Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivrig engelsk springer spaniel


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har passet hunden til en av kameratene til pappa en del. Det er en engelsk springer spaniel tispe som nå er rundt halvannet år.

Hunden er verdens snilleste, men alt for glad og stresset (spesielt inne). Den hopper opp på alle, skal være med alle, og den tisser hvis den blir stresset. Slik har den vært hele tiden. Den får nok aktivisering hver dag, i hvert fall ut i fra det jeg har hørt.

Jeg skal prøve å fikse ting så vi kanskje kan byttelåne hund en periode og se om jeg kan finne ut av ting. Trene inn en av- og påknapp f eks. Men er det noen som har tips til hvordan jeg gjør dette? Hun er virkelig ALT for glad, og det er da umulig å få kontakt med henne...

Skrevet

Anbefaler å lese Control Unleashed av Leslie McDermott, der tar hun for seg bl.a. agilityhunder med stressproblem. Også andre hunder som blir overstresset får mange gode råd her. Så er det Turid Rugaas' På talefot med hunden, såklart, og mye rotrening.

Skrevet

Er det en jaktspringer? Evt hvilken kennel kommer hunden fra? Bare av ren nysgjerrighet det siste altså. :wub:

Springere er ofte sånn: veldig sosiale, dilter etter alle, og veldig glade. Dog høres det kanskje ut som litt i overkant med den du passer da. Hvor lenge har dere den om gangen? Rekker den å finne roen før den skal hjem igjen?

En annen ting er at den er halvannet år; de kan være temmelig viltre i den alderen, og ha mye energi. Det er ikke vanlig at de tisser på seg av glede/"glede", og det må også være veldig slitsomt.. :wub: Får den noe oppmerksomhet når den er sånn - glad og vilter? Det skal ekstremt lite til for å forsterke sånn atferd hos en springer; bare det at man er litt brysk når man skal husje de ned kan være nok til at de fortsetter å gjøre det. Små, ubevisste ting dere gjør kan være nok til at hunden får forsterket denne atferden. En annen ting dere kanskje skal tenke på, spesielt siden den tisser inne, er om den gjør dette for å underkaste seg? Blir den enda mer krakilsk når dere er litt streng med den, så er det et tegn på at sistnevnte stemmer. Da hjelper det IKKE å være streng i alle fall.

Jeg ville foreløpig prøvd på tre ting:

1) Godta en viss mengde rasetypisk atferd. Dilting er helt normalt. Glede er helt normalt. Når gleden blir overdreven, kan det nok oppfattes som et problem, men diltingen tror jeg ikke dere får skikkelig bukt med før hunden blir veldig trygg på dere og deres hverdagsrytme, og likevel vil den komme til å dilte mye. Dere trenger ikke dermed å oppfordre til dilting: begynn derfor å lukk dører bak dere; skal dere på do, lukk døren. Skal dere ut i gangen og hente noe, lukk døren. Skal dere en tur inn på et annet rom, lukk døren. Hunden får ikke være med inn, men må vente utenfor. At hunden følger etter dere overalt hvor dere ellers er, er faktisk helt normalt, og noe dere nok bare må godta. Sånn er en springer spaniel. :wub:

2) Når hunden blir helt crazy mongo-glad, sett dere ned med hunden mellom beina, hold den fast. Stryk den rolig på brystet og få den til å roe seg. Ikke slipp den før den er rolig, og reis dere rolig opp når den er rolig. Å sitte sånn med den vil kanskje også hjelpe mot tissingen. Dette er ikke sikkert fungerer alltid; noen springere skal "sirkle" når de blir glade, dvs gå rundt og rundt og rundt og rundt, og da vil en slik holde-fast-seanse gjøre hunden mer stresset. Min Tulla er en sånn sirkler; og på henne funker det utmerket å bare gi henne noe i munnen å bære, da holder hun beina på bakken (stort sett). Med Nenya funker det ikke sånn, hun hopper selv om hun har noe i munnen. Men henne kan vi holde fast og roe ned, og det syns hun er helt greit. Prøv å gi hunden noe å bære i munnen hvis holde-fast-trikset ikke fungerer.

3) Lær hunden å ligge på plassen sin. Bruk et teppe eller en hundeseng eller noe annet spesifikt, lær hunden å ligge rolig der. Der får den kos, der får den tyggebein, der får den oppmerksomhet. Når dere skal hilse på hunden, kan dere også prøve å lære den at det skal skje der. Den kan også få maten sin på teppet, bare for å gjøre det litt ekstra stas. Husk å belønn hunden med ujevne mellomrom når den har vært flink og ligget i ro.

Sånn generelle tips er også å avvise hunden når den hopper. Snu ryggen til, evt lær den hva nei betyr. I mange tilfeller kan det å få noe i munnen hjelpe mot hopping; hunden blir mer opptatt av å bære enn å hoppe. Ros gjerne hunden når den bærer (og ikke hopper). Ikke bli sint, det hjelper ingenting, i alle fall ikke i lengden.

Skrevet

Er det en jaktspringer? Evt hvilken kennel kommer hunden fra? Bare av ren nysgjerrighet det siste altså. :wub:

Springere er ofte sånn: veldig sosiale, dilter etter alle, og veldig glade. Dog høres det kanskje ut som litt i overkant med den du passer da. Hvor lenge har dere den om gangen? Rekker den å finne roen før den skal hjem igjen?

En annen ting er at den er halvannet år; de kan være temmelig viltre i den alderen, og ha mye energi. Det er ikke vanlig at de tisser på seg av glede/"glede", og det må også være veldig slitsomt.. :wub: Får den noe oppmerksomhet når den er sånn - glad og vilter? Det skal ekstremt lite til for å forsterke sånn atferd hos en springer; bare det at man er litt brysk når man skal husje de ned kan være nok til at de fortsetter å gjøre det. Små, ubevisste ting dere gjør kan være nok til at hunden får forsterket denne atferden. En annen ting dere kanskje skal tenke på, spesielt siden den tisser inne, er om den gjør dette for å underkaste seg? Blir den enda mer krakilsk når dere er litt streng med den, så er det et tegn på at sistnevnte stemmer. Da hjelper det IKKE å være streng i alle fall.

Jeg ville foreløpig prøvd på tre ting:

1) Godta en viss mengde rasetypisk atferd. Dilting er helt normalt. Glede er helt normalt. Når gleden blir overdreven, kan det nok oppfattes som et problem, men diltingen tror jeg ikke dere får skikkelig bukt med før hunden blir veldig trygg på dere og deres hverdagsrytme, og likevel vil den komme til å dilte mye. Dere trenger ikke dermed å oppfordre til dilting: begynn derfor å lukk dører bak dere; skal dere på do, lukk døren. Skal dere ut i gangen og hente noe, lukk døren. Skal dere en tur inn på et annet rom, lukk døren. Hunden får ikke være med inn, men må vente utenfor. At hunden følger etter dere overalt hvor dere ellers er, er faktisk helt normalt, og noe dere nok bare må godta. Sånn er en springer spaniel. :wub:

2) Når hunden blir helt crazy mongo-glad, sett dere ned med hunden mellom beina, hold den fast. Stryk den rolig på brystet og få den til å roe seg. Ikke slipp den før den er rolig, og reis dere rolig opp når den er rolig. Å sitte sånn med den vil kanskje også hjelpe mot tissingen. Dette er ikke sikkert fungerer alltid; noen springere skal "sirkle" når de blir glade, dvs gå rundt og rundt og rundt og rundt, og da vil en slik holde-fast-seanse gjøre hunden mer stresset. Min Tulla er en sånn sirkler; og på henne funker det utmerket å bare gi henne noe i munnen å bære, da holder hun beina på bakken (stort sett). Med Nenya funker det ikke sånn, hun hopper selv om hun har noe i munnen. Men henne kan vi holde fast og roe ned, og det syns hun er helt greit. Prøv å gi hunden noe å bære i munnen hvis holde-fast-trikset ikke fungerer.

3) Lær hunden å ligge på plassen sin. Bruk et teppe eller en hundeseng eller noe annet spesifikt, lær hunden å ligge rolig der. Der får den kos, der får den tyggebein, der får den oppmerksomhet. Når dere skal hilse på hunden, kan dere også prøve å lære den at det skal skje der. Den kan også få maten sin på teppet, bare for å gjøre det litt ekstra stas. Husk å belønn hunden med ujevne mellomrom når den har vært flink og ligget i ro.

Sånn generelle tips er også å avvise hunden når den hopper. Snu ryggen til, evt lær den hva nei betyr. I mange tilfeller kan det å få noe i munnen hjelpe mot hopping; hunden blir mer opptatt av å bære enn å hoppe. Ros gjerne hunden når den bærer (og ikke hopper). Ikke bli sint, det hjelper ingenting, i alle fall ikke i lengden.

Takk for svar begge to!

Det er ikke en jaktspringer, jeg mener at den kommer fra Trysil eller noe?

Den har alltid vært sånn, eieren hennes mener at hun er blanding av Talliban og Al-Qaida. Hun har ødelagt utrolig mye (blant annet 4 portåpnere og girspaken). Hun er ikke sånn bare når hun er hos oss, men de eneste gangene hun klarer å roe seg ordentlig er når hun får ligge og kose. Hun har knyttet seg veldig til meg, så de gangene jeg møter henne og hun skal dra igjen så klarer hun ikke å ta blikket fra meg...

Skal prøve "holde-fast-trikset" ditt, Huldra! Kanskje det fungerer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...