Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstreme hunder?


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg kopierer dette innlegget jeg har skrevet i en annen tråd, da jeg finner temaet veldig utfordrende:

Jeg syns det er synd at så mange gruppe 1 hunder blir problematisert av en liten andel av befolkningen som liksom skal kunne så mye om hund, jeg. Det er ingen andre steder enn på nettforum hvor jeg ser og hører om disse grusomme hundene som ikke eier hverken oppdragelse eller får stimuli. Det jeg syns er mest trist er at potensielle gode valpekjøpere blir skremt bort fra en rase de kanskje egentlig hadde passet supert med, fordi alle de som forstårsegpåmenfaktiskikkeharerfaringmed advarer mot en spesifikk rase eller gruppe.

Jeg kjenner ganske mange bc'er. 90% av disse lever som familiehunder og blir trent med i den størrelsesordnen du skisserer eller mindre og fungerer utmerket med det. De som ikke fungerer det er hunder av dårlig avl, lite trening og understimulering. Noe man enkelt kan unngå om man ønsker det.

Jeg håper du kjøper den hunden DU har lyst på og ikke velger en fordi "alle andre" anbefaler eller fraråder. Er du nysgjerrig på en rase, oppsøk oppdrettere, se på valper, voksne. Dra på prøver og konkurranser, utstillinger og se på individer, få deg en formening om hva du faktisk vil ha i din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også synes at så mange raser blir "snakket ned om" her på forumet. Og man trenger ikke hatt mer enn ett individ av rasen før man kan legge ut om hvor ekstreme de er. At den vanlige mannen i gata som er glad i hunder, men som ikke er med på LP, AG osv. ALDRI i verden kunne hatt en BC eller en Aussie.. :aww:

Og dette skremmer vel vekk de som er interesserte i rasen. Såklart bør man vite at de kan kreve en del, eller at de trenger mye hjernestimuli, men dette kan man jo informere de nye eierne om hvis de ikke skulle vite dette på forhånd. Regner med de fleste leser seg frem om rasen de vurderer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt sinnsykt hvordan noe folk 'skremmer' vekk potensiellt gode valpekjøpere fra enkelte raser. Man MÅ ikke være hundesport fanatiker for å eien er aussie eller bc... Og man MÅ ikke drive wegith pulling for å ha en staff , og man MÅ ikke gå på utstilling for å eie en puddel, og man MÅ ikke jakte for å eie en dachs!

Men jeg tror at, om man har funnet en rase som man virkelig VIL ha, så lar man seg ikke skremme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg har blitt skremt bort fra belgerne omtrent. Fordi de trenger hiiiimla mye.

Også møtte jeg en frk Groenendal i helgen, som bor i et "normalt" hundehold. Og den vofsa var jo bare helt herlig, og led ikke av noe understimuli overhodet, selvom hun ikke går spor hver dag og sykler en time osv osv.

Nå fikk jeg faktisk øynene opp for rasen, eneste minus er at jeg trenger korthåret hund. Mallen! Men den har jeg fått inntrykk av at ihvertfall trenger mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte å gå tur med en Terv når jeg var mindre. På den tiden jeg ikke gjorde annet enn å gå med andre folks hunder.. :icon_redface:

Denne hunden ble holdt i et hundehold med LITE aktivitet og jeg syntes rett og slett synd på ham. han ble KJEMPEglad hver gang jeg kom for da ble det langtur og lek på ham. Pluss litt trening. Var nesten som om de ikke gikk tur med han, for hver gang jeg kom så måtte han SÅ på do at han gikk ut innkjørselen for å drite, fordi han ikke klarte å holde seg lenger. Men uansett så var han en kjempefin hund som elsket mennesker. Han var ikke en problem hund for det, eller hadde spesielle nykker. Savner denne karen da vi ble godt kjent...

men enig i de over her.. man trenger ikke trene LP hver dag for å eie en belger liksom... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Tja... Prinsippielt er jeg enig med deg Gråtass. Men når det er sagt så ville jeg vel ikke anbefalt en del bruksavlede representanter fra hverken BC, Schäfer, Malle (belgere), Rottis til uerfarne hundeeiere uten ambisjoner hvertfall. Selv om også en del av de antakelig ville fungert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmmmmm. Det finnes nok utallige individer av belgere å gruppe 1 hunder som ikke passer til vanlig familiehold. men disse har da oppdretterne som oftest vett nok til å ikke selge til "vanlige" familier. Men en utstillingsavlet\ famile belger eller ikke snakk om alle andre raser skulle da vel ikke være noe problem. men d skal vel også sies att om man ønsker seg en kozlig familiehund er d jo veldig mange andre raser som passer bedre til d enn disse "ekstrem" rasene. Kontakter man oppdrettere så får man vel som oftest ærlige svar om du spør om rasen passer til deg om du er ærlig å legger frem ditt liv. å da finner dem den i kullet de tror vil passe deg best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hmmmmmmm. Det finnes nok utallige individer av belgere å gruppe 1 hunder som ikke passer til vanlig familiehold. men disse har da oppdretterne som oftest vett nok til å ikke selge til "vanlige" familier. Men en utstillingsavlet\ famile belger eller ikke snakk om alle andre raser skulle da vel ikke være noe problem. men d skal vel også sies att om man ønsker seg en kozlig familiehund er d jo veldig mange andre raser som passer bedre til d enn disse "ekstrem" rasene. Kontakter man oppdrettere så får man vel som oftest ærlige svar om du spør om rasen passer til deg om du er ærlig å legger frem ditt liv. å da finner dem den i kullet de tror vil passe deg best.

Jeg tror du har misforstått denne diskusjonen. Essensen her er ikke hva oppdrettere gjør og ikke gjør, det er hva folk som ikke har kunnskap om raser og linjer anbefaler til nybegynnere. Akkurat som du mener at bruksavlede maller ikke egner seg som familiehunder.. Vet mallen forskjell på trening og konkurranse?

Det er forøvrig i henhold til retningslinjene her på sonen ikke tillatt å skrive sms-språk :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har misforstått denne diskusjonen. Essensen her er ikke hva oppdrettere gjør og ikke gjør, det er hva folk som ikke har kunnskap om raser og linjer anbefaler til nybegynnere. Akkurat som du mener at bruksavlede maller ikke egner seg som familiehunder.. Vet mallen forskjell på trening og konkurranse?

Det er forøvrig i henhold til retningslinjene her på sonen ikke tillatt å skrive sms-språk :icon_cry:

Tar den..

Tja en hel del maller gjør vel d. :-P

Men som nybegynner bør man vel ikke bare høre på hva de i "treningsmiljøet" ditt sier. man bør også førhøre seg med oppdrettere event valpeformidlere ang den rasen. Om man da er seriøs i handelen sin vertfall. Er alt for mange som ender opp med den hunden de ikke ønsker for att eierne maler sin rase rosen rød også når de blir spurt. Å jeg håper da ikke noen selger en høy driftig hund til noen som skal ha "sofa" hund ;-) da ligger den ute på finn til omplasering sånn ca ved 18mnd alder.

Å jeg ser ikke sms språket mitt selv desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar den..

Tja en hel del maller gjør vel d. :-P

Men som nybegynner bør man vel ikke bare høre på hva de i "treningsmiljøet" ditt sier. man bør også førhøre seg med oppdrettere event valpeformidlere ang den rasen. Om man da er seriøs i handelen sin vertfall. Er alt for mange som ender opp med den hunden de ikke ønsker for att eierne maler sin rase rosen rød også når de blir spurt. Å jeg håper da ikke noen selger en høy driftig hund til noen som skal ha "sofa" hund ;-) da ligger den ute på finn til omplasering sånn ca ved 18mnd alder.

Å jeg ser ikke sms språket mitt selv desverre.

Blir OT dette, men...

Det heter det og ikke d. Samt at smily-kodene du bruker ikke fungerer med scriptet til forumet :icon_cry:

Så svar på det du skriver:

Er alt for mange som ender opp med den hunden de ikke ønsker for att eierne maler sin rase rosen rød også når de blir spurt. Å jeg håper da ikke noen selger en høy driftig hund til noen som skal ha "sofa" hund ;-) da ligger den ute på finn til omplasering sånn ca ved 18mnd alder.

Finnes de om skryter sin rase opp i sky til potensielle valpekjøpere. Selv så har jeg en rase som ikke anbefales for førstegangseiere. Vi har førstegangs hundeeiere blandt våre valpekjøpere, og de har ikke hatt mer problemer med sin hund enn hva de andre eierne har hatt. Vi selger heller ikke høydriftige hunder til de som ønsker en roligere familiehund, det er noe vi som oppdrettere er nøye med og har heller en valp her lengre enn å selge den "for å selge den". Noe som en førstegangs hundeeier-familie fikk oppleve, vi hadde 2 hunder igjen fra kullet og de fikk tilbud om den ene. De lurte veldig på hvorfor de ikke fikk velge, og vårt svar var ganske greit "den andre hunden blir for mye hund for dere". De godtok den forklaringen med ett smil.

Den andre valpen hadde vi her til den var 5 mnd, da først fant vi en egnet familie til den (og sa i mellomtiden "nei" til 4-5 som var interressert i den).

Grunnen til at endel hunder omplasseres rundt 18 mnd alder ligger vel mer på at hunden er i sin psykiske modning ("gi-finger'n-alderen" som jeg kaller det). Og har ikke hunden det grunnleggende inne før denne tid, kan de bli vanskeligere å håndtere.

---

Om denne diskusjonen:

Når jeg får spørsmål om rasen jeg selv har, så forteller jeg både de positive og negative sidene med rasen. Liker ikke å glorifisere eller svartmale, men forteller hvordan de kan være på alle mulige måter. Og det har hendt at jeg har sakt nei til potensielle valpekjøpere, fordi jeg ikke føler at det er rasen med de egenskapene som de søker. Samtidlig så har vi førstegangs hunde-eiere bland kjøperne også.

Vet at enkelte (og spesielt de som ikke har så veldig erfaring med denne rasen) kaller den "ekstrem" (har lest det på ett annet forum), noe som jeg er veldig uenig i. Ja, det finnes individer og linjer som er krevende, men slik er ikke den gjengse hund av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble advart mot å kjøpe en Aussie da jeg begynte å titte etter ny hund.

De forlanger for mye, de er vanskelig å ha med å gjøre og man må ha lang erfaring fra hundehold for å takle en slik hund. :console:

Alikevel er det faktisk ikke oppdretterne som har holdt på en stund som driver denne "propagandaen"

Hvertfall ikke som jeg har opplevd det. Det er de "yngre" jentene som advarer, svarer krast på mail og er faktisk

ganske så utidige. :console::icon_cry:

Jeg er glad for at jeg valgte å fortsette å snakke med andre oppdrettere og eiere før jeg ga meg. Hvis ikke hadde det ikke

blitt en Aussie på meg. Nå har jeg den herligste Aussien som finnes :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble advart mot å kjøpe en Aussie da jeg begynte å titte etter ny hund.

De forlanger for mye, de er vanskelig å ha med å gjøre og man må ha lang erfaring fra hundehold for å takle en slik hund. :console:

Alikevel er det faktisk ikke oppdretterne som har holdt på en stund som driver denne "propagandaen"

Hvertfall ikke som jeg har opplevd det. Det er de "yngre" jentene som advarer, svarer krast på mail og er faktisk

ganske så utidige. :console::icon_cry:

Jeg er glad for at jeg valgte å fortsette å snakke med andre oppdrettere og eiere før jeg ga meg. Hvis ikke hadde det ikke

blitt en Aussie på meg. Nå har jeg den herligste Aussien som finnes :console:

Dette hørte jeg også fra flere, faktisk også folk som aldri selv har hatt en aussie i hus, merkelig nok, og jeg ser det gjentatte ganger bli nevnt her på forumet. Forstår fortsatt ikke hva som er så himla ekstremt krevende med en aussie kontra en annen rase som f.eks. belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble advart mot å kjøpe en Aussie da jeg begynte å titte etter ny hund.

De forlanger for mye, de er vanskelig å ha med å gjøre og man må ha lang erfaring fra hundehold for å takle en slik hund. :console:

Alikevel er det faktisk ikke oppdretterne som har holdt på en stund som driver denne "propagandaen"

Hvertfall ikke som jeg har opplevd det. Det er de "yngre" jentene som advarer, svarer krast på mail og er faktisk

ganske så utidige. :console::icon_cry:

Jeg er glad for at jeg valgte å fortsette å snakke med andre oppdrettere og eiere før jeg ga meg. Hvis ikke hadde det ikke

blitt en Aussie på meg. Nå har jeg den herligste Aussien som finnes :console:

Jepp, det er faktisk trenden!

Som oftest er det de som kan lite om sin egen rase, og ofte "yngre" jenter, som advarer mot monsterhunder og ekstremhunder. Jeg tror det er et forsøk på å indirekte skryte av seg selv, ved å hele tiden nevne at en selv har en ekstrem rase som "ingen andre" kan takle.

Dette hørte jeg også fra flere, faktisk også folk som aldri selv har hatt en aussie i hus, merkelig nok, og jeg ser det gjentatte ganger bli nevnt her på forumet. Forstår fortsatt ikke hva som er så himla ekstremt krevende med en aussie kontra en annen rase som f.eks. belger.

Ja, og selvfølgelig er det ofte folk som ikke har kjennskap til rasen overhodet som advarer. Jeg ser jo hvor mye aussie, belgere og kelpier blir advart mot av folk som aldri har sett en slik rase engang.

Jeg har selv blitt advart mot å kjøpe kelpie av noen som sikkert aldri har sett en slik engang. Det går jo ikke an å ha kelpie når man har to hunder fra før liksom. Og malle da såklart. Hadde jeg hatt lyst på malle, så hadde jeg aldri valgt fra de mest ekstreme linjene (eller den mest ekstreme valpen) uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørte jeg også fra flere, faktisk også folk som aldri selv har hatt en aussie i hus, merkelig nok, og jeg ser det gjentatte ganger bli nevnt her på forumet. Forstår fortsatt ikke hva som er så himla ekstremt krevende med en aussie kontra en annen rase som f.eks. belger.

Den ene "jenta" jeg sikter til vet jeg har Aussie. Og hun er ganske aktiv.

Å det er jo veldig individuelt hva slags Aussie man får. Jeg har kanskje vært "heldig" ikke vet jeg siden dette er min første Ausse.

Men Turte er på ingen måte ekstremt krevende. Hun får faktisk like mye tur som Lundehunden jeg

hadde. Riktignok litt mer trening til tider :console: Men klarer seg da over lengre tid uten å stresse og masse fordi hun ikke har fått brukt hodet.

Det hun er ekstrem på er kosing. Får hun ikke nok kos så merker man det :console::console:

Ja, og selvfølgelig er det ofte folk som ikke har kjennskap til rasen overhodet som advarer. Jeg ser jo hvor mye aussie, belgere og kelpier blir advart mot av folk som aldri har sett en slik rase engang.

Jeg har selv blitt advart mot å kjøpe kelpie av noen som sikkert aldri har sett en slik engang. Det går jo ikke an å ha kelpie når man har to hunder fra før liksom. Og malle da såklart. Hadde jeg hatt lyst på malle, så hadde jeg aldri valgt fra de mest ekstreme linjene (eller den mest ekstreme valpen) uansett.

Ja der igjen kan man gjøre sitt for å få den type hund man vil ha, men er jo aldri garantert noe. Men å se på linjer er en fin måte å fine type hund man kan tenke seg.

Takk og lov for at jeg fikk god hjelpe til å titte på linjer :console: Er deg evig takknemelig for det :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner sjeldent igjen belgeren slik de liksom skal være på slike diskusjonsforum som dette, må jeg innrømme. Heldigvis får jeg si, hadde de vært så jævlige å ha i hus som de beskrives som, så hadde ikke jeg kunne hatt en (eller to, for den saks skyld).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg og fikk et veldig negativt inntrykk av belgere og aussier pga. hundesonen. Men har da fått et mer nyansert syn på saken, og kan vel heller ikke se hva som er så ekstremt med disse rasene. Har ikke vært så mye belger/aussie-advarsler nå i det siste, dabbet av litt kanskje, husker det var mye da jeg begynte her iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd å si det, men veldig glad for at jeg er den eneste veldig aktive brukeren her inne som har riesen. :icon_cry: Slapp å høre tonnevis av negative ting mens jeg vurderte rasen. Basenjien er jeg også bare positivt overrasket over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker jo selv hvordan folk som ikke aner hva en Briard er engang sier at det må jeg nå ikke skaffe meg i det sekundet jeg sier at det er en "gjeterhund". Jeg har jo ikke sauer og kan derfor selvsagt ikke ha en gruppe 1 hund :console:

Greit at man skal være klar over mulige problem med rasen og at den krever sitt, men var jo rene monsterhunden folk advarte meg mot. Ble jo så mye til slutt av advarsler fra ulike kanter at når jeg først tok kontakt med raseklubb og oppdrettere kom jeg med en lang forsvarstale om hvorfor jeg mente at jeg var "kvalifisert" som fremtidig briardeier. :icon_cry:

Ble litt latter av den talen i etterkant ja, men i det minste viste alle at det var et noe jeg hadde tenkt mye over :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det man sier til andre å anbefaler er gjerne sin egen erfaring. jeg har møtt en hel del mange aussi å kan enda ikke skjønne att folk vil seg selv så att de kjøper en slik. den har aktivitetsnivået sammenlignet med alle andre gjetere (selvfølgelig forskjell på individ) men stresset på de JEG har møtt er langt over det de fleste kan takle. Rett å slett noen skikkelig møkkahunder. Att noen kan gjøre det bra med virkelig rett eier tviler jeg ikke på . men hvor mange Aussi finnes d rundt om på konkuranser å som kan vise til gode resultater?

så JEG ville ikke anbefalt den rasen belaget på mine erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det man sier til andre å anbefaler er gjerne sin egen erfaring. jeg har møtt en hel del mange aussi å kan enda ikke skjønne att folk vil seg selv så att de kjøper en slik. den har aktivitetsnivået sammenlignet med alle andre gjetere (selvfølgelig forskjell på individ) men stresset på de JEG har møtt er langt over det de fleste kan takle. Rett å slett noen skikkelig møkkahunder. Att noen kan gjøre det bra med virkelig rett eier tviler jeg ikke på . men hvor mange Aussi finnes d rundt om på konkuranser å som kan vise til gode resultater?

så JEG ville ikke anbefalt den rasen belaget på mine erfaringer.

Men hvordan erfaringer har du? Bare møtt de i lek, trening sammenheng? Hatt en selv? Hva er din erfaring som gjør

at du ikke vil anbefale den?

Jeg føler at du skriver om en helt annen hund en det jeg har. Ja jeg kan godt innrømme at hun kan være en møkka hund av og til, men det kan vel de fleste her inne uavhenig av hvilken rase det er.

Så jeg ble bare nygjerrig jeg nå.. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har mye stress, og det er et problem på rasen, men det gjør de ikke til ekstremhunder av den grunn (de færreste hunder stresser jo ikke innendørs, men ute ved mye folk, og der er det jammen ikke den eneste rasen). Og - diskusjonene her på forumet går ikke på at de er ekstremhunder mtp stress, men mtp at de krever aktivitet ca hele tiden hvis ikke går de på veggen, noe som ikke er sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det man sier til andre å anbefaler er gjerne sin egen erfaring. jeg har møtt en hel del mange aussi å kan enda ikke skjønne att folk vil seg selv så att de kjøper en slik. den har aktivitetsnivået sammenlignet med alle andre gjetere (selvfølgelig forskjell på individ) men stresset på de JEG har møtt er langt over det de fleste kan takle. Rett å slett noen skikkelig møkkahunder. Att noen kan gjøre det bra med virkelig rett eier tviler jeg ikke på . men hvor mange Aussi finnes d rundt om på konkuranser å som kan vise til gode resultater?

så JEG ville ikke anbefalt den rasen belaget på mine erfaringer.

Og de schäferne jeg har møtt har vært stressa, klarer ikke være rolig et sekund, de vimser og svimer hit og dit, traver frem og tilbake, hvileløst og kontrollerende. Fatter ikke at folk vil ha noe sånt i hus, og at de gidder bruke energi på å trene noe sånt, når det finnes raser som er langt enklere. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stresset til aussien som kan være på rasen ligger på noen linjer- ikke ALLE. Og her må kommende aussie eiere gjøre jobben sin før de kjøper valp. Aussien er ingen ekstrem hund på noe vis, men den kan ha en noe ekstrem oppførsel i puberteten og om eier ikke takler det og handler på rett måte- kan aussien fort bli en problem hund. DERFOR er ikke rasen for alle. Ikke fordi den trenger trening 24/7. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stresset til aussien som kan være på rasen ligger på noen linjer- ikke ALLE. Og her må kommende aussie eiere gjøre jobben sin før de kjøper valp. Aussien er ingen ekstrem hund på noe vis, men den kan ha en noe ekstrem oppførsel i puberteten og om eier ikke takler det og handler på rett måte- kan aussien fort bli en problem hund. DERFOR er ikke rasen for alle. Ikke fordi den trenger trening 24/7. :getlost:

Og det gjelder veldig mange raser, ikke bare aussien, men slik det har blitt fremstått her på forumet så er aussien m.f. en ekstrem rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...