Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivrig engelsk springer spaniel


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har passet hunden til en av kameratene til pappa en del. Det er en engelsk springer spaniel tispe som nå er rundt halvannet år.

Hunden er verdens snilleste, men alt for glad og stresset (spesielt inne). Den hopper opp på alle, skal være med alle, og den tisser hvis den blir stresset. Slik har den vært hele tiden. Den får nok aktivisering hver dag, i hvert fall ut i fra det jeg har hørt.

Jeg skal prøve å fikse ting så vi kanskje kan byttelåne hund en periode og se om jeg kan finne ut av ting. Trene inn en av- og påknapp f eks. Men er det noen som har tips til hvordan jeg gjør dette? Hun er virkelig ALT for glad, og det er da umulig å få kontakt med henne...

Skrevet

Anbefaler å lese Control Unleashed av Leslie McDermott, der tar hun for seg bl.a. agilityhunder med stressproblem. Også andre hunder som blir overstresset får mange gode råd her. Så er det Turid Rugaas' På talefot med hunden, såklart, og mye rotrening.

Skrevet

Er det en jaktspringer? Evt hvilken kennel kommer hunden fra? Bare av ren nysgjerrighet det siste altså. :wub:

Springere er ofte sånn: veldig sosiale, dilter etter alle, og veldig glade. Dog høres det kanskje ut som litt i overkant med den du passer da. Hvor lenge har dere den om gangen? Rekker den å finne roen før den skal hjem igjen?

En annen ting er at den er halvannet år; de kan være temmelig viltre i den alderen, og ha mye energi. Det er ikke vanlig at de tisser på seg av glede/"glede", og det må også være veldig slitsomt.. :wub: Får den noe oppmerksomhet når den er sånn - glad og vilter? Det skal ekstremt lite til for å forsterke sånn atferd hos en springer; bare det at man er litt brysk når man skal husje de ned kan være nok til at de fortsetter å gjøre det. Små, ubevisste ting dere gjør kan være nok til at hunden får forsterket denne atferden. En annen ting dere kanskje skal tenke på, spesielt siden den tisser inne, er om den gjør dette for å underkaste seg? Blir den enda mer krakilsk når dere er litt streng med den, så er det et tegn på at sistnevnte stemmer. Da hjelper det IKKE å være streng i alle fall.

Jeg ville foreløpig prøvd på tre ting:

1) Godta en viss mengde rasetypisk atferd. Dilting er helt normalt. Glede er helt normalt. Når gleden blir overdreven, kan det nok oppfattes som et problem, men diltingen tror jeg ikke dere får skikkelig bukt med før hunden blir veldig trygg på dere og deres hverdagsrytme, og likevel vil den komme til å dilte mye. Dere trenger ikke dermed å oppfordre til dilting: begynn derfor å lukk dører bak dere; skal dere på do, lukk døren. Skal dere ut i gangen og hente noe, lukk døren. Skal dere en tur inn på et annet rom, lukk døren. Hunden får ikke være med inn, men må vente utenfor. At hunden følger etter dere overalt hvor dere ellers er, er faktisk helt normalt, og noe dere nok bare må godta. Sånn er en springer spaniel. :wub:

2) Når hunden blir helt crazy mongo-glad, sett dere ned med hunden mellom beina, hold den fast. Stryk den rolig på brystet og få den til å roe seg. Ikke slipp den før den er rolig, og reis dere rolig opp når den er rolig. Å sitte sånn med den vil kanskje også hjelpe mot tissingen. Dette er ikke sikkert fungerer alltid; noen springere skal "sirkle" når de blir glade, dvs gå rundt og rundt og rundt og rundt, og da vil en slik holde-fast-seanse gjøre hunden mer stresset. Min Tulla er en sånn sirkler; og på henne funker det utmerket å bare gi henne noe i munnen å bære, da holder hun beina på bakken (stort sett). Med Nenya funker det ikke sånn, hun hopper selv om hun har noe i munnen. Men henne kan vi holde fast og roe ned, og det syns hun er helt greit. Prøv å gi hunden noe å bære i munnen hvis holde-fast-trikset ikke fungerer.

3) Lær hunden å ligge på plassen sin. Bruk et teppe eller en hundeseng eller noe annet spesifikt, lær hunden å ligge rolig der. Der får den kos, der får den tyggebein, der får den oppmerksomhet. Når dere skal hilse på hunden, kan dere også prøve å lære den at det skal skje der. Den kan også få maten sin på teppet, bare for å gjøre det litt ekstra stas. Husk å belønn hunden med ujevne mellomrom når den har vært flink og ligget i ro.

Sånn generelle tips er også å avvise hunden når den hopper. Snu ryggen til, evt lær den hva nei betyr. I mange tilfeller kan det å få noe i munnen hjelpe mot hopping; hunden blir mer opptatt av å bære enn å hoppe. Ros gjerne hunden når den bærer (og ikke hopper). Ikke bli sint, det hjelper ingenting, i alle fall ikke i lengden.

Skrevet

Er det en jaktspringer? Evt hvilken kennel kommer hunden fra? Bare av ren nysgjerrighet det siste altså. :wub:

Springere er ofte sånn: veldig sosiale, dilter etter alle, og veldig glade. Dog høres det kanskje ut som litt i overkant med den du passer da. Hvor lenge har dere den om gangen? Rekker den å finne roen før den skal hjem igjen?

En annen ting er at den er halvannet år; de kan være temmelig viltre i den alderen, og ha mye energi. Det er ikke vanlig at de tisser på seg av glede/"glede", og det må også være veldig slitsomt.. :wub: Får den noe oppmerksomhet når den er sånn - glad og vilter? Det skal ekstremt lite til for å forsterke sånn atferd hos en springer; bare det at man er litt brysk når man skal husje de ned kan være nok til at de fortsetter å gjøre det. Små, ubevisste ting dere gjør kan være nok til at hunden får forsterket denne atferden. En annen ting dere kanskje skal tenke på, spesielt siden den tisser inne, er om den gjør dette for å underkaste seg? Blir den enda mer krakilsk når dere er litt streng med den, så er det et tegn på at sistnevnte stemmer. Da hjelper det IKKE å være streng i alle fall.

Jeg ville foreløpig prøvd på tre ting:

1) Godta en viss mengde rasetypisk atferd. Dilting er helt normalt. Glede er helt normalt. Når gleden blir overdreven, kan det nok oppfattes som et problem, men diltingen tror jeg ikke dere får skikkelig bukt med før hunden blir veldig trygg på dere og deres hverdagsrytme, og likevel vil den komme til å dilte mye. Dere trenger ikke dermed å oppfordre til dilting: begynn derfor å lukk dører bak dere; skal dere på do, lukk døren. Skal dere ut i gangen og hente noe, lukk døren. Skal dere en tur inn på et annet rom, lukk døren. Hunden får ikke være med inn, men må vente utenfor. At hunden følger etter dere overalt hvor dere ellers er, er faktisk helt normalt, og noe dere nok bare må godta. Sånn er en springer spaniel. :wub:

2) Når hunden blir helt crazy mongo-glad, sett dere ned med hunden mellom beina, hold den fast. Stryk den rolig på brystet og få den til å roe seg. Ikke slipp den før den er rolig, og reis dere rolig opp når den er rolig. Å sitte sånn med den vil kanskje også hjelpe mot tissingen. Dette er ikke sikkert fungerer alltid; noen springere skal "sirkle" når de blir glade, dvs gå rundt og rundt og rundt og rundt, og da vil en slik holde-fast-seanse gjøre hunden mer stresset. Min Tulla er en sånn sirkler; og på henne funker det utmerket å bare gi henne noe i munnen å bære, da holder hun beina på bakken (stort sett). Med Nenya funker det ikke sånn, hun hopper selv om hun har noe i munnen. Men henne kan vi holde fast og roe ned, og det syns hun er helt greit. Prøv å gi hunden noe å bære i munnen hvis holde-fast-trikset ikke fungerer.

3) Lær hunden å ligge på plassen sin. Bruk et teppe eller en hundeseng eller noe annet spesifikt, lær hunden å ligge rolig der. Der får den kos, der får den tyggebein, der får den oppmerksomhet. Når dere skal hilse på hunden, kan dere også prøve å lære den at det skal skje der. Den kan også få maten sin på teppet, bare for å gjøre det litt ekstra stas. Husk å belønn hunden med ujevne mellomrom når den har vært flink og ligget i ro.

Sånn generelle tips er også å avvise hunden når den hopper. Snu ryggen til, evt lær den hva nei betyr. I mange tilfeller kan det å få noe i munnen hjelpe mot hopping; hunden blir mer opptatt av å bære enn å hoppe. Ros gjerne hunden når den bærer (og ikke hopper). Ikke bli sint, det hjelper ingenting, i alle fall ikke i lengden.

Takk for svar begge to!

Det er ikke en jaktspringer, jeg mener at den kommer fra Trysil eller noe?

Den har alltid vært sånn, eieren hennes mener at hun er blanding av Talliban og Al-Qaida. Hun har ødelagt utrolig mye (blant annet 4 portåpnere og girspaken). Hun er ikke sånn bare når hun er hos oss, men de eneste gangene hun klarer å roe seg ordentlig er når hun får ligge og kose. Hun har knyttet seg veldig til meg, så de gangene jeg møter henne og hun skal dra igjen så klarer hun ikke å ta blikket fra meg...

Skal prøve "holde-fast-trikset" ditt, Huldra! Kanskje det fungerer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...