Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnemyldring for A-kullet


carinasin

Recommended Posts

Den 22.juli 2010 ble vårt første kull født her i kennelen. Hele 7 valper, 4 gutter og 3 jenter, - alle friske og fine. Rasen er dvergschnauzer sort/silver.

Mor er min aller beste Lea (N UCH Stjernedvergens Lady Lea) og far er en kjekk, svensk herremann ved navn Fridolf (N UCH S UCH JWW08 Chottans Happy Dreams).

Valpene har nå blitt nesten 3 uker gamle og jeg er godt i gang med navnedrodlinga. Sliter veldig, fordi jeg blir aldri fornøyd med det jeg finner på. I den anledning retter jeg meg mot dere her inne, for å forhåpentligvis få noen gode forslag :ahappy:

Kullet er vårt første, og jeg har valgt å kun bruke forbokstaver i kullene. Altså er dette A-kullet vårt. Kennelen vår heter Skogerbygda, så jeg har vel bestemt meg for at navnene må bli norske. Høres rart ut med over-utenlandske navn sammen med et såpass norsk kennelnavn.

Ellers har jeg ikke bestemt meg for noe tema i det hele tatt. Tenkte at jeg kanskje heller ville hatt en morsom, beskrivende setning som navn - istedet for kun ETT ordentlig NAVN (hvis forsamlingen skjønner hva jeg mener). Men alle forslag er gode!

1 av tispene skal vi beholde selv. 1 av guttene skal flytte til Frankrike, så der GÅR det jo an å kanskje bruke noe av det i navnet?

Knøttene er jo ikke så gamle ennå, så har ikke sett SÅ mye personlighet ennå - men det kommer etterhvert.

Kan jo presentere hver enkelt av dem nedenfor, så blir det kanskje litt lettere å tenke.

1. Rosa jente. Født aller først, veldig lita. Veide kun 82 gram da hun ble født, men har hele tiden vært sterk og vokst likt som resten. Hun har ikke tatt igjen noen, så er fortsatt minstejenta i kullet og litt "mindre utvikla" enn de andre - litt mindre sølvtegninger og litt tynne bein og sånn. Men kommer seg! :ahappy:

39012_452607370165_559480165_6718939_2246508_n.jpg

17 dager gammel.

2. Mørkblå gutt. Født som nummer to. Født 156 gram. Kom ut nesten skrikende, og har hele tiden vært ganske bråkete i ettertid også. Kan ligge og prate hvis han ligger alene, når han spiser, når han blir tatt opp. Har også prøvd seg på å ule litt, 2 og en halv uke gammel. Ellers en stor og kraftig gutt som alltid har vært den største av gutta. Tøffing.

39012_452607365165_559480165_6718938_6832810_n.jpg

17 dager gammel.

3. Lilla jente. Født som nummer tre. Mellomste jente, og litt sånn "normalstørrelse" hele tiden, tror jeg - i motsetning til de to over, som har vært på bunnen og toppen. Ellers er hun ei veldig god og søt jente, har jeg inntrykk av - selv om ikke personligheten hennes har skilt seg ut noe veldig ennå. Hun var den som starta å åpne øynene 2 dager før resten og er ellers ei godt utvikla jente.

39198_452607345165_559480165_6718936_5923605_n.jpg

17 dager gammel.

4. Lysblå gutt. Født som nummer fire. Den minste gutten i kullet, også ganske liten av seg. Født 105 gram. Har vokst seg veldig stor og fin og har nesten tatt igjen brødrene sine - er ikke lenger "den lille gutten".

39198_452607350165_559480165_6718937_186121_n.jpg

17 dager gammel.

5. Grønn gutt. Født nummer fem, 129 gram. Vært sånn "i midten", sammen med den gule broren sin. De har hoppa litt sånn fram og tilbake om hvem som er størst, og har hittil vært ganske like. Han har nå begynt å vise seg litt mer fram, blitt litt mer frempå - går ivrig rundt omkring i kassa.

39694_452607315165_559480165_6718934_2931455_n.jpg

17 dager gammel.

6. Rød jente. Født nummer seks, helt klart den største jenta - og den største i kullet generelt. Har hele tiden vært litt "bulldoser"-jente, stor og kraftig, har pressa seg fram til matfatet og vært ivrig. Ser litt på henne som en guttejente, men det har nok mer med størrelsen å gjøre enn annet :hyper:

39012_452607375165_559480165_6718940_6857915_n.jpg

17 dager gammel.

7. Gul gutt, født helt sist. Trodde det kun var seks valper i kullet etter røntgen, men så plutselig dukka denne siste gutten opp som en liten bonus! :D Han har vært i "midtsjiktet" sammen med sin grønne bror, ikke utmerka seg noe spesielt ennå - men det kommer nok.

39198_452607340165_559480165_6718935_2695140_n.jpg

17 dager gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med setninger, mener du da Skogerbygdas Alltid Freidig Når Du Går osv? Et tips er jo å bruke adjektiv og navn etterpå, f eks Skogerbygdas Artige Alfred. Hm-hm, tenke litt...

Ja, sånn type setninger jeg tenker. Heller slike morsomme setninger enn adjektiv foran vanlige navn, hvis det finnes gode.

Vet ikke om man bør bruke EN type på hele kullet, for eksempel - hvis man velger å ha EN slik setning, bør man da bruke slike setninger på hele kullet? Er vel det som er mest ryddig .. eller har det kanskje ikke noe å si?

Vanskelig dette altså, jeg tenker på hvor viktig dette navnet blir - at det skal bli stående i stamtavla for evig og alltid, og da får jeg helt nåia :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte små! :ahappy:

Her er noen forslag fra meg:

- Skogerbygdas Artig Per

- Skogerbygdas A la Norvège

- Skogerbygdas Aller Søteste

- Skogerbygdas Absolutt Snilleste

- Skogerbygdas Alltid Glad

- Skogerbygdas Alltid Beredt

- Skogerbygdas Aldri Solgt En Løgn

- Skogerbygdas Alt-i-Ett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...