Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til min beste venn!


Bellemor

Recommended Posts

Heisann kjære brukere!

Jeg kom over denne flotte siden på nettet og ble medlem straks.Her var det så mye nyttig!

Trenger sårt hjelp for meg selv om min snart 9 måneder valp som er en blanding mellom frise og havanais. Han er til daglig "verdens" snilleste og roligste lille gutt. Når jeg har han hjemme hos meg selv er han alene når jeg er på jobb og ellers når jeg ikke kan ha han med meg.Da er bruker han hele leiligheta og han rører ikke noe av det som han ikke får lov til. Han er som et lys!

MEN når jeg reiser bort og skal være sammen med han blir han som et monster.Her for en uke siden begynte han gnage på dørstokken til min kjære da vi var dratt ut,han hadde holdt på et par timer. Fant ut at jeg skulle kjøpe stålbur til ha,men det funka ikke.Han ble vill som bare det.Gngde i buret,tisset i det og var helt skjelven da vi kom tilbake.Vi hadde tilvenning over en liten uke.Men han ble bare værre i buret.Det skal også sies at ikke er vant til å være i bur.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så fortvilet.Jeg er avhengig av å kunne ha han med meg når jeg skal bort til folk over noen dager. Hva kan gjøre han rolig og tifreds? Kan jo ikke være sammen med han 24/7 når jeg er hos min kjære eller hos andre!

Tilbake meldinger mottas med STOR takk!

Trenger hjelp nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal bruke bur er det veldig, veldig viktig å trene det inn på riktig måte og gjøre det til en positiv ting. Søk på "crate games" på nettet, så får du mange gode tips. La buret stå åpent hjemme i leiligheten, gjerne med noen godbiter og leker han liker. Ikke lukk døren på buret på en god stund, la han ha friheten til å gå inn og ut der som han vil. Tilvenningen kan ta lang tid, spesielt nå når han allerede har veldig negative assosiasjoner med buret.

Det er også viktig at du på fremmede steder starter alenetreningen på samme måte som hjemme, og ikke bare regner med at det går bra, og forlater ham. Husk på at omgivelsene er nye for ham, og han vet ikke hvordan ting fungerer der, slik som han gjør hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar!

Jeg skal ta en titt på den siden.

Han har tidligere klart seg fint når jeg har hatt han med til kjæresten,men i sommer begynte han å mistrives alene der. Kan det være en form for sjalusi? At dte er derfor han gjør rampestreker der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en unghund med masse rart i hodet og kropp, og det er helt vanlig at ting han kunne tidligere er glemt nå.. puberteten er fantastisk slik.. :)

Når du er borte på besøk, er det viktig at han er godt luftet og litt sliten før du forlater ham, og IKKE bli borte i timesvis! Jeg ville ikke brukt bur, siden han ikke er vant til det fra før, det blir et nytt stresspunkt oppi alt det andre. Du må rett og slett trene på alene hjemme igjen, bare at nå er det alene hjemme borte.. Altså, korte og hyppige økter til han forstår at det ikke er "farlig" å være alene hjemme borte også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal virkelig sies at han mye i kropp og sinn :)

Jeg lufter han alltid godt før han skal være alene.Og jeg har vært max borte fra han i 2 timer når vi er hos andre.

Skulle helst sett at han ikke trengte bur siden han overhode ikke er vant til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...