Gå til innhold
Hundesonen.no

PL


Huldra

Recommended Posts

Da jeg sjekket Aynï for PL, spurte jeg dyrlegen om dette var noe jeg måtte sjekke flere ganger, og fikk til svar at dette var en engangs-undersøkelse jeg ikke trengte å gjenta. Har spurt noen andre i ettertid, og fått beskjed om at joda, dette kan sammenlignes med øyelysing, og er noe som må sjekkes oftere. Hva stemmer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... jeg sjekker i allefall knærne på mine hunder årlig selv om de er fri for PL ved ett års alder , men jeg ber ikke om å få utstedt ny attest hvert år. En av grunnene til at jeg sjekker er at disse småtassene er så flinke til å kamuflere skader. Skade på brusk og sener kan føre til PL, uten at hunden (da hovedsaklig små/lette raser) nødvendigvis blir halt av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også hørt at det bare trenger å sjekkes en gang, og for de rasene der det er et avlskriterie er det vel (så langt jeg har sett) bare et krav at det er sjekket en gang etter fylte ett år. Men det er vel da også viktig at det skjer etter fylte ett år, når ting er litt mer utviklet...

(men jeg har også sjekket det etter den "ordenlige" sjekken, når jeg har vært innom vet. for vaksine osv., bare sånn uten å få noe attest e.l)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen vår pleier å ta det ved vanlig helsesjekk, så kan vi velge om vi ønsker attest eller ikke. Jeg får somregel med meg attest enten jeg ber om det eller ikke, uten å betale noe ekstra, så da skader det ikke. Mine hunder blir sjekket ved årlig vaksine. Bella Vita vil bli sjekket ved 1 års alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn ting er hva som er "vanlig", en annen ting er hva som er nødvendig? Kan man anta at en hund som er fri for PL etter 1 års alder, vil være fri resten av livet så sant den ikke får noen skader? Eller er dette noe som kan oppstå gradvis etter hvert, litt som med øyesykdommer osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som jeg har forstått det, så er det ikke noe som kan utvikles etterhvert. Så man kan anta at en hund som er sjekket ok ved 1 års alder er ok resten av livet også, med mindre den får en skade som gjør at den får pl :rolleyes2:

Men 100% sikker er jeg ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt hører jeg at det er vanlig med engang ved 1 års alder. Men jeg synes det er litt dårlig. Fordi hunden er jo ikke ferdig utvokst ved 1 års alder. Jeg sjekket Sofus ved 1 og 2 års alder med attest, men vetten min tok en sjekk en gang i blant for det. Det er jo ingen ekstra kostnad ved å gjøre det. Synes ihvertfall det er greit å sjekke årlig, eventuellt før parring. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...