Gå til innhold
Hundesonen.no

Strupe,farlig? Hjelp!


LilleZara

Recommended Posts

Jeg har en liten valp på 12uker.

Hun lå og koste seg og tygget på en strupe. Hun synes det er kjempegodt. Jeg så at mer og mer begynte å forsvinne ned i halsen,så jeg gikk bort for å ta den ut så hun ikke skulle sette den i halsen. Så bare svelget hun den slik at jeg ikke skulle ta den ifra henne! :) Altså,en hel strupe ligger nedi magen. :aww: Bør jeg bekymre meg?

Håper jeg ikke virker hysterisk nå,men er min første hund,så man blir jo litt redd når det skjer ting man er usikker på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten valp på 12uker.

Hun lå og koste seg og tygget på en strupe. Hun synes det er kjempegodt. Jeg så at mer og mer begynte å forsvinne ned i halsen,så jeg gikk bort for å ta den ut så hun ikke skulle sette den i halsen. Så bare svelget hun den slik at jeg ikke skulle ta den ifra henne! :) Altså,en hel strupe ligger nedi magen. :aww: Bør jeg bekymre meg?

Håper jeg ikke virker hysterisk nå,men er min første hund,så man blir jo litt redd når det skjer ting man er usikker på :lol:

Er det en strupe eller en oksepenis du tenker på? Min sheltie på 7 år skremte vettet av meg da hun svelget en hel oksepenis rett ned. Det skal egentlig ikke være mulig når man ser størrelsen på hunden kontra størrelsen på "dingsen", men det gikk heldigvis bra, og jeg tror at så lenge hunden fikk den ned og ikke satte den fast et sted så går det greit.

Men moralen er: La hunden ligge i fred når tyggetingen begynner å bli liten, for da kan de fort svelge den i panikk så ikke mamma kommer og tar den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Var en strupe,som er hul inni. Den har ikke satt seg fast,og hun oppfører seg normalt,viser ingen tegn til ubehag ihvertfall. :aww: Vi får bare holde et øye med henne og satse på at det går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer til å skje en av to ting: enten fordøyer hun den, og du vil ikke merke noe mer til den. Eller så kommer den opp igjen, at hun kaster den opp. Da kan hun finne på å tygge den litt mer før hun svelger den ned igjen. Hvis noen av mine har svelgt noe som er litt for stort, pleier det å komme opp med en gang (de rekker knapt å svelge før den er oppe igjen), og de kan sitte og prøve å svelge den ned, helt til den kommer opp og de tygger litt mer på den før de endelig får den ned. Eller så kommer den opp noen timer senere, da kommer den på gulvet (eller der de måtte befinne seg). Samme opplegget da også; de tygger på den og svelger den. Dobbel kos når man kan tygge to ganger på samme greie, tenker de sikkert! :lol::) Veldig lite å bekymre seg for i alle fall, men hvis du er typen til å like å bekymre deg, kan du jo passe på å følge med på at hun får gjort i fra seg flere ganger de neste to døgnene. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...