Sjokkert

[SiriEveline]

Joda, møter da titt og ofte barn med hund. Ymse opplevelser over hvordan de respekterer og behandler hunden. (saken det gjaldt tror jeg 9 åringen hadde fått rette verdiene og kunnskapen hjemmefra, så det er sagt)

Blir like overasket hver gang over at eierne lar de få lov uten tilsyn.

Nå sa jeg vel at det var de voksne med lite kontroll som var mer vårt problem og ikke løshundene (til nå i alle fall)

Nytteløst å diskutere kidnappere osv ... Hvis du tror man må forholde seg til de like mye som til hunder så får du tro det.

Det var du som sa du hadde problemer med løshunder, ikke jeg! Her vi bor møter vi løshund rett som det er

-KarpeSkrotum

Hvor bor du? I tillegg har du problemer med voksne som ikke har kontroll over hundene sine?? Nå trenger jeg litt realitet inn i bildet, hvor mange møter du ca. på en vanlig 30min tur?

Jeg møter sjeldent løshunder, eller voksne uten kontroll over hunden sine, heller ikke barn for den saks skyld.

Er det ikke slitsomt å gå tur med hunden din da? Finnes det heller ingen andre områder du kan gå med hunden(e) dine?

[KarpeSkrotum]

Deg, kanskje...

Nå dikter man opp meninger til folk

Men altså: KarpeSkrotum skriver at han : blir sjokkert over enkelte foreldre. I og med at det er et svar på mitt innlegg er det et direkte personangrep, grammatikalsk sett og dermed usaklig. Hadde han derimot sagt at han blir sjokkert over at enkelte foreldre lar sine 9 åringer gå tur med hunden alene, hadde han svart saklig altså fokusert på sak og ikke person, dog noe ufint og dermed usaklig valg av adverb.

Ida svarer til innlegget mitt "Jeg òg." Hun er altså også sjokkert over enkelte foreldre.

Jeg har en datter til, jeg. Da hun var på samme alder, hadde vi en annen hund. Hun hadde også vokst opp med denne hunden. Det var ei blandingstispe av noe skarpere sort. Det var aldri aktuellt å slippe dem to ut på egenhånd. Sånn var det.

Men det var aldri min intensjon å betvile at du er istand til å kjenne dine barn og hunder godt nok til å vurdere dette - det var det utenforstående som ingen har noen kontroll på som er poenget til at jeg er uenig i at barn skal gå ute alene med ansvaret.

Min definisjon/oppfatning av din bruk av ordet i sammenhengen: Veldig overrasket og negativ.

Du er kanskje lett å overraske du da, siden du stadig blir overrasket over de samme tingene?

Jeg vil heller si jeg blir litt opprørt når jeg hører og ser unger med hunder alene. (naturlig å bli litt opprørt når man mener det er uansvarlig ?)

sjokke're v2 (fra fr, fra nederl el. eng. 'støte') vekke anstøt, opprøre, støte hans oppførsel sjokkerte oss / bli sjokkert over noe

Det var du som sa du hadde problemer med løshunder, ikke jeg! Her vi bor møter vi løshund rett som det er

MØTER ja, men jeg poengterte at hos oss er det mer et problem med voksen uten kontroll - atter en gang.

[SiriEveline]

MØTER ja, men jeg poengterte at hos oss er det mer et problem med voksen uten kontroll - atter en gang.

Du skjønner at selvom du bare quoter deler av innlegget mitt, så står i det i sitt full like ovenfor håper jeg.

Under har jeg skrevet vesentlige detaljer du har glemt, dette er faktisk spørsmål til deg KarpeSkrotum. Selvfølgelig må andre gjerne svare i forhold til der hvor de bor altså

Hvor bor du? I tillegg har du problemer med voksne som ikke har kontroll over hundene sine?? Nå trenger jeg litt realitet inn i bildet, hvor mange møter du ca. på en vanlig 30min tur?

Er det ikke slitsomt å gå tur med hunden din da? Finnes det heller ingen andre områder du kan gå med hunden(e) dine?

[SoppenCamilla]

Vel.. For å svare på tråden her først, så er det vel i utgangspunktet ikke et veldig "sterkt uttrykk" å si at man er sjokkert over noe/noen. Men, jeg syns det kommer ann på sammenhengen. Sånn jeg leste trådstarter sin kommentar i den andre tråden, så tolket jeg den utrolig nedlatende og bedrevitende. Jeg er i bunn og grunn enig i grunnen til uttalelsen, jeg mener at barn ikke har noe på tur med hund alene å gjøre. Et barn har nødvendigvis ikke de fysiske egenskapene som kanskje kreves dersom to hunder braker sammen. Uansett hvor snill og god hund man har, så finnes det andre hunder som kanskje ikke er like gode, og uansett hvor voksent barnet er psykisk, og hvor godt det ville taklet hendelsen, så syns jeg det er å utfordre sjebnen mer enn nødvendig. Det er i tillegg fler enn barnet involvert her, hva vil skje med den gode, trygge hunden som stoler på at den har noen å støtte seg til dersom det skulle skje noe, dersom den blir angrepet uprovosert og må takle det selv? Kanskje ikke noe, kanskje den blir "ødelagt". Personlig skjønner ikke jeg at det er en risiko folk vil ta. Når det er sagt, så vil jeg legge til at jeg ikke tar utgangspunkt i hva noen på Hundesonen gjør eller har gjort. Jeg snakker om barn som går tur med hunder, generelt. Jeg gikk ofte tur med hunder da jeg var barn selv, så jeg er sikkert veldig selvmotsigende, men hundeholdet for bare noen få år siden var et helt annet ett enn det i dag. Hunder hadde en større plass i samfunnet, de var mer godtatt, og det ble ikke ropt "kamphund" eller "aggressiv" hver gang en hund holdt øyekontakten i mer enn tre sekunder.

[KarpeSkrotum]

Hvor bor du? I tillegg har du problemer med voksne som ikke har kontroll over hundene sine?? Nå trenger jeg litt realitet inn i bildet, hvor mange møter du ca. på en vanlig 30min tur?

Er det ikke slitsomt å gå tur med hunden din da? Finnes det heller ingen andre områder du kan gå med hunden(e) dine?

Bor i Trondheim. Møter alt fra 0 til 10 kanskje - kommer helt an på hvor man går og til hvilken tid. (litt mindre nå kanskje enn med vår forrige hund, da vi ikke går så langt med den vi har nå pga den er liten (12 uker) - men erfaring fra forrige hund tilsier mengden rundt der vi bor) (forrige tur med valpen i kun nærområdet møtte vi 4)

Selvfølgelig er det ikke slitsomt å gå tur - det er hærlig. Møter mange flotte mennesker og hunder. Det som er slitsomt er de som enten ikke har kontroll, eller bare gjør som de vil - vår forrige hund var aggressiv og vi trente og trente på utfordringen - hva hjalp det når man nesten ropte til de at NEI, de skal ikke hilse og han er aggressiv (han viser tydelig adferden og drar det han kan for å få komme fram til hunden)- og så lar de flexi gå og sier, ja men det går så bra dette skal du se. Ikke lett å komme unna når man står langt opp i snøfonna for å prøve å unngå møte f.eks.

[Ia]

Vel.. For å svare på tråden her først, så er det vel i utgangspunktet ikke et veldig "sterkt uttrykk" å si at man er sjokkert over noe/noen. Men, jeg syns det kommer ann på sammenhengen. Sånn jeg leste trådstarter sin kommentar i den andre tråden, så tolket jeg den utrolig nedlatende og bedrevitende. Jeg er i bunn og grunn enig i grunnen til uttalelsen, jeg mener at barn ikke har noe på tur med hund alene å gjøre. Et barn har nødvendigvis ikke de fysiske egenskapene som kanskje kreves dersom to hunder braker sammen. Uansett hvor snill og god hund man har, så finnes det andre hunder som kanskje ikke er like gode, og uansett hvor voksent barnet er psykisk, og hvor godt det ville taklet hendelsen, så syns jeg det er å utfordre sjebnen mer enn nødvendig. Det er i tillegg fler enn barnet involvert her, hva vil skje med den gode, trygge hunden som stoler på at den har noen å støtte seg til dersom det skulle skje noe, dersom den blir angrepet uprovosert og må takle det selv? Kanskje ikke noe, kanskje den blir "ødelagt". Personlig skjønner ikke jeg at det er en risiko folk vil ta. Når det er sagt, så vil jeg legge til at jeg ikke tar utgangspunkt i hva noen på Hundesonen gjør eller har gjort. Jeg snakker om barn som går tur med hunder, generelt. Jeg gikk ofte tur med hunder da jeg var barn selv, så jeg er sikkert veldig selvmotsigende, men hundeholdet for bare noen få år siden var et helt annet ett enn det i dag. Hunder hadde en større plass i samfunnet, de var mer godtatt, og det ble ikke ropt "kamphund" eller "aggressiv" hver gang en hund holdt øyekontakten i mer enn tre sekunder.

Der kom argumentene.

Jeg skal innrømme at om tråstarter hadde kommet med denne kommentaren, istedenfor å gå til personangrep på personen som har oppdratt meg, hadde det vært lettere å si seg enig.

Jeg ville aldri latt en 9-åring gå på tur med hundene vi har i dag, en tidligere gatehund og en hund med nok av "bagasje". To hunder som ingen andre enn jeg og mamma kjenner. Men hunden det var snakk om var like mye min hund som mamma sin, og jeg kjente han like godt som resten av familien gjorde. Vi snakker om en liten terrier på 12 år, så det var ikke en stor fysisk utfordring å holde han igjen om han skulle komme til å bjeffe litt. Vi kjenner alle hundene i nabolaget, og om jeg skulle møte noen jeg ikke var trygg på, var det ikke verre enn at jeg kunne gå en annen vei. Selvfølgelig hadde jeg blitt livredd om en løshund gikk til angrep, som tydeligvis er en fare man må bekymre seg for, men hvem blir ikke redd i et sånt tilfelle? Etter å ha bodd samme sted i 8 år har jeg aldri møtt en løs hund, så det var ikke noe jeg bekymret meg for.

[SiriEveline]

Bor i Trondheim. Møter alt fra 0 til 10 kanskje - kommer helt an på hvor man går og til hvilken tid. (litt mindre nå kanskje enn med vår forrige hund, da vi ikke går så langt med den vi har nå pga den er liten (12 uker) - men erfaring fra forrige hund tilsier mengden rundt der vi bor) (forrige tur med valpen i kun nærområdet møtte vi 4)

Selvfølgelig er det ikke slitsomt å gå tur - det er hærlig. Møter mange flotte mennesker og hunder. Det som er slitsomt er de som enten ikke har kontroll, eller bare gjør som de vil - vår forrige hund var aggressiv og vi trente og trente på utfordringen - hva hjalp det når man nesten ropte til de at NEI, de skal ikke hilse og han er aggressiv (han viser tydelig adferden og drar det han kan for å få komme fram til hunden)- og så lar de flexi gå og sier, ja men det går så bra dette skal du se. Ikke lett å komme unna når man står langt opp i snøfonna for å prøve å unngå møte f.eks.

Men i alle dager, du som er et menneske som tydeligvis sier ifra med en gang du ikke liker noe (eller er det bare på nett du er tøff) burde jo klare å si til disse hundeeierene at du er sjokkert hvor at de ikke hører hva du sier.

Ta en prat med folk, herregud, de fleste setter jo pris på å høre at det de gjør ikke blir satt pris på. Jeg vet ikke hvordan du bor, men her kan jeg faktisk gå ruter jeg møter lite hunder og mennesker, og det er ellers så oversiktelig at jeg kan unngå hunder lenge før de får interesse for hverandre.

Nå er jeg heeelt OT og det var ikke meningen. Men nå ser jeg hvorfor du faktisk ikke ville latt et 9år gammelt barn gå der med hund. Dessuten ville ikke jeg latt en 12uker gammel valp gå med hvemsomhelst

[SoppenCamilla]

Der kom argumentene.

Jeg kjenner både deg og Ida nok til å mene at dere begge er seriøse, flinke og ansvarlige hundeeiere, og jeg stoler på dere og har enormt med respekt for dere. For min del er det ingenting å "forklare", hunden var helt sikkert utrolig snill, og dere møtte nok aldri løshunder, og det gikk nok veldig bra. Jeg gikk som sagt tur med hunder da jeg var barn selv, og jeg kan ikke fatte og begripe at de turte. Men de gjorde det, og det gikk bra med meg også. Som jeg også sa, så var hundeholdet et helt annet enn for noen år siden. Alle i nabolaget visste at collien til den ene familien kunne være hissig, og alle holdt seg unna den. Den kunne stå ute i line hele tiden, for det var ikke et problem! Border collien til de på andre siden av boligfeltet, derimot, den kunne man bare gå og hente og ta med seg, og leke med til vi ble lei, også gikk den hjem igjen. Det sier jo seg selv at det ikke er sånn i dag, og jeg tror vel ikke noen her hadde sagt i dag at de ville sendt ut åtteåringen sin med pelsen, men det kan jo hende jeg tar feil. Jeg blir forresten ikke sjokkert om jeg tar feil, men jeg støtter det absolutt ikke.

[KarpeSkrotum]

Jeg skal innrømme at om tråstarter hadde kommet med denne kommentaren, istedenfor å gå til personangrep på personen som har oppdratt meg, hadde det vært lettere å si seg enig.

Etter SoppenCamilla sitt innlegg så ser jeg at jeg at innlegget mitt kan bli oppfattet på en annen måte enn hva intensjonen var.

Du klargjorde jo ganske så bra nå om forholdene dere hadde ute, så jeg ser man ikke skal være så kategorisk - er ikke enig i alder og hund fortsatt, men er ikke sjokkert.

Jeg tar det til meg og beklager til moren din Ida og deg.

Men i alle dager, du som er et menneske som tydeligvis sier ifra med en gang du ikke liker noe (eller er det bare på nett du er tøff) burde jo klare å si til disse hundeeierene at du er sjokkert hvor at de ikke hører hva du sier.

Jeg kan nok gi deg en garanti for at de fikk høre det når de ikke hørte etter første og andre gang. Men det er flere enn meg som går tur btw

[Ia]

Etter SoppenCamilla sitt innlegg så ser jeg at jeg at innlegget mitt kan bli oppfattet på en annen måte enn hva intensjonen var.

Du klargjorde jo ganske så bra nå om forholdene dere hadde ute, så jeg ser man ikke skal være så kategorisk - er ikke enig i alder og hund fortsatt, men er ikke sjokkert.

Jeg tar det til meg og beklager til moren din Ida og deg.

Og du er tilgitt på et blunk

[KarpeSkrotum]

Og du er tilgitt på et blunk

Det var hyggelig å høre

[SiriEveline]

Etter SoppenCamilla sitt innlegg så ser jeg at jeg at innlegget mitt kan bli oppfattet på en annen måte enn hva intensjonen var.

Du klargjorde jo ganske så bra nå om forholdene dere hadde ute, så jeg ser man ikke skal være så kategorisk - er ikke enig i alder og hund fortsatt, men er ikke sjokkert.

Jeg tar det til meg og beklager til moren din Ida og deg.

Jeg kan nok gi deg en garanti for at de fikk høre det når de ikke hørte etter første og andre gang. Men det er flere enn meg som går tur btw

Nå ble jeg glad

Da så, da har du ihvertfall sagt ifra. Det verste jeg vet er nemlig personer som går rundt og irriterer seg, og ikke sier ifra. Selvfølgelig kan man jo av og til se om det er engangstilfeller det er snakk om, men om man til stadighet irriterer seg over noe/noen, så bør man si ifra. Det hender at mennesker ikke innser at de gjør noe som irriterer andre. Det har hendt at helen på penskoene mine har vært plassert oppå et annets menneske fot, uten at jeg merker det Da er det kjekt å si ifra, og tro meg, jeg gjør det isåfall ikke med vilje

(PS. Dette innlegget er ikke ment mot deg KarpeSkrotum, men til de som ikke sier ifra)