Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av oppdretter og hund


Maren-Noctua

Recommended Posts

Ny person her, men det er klart, skulle jeg tro :aww:

Jeg har lurt på å skaffe hund end stund nå, og har for det meste bestemt meg for å kjøpe en om et år eller to. Med det men, kommer det å bestemme seg for rase. Jeg har hatt en islandsk fårehund før, og vurderer nå islandshund igjen, men lener meg også kraftig mot border collie eller kanskje australsk kelpie(leste om dem først her på forumet, og fant ut litt mer etter det). Først og fremst vil jeg ha en tur kamerat, kanskje agility, siden det er aktive hunder. Så jeg lurer, selv om det er en stund til jeg skal skaffe hund, er det noen oppdrettere av rasene jeg nevnte, som dere kan anbefale?

((Og selfølgelig klarte jeg å poste inlegget før det var ferdig. Beklager hvis det var noen som lurte))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper ikke BC eller Kelpie for å ha en turkamerat! :aww:

Til det formålet finnes finnes det nok av andre raser å velge mellom!

BC (er den rasen jeg kjenner best, så skal ikke snakke på vegne av Kelpie) er hunder som vil ha mer enn turer, og de er avlet for formål hvor de må få bruke kroppen OG hodet. Og da i flere timer hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper ikke BC eller Kelpie for å ha en turkamerat! :aww:

Javel?.. Er vel mange BC eller Kelpier som hadde fungert fint som det.

Ser Superbikkja redigerte innlegget sitt mens jeg skrev mitt svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper ikke BC eller Kelpie for å ha en turkamerat! :aww:

Jeg vil tro at de aller aller fleste BC'er og kelpier er nettopp turkamerater, men man må jo være klar over at dette er aktive hunder og må få det de trenger.

Ellers har jeg ikke noen spesiell erfaring med noen av disse rasene, men velkommen hit :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS: om dette er rasene du ønsker å se nærmere på det så gjør du det. Man trenger ikke å være supermenneske for å eie en. Det er mange her i nabolaget som har BC som turhunder, og jeg regner ikke mitt nabolag som så veldig spesielt... Siden du ikke skal ha hunden før om et år eller to så har du god tid til å sette deg inn i rasene, hva de krever, og evt vurdere andre raser. Ønsker du tips om andre raser så kan du få det også her. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmms.. Før jeg kan komme med noen passende tilbakemelding lurer jeg på et par ting: Du skriver at du har hatt islandsk fårehund. Hadde du en eller flere, hvordan foregikk hundeholdet ditt med tanke på aktivisering og trening der, og hva ble synet ditt på akkurat den rasen etterhvert? Må også i samme slengen spørre om du har eller hadde små barn.

I likhet med bordercollien er jo også "islendingen" ment for mye aktivitet, så om du føler at det gikk kjempebra med islendingen ville jeg studert BC'en litt videre. Hadde selv BC en stund (og vært borti mange andre BC'er) og kan komme med noen erfaringer, men må vite om disse vil være relevante i ditt tilfelle, derfor spørsmålene. :P

Litt OT er bordercollien fantastisk til agility, og dette burde stå på lista over ting du skal aktivisere den med jevnlig, om den ikke skal brukes til gjeting. BC kan med noen forbehold være en god familiehund/kamerat, men tur i seg selv vil i mange tilfeller (ikke alle) ikke være nok for dem.

Kelpien kan jeg ikke uttale meg noe særlig om, men den er også hovedsakelig BRUKShund.

Må også bare nevne at BC'en jeg hadde ikke var interessert i gjeting overhodet. Den ga blaffen i både sau og andre dyr, men likte ikke når "menneskeflokken sin" var på to steder. Og dette var en BC etter aktive gjetere/brukshunder... Så det er store variasjoner mellom dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, ble litt av en diskusjon etter jeg postet det her, he he. Men det er bra, bare fint å høre forskjellige synspunkter. Jeg må også si at det var noe god informasjon i diskusjonen, en del jeg hadde tenkt på allerede, og en del jeg ikke hadde. Som sagt, border collie(for eksempel), virker som en fin rase og en jeg tror jeg kan trives med.

Og for å svare på den siste posten her i tråden. Islandshund(traff på rasen først på et sted familien pleide å feriere in Danmark først), er flotte hunder det. Jeg deltok ikke på agility eller lignenende med han, dessverre. Men hadde mange fine år med en aktiv hund, og følte sjeldent at det var et problem :) Og ja, planlegger agility for framtidig hund, selv om det bare vil være en hobby.

Kommer til å se litt rundt på andre raser en de jeg nevnte også, så hvis noen har mulige forslag? Bare ingen noe særlig større enn en border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, ble litt av en diskusjon etter jeg postet det her, he he. Men det er bra, bare fint å høre forskjellige synspunkter. Jeg må også si at det var noe god informasjon i diskusjonen, en del jeg hadde tenkt på allerede, og en del jeg ikke hadde. Som sagt, border collie(for eksempel), virker som en fin rase og en jeg tror jeg kan trives med.

Og for å svare på den siste posten her i tråden. Islandshund(traff på rasen først på et sted familien pleide å feriere in Danmark først), er flotte hunder det. Jeg deltok ikke på agility eller lignenende med han, dessverre. Men hadde mange fine år med en aktiv hund, og følte sjeldent at det var et problem :) Og ja, planlegger agility for framtidig hund, selv om det bare vil være en hobby.

Kommer til å se litt rundt på andre raser en de jeg nevnte også, så hvis noen har mulige forslag? Bare ingen noe særlig større enn en border collie.

Bordercollie er en veldig flott rase, uten tvil. Men de krever sitt. Grunnen til at jeg spør om du har småbarn er at BC kan ha en tendens til å skulle "gjete" barna når de løper og leker, og/eller bli stresset av lydnivået. Derfor kan de komme til å hoppe etter dem osv.. Av de jeg har vært borti har dette vært mest tilfelle innendørs, og de har vært mer behersket med barna ute. At hunden ikke skal hoppe kan læres inn med nøye trening som med andre hunder selvfølgelig. :P De elsker som regel å leke, men det kan være lurt å sette klare grenser for når leken er over da de girer seg _veldig_ opp.

De er oppvakte hunder som følger nøye med på hva som foregår rundt seg, og farer lett opp når det skjer nye ting. Det er derimot ikke noe problem å bremse dem igjen. MEN, her kommer agility, bruks- og trening inn.. En rastløs BC over tid = en stressa BC = En støyete hund som vil fare opp i tide og utide og bli svært masete. Jeg hadde verdens mest kosete og lojale hund, løp alltid i nærheten når hun var løs, elsket tur i skogen og lek med familien. Hennes beste venn var mammas dachshund, men hun ble redd andre hunder fordi hun ble flydd på et par ganger.. Å trene henne var en drøm og hun lærte ting veldig raskt.

Desverre etterhvert hadde hverken jeg eller foreldrene mine mulighet/tid (sykdom/jobb/skole) til å trene henne ordentlig innenfor agility som hun var så glad i, og hun fikk ikke så mye tur hun skulle hatt. Hun ble gradvis mer stresset og masete, bjeffet konstant, hisset seg veldig opp ved lek, falt ikke helt til ro, og var oppe på alle fire med en gang noen beveget seg. Og hun fant ikke helt sin plass i flokken med de andre hundene. Vi var heldige og ble kjent med en som kunne overta henne som drev med både bruks- og agilitytrening med BC, og å møte henne en stund etter hun ble omplassert var et sjokk. Hun hadde blitt en ny hund, og overhodet i en flokk på tre som eneste tispe!

De andre jeg kjenner som driver aktivt med dem innenfor hundesport/gjeting forteller om rolige og harmoniske kosebamser innendørs, om enn "på alerten" hele tiden. Agility er jo aldri noe annet enn en hobby for hundeeier, men også i dette tilfellet en nødvendighet om man ikke kan stimulere hodet til hunden på annen måte, slik som de trenger. Islandshunden har jo et moderat aktivitetsbehov den også, men det kan virke som BC'en er hakket mer intens i personligheten. Nå er det endel år siden familien hadde BC, men det sitter ganske friskt i minnet.. og det er ingen tvil om at det er trist å se hunden gradvis bli sånn fordi man ikke kan gi den det man trenger.

Oioi... Dette ble kjempelangt... Beklager det.. :P Men da har du kanskje et litt utfyllende bilde om hvordan de KAN være. Som noen nevner er det veldig mange BC'er i omløp med forskjellig gemytt.. så å skulle finne en som passer din personlighet burde ikke være vanskelig. Likevel er dette en hund som trenger hjernetrim i tillegg til løpetur. T a en titt rundt på forumet for å se mer om andre raser. Her kommer jeg litt til kort. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, og beklager at det tok så lang tid å svare.

Jeg har ikke barn, og det er ingen planer om noen for overskuelig framtid. Det er to katter som bor her, men de vokste begge opp med hunden jeg hadde. Så selv om det selfølgelig vil være noe jobb med å være sikker på at de og valpen kan bli vent til hverandre, skulle det ikke være et fullstendig sjokk. Og jeg har alerede noen planer om hvordan de kan bevege seg rundt leiligheten uten å bli plaget for mye av mulig framtidig valp :wub:

Oh jeg jobber med å finne ut om forskjellige raser, kan være noe interesant lesing rundt om kring. Var også oppe på Bjerke i gård, selv om jeg ikke fikk blitt der så lenge som jeg hadde tenkt. Men iallefall fikk jeg hilst på en australsk kelpie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...