Gå til innhold
Hundesonen.no

Utagerer mot fremmede menn


Guest Dratini

Recommended Posts

Guest Dratini

En hund vi vet om (nei, ingen av våre egne) har ett "mannfolkproblem" om man kan kalle det for det. Her er bakgrunnsfakta:

- Hunden er ca 16 mnd.

- Reagerer til dels aggressivt overfor menn, kun når den er i bånd.

- Snill og from som ett lam overfor unger og damer

Vi kjenner familien som har hunden og jeg skal nå gjenfortelle hvordan sambo ble introdusert for hunden.

Han satte seg på huk utenfor hundens rekkevidde (den sto da i bånd på eiendommen). Jeg observerte og fortalte sambo (fra god avstand) hva han skulle gjøre (dette fordi sambo satt på huk med ansiktet vent bort fra hunden). Han pratet vennlig til hunden hele tiden. Hunden reagerte først aggressivt (veldig høy haleføring, knurret konstant, prøvde å gjøre utfall mot sambo, busta var reist fra nakken til halerota). Etter at sambo hadde sittet slik i ca 2 minutter så endret hunden oppførsel. Den knurret ikke like mye men mer boffing/bjeffing, samt at busta kun var reist over skulderpartiet. Sambo fortsatte å prate vennlig til hunden. Da ba jeg sambo om å flytte seg 20 cm nærmere. Hunden reagerte litt med det samme, men busta forsvant og den bjeffet. Fortsatt hadde den litt lav holdning (bredbent og stampet noe). Etter nye 2 minutter så var det kun bjeffing fra hunden, samt at den hadde små leke-invitter mot sambo. Sambo fikk da beskjed om å nærme seg nye 20 cm (fortsatt ca 1,5 meter unna hundens rekkevidde). Sambo pratet fortsatt vennlig til hunden. Etter at han da hadde sittet der i ca 2 minutter så endret hele hunden sin oppførsel. Den kastet seg ned i skikkelige leke-invitter, ingen bjeffing og ikke forsøk på "tull". Jeg ba da sambo om å flytte seg ca 1 meter nærmere hunden (all bevegelse fra han var i ned-huket stilling), samt at han fikk beskjed om å strekke den ene hånden forsiktig mot hunden. Hunden viste med hele kroppen at "jeg er ikke farlig" og den prøvde å strekke seg mot sambo for å få kontakt. Etter ett par nye minutter så satt sambo med hunden i fanget og ble rund-sleika :P Og etter det så fikk sambo kjeft fordi han ikke kom ofte nok bortom hunden for å kose :P

Det jeg lurer på er: hva kan hunden ha opplevd som gjør at den reagerer på slik måte mot fremmede menn?

Hunden har også gjort utfall (ikke noe blod eller sår) mot ett mannlig familiemedlem som den aldri hadde møtt tidligere :P

Familien består av mor, far og 2 små barn, far er endel fraværende pga jobbsituasjon.

Jeg må nevne at jeg aldri hadde møtt hunden innen vi traff den for en tid tilbake. Og den var kun snill og glad når jeg og ungene hilste på den (etter at sambo hadde fått hilse).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Høres jo ut som usikkerhet. Det kan jo være alt fra dårlig opplevelser til dårlig sosialisering. Dumt i hvertfall, håper de får brukt på problemet :P

Høres nesten ut som Valpis på hjemmebane det der, bare bytt menn med barn.. :P

Er hunden like utrygg/"tøff" ute på tur?

Det som får meg til å undre er at hunden kun reagerer slik når den står fastbundet (noe den er skjelden). Og det virker nesten som om den har opplevd at noen (mann/menn) har kommet og vært ekkel/fæl/slem mens den har vært bundet. Om hunden er løs så viser den ingen tegn til aggresjon.

Sosialiseringen av hunden er veldig bra, den har vært på valpekurs og er med når familien skal gjøre ting og tang (turer i nye byer, treffer stadig nye folk o.l.)

Når de går turer med den er den som en helt "vanlig hund", ingen problemer med nye folk og nye situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som får meg til å undre er at hunden kun reagerer slik når den står fastbundet (noe den er skjelden). Og det virker nesten som om den har opplevd at noen (mann/menn) har kommet og vært ekkel/fæl/slem mens den har vært bundet. Om hunden er løs så viser den ingen tegn til aggresjon.

Sosialiseringen av hunden er veldig bra, den har vært på valpekurs og er med når familien skal gjøre ting og tang (turer i nye byer, treffer stadig nye folk o.l.)

Når de går turer med den er den som en helt "vanlig hund", ingen problemer med nye folk og nye situasjoner.

En hund som står fast i bånd er jo langt mer sårbar enn når den er løs, og menn er jo generelt mye skumlere enn damer og barn for hunder som kanskje har en viss skepsis mot andre mennesker (trenger ikke komme så tydelig fram i hverdagen nødvendigvis).

Siden du ikke kjenner hunden så godt, så kan det jo være at hunden faktisk er noe skeptisk til fremmede mennesker også i andre situasjoner, men at eierne ikke har lagt så godt merke til det (trenger jo ikke være store reaksjonen) - og at denne skepsisen da kommer mer tilsyne i en trengt situasjon.

Det jeg vil fram til er vel at hunden overhodet ikke trenger å ha opplevd noe negativt med menn selv om den reagerer slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Er enig i det du skriver Siri, og det er veldig vanskelig å si noe sikkert i.o.m. at jeg ikke kjenner hunden bedre enn jeg gjør :P

Det jeg har anbefalt eieren er at de tar den med på en MH, for om hunden er aggressiv så vil den bli brutt i løypa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om mange hunder som reagerer med større skepsis på folk når de oppfører seg som du ba samboeren din om, enn når de oppfører seg normalt. Normalt = late som om hunden ikke er der, overse den, ikke ta kontakt med den, ikke drive med å sette seg ned på huk, se bort osv. Folk flest oppfører seg ikke sånn, og når hunder da møter noen som avviker fra det de normalt sett møter (vanlige folk som ikke gjør sånne kvasi-dempende-signaler-greie), så reagerer de mindre/ingenting. Kroneksempelet er min forrige hund Casper; han var veldig glad i folk han, men den ene gangen han møtte noen som begynte å oppføre seg sånn "rart", så reagerte han nesten likedan som den hunden du beskriver. Ikke så mye busting og knurring, men han holdt seg unna og turte ikke å nærme seg. Han var ikke vant til at folk gjorde sånne rare ting. Folk kom jo vanligvis bare bort og latet som ingenting, evt hilste på han som om de kjente han. Jeg tror at når folk oppfører seg slik som din samboer gjorde, så utstråler det usikkerhet. Hunden oppfatter det som om personen er usikker (og i det hele tatt oppfører personen seg MEGET merkelig i forhold til de aller fleste andre folk den møter), og at den kan reagere bare pga det.

En av de største misforståelser i hundeverden hva angår hundespråk er at "dempende signaler" er til for å brukes av folk, mener jeg. Vi har da absolutt ingen forståelse for NÅR dette skal brukes, og HVA det egentlig signaliserer. Hunder skjønner utmerket godt vårt vanlige språk, og når vi begynner å snakke gebrokkent hundespråk blir de usikre. Vet du egentlig hva hunder gjør når de skal hilse på usikre hunder? Har du noen gang sett en selvsikker hund som oppfører seg som din samboer? Eller er det oftere at den usikre hunden oppfører seg som han? En selvsikker hund viser ikke skepsis til å nærme seg en annen usikker hund, den har bare ikke interesse av det. Den later som om den ikke ser og hører den andre hunden, og dens utfall. Den finner på helt andre ting å gjøre, og lar den usikre hunden få nærme seg i sitt eget tempo. Den usikre hunden kan gjerne vise et utall dempende signaler - for å dempe seg selv, og den kan nærme seg gradvis og forsiktig (slik din samboer gjorde).

Jeg har håndtert mange usikre hunder, og trikset som alltid fungerer er å late som om jeg ikke har noe behov for å ha kontakt med de. Jeg kan gjerne nærme meg de, gående på en normal måte, men jeg ser ikke direkte på de, jeg later som om jeg er på vei et annet sted. Hvis man bøyer seg ned endrer man fasong, og man må nødvendigvis endre fasong når man skal reise seg opp igjen, og akkurat dèt kan gjøre mange usikre, derfor skal man unngå det. Man tar ikke direkte øyekontakt med hunden, og man strekker ikke ut hender mot de. For en uke siden var det en BC som hadde stukket av, på syklist-gjeting. Den stanset utenfor hagen vår, der flere syklister hadde stoppet for å være med å hjelpe til med å holde den på ett sted sånn at en nybakt eier kunne få tak i den. Men den hadde overhodet ikke noe behov for å bli fanget. Ikke at den var redd, den bare kastet seg unna hvis man prøvde å ta etter den. Jeg var den eneste som fikk nærme meg den, og da gikk jeg helt kliss inntil hunden, kunne stå rett ved siden av den, og den godtok at jeg stod der. Den spiste godbiter som jeg stappet inn i munnen dens mens jeg fremdeles stod oppreist, men uten at jeg gjorde noe antydning til å ville ha noe mer med den å gjøre. Jeg hadde med meg et jaktkobbel som jeg etterhvert fikk tredd over hodet på den, og vips var den fanget. Vi snakket om det etterpå, at det så nok veldig rart ut at jeg ikke hadde tatt kontakt med den (alle andre forsøkte å lokke den til seg, jeg gikk bare direkte bort til den som om jeg skulle den veien). Den hadde aldri i livet kommet hvis jeg hadde satt meg ned å lokke på den, kaste godis til den osv. Det har aldri funket med de hundene jeg har vært borti som har vært redde, og jeg har vært borti ganske mange (via pensjonatet).

Hvorfor skal den forresten på en MH? Eierne vet vel sikkert at hunden kan reagere sånn, og det er slett ikke alltid at en MH vil avsløre at en hund har bitepotensiale. Jeg forstår ikke hvorfor man skal beskrive en sånn hund, når man vet at den er sånn, det er å påføre den ganske mye stress. Det eneste man vil finne ut, er om den trekker seg unna i stedet for å konfrontere, men i en presset situasjon vil de aller fleste hunder bite, det gjelder bare å provosere/gjøre den redd nok, og hindre den i å trekke seg unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg vet om mange hunder som reagerer med større skepsis på folk når de oppfører seg som du ba samboeren din om, enn når de oppfører seg normalt. Normalt = late som om hunden ikke er der, overse den, ikke ta kontakt med den, ikke drive med å sette seg ned på huk, se bort osv. Folk flest oppfører seg ikke sånn, og når hunder da møter noen som avviker fra det de normalt sett møter (vanlige folk som ikke gjør sånne kvasi-dempende-signaler-greie), så reagerer de mindre/ingenting.

Problemet er at om en mann går forbi hunden og oppfører seg det du beskriver som normalt, så gjør hunden utfall og biter (ja, den har bitt :P ).

En av de største misforståelser i hundeverden hva angår hundespråk er at "dempende signaler" er til for å brukes av folk, mener jeg. Vi har da absolutt ingen forståelse for NÅR dette skal brukes, og HVA det egentlig signaliserer. Hunder skjønner utmerket godt vårt vanlige språk, og når vi begynner å snakke gebrokkent hundespråk blir de usikre. Vet du egentlig hva hunder gjør når de skal hilse på usikre hunder? Har du noen gang sett en selvsikker hund som oppfører seg som din samboer? Eller er det oftere at den usikre hunden oppfører seg som han? En selvsikker hund viser ikke skepsis til å nærme seg en annen usikker hund, den har bare ikke interesse av det. Den later som om den ikke ser og hører den andre hunden, og dens utfall. Den finner på helt andre ting å gjøre, og lar den usikre hunden få nærme seg i sitt eget tempo. Den usikre hunden kan gjerne vise et utall dempende signaler - for å dempe seg selv, og den kan nærme seg gradvis og forsiktig (slik din samboer gjorde).

Så du mener at sambo skulle ha gått rett bort til hunden? :P Som du ser over så har hunden bitt når menn bare har gått forbi den. Også når menn har gått fra den og den har forsøkt å bite menn som den ikke kommer helt bort til.

Poenget til sambo var at han skulle kunne komme bort til hunden og vise hunden at han ikke var farlig (og ergo vise hunden at den trengte ikke å bite, noe den heller ikke gjorde).

Jeg har håndtert mange usikre hunder, og trikset som alltid fungerer er å late som om jeg ikke har noe behov for å ha kontakt med de. Jeg kan gjerne nærme meg de, gående på en normal måte, men jeg ser ikke direkte på de, jeg later som om jeg er på vei et annet sted.

Familiemedlemmet som ble bitt gjorde akkurat det du her beskrev.

Hvis man bøyer seg ned endrer man fasong, og man må nødvendigvis endre fasong når man skal reise seg opp igjen, og akkurat dèt kan gjøre mange usikre, derfor skal man unngå det. Man tar ikke direkte øyekontakt med hunden, og man strekker ikke ut hender mot de.

Om man sitter på huk, vendt bort fra hunden, så trenger man ikke å reise seg for å flytte seg nærmere. Og jeg har skrevet at sambo ikke hadde øyekontakt med hunden. Hånden ble forsiktig strukket mot hunden når hunden inviterte til lek.

Hvorfor skal den forresten på en MH? Eierne vet vel sikkert at hunden kan reagere sånn, og det er slett ikke alltid at en MH vil avsløre at en hund har bitepotensiale. Jeg forstår ikke hvorfor man skal beskrive en sånn hund, når man vet at den er sånn, det er å påføre den ganske mye stress. Det eneste man vil finne ut, er om den trekker seg unna i stedet for å konfrontere, men i en presset situasjon vil de aller fleste hunder bite, det gjelder bare å provosere/gjøre den redd nok, og hindre den i å trekke seg unna.

Eierne har bestemt at den enten skal på en MH eller på en FA og hunden er for ung til å delta ved en FA, ergo bestemte de at den skulle på en MH (noe jeg synes er bedre enn en FA i dette tilfellet).

Jeg har selv vært figurant for hunder som har vist mye mer aggressive utfall enn denne har gjort (både ved FA og ved MH), og det er ikke noe unormalt at hunder blir testet når de har problemer. Og som jeg har skrevet, hunden har ikke utfall eller viser noen form for aggressivitet når den er i vanlig bånd og på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer på er: hva kan hunden ha opplevd som gjør at den reagerer på slik måte mot fremmede menn?

Må den ha opplevd noe for å reagere på fremmede menn? Spør du meg så høres det ut som om det handler mer om koblinger oppi hundens hode, enn erfaringer den har gjort seg tidligere.

Jeg har selv en hund som ikke er overbegeistret for fremmede menn, hun trenger enkelt og greit litt mer tid enn andre, "normale" hunder. Hunden er godt sosialisert og har vokst opp med menn i familien, likevel like etter første løpetid, begynte hun å utagere - ganske kraftig - på fremmede, helst menn. Det var ikke min skyld at hunden ble sånn, eller noen andre sin skyld for den del. Valpen ble kjøpt av en hyggelig familie og hadde en trygg og god oppvekst.

Problemet hos meg løste jeg først og fremst ved å ta 100 prosent kontroll over hunden. Hun får ikke LOV til å gjøre seg opp noen mening om fremmede, så lenge jeg ikke ber om noe annet. Hun har ikke tillatelse å ta kontakt før hun oppfører seg. Litt sånn, "har du ikke noe fint å si, så la vær å si noe i det hele tatt!" Jeg har sluttet å stille spørsmålstegn om hvorfor hun er som hun er, og hva jeg kunne gjort annerledes. Jeg har heller lært meg å lese henne og ta kontroll i situasjoner som krever det, og det funker utmerket for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at om en mann går forbi hunden og oppfører seg det du beskriver som normalt, så gjør hunden utfall og biter (ja, den har bitt :getlost: ).

Så du mener at sambo skulle ha gått rett bort til hunden? :hmm: Som du ser over så har hunden bitt når menn bare har gått forbi den. Også når menn har gått fra den og den har forsøkt å bite menn som den ikke kommer helt bort til.

Poenget til sambo var at han skulle kunne komme bort til hunden og vise hunden at han ikke var farlig (og ergo vise hunden at den trengte ikke å bite, noe den heller ikke gjorde).

Familiemedlemmet som ble bitt gjorde akkurat det du her beskrev.

Om man sitter på huk, vendt bort fra hunden, så trenger man ikke å reise seg for å flytte seg nærmere. Og jeg har skrevet at sambo ikke hadde øyekontakt med hunden. Hånden ble forsiktig strukket mot hunden når hunden inviterte til lek.

Eierne har bestemt at den enten skal på en MH eller på en FA og hunden er for ung til å delta ved en FA, ergo bestemte de at den skulle på en MH (noe jeg synes er bedre enn en FA i dette tilfellet).

Jeg har selv vært figurant for hunder som har vist mye mer aggressive utfall enn denne har gjort (både ved FA og ved MH), og det er ikke noe unormalt at hunder blir testet når de har problemer. Og som jeg har skrevet, hunden har ikke utfall eller viser noen form for aggressivitet når den er i vanlig bånd og på tur.

Det er overhodet ikke interessant at den personen hunden tilfeldigvis bet, var et familiemedlem den aldri hadde møtt før. Hunder vet ikke at folk er i slekt, og bryr seg ikke om sånt. At det er et familiemedlem gjør saken bare annerledes enn om det ikke hadde vært det.

Jeg tror også du misforstår måten "å ikke ha øyekontakt" på. Jeg får ikke til å beskrive den på noen annen måte enn at den fraværende øyekontakten skal ikke være påfallende. Alle jeg har sett som har skullet oppføre seg som din samboer, har hatt påfallende IKKE-øyekontakt. Nok om det.

Flott at hunden ikke bet samboeren din, dumt at den bet et familiemedlem. At den generelt reagerer på menn sier meg at eierne bør ta konsekvensen av det: sørge for at hunden ikke får sjans til å bite igjen, evt kvitte seg med hunden (avlive den). At det ikke er "uvanlig" å teste "slike" hunder, betyr ikke at det har noe for seg å gjøre det heller. Man vet allerede at hunden kan bite, og at den gjerne gjør det. Hva mer forventes det at de finner ut om hunden via en MH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...