Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer man forskjellige ting


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Altså, jeg undres av og til på hvordan man tolker definisjoner rundt omrking. Jeg blir stadig forvirret og tenker at av og til at "det der er villedende reklame" - men så kommer jeg på at det kanskje rett og slett er det at vi definerer ting forskjellig.

Eksempel 1

Kan man definere en hund som er øyenlyst med katarakt som "øyenlyst u.a." dersom katarakten ikke er arvelig?

Eksempel 2

Kan en hund av brukshundrase som helt mangler jaktlyst, kamp- og lekelyst defineres som en hund med gode bruksegenskaper?

Jeg har jo min klare oppfatning av hva jeg legger i ordet "uten anmerkning" - og jeg vet også godt hvilke egenskaper jeg mener definerer en god brukshund - men er det sånn at det ikke er noen felles oppfatning av sånne ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksempel 1

Kan man definere en hund som er øyenlyst med katarakt som "øyenlyst u.a." dersom katarakten ikke er arvelig?

Det er så vidt jeg veit den autoriserte øyelyseren som avgjør om det er en anmerkning eller ikke, og h*n må jo ha vært full om bikkja har katarakt og det ikke anmerkes..

Eksempel 2

Kan en hund av brukshundrase som helt mangler jaktlyst, kamp- og lekelyst defineres som en hund med gode bruksegenskaper?

Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er så vidt jeg veit den autoriserte øyelyseren som avgjør om det er en anmerkning eller ikke, og h*n må jo ha vært full om bikkja har katarakt og det ikke anmerkes..

Hunden har en offentlig diagnose den, og det står at den har katarakt - men det er anmerket at det ikke er arvelig katarakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, men for å kverulere med eksempel 2, så vil jeg jo si at det er raseavhengig. Til å være berner synes jeg at jeg har en ganske så brukandes berner, og innen jeg har valper fra henne å selge håper jeg at jeg kan slå i bordet med litt bevis på det også (jakte LP-opprykk, jakte LP-opprykk... Og litt sånn... :icon_redface: ).

Nei, hun er ingen brukshund slik bruksfolket definerer brukshund - men egenskaper er arvelige, og hun er en berner som har "mer" enn mange andre bernere jeg kjenner. Ikke at jeg tror noen vil velge valp fra henne på grunn av det, men jeg synes det er fint å kunne vise at hun samsvarer med påstanden om rasen som anvendelig og allsidig - og jeg synes det er fornuftig å "advare" valpekjøpere om at det slettes ikke er en hund som trives med kun sofaslækking og spaserturer på fortauet. Mange bernere er daue i forhold til X'en, og om hennes valper blir som henne kan noen få seg en overraskelse. Jeg vet jeg har blitt overrasket over bruksberneren min, det er hun som pusher meg, ikke motsatt...

Men det er vel ingen hemmelighet at oppdrettere skriver det de vil og dreier sannheten slik de vil - av og til. Jeg har da lest om valper som selges etter premierte foreldredyr, så sjekker du på DogWeb (og Hunddata, for å være grei), og ser at far har fått en blå og mor har fått en gul. Men for all del, de har jo fått en premiering på utstilling :icon_redface:

"Hele kullet er frirøntget" er også en setning som kan bety mye forskjellig. I min definisjon betyr det at alle i kullet er røntget, og har fått A/B både fram og bak, bare bak om det ikke er snakk om berner. Mens for mange betyr det at de som faktisk er røntget, er fri. Selv om fem søsken tasser rundt med ukjent status.

Så nei, jeg tror ikke det finnes noen felles oppfatning av noe som helst, verken helse, mentalitet, eksteriør. Eller hva avl er, for den saks skyld, når jeg ser hjemmesider som presenterer valpeplaner, og det står at de ikke venter kull i nærmeste framtidi fordi de ikke har tispe. Og de har aldri hatt valper, fordi de bare har hatt hannhunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner hva du mener, men for å kverulere med eksempel 2, så vil jeg jo si at det er raseavhengig. Til å være berner synes jeg at jeg har en ganske så brukandes berner, og innen jeg har valper fra henne å selge håper jeg at jeg kan slå i bordet med litt bevis på det også (jakte LP-opprykk, jakte LP-opprykk... Og litt sånn... :icon_redface: ).

Nei, hun er ingen brukshund slik bruksfolket definerer brukshund - men egenskaper er arvelige, og hun er en berner som har "mer" enn mange andre bernere jeg kjenner. Ikke at jeg tror noen vil velge valp fra henne på grunn av det, men jeg synes det er fint å kunne vise at hun samsvarer med påstanden om rasen som anvendelig og allsidig - og jeg synes det er fornuftig å "advare" valpekjøpere om at det slettes ikke er en hund som trives med kun sofaslækking og spaserturer på fortauet. Mange bernere er daue i forhold til X'en, og om hennes valper blir som henne kan noen få seg en overraskelse. Jeg vet jeg har blitt overrasket over bruksberneren min, det er hun som pusher meg, ikke motsatt...

Jeg skjønner hva du sier liksom, og javisst er det forskjell på raser. Men la meg snu det litt da - ville du sagt at en BC eller belger som er som Emma var en hund med gode bruksegenskaper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du sier liksom, og javisst er det forskjell på raser. Men la meg snu det litt da - ville du sagt at en BC eller belger som er som Emma var en hund med gode bruksegenskaper?

Mener du Emma som 2ne hadde? Eller mener du X'en?

Emma kjenner jeg ikke utover 2nes beskrivelser, men X'en har i hvert fall ikke de nødvendige egenskapene for å nå langt i bruks, slik jeg ser det og ut fra hva jeg har lært og oppfattet så langt.

Jeg kjenner verken bc eller belger som rase veldig godt - men jeg ville forventet betydelig mer av det meste om jeg kjøpte meg bc eller belger, ja.

OT: Men for X'ens tilfelle vet jeg at hun ville nådd betydelig lengre med en annen eier enn meg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Mener du Emma som 2ne hadde? Eller mener du X'en?

Emma kjenner jeg ikke utover 2nes beskrivelser, men X'en har i hvert fall ikke de nødvendige egenskapene for å nå langt i bruks, slik jeg ser det og ut fra hva jeg har lært og oppfattet så langt.

Jeg kjenner verken bc eller belger som rase veldig godt - men jeg ville forventet betydelig mer av det meste om jeg kjøpte meg bc eller belger, ja.

OT: Men for X'ens tilfelle vet jeg at hun ville nådd betydelig lengre med en annen eier enn meg :icon_redface:

Jeg blander navn, jeg leste quoten og gikk for det navnet - jeg mente selvsagt X'n

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg undres av og til på hvordan man tolker definisjoner rundt omrking. Jeg blir stadig forvirret og tenker at av og til at "det der er villedende reklame" - men så kommer jeg på at det kanskje rett og slett er det at vi definerer ting forskjellig.

Eksempel 1

Kan man definere en hund som er øyenlyst med katarakt som "øyenlyst u.a." dersom katarakten ikke er arvelig?

Nei. Anmerkning er anmerkning, uansett om den er arvelig eller ikke.

Eksempel 2

Kan en hund av brukshundrase som helt mangler jaktlyst, kamp- og lekelyst defineres som en hund med gode bruksegenskaper?

Nei. Uansett rase. Mangler den det som skal til for å kunne trenes og nå litt mer enn å kanskje karre seg ut av klasse 1 / D, så har den ikke gode bruksegenskaper i mine øyne.

Men folk legger nok forskjellig i ordene ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har en offentlig diagnose den, og det står at den har katarakt - men det er anmerket at det ikke er arvelig katarakt.

På Dogweb? Kan jo være at det er en av de sjeldne katarakt-tilfellene etter sykdom da? Men det pleier å stå ikke medfødt på utviklingskatarakt, og utviklingskatarakt er så vidt meg bekjent arvelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Øyenlysing.1:

Vet.om.2.belgere.som.er.øyenlyst.6.år.gamle.med.såkalt.alderdomskatarakt.

Litt.tidlig.for.denslags,tror.ikke.det.hadde.gått.i.Norge.(disse.er.sjekket.i.Sverige).

Uansett:.Begge.to.har.nedarvet.katarakt.til.avkom,påvist.i.ung.alder.

Bevis.nok.for.meg.i.alle.fall,at.det.er.en.arvelig.katarakt.på.fedrene,ikke.av.den.senile.typen.

Øyenlysing.2:

Jeg.er.deleier.i.en.tispe.som.VAR-øyenlyst.med.y-sømskatarakt-09,så.ble.hun.lyst.om-2010,og.kom.da.ut.fri.

Så..pr.i.dag.har.hun.ikke.katarakt.(Y-søm).

Så.får.vi.se.hva.vet'en.sier.neste.år.Da.blir.det."selveste".Ellen.Bjerkås.som.skal.konkludere.

Men.ut.fra.hva.siste,og.mest.erfarne.vet.sa,var.det.ikke.katarakt,så.det.er.det.vi.forholder.oss.til.nå.

Prikk.er.det,men.om.det.er.pigmentflekk.eller.begynnende.Y-søm.vet.vi.altså.ikke.

Bruksegenskaper:

Jeg.vet.i.alle.fall.om.hunder.fra.bruks-linjer.og.hunder.fra.mer.bruks-vennlige.linjer.enn.gjennomsnittet,som.til.tross.for.

egne.manglende.egenskaper.nedarver.større.del.bruksegenskaper.til.avkommene.enn."normalt".

Hunden.KAN.kanskje.ha.vokst.opp.i.kennel.og.ikke.vært.stimulert,den.kan.ha.vært.utsatt.for.noe.traumatisk..eller.hva.vet.jeg.

Men.den.kan.fremdeles.inneha.arveegenskaper.med.mer.anlegg.for.brukshundarbeid.

Det.kan.den.kun.bevise.gjennom.avkommene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øyenlysing.1:

Vet.om.2.belgere.som.er.øyenlyst.6.år.gamle.med.såkalt.alderdomskatarakt.

Litt.tidlig.for.denslags,tror.ikke.det.hadde.gått.i.Norge.(disse.er.sjekket.i.Sverige).

Uansett:.Begge.to.har.nedarvet.katarakt.til.avkom,påvist.i.ung.alder.

Bevis.nok.for.meg.i.alle.fall,at.det.er.en.arvelig.katarakt.på.fedrene,ikke.av.den.senile.typen.

All katarakt som ikke er medfødt eller resultat av skade/sykdom, er utviklingskatarakt. Juvinil katarakt er utviklingskatarakt som kommer før hunden er året, senil katarakt er utvilkingskatarakt som kommer når hunden er gammel, men stort sett så er nesten alltid katarakt utviklingskatarakt :)

Øyenlysing.2:

Jeg.er.deleier.i.en.tispe.som.VAR-øyenlyst.med.y-sømskatarakt-09,så.ble.hun.lyst.om-2010,og.kom.da.ut.fri.

Så..pr.i.dag.har.hun.ikke.katarakt.(Y-søm).

Så.får.vi.se.hva.vet'en.sier.neste.år.Da.blir.det."selveste".Ellen.Bjerkås.som.skal.konkludere.

Men.ut.fra.hva.siste,og.mest.erfarne.vet.sa,var.det.ikke.katarakt,så.det.er.det.vi.forholder.oss.til.nå.

Prikk.er.det,men.om.det.er.pigmentflekk.eller.begynnende.Y-søm.vet.vi.altså.ikke.

Så vidt jeg husker, var hun øyelyst mistenkt første gangen, og "frikjent" andre gangen. Hadde hun hatt en "rein" kataraktdiagnose første gangen, og ikke bare mistenkt, så kunne ingen andre enn Ellen Bjerkås frilyst henne. Men broren hennes har og anmerkning på øyet, har han ikke? Mistenkt y-søms-katarakt han også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Året".er.litt.tidlig,juvenil.katarakt.i.motsetning.til.senil.katarakt.betyr.at.den.kommer.i.ung.alder,men.ikke.definert.innen.1.års.alder.

Ja,begge.har./hadde.mistenkt.

"Noe".er.det,men.jeg.vil.gjerne.ha.Bjerkås.sin.versjon.før.jeg.konkluderer.

Har.hatt.pigmentflekker.på.et.par.svarte.før.som.ikke.har.vært.noe

(Bente-Kim+Delta).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg undres av og til på hvordan man tolker definisjoner rundt omrking. Jeg blir stadig forvirret og tenker at av og til at "det der er villedende reklame" - men så kommer jeg på at det kanskje rett og slett er det at vi definerer ting forskjellig.

Hovedgreia med en definisjon er at den er allmen,presis og forståelig for alle. Om den er gjenstand for tolkning og synsing, så er det ingen definisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksegenskaper:

Jeg.vet.i.alle.fall.om.hunder.fra.bruks-linjer.og.hunder.fra.mer.bruks-vennlige.linjer.enn.gjennomsnittet,som.til.tross.for.

egne.manglende.egenskaper.nedarver.større.del.bruksegenskaper.til.avkommene.enn."normalt".

Hunden.KAN.kanskje.ha.vokst.opp.i.kennel.og.ikke.vært.stimulert,den.kan.ha.vært.utsatt.for.noe.traumatisk..eller.hva.vet.jeg.

Men.den.kan.fremdeles.inneha.arveegenskaper.med.mer.anlegg.for.brukshundarbeid.

Det.kan.den.kun.bevise.gjennom.avkommene.

Jeg er enig med Nangijala. Mange av "lystene" er selvfølgelig genetisk, men vel så viktig er nok stimuleringen hunden får i ung alder. En hund som genetisk sett har "mindre" lyster enn andre kan godt stimuleres til å få sterkere lyster.

Var i et foredrag med Runar Næss hvor temaet var valpeutvikling. Han mener at man kan forsterke de genetiske egenskapene ved å stimulere dem i ung alder og vice versa. En ting er jo hva hunden er genetisk disponert for og noe annet er hva den viser. Næss vektet faktisk genetiske egenskaper og pregning med 50% noe som viser hvor viktig pregningsfasen i valpeperioden er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Året".er.litt.tidlig,juvenil.katarakt.i.motsetning.til.senil.katarakt.betyr.at.den.kommer.i.ung.alder,men.ikke.definert.innen.1.års.alder.

Ja, beklager, skreiv feil der. Juvenil katarakt kalles "ungdomskatarakt" og oppdages når hunden er rundt 1-2 år.

Ja,begge.har./hadde.mistenkt.

"Noe".er.det,men.jeg.vil.gjerne.ha.Bjerkås.sin.versjon.før.jeg.konkluderer.

Har.hatt.pigmentflekker.på.et.par.svarte.før.som.ikke.har.vært.noe

(Bente-Kim+Delta).

Delta er onkelen til Dina, han? Hvor gamle var de to når det ble oppdaget da? Og hvor gamle var de den siste gangen de ble sjekka? Utviklet det seg til noe mer enn bare flekker?

Interessant for meg å tenke på, i kullet Dina er født i er det jo 3 stk med katarakt nå, og en med keratitt, hvor av de to siste er den ene ikke øyelyst i det hele tatt, og den andre ble øyelyst i 2006.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...