - søk på hundens navn og se hva som kommer opp - bilder, kritikker, resultatservicer, blogger, you name it.

Ærlige og seriøse mennesker vil gi deg gode svar og hjelpe deg så godt de kan - men du må også være beredt på å gi av deg selv, og en må stille de rette spørsmålene. Om du spør etter hannhundens svakheter, kan det hende de sier at han har lyse øyne og har gitt små kull. Mens du vil vite mer om HD-statistikk og om den er dårlig - men de svarer ikke på det fordi det ikke er så viktig med HD i deres land. Still konkrete spørsmål. Hva ønsker du ikke å få inn i dine linjer, hvilke svakheter har Kita som du ikke ønsker å doble med hannhunden? Jeg har noen ting hos X'en som jeg ikke vil ha på hannhundens linjer, og spør eksplisitt om det når jeg gjør research på hannhund til henne. En hannhund ble forkastet fordi han bar på det samme - det er ikke sikkert eier hadde nevnt det som en svakhet om jeg bare spurte generelt, for det er ikke et problem før en dobler det, og de ville kanskje heller sagt at han var litt løs i fronten eller at han ikke hadde valper i røntgenalder enda som det de mente var svakhetene hans.

Om du ikke kan landets språk, er det mange som kan engelsk.

Om du tenker konkret på finsk, er det mange av oss som bruker KoiraNet nok til at vi har knekt koden og lært oss hundefinsk :icon_redface:

Eller allier deg med folk som kan hjelpe deg språkmessig, selv om de ikke kan hund. Sjefen min snakker finsk og har måttet oversette mye rart for meg :cry:

Skrevet

Takk for utfyllende og fint svar :D Ja jeg veit, i hvertfall eksteriørmessig hviklen svakheter hun har som jeg ikke vil doble, men også positive som jeg kunne tenke meg å doble, eller gjøre enda bedre :icon_redface: Jeg veit også sånn tålig hva jeg vil ha av gemytt og miljøsterkhet,og den skal være frisk og rask :lol:

Sende mail osv osv til de som har hunder i slekt med den hannen man vurderer da? også samle info :cry: Spennende arbeid syntes jeg, og vil gjøre så godt jeg kan, da jeg tror Kita har mye å gi til den blå GD-avlen :lol:

Har fortsatt kontakt med oppdretteren til Kita og vil tippe han kan hjelpe meg godt på vei :lol: Da han kjenner linjene sine godt og har drevet med GD i 30 år :D:lol:

Hadde aldri trodd jeg skulle ha et GD kull, men Kita har hatt mye fremgang den siste tiden og er et fint eksemplar av den blåe GD'en :lol:

Jeg vil jo tippe at også hannhund eiere har forskjellige krav til tispene.

Går det for eksempel an å kontakte avlsrådet i det landet hannhunden kommer fra?? Har de lov å gi informasjon om hannen til meg??

Skulle gjerne vært inne på databasen til DKK, får kanskje finne meg en danske som kan sjekke opp litt for meg :lol: Kom på at jeg kanskje kjenner ei jeg kan bruke :D

Skal en del rundt å farte neste sommer, rundt å titte på utstillinger :) Håpe å finne noe som kan være lovende :D

Okei hvis det skal vise seg å bli finsk, går det sikkert å finne ut en god del med oversetterprogram også :P

Skrevet

Det er ingen regler for hva du kan og ikke kan - det verste som skjer når du sender en mail er at du ikke hører noe fra mottageren. Hva raseklubbene praktiserer av informasjonsflyt varierer sikkert, men jeg vil tro de fleste vil kunne gi deg noe informasjon.

Jeg samler all informasjon jeg finner i ulike worddokument (et for hver hannhund) og en database jeg har laget meg, så jeg kan se ting og tang. Jeg setter opp stamtavler for "kullet" i flest mulig ledd (gjerne åtte-ni) for å se hvilke hunder som går igjen flere ganger, hvor langt bak det er, og hva slags dritt de bærer på (jeg går ut fra at alle gir noe negativt) - om det er noe jeg kan leve med.

Jeg spør venner og andre jeg stoler på hva de synes om hannhunden for å få et mer objektivt blikk på hunden, jeg sjekker hvilke dommere som gir hannen blått og hvilke som gir CK (for ofte vet en jo om en synes en dommer dømmer rasen godt eller dårlig, liker min type eller setter den ned).

Og jeg vil foreløpig ikke parre med en hannhund jeg ikke har hilst på selv, jeg skal kunne se valpekjøperne i øynene og si at jeg har gjort mitt beste. I februar dro jeg til Kirkenes for å parre X'en - og da hadde jeg vært oppe en tidligere helg for å hilse på hannhunden, se han i ulike miljø, sjekke om han så ut som på bildene, ta en endelig avgjørelse på om jeg ville bruke ham eller ei. Det blir mer penger ut, men jeg vil gjøre det som for meg er en god jobb, jeg skal ha ro i magen for det jeg gjør.

Utover høsten skal jeg ut på ny tur for å treffe en ny kandidat til X'en, og se om han står i stil til de beskrivelser jeg har fått og bilder jeg ser. Hvis ikke, har jeg en plan B. Det er greit å ha flere hannhunder i kikkerten, slik at en ikke satser alle kort på en hund - og to dager før parring viser det seg at hannhunden ikke er aktuell likevel.

En god oppdrettervenn opplevde det - samme dag h*n skulle reise utenlands for å parre tispa, fikk h*n vite at informasjon som var gitt var feil, og dermed var hannen uaktuell å bruke. Heldigvis hadde h*n flere kandidater i kikkerten, og fikk parret tispa med en annen hannhund. Og en hannhund fra dette kullet er foreløpig min plan B, tilfeldigvis :icon_redface:

Skrevet

ja foreløbig surfer jeg rundt og ser om det dukker opp noe spennende :icon_redface: Skal lage meg noen dokumenter og samle info, både positive og negative og jeg skal ha med meg noen som har god peil når jeg drar for å se hannhund :lol:

Veit selv at jeg er fersk i gemet, derfor greit med å ha med et par godt trente øyne :lol:

Høres ut som jeg har masse spennende jobb foram meg :cry: Sette meg ned å notere hva som er viktig osv :lol:

Nå er det ikke så mange som avler blått i Norge... Desto fler i Danmark og Finland :lol: Men skal nok få ut litt inputt av folk uansett :lol: Om det så må bli på noe gebrokkent engelsk :D

Greit å ha en i bakhånd ja :lol: Kita skulle egentlig hatt en annen far, for det var første parringen til denne hannhunden... Den sleit litt og skjønte ikke helt greia, så tispen begynte å bli lei, dermed bar det til reservehannen som var rutinert :)

Har også tenkt det kan være greit med en hannhund som har parret og har gitt bra avkom, istedenfor å satse på noe helt nytt og fremmed...

Skrevet

Det her hørtes ut som både en koselig og spennende jobb!

Og siden det var prat om Finland tenkte jeg bare å nevne at jeg er finsk og hjelper gjerne med oversetting om det er behov for det! :icon_redface:

Skrevet

Det her hørtes ut som både en koselig og spennende jobb!

Og siden det var prat om Finland tenkte jeg bare å nevne at jeg er finsk og hjelper gjerne med oversetting om det er behov for det! :cry:

Ja ikke sant :lol: Si alt går bra med helsesjekk og utstilling fremover, så blir det kull om ca 2 år :lol:

Flott at du stiller som Finskeoversetter :lol: Det setter jeg utrolig pris på :lol::icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...