Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på "vanlig" labbe og jaktlabbe


Ane

Recommended Posts

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Jag vet inte om jag tycker att det är irrelevant. Övervikt är ju ett vanligt problem hos labradoren. Delvis beror det säkert på att det premieras i utställningsringen, men delvis handlar det nog också om att de flesta har extremt lätt att lägga på sig (och svårt att gå ner i vikt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ha hatt en jaktlabbe. Jeg liker synet på en slank og velltrent hund. Det er den type hund jeg liker, lange og slanke. Men, en ganske vesentlig ting. Hvem har sakt at en labrador skal være langt og slank som en mynde? En labrador skal ha kraftig beinbygging, den trenger ikke av den grunn og være feit. Joda, mange har alt for feite labber, en labbe skal ikke være feit men med litt kraftig beinbyggning. Kanskje ikke labrador er riktig rase for deg om du synes labradorer er litt for kraftige? Jeg liker mynder, fuglehunder, tynne smidige hunder, DERFOR liker jeg jaktvarianten bedre, men jeg vet en vanlig labrador ikke er så tynn.

Jeg syns ikke jaktversjonen av en labbis du la ut bilde av over her ligner på en mynde. Man ser jo at det er en labrador med en eneste gang?

Det samme går igjen hos aussien, og jeg blir ikke overrasket om aussien er den "neste labradoren" i Norge. Det står i rasestandaren at det er en sterk og moderat hund, og noen får da det til å bli til dette:

4532619634.jpg

Cruftsvinner 2010

Magic_4_042908.JPG

berner-aussie ANNO 2010

Ingen skal komme å fortelle meg at jeg egentlig ikke liker aussien utseendemessig selv om jeg ikke liker hundene over.. Hundene over er ingen aussie utseendemessig i mitt hode. De har krysset grensen for lenge siden, og ligner ikke lengre..

Spennende tråd da jeg vurderer labrador. Jeg må si at jeg synes at gemyttet på jaktvarianten har vært litt så som så. Nervøse, stresset og utagerende. Men jeg har ikke truffet mer enn ca 10 stk av denne varianten. Definitivt en rase jeg skal sette meg mer inn i..

Jeg syns det er rart om jaktlabbisen skal være så dårlig mentalt. Det er jo hunder avlet for jobb, labbiser skal jo jobbe tett på hverandre og da passer det absolutt ikke med utagerende hunder. Jeg har truffet to (veldig få ja) jaktlabbiser - og begge disse har virket til å ha MYE mindre stress i seg enn vanlige labbiser, og de virker også mye mer trenbare og utholdende.

I mitt hode så vil en hund fra jaktlinjer ha bedre utholdenhet, konsentrasjon og arbeidsegenskaper enn en hund avlet for utstilling - og vil være et bedre valg hvis hundetrening og hundesport er viktig for en.

Er utstilling like viktig, er det kanskje verdt å bruke noen år på å lære seg linjer, besøke mange oppdrettere og treffe så mange hunder fra forskjellige linjer som overhodet mulig. Da vil man jo kunne finne det man ønsker seg utseendemessig, og man vil vite mer av "hva man kan forvente seg" mentalt i den kommende hunden :ahappy:

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Akkurat dette blir vel ganske relativt? Jeg har hørt om flere slike hunder (ikke bare labbiser heller faktisk) som er "umulige" å få ned å vekt. Når dette virker til å være såppass "utbredt" og et såppass vanlig problem på en rase, vil jeg ikke si at det kan kalles et avvik ?

Om det ble født lilla labbiser av og til - ville man vel kunne kaldt det et tydelig avvik... Men kraftige hunder som eierne har vanskelig for å få ned i vekt og holde dem der, er ikke noe avvik - på labradren iallefall. Kanskje hos border collier :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, mange har alt for feite labber, en labbe skal ikke være feit men med litt kraftig beinbyggning.

Feil. En Labrador skal være kraftig satt, ikke nødvendigvis via beinbygning.

st-johns-water-dog-small-ears.jpg

1856 - ikke akkurat liten og nett hund?

Her er en del bilder av St.John's dog, fra 1800-tallet. Labradorens "bakmann" med tydelig typelikhet - også på den kraftige siden. Å være kraftig må ikke misforstås som det negative med Labradorens utvikling. Labradoren har alltid vært en "kraftig" rase, det beviser disse bildene. At den er kraftig kan dermed ikke sees på noe som har skjedd de siste 60 årene. Det er noe som ligger i rasens grunnlag, det er ikke noe å ønske seg vekk fra. Mange raser er kraftige, fra Bullmastiff til St.Bernhard, Maremmaer og liknende. Problemet til Labradoren er dagens avl som forkorter beina til en slags "svart Beagle"-etterlikning, samt at brystkassen begynner å bli seriøst overdimensjonert. "Tønneformet" er et ord som blir brukt i rasestandarden hos Labradoren den dag i dag - og dette kan i så måte sees i sammenheng med "Labradorer som er umulige å gjøre tynne". Du kan aldri forminske brystkassen til en hund, den er og blir statisk.

thumbs_buccleuchs_avon.jpg

Samme hund. Kraftig ja - men ikke beagle-bein eller overdimensjonert brystkasse.

Det er altså rasestandardens formulering som gjør det vanskelig for Labradoren i dag, da rasestandarden aktivt oppmuntrer til et tønneformet preg med stor brystkasse og korte bein. Jeg skjønner sånn sett hva Fanny mener med Labradorer som ikke går an å gjøre "nette". Jeg så selv på Labradoren min at hun rundt 16-18 mnd plutselig utviklet en stor brystkasse jeg ikke hadde sett på henne før. Dette er umulig å "slanke bort". Ikke før vi får en aktiv forandring i rasestandarden hos Labradoren, vil dette forbedre seg. Heldigvis har vi kenneler i både Norge og Sverige som avler på "utstillingsvariant" uten at den er ekstrem.

Så, det var dagens "mythbusting" rundt Labradoren. Mange meninger som virrer rundt, men man burde kanskje ta til seg litt mer kunnskap før man buser ut om "feite late Labradorer".... Det er egentlig utrolig irriterende :aww:

st-johns-water-dog.gif

St John's WATER dog, undervariant av St John's dog, og mulig forfader til Golden Retrieveren. Poenget er mangelen på mynde-preg, hunden er KRAFTIG satt, uten dagens ekstreme-utstillingspreg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner sånn sett hva Fanny mener med Labradorer som ikke går an å gjøre "nette". Jeg så selv på Labradoren min at hun rundt 16-18 mnd plutselig utviklet en stor brystkasse jeg ikke hadde sett på henne før. Dette er umulig å "slanke bort". Ikke før vi får en aktiv forandring i rasestandarden hos Labradoren, vil dette forbedre seg. Heldigvis har vi kenneler i både Norge og Sverige som avler på "utstillingsvariant" uten at den er ekstrem.

Nej, herregud. Jag menar inte hundar som har stor bröstkorg eller kraftig benstomme. Jag menar hundar som är tjocka! Som i för mycket fett utanpå bröstkorgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da burde man jaggu ta det oppgjøret med seg selv og ikke la hunden bli så tykk da. Forebyggende er alltid en fin ting.

Enkelt "problem" å unngå ved rett oppdrettervalg...?

Hur vet man vilka uppfödare som föder upp labradorer som inte har en genetisk predisposition för fetma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme går igjen hos aussien, og jeg blir ikke overrasket om aussien er den "neste labradoren" i Norge. Det står i rasestandaren at det er en sterk og moderat hund, og noen får da det til å bli til dette:

4532619634.jpg

Cruftsvinner 2010

Magic_4_042908.JPG

berner-aussie ANNO 2010

At det var? :aww: Håper ikke du seriøst mener den øverste der er noe annet enn moderat? Du vet at det er en godt voksen hannhund? En aussie skal IKKE se ut som en border collie, selv om noen tror det :aww: Den nederste var bare mindre pen, og et helt elendig bilde, så den skal jeg ikke uttale meg videre om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det var? :aww: Håper ikke du seriøst mener den øverste der er noe annet enn moderat? Du vet at det er en godt voksen hannhund? En aussie skal IKKE se ut som en border collie, selv om noen tror det :hmm: Den nederste var bare mindre pen, og et helt elendig bilde, så den skal jeg ikke uttale meg videre om.

Jeg syns ikke den er mye moderat nei :aww: Det KAN jo være pelsen som gir meg feil inntrykk, men ser jeg kjapt på bildet uten å tenke på pels så ser jeg ikke noe moderat hund nei. Syns den er kraftig i hodet også :aww: Den har jo helt grei beinbygning (i beina ihvertfall, jeg ser ikke hva som er kropp og pels ellers) men syns den blir... for mye. Noe.

3%2021%202010%20Clipper%20finish%20w%20Heather.jpg

Moderat Anniken-aussie :hmm: Diamond Aire Total Eclipse STDdsc "Clipper", han ble nettopp champion

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i forhold til "dårlig gemytt", alternativt stress og uro hos jaktlabbe gjelder vel det ganske mange jaktavlede raser.

En jakthund (spesielt fuglehundene) er avlet for lange og intensive dager med fysisk arbeid i varierende grad av kontakt med fører. Felles for alle er nettopp det at de er avlet for å brukes mye fysisk. Å ikke bruke en slik hund aktivt fysisk blir litt som å sperre Northug inne på byhybel midtvinters. Tror han kjapt hadde blitt ganske rastløs og frustrert over å ikke få A: gått på ski B: fysisk utfoldet seg på annet vis.

Er man rastløs øker stresset, med økt stress faller konsentrasjonen og med fall i konsentrasjonen blir man lettere mer nervøs og stressa da man ikke helt får med seg hva som skjer i verden. De færreste hunder er problematiske om de brukes til det de ble avlet for.

Synes forøvrig diskusjonen her om jakt vs vanlig labbe er interessant. Sikkert mye som kan overføres til andre raser og gøy å se at fordommene ikke stemmer helt med virkeligheten :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke den er mye moderat nei :aww: Det KAN jo være pelsen som gir meg feil inntrykk, men ser jeg kjapt på bildet uten å tenke på pels så ser jeg ikke noe moderat hund nei. Syns den er kraftig i hodet også :hmm: Den har jo helt grei beinbygning (i beina ihvertfall, jeg ser ikke hva som er kropp og pels ellers) men syns den blir... for mye. Noe.

3%2021%202010%20Clipper%20finish%20w%20Heather.jpg

Moderat Anniken-aussie :aww: Diamond Aire Total Eclipse STDdsc "Clipper", han ble nettopp champion

Unnskyld meg altså, men klarer du å se forbi pels og farge i det hele tatt? Jeg prøver ikke å være frekk her, men det der er en hund med nøyaktig samme kroppstype og pelsmengde som den forrige:

4532619634.jpg

Den største forskjellen for meg er at den sorte er noe smalere i hodet/svakere underkjeve/dårligere stopp og kanskje ikke fullt så oppbørstet på beina.. Nå har jeg tilfeldigvis sett den blå hannhunden live, og den er for meg faktisk litt liten til å være hannhund, og jeg skulle ønske den var noe mer maskulin i uttrykket. Jeg liker de heller ikke for tunge, men denne hadde hvertfall slett ingen problemer med å bevege seg. Noen mener f.eks. Tíbrá er for tung, men jeg mener hun er helt passelig moderat og ville ikke hatt henne lettere. Hun er 49 cm./19 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mener f.eks. Tíbrá er for tung, men jeg mener hun er helt passelig moderat og ville ikke hatt henne lettere. Hun er 49 cm./19 kg.

Hva? Hun er blant de netteste aussietispene jeg kjenner til, og skulle jeg hatt en arbeidende aussie ville jeg hatt i den størrelsen, ikke de store kraftige hannhundene som liksom skal være fra brukslinjer.

Ellers burde vi kanskje holde dette til en labradordiskusjon, så kan det kanskje heller lages en generell tråd for andre raser dersom folk vil fortsette å diskutere :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da sier vi at aussie eller andre raser enn labrador ikke skal diskuteres i denne tråden, og nye OT-innlegg vil bli slettet.

Vil noen diskutere andre raser, så får det lages en egen tråd :aww:

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres. Kommentarer til moderering tas på PM.

Mod labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...