Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivrig engelsk springer spaniel


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har passet hunden til en av kameratene til pappa en del. Det er en engelsk springer spaniel tispe som nå er rundt halvannet år.

Hunden er verdens snilleste, men alt for glad og stresset (spesielt inne). Den hopper opp på alle, skal være med alle, og den tisser hvis den blir stresset. Slik har den vært hele tiden. Den får nok aktivisering hver dag, i hvert fall ut i fra det jeg har hørt.

Jeg skal prøve å fikse ting så vi kanskje kan byttelåne hund en periode og se om jeg kan finne ut av ting. Trene inn en av- og påknapp f eks. Men er det noen som har tips til hvordan jeg gjør dette? Hun er virkelig ALT for glad, og det er da umulig å få kontakt med henne...

Skrevet

Anbefaler å lese Control Unleashed av Leslie McDermott, der tar hun for seg bl.a. agilityhunder med stressproblem. Også andre hunder som blir overstresset får mange gode råd her. Så er det Turid Rugaas' På talefot med hunden, såklart, og mye rotrening.

Skrevet

Er det en jaktspringer? Evt hvilken kennel kommer hunden fra? Bare av ren nysgjerrighet det siste altså. :wub:

Springere er ofte sånn: veldig sosiale, dilter etter alle, og veldig glade. Dog høres det kanskje ut som litt i overkant med den du passer da. Hvor lenge har dere den om gangen? Rekker den å finne roen før den skal hjem igjen?

En annen ting er at den er halvannet år; de kan være temmelig viltre i den alderen, og ha mye energi. Det er ikke vanlig at de tisser på seg av glede/"glede", og det må også være veldig slitsomt.. :wub: Får den noe oppmerksomhet når den er sånn - glad og vilter? Det skal ekstremt lite til for å forsterke sånn atferd hos en springer; bare det at man er litt brysk når man skal husje de ned kan være nok til at de fortsetter å gjøre det. Små, ubevisste ting dere gjør kan være nok til at hunden får forsterket denne atferden. En annen ting dere kanskje skal tenke på, spesielt siden den tisser inne, er om den gjør dette for å underkaste seg? Blir den enda mer krakilsk når dere er litt streng med den, så er det et tegn på at sistnevnte stemmer. Da hjelper det IKKE å være streng i alle fall.

Jeg ville foreløpig prøvd på tre ting:

1) Godta en viss mengde rasetypisk atferd. Dilting er helt normalt. Glede er helt normalt. Når gleden blir overdreven, kan det nok oppfattes som et problem, men diltingen tror jeg ikke dere får skikkelig bukt med før hunden blir veldig trygg på dere og deres hverdagsrytme, og likevel vil den komme til å dilte mye. Dere trenger ikke dermed å oppfordre til dilting: begynn derfor å lukk dører bak dere; skal dere på do, lukk døren. Skal dere ut i gangen og hente noe, lukk døren. Skal dere en tur inn på et annet rom, lukk døren. Hunden får ikke være med inn, men må vente utenfor. At hunden følger etter dere overalt hvor dere ellers er, er faktisk helt normalt, og noe dere nok bare må godta. Sånn er en springer spaniel. :wub:

2) Når hunden blir helt crazy mongo-glad, sett dere ned med hunden mellom beina, hold den fast. Stryk den rolig på brystet og få den til å roe seg. Ikke slipp den før den er rolig, og reis dere rolig opp når den er rolig. Å sitte sånn med den vil kanskje også hjelpe mot tissingen. Dette er ikke sikkert fungerer alltid; noen springere skal "sirkle" når de blir glade, dvs gå rundt og rundt og rundt og rundt, og da vil en slik holde-fast-seanse gjøre hunden mer stresset. Min Tulla er en sånn sirkler; og på henne funker det utmerket å bare gi henne noe i munnen å bære, da holder hun beina på bakken (stort sett). Med Nenya funker det ikke sånn, hun hopper selv om hun har noe i munnen. Men henne kan vi holde fast og roe ned, og det syns hun er helt greit. Prøv å gi hunden noe å bære i munnen hvis holde-fast-trikset ikke fungerer.

3) Lær hunden å ligge på plassen sin. Bruk et teppe eller en hundeseng eller noe annet spesifikt, lær hunden å ligge rolig der. Der får den kos, der får den tyggebein, der får den oppmerksomhet. Når dere skal hilse på hunden, kan dere også prøve å lære den at det skal skje der. Den kan også få maten sin på teppet, bare for å gjøre det litt ekstra stas. Husk å belønn hunden med ujevne mellomrom når den har vært flink og ligget i ro.

Sånn generelle tips er også å avvise hunden når den hopper. Snu ryggen til, evt lær den hva nei betyr. I mange tilfeller kan det å få noe i munnen hjelpe mot hopping; hunden blir mer opptatt av å bære enn å hoppe. Ros gjerne hunden når den bærer (og ikke hopper). Ikke bli sint, det hjelper ingenting, i alle fall ikke i lengden.

Skrevet

Er det en jaktspringer? Evt hvilken kennel kommer hunden fra? Bare av ren nysgjerrighet det siste altså. :wub:

Springere er ofte sånn: veldig sosiale, dilter etter alle, og veldig glade. Dog høres det kanskje ut som litt i overkant med den du passer da. Hvor lenge har dere den om gangen? Rekker den å finne roen før den skal hjem igjen?

En annen ting er at den er halvannet år; de kan være temmelig viltre i den alderen, og ha mye energi. Det er ikke vanlig at de tisser på seg av glede/"glede", og det må også være veldig slitsomt.. :wub: Får den noe oppmerksomhet når den er sånn - glad og vilter? Det skal ekstremt lite til for å forsterke sånn atferd hos en springer; bare det at man er litt brysk når man skal husje de ned kan være nok til at de fortsetter å gjøre det. Små, ubevisste ting dere gjør kan være nok til at hunden får forsterket denne atferden. En annen ting dere kanskje skal tenke på, spesielt siden den tisser inne, er om den gjør dette for å underkaste seg? Blir den enda mer krakilsk når dere er litt streng med den, så er det et tegn på at sistnevnte stemmer. Da hjelper det IKKE å være streng i alle fall.

Jeg ville foreløpig prøvd på tre ting:

1) Godta en viss mengde rasetypisk atferd. Dilting er helt normalt. Glede er helt normalt. Når gleden blir overdreven, kan det nok oppfattes som et problem, men diltingen tror jeg ikke dere får skikkelig bukt med før hunden blir veldig trygg på dere og deres hverdagsrytme, og likevel vil den komme til å dilte mye. Dere trenger ikke dermed å oppfordre til dilting: begynn derfor å lukk dører bak dere; skal dere på do, lukk døren. Skal dere ut i gangen og hente noe, lukk døren. Skal dere en tur inn på et annet rom, lukk døren. Hunden får ikke være med inn, men må vente utenfor. At hunden følger etter dere overalt hvor dere ellers er, er faktisk helt normalt, og noe dere nok bare må godta. Sånn er en springer spaniel. :wub:

2) Når hunden blir helt crazy mongo-glad, sett dere ned med hunden mellom beina, hold den fast. Stryk den rolig på brystet og få den til å roe seg. Ikke slipp den før den er rolig, og reis dere rolig opp når den er rolig. Å sitte sånn med den vil kanskje også hjelpe mot tissingen. Dette er ikke sikkert fungerer alltid; noen springere skal "sirkle" når de blir glade, dvs gå rundt og rundt og rundt og rundt, og da vil en slik holde-fast-seanse gjøre hunden mer stresset. Min Tulla er en sånn sirkler; og på henne funker det utmerket å bare gi henne noe i munnen å bære, da holder hun beina på bakken (stort sett). Med Nenya funker det ikke sånn, hun hopper selv om hun har noe i munnen. Men henne kan vi holde fast og roe ned, og det syns hun er helt greit. Prøv å gi hunden noe å bære i munnen hvis holde-fast-trikset ikke fungerer.

3) Lær hunden å ligge på plassen sin. Bruk et teppe eller en hundeseng eller noe annet spesifikt, lær hunden å ligge rolig der. Der får den kos, der får den tyggebein, der får den oppmerksomhet. Når dere skal hilse på hunden, kan dere også prøve å lære den at det skal skje der. Den kan også få maten sin på teppet, bare for å gjøre det litt ekstra stas. Husk å belønn hunden med ujevne mellomrom når den har vært flink og ligget i ro.

Sånn generelle tips er også å avvise hunden når den hopper. Snu ryggen til, evt lær den hva nei betyr. I mange tilfeller kan det å få noe i munnen hjelpe mot hopping; hunden blir mer opptatt av å bære enn å hoppe. Ros gjerne hunden når den bærer (og ikke hopper). Ikke bli sint, det hjelper ingenting, i alle fall ikke i lengden.

Takk for svar begge to!

Det er ikke en jaktspringer, jeg mener at den kommer fra Trysil eller noe?

Den har alltid vært sånn, eieren hennes mener at hun er blanding av Talliban og Al-Qaida. Hun har ødelagt utrolig mye (blant annet 4 portåpnere og girspaken). Hun er ikke sånn bare når hun er hos oss, men de eneste gangene hun klarer å roe seg ordentlig er når hun får ligge og kose. Hun har knyttet seg veldig til meg, så de gangene jeg møter henne og hun skal dra igjen så klarer hun ikke å ta blikket fra meg...

Skal prøve "holde-fast-trikset" ditt, Huldra! Kanskje det fungerer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...