Gå til innhold
Hundesonen.no

For lite bitt?


Tuskelusken

Recommended Posts

Skrevet

Men rynkene i munnviken kommer ann på hvor løst eller stramt bittet ligger i munnen så på den fronten er det passe. :whistle:

Men nå fant jeg ut at et bitt med løse ringer må være 0,5-1 cm lengre enn et bitt med faste ringer. Jeg har jo faste ringer på det andre og løse på dette, men samme str. Så da vet jeg hvorfor bittet ble for lite. :icon_redface: Noen som vil kjøpe det av meg er det bare å si ifra... :lol: Det er tredelt i str. 125.

Skrevet

Synes ikke det ser for lite ut jeg, synes ikke bitt skal stikke ut mer en det der gjør. Et passende bitt skal ligge helt inntil munnvikene, ikke stikke ut på hver side. Ingen av islandshestene våre bruker over 9,5 , og tror dølahestene bruker 12,5 (alle 3 delt, noen muffe). Når du holder i bittet på hver side skal det ikke kunne dras frem og tilbake i munnen til hesten.

Guest Gråtass
Skrevet

Det så passe ut. Det er ofte at hester går med for langt bitt enn for kort. Jeg bruker 125 på mine kaldblodser, tviler på at fjordingen din er breiere enn det.

Skrevet

Men rynkene i munnvikene glir jo litt over, tenk om han klyper seg i bittringene. :icon_redface:

Hesten min er jo litt stor i ansiktet, han kommer fra Nederland og der er visst fjordinger litt større i hodet, mer som en elg.. Men hvis dere mener det så. Jeg er kanskje mer vant til det rette muffebitter der bittet er mer kraftig. Det passer akkurat perfekt. :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...