Gå til innhold
Hundesonen.no

PL


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Da jeg sjekket Aynï for PL, spurte jeg dyrlegen om dette var noe jeg måtte sjekke flere ganger, og fikk til svar at dette var en engangs-undersøkelse jeg ikke trengte å gjenta. Har spurt noen andre i ettertid, og fått beskjed om at joda, dette kan sammenlignes med øyelysing, og er noe som må sjekkes oftere. Hva stemmer?

Skrevet

Tja... jeg sjekker i allefall knærne på mine hunder årlig selv om de er fri for PL ved ett års alder , men jeg ber ikke om å få utstedt ny attest hvert år. En av grunnene til at jeg sjekker er at disse småtassene er så flinke til å kamuflere skader. Skade på brusk og sener kan føre til PL, uten at hunden (da hovedsaklig små/lette raser) nødvendigvis blir halt av den grunn.

Skrevet

Har også hørt at det bare trenger å sjekkes en gang, og for de rasene der det er et avlskriterie er det vel (så langt jeg har sett) bare et krav at det er sjekket en gang etter fylte ett år. Men det er vel da også viktig at det skjer etter fylte ett år, når ting er litt mer utviklet...

(men jeg har også sjekket det etter den "ordenlige" sjekken, når jeg har vært innom vet. for vaksine osv., bare sånn uten å få noe attest e.l)

Skrevet

Dyrlegen vår pleier å ta det ved vanlig helsesjekk, så kan vi velge om vi ønsker attest eller ikke. Jeg får somregel med meg attest enten jeg ber om det eller ikke, uten å betale noe ekstra, så da skader det ikke. Mine hunder blir sjekket ved årlig vaksine. Bella Vita vil bli sjekket ved 1 års alder.

Skrevet

Èn ting er hva som er "vanlig", en annen ting er hva som er nødvendig? Kan man anta at en hund som er fri for PL etter 1 års alder, vil være fri resten av livet så sant den ikke får noen skader? Eller er dette noe som kan oppstå gradvis etter hvert, litt som med øyesykdommer osv?

Skrevet

Sånn som jeg har forstått det, så er det ikke noe som kan utvikles etterhvert. Så man kan anta at en hund som er sjekket ok ved 1 års alder er ok resten av livet også, med mindre den får en skade som gjør at den får pl :rolleyes2:

Men 100% sikker er jeg ikke..

Skrevet

Normalt hører jeg at det er vanlig med engang ved 1 års alder. Men jeg synes det er litt dårlig. Fordi hunden er jo ikke ferdig utvokst ved 1 års alder. Jeg sjekket Sofus ved 1 og 2 års alder med attest, men vetten min tok en sjekk en gang i blant for det. Det er jo ingen ekstra kostnad ved å gjøre det. Synes ihvertfall det er greit å sjekke årlig, eventuellt før parring. :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...