Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivrig engelsk springer spaniel


Martine

Recommended Posts

Jeg har passet hunden til en av kameratene til pappa en del. Det er en engelsk springer spaniel tispe som nå er rundt halvannet år.

Hunden er verdens snilleste, men alt for glad og stresset (spesielt inne). Den hopper opp på alle, skal være med alle, og den tisser hvis den blir stresset. Slik har den vært hele tiden. Den får nok aktivisering hver dag, i hvert fall ut i fra det jeg har hørt.

Jeg skal prøve å fikse ting så vi kanskje kan byttelåne hund en periode og se om jeg kan finne ut av ting. Trene inn en av- og påknapp f eks. Men er det noen som har tips til hvordan jeg gjør dette? Hun er virkelig ALT for glad, og det er da umulig å få kontakt med henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler å lese Control Unleashed av Leslie McDermott, der tar hun for seg bl.a. agilityhunder med stressproblem. Også andre hunder som blir overstresset får mange gode råd her. Så er det Turid Rugaas' På talefot med hunden, såklart, og mye rotrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en jaktspringer? Evt hvilken kennel kommer hunden fra? Bare av ren nysgjerrighet det siste altså. :wub:

Springere er ofte sånn: veldig sosiale, dilter etter alle, og veldig glade. Dog høres det kanskje ut som litt i overkant med den du passer da. Hvor lenge har dere den om gangen? Rekker den å finne roen før den skal hjem igjen?

En annen ting er at den er halvannet år; de kan være temmelig viltre i den alderen, og ha mye energi. Det er ikke vanlig at de tisser på seg av glede/"glede", og det må også være veldig slitsomt.. :wub: Får den noe oppmerksomhet når den er sånn - glad og vilter? Det skal ekstremt lite til for å forsterke sånn atferd hos en springer; bare det at man er litt brysk når man skal husje de ned kan være nok til at de fortsetter å gjøre det. Små, ubevisste ting dere gjør kan være nok til at hunden får forsterket denne atferden. En annen ting dere kanskje skal tenke på, spesielt siden den tisser inne, er om den gjør dette for å underkaste seg? Blir den enda mer krakilsk når dere er litt streng med den, så er det et tegn på at sistnevnte stemmer. Da hjelper det IKKE å være streng i alle fall.

Jeg ville foreløpig prøvd på tre ting:

1) Godta en viss mengde rasetypisk atferd. Dilting er helt normalt. Glede er helt normalt. Når gleden blir overdreven, kan det nok oppfattes som et problem, men diltingen tror jeg ikke dere får skikkelig bukt med før hunden blir veldig trygg på dere og deres hverdagsrytme, og likevel vil den komme til å dilte mye. Dere trenger ikke dermed å oppfordre til dilting: begynn derfor å lukk dører bak dere; skal dere på do, lukk døren. Skal dere ut i gangen og hente noe, lukk døren. Skal dere en tur inn på et annet rom, lukk døren. Hunden får ikke være med inn, men må vente utenfor. At hunden følger etter dere overalt hvor dere ellers er, er faktisk helt normalt, og noe dere nok bare må godta. Sånn er en springer spaniel. :wub:

2) Når hunden blir helt crazy mongo-glad, sett dere ned med hunden mellom beina, hold den fast. Stryk den rolig på brystet og få den til å roe seg. Ikke slipp den før den er rolig, og reis dere rolig opp når den er rolig. Å sitte sånn med den vil kanskje også hjelpe mot tissingen. Dette er ikke sikkert fungerer alltid; noen springere skal "sirkle" når de blir glade, dvs gå rundt og rundt og rundt og rundt, og da vil en slik holde-fast-seanse gjøre hunden mer stresset. Min Tulla er en sånn sirkler; og på henne funker det utmerket å bare gi henne noe i munnen å bære, da holder hun beina på bakken (stort sett). Med Nenya funker det ikke sånn, hun hopper selv om hun har noe i munnen. Men henne kan vi holde fast og roe ned, og det syns hun er helt greit. Prøv å gi hunden noe å bære i munnen hvis holde-fast-trikset ikke fungerer.

3) Lær hunden å ligge på plassen sin. Bruk et teppe eller en hundeseng eller noe annet spesifikt, lær hunden å ligge rolig der. Der får den kos, der får den tyggebein, der får den oppmerksomhet. Når dere skal hilse på hunden, kan dere også prøve å lære den at det skal skje der. Den kan også få maten sin på teppet, bare for å gjøre det litt ekstra stas. Husk å belønn hunden med ujevne mellomrom når den har vært flink og ligget i ro.

Sånn generelle tips er også å avvise hunden når den hopper. Snu ryggen til, evt lær den hva nei betyr. I mange tilfeller kan det å få noe i munnen hjelpe mot hopping; hunden blir mer opptatt av å bære enn å hoppe. Ros gjerne hunden når den bærer (og ikke hopper). Ikke bli sint, det hjelper ingenting, i alle fall ikke i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en jaktspringer? Evt hvilken kennel kommer hunden fra? Bare av ren nysgjerrighet det siste altså. :wub:

Springere er ofte sånn: veldig sosiale, dilter etter alle, og veldig glade. Dog høres det kanskje ut som litt i overkant med den du passer da. Hvor lenge har dere den om gangen? Rekker den å finne roen før den skal hjem igjen?

En annen ting er at den er halvannet år; de kan være temmelig viltre i den alderen, og ha mye energi. Det er ikke vanlig at de tisser på seg av glede/"glede", og det må også være veldig slitsomt.. :wub: Får den noe oppmerksomhet når den er sånn - glad og vilter? Det skal ekstremt lite til for å forsterke sånn atferd hos en springer; bare det at man er litt brysk når man skal husje de ned kan være nok til at de fortsetter å gjøre det. Små, ubevisste ting dere gjør kan være nok til at hunden får forsterket denne atferden. En annen ting dere kanskje skal tenke på, spesielt siden den tisser inne, er om den gjør dette for å underkaste seg? Blir den enda mer krakilsk når dere er litt streng med den, så er det et tegn på at sistnevnte stemmer. Da hjelper det IKKE å være streng i alle fall.

Jeg ville foreløpig prøvd på tre ting:

1) Godta en viss mengde rasetypisk atferd. Dilting er helt normalt. Glede er helt normalt. Når gleden blir overdreven, kan det nok oppfattes som et problem, men diltingen tror jeg ikke dere får skikkelig bukt med før hunden blir veldig trygg på dere og deres hverdagsrytme, og likevel vil den komme til å dilte mye. Dere trenger ikke dermed å oppfordre til dilting: begynn derfor å lukk dører bak dere; skal dere på do, lukk døren. Skal dere ut i gangen og hente noe, lukk døren. Skal dere en tur inn på et annet rom, lukk døren. Hunden får ikke være med inn, men må vente utenfor. At hunden følger etter dere overalt hvor dere ellers er, er faktisk helt normalt, og noe dere nok bare må godta. Sånn er en springer spaniel. :wub:

2) Når hunden blir helt crazy mongo-glad, sett dere ned med hunden mellom beina, hold den fast. Stryk den rolig på brystet og få den til å roe seg. Ikke slipp den før den er rolig, og reis dere rolig opp når den er rolig. Å sitte sånn med den vil kanskje også hjelpe mot tissingen. Dette er ikke sikkert fungerer alltid; noen springere skal "sirkle" når de blir glade, dvs gå rundt og rundt og rundt og rundt, og da vil en slik holde-fast-seanse gjøre hunden mer stresset. Min Tulla er en sånn sirkler; og på henne funker det utmerket å bare gi henne noe i munnen å bære, da holder hun beina på bakken (stort sett). Med Nenya funker det ikke sånn, hun hopper selv om hun har noe i munnen. Men henne kan vi holde fast og roe ned, og det syns hun er helt greit. Prøv å gi hunden noe å bære i munnen hvis holde-fast-trikset ikke fungerer.

3) Lær hunden å ligge på plassen sin. Bruk et teppe eller en hundeseng eller noe annet spesifikt, lær hunden å ligge rolig der. Der får den kos, der får den tyggebein, der får den oppmerksomhet. Når dere skal hilse på hunden, kan dere også prøve å lære den at det skal skje der. Den kan også få maten sin på teppet, bare for å gjøre det litt ekstra stas. Husk å belønn hunden med ujevne mellomrom når den har vært flink og ligget i ro.

Sånn generelle tips er også å avvise hunden når den hopper. Snu ryggen til, evt lær den hva nei betyr. I mange tilfeller kan det å få noe i munnen hjelpe mot hopping; hunden blir mer opptatt av å bære enn å hoppe. Ros gjerne hunden når den bærer (og ikke hopper). Ikke bli sint, det hjelper ingenting, i alle fall ikke i lengden.

Takk for svar begge to!

Det er ikke en jaktspringer, jeg mener at den kommer fra Trysil eller noe?

Den har alltid vært sånn, eieren hennes mener at hun er blanding av Talliban og Al-Qaida. Hun har ødelagt utrolig mye (blant annet 4 portåpnere og girspaken). Hun er ikke sånn bare når hun er hos oss, men de eneste gangene hun klarer å roe seg ordentlig er når hun får ligge og kose. Hun har knyttet seg veldig til meg, så de gangene jeg møter henne og hun skal dra igjen så klarer hun ikke å ta blikket fra meg...

Skal prøve "holde-fast-trikset" ditt, Huldra! Kanskje det fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...