Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp eller vente? Trenger råd! :)


MonicaB

  

15 stemmer

  1. 1.



Recommended Posts

Jeg lurer da på dette evige spørsmålet, om jeg skal kjøpe meg valp eller ikke. Jeg hadde omtrent bestemt meg for det i vinter før jeg fant ut at jeg måtte virkelig vite hva jeg ville først. Jeg gikk på jus men sluttet der for jeg fant ut at det ikke var det jeg ville. Nå skal jeg følge barndomsdrømmen min og bli veterinær! Jeg skal ta opp realfag på Bjørknes nå etter sommeren for så å flytte til utlandet med min samboer og studere der.

Nå som jeg har alle planer klare lurer jeg igjen på å kjøpe meg valp. Jeg er oppvokst med hund og kan mye om det å ha valp og hunder generelt. Moren min har drevet med hunder hele livet og har nå to kongepudler. Hun er forøvrig også utdannet veterinær. Det er veldig praktisk mtp vaksiner o.l. ;) Hvis vi skal på ferier kan hun passe hunden.

Hvis jeg nå kjøper meg valp blir det til jul så jeg har tre uker helt fri med den først, noe jeg syns er helt essensielt når man kjøper seg hund. Ellers har jeg fått timeplanen min fra Bjørknes og jeg har maks 4 timer om dagen så hunden kommer heller ikke til å være så lenge hjemme alene om gangen, og jeg skal selvfølgelig venne den til å være alene. Jeg bor også 2 min gange fra skolen så det hjelper mtp lufting når den er valp :)

Når det gjelder studiet i utlandet ser jeg ikke noe problem i å ta den med, og siden det tross alt er veterinær jeg skal studere er det godt mulig at det er lov å ha med hunden på skolen (det er det hvertfall i Norge). Ellers har jeg jo en samboer så vi er to om det, selv om det først og fremst er jeg som har hovedansvaret.

Jeg er fullstendig klar over at man må ofre noen ting når man har hund, og det syns jeg er helt greit. Å ha hund gjør opp for det mange, mange ganger. Det er jo så mye positivt med å ha hund, og jeg kommer til å kjøpe meg hund uansett og da tenker jeg som så at det beste tidspunktet er nå. Også er det nok flere enn meg som kommer til å ha hund på veterinærstudiet :P Grunnen til at jeg vil kjøpe nå, før jeg reiser, er at da får jeg tid med den her hjemme i trygge omgivelser og når vi da flytter og jeg begynner på skole er den stor nok til å kunne være litt alene og da er valpeperioden over.

Rasen er allerede bestemt: Shetland Sheepdog. Lydig. hengiven, snill, sunn. Også er de jo helt utrolig vakre ;)

Grunnen til at jeg skriver her er fordi jeg trenger noen råd utenfra om hva jeg bør gjøre. Jeg vil bare kjøpe valp hvis jeg vet jeg har tid til den, og sånn som det ser ut nå så har jeg det. Hva syns dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som det er klappet og klart for valp synes jeg :) Du må bare huske på vaksiner og sånn, hunden må være rabiesvaksinert for å komme inn i Norge igjen, og det tar lang tid, husker ikke hvor lenge jeg, men akkurat det der kan du jo høre med moren din om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som om alt ligger til rette for valp ;)

Eneste er vel at du nok ikke kan ha med hunden på skolen i utlandet.... Hun jeg kjenner som har studert i Budapest hadde ihvertfall hunden hjemme i leiligheten mens hun var på skolen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok takk for info om å ha hund på skolen. Det var bare et lite håp :P Men som jeg sa så skal jo hunden selvfølgelig bli vent til å være alene så det går nok greit uansett :) Og det med vaksiner er jeg klar over, det tar laaang tid, den ene hunden vår ble født i oktober og det var så vidt vi fikk henne med til danmark nå i sommer, testene kom akkurat tilbake. Så det er bare å vaksinere så fort man kan ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Toril; det gikk bra for venninnen din å ha hund mens hun studerte i Budapest?

Gikk kjempefint det,veldig fine turmuligheter der visstnok og mange studenter med hund :)

Litt ekstra kostnader ved besøk i Norge,hunden måtte jo også fly hjem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke gitt inntrykk til å være vinglete, men jeg sier en liten ting av egen erfaring. Og det er at du bør være veldig sikker på at det er veterinær du vil bli, og at det faktisk er målet ditt.

Ta meg f.eks., jeg skulle ha valp, så skulle jeg til Alta (det skar seg), nå skal jeg jobbet et år før jeg begynner på skole igjen. Men nå har jeg hatt en del uheldige ting som har skjedd, men jeg har heldigvis ventet litt. På den annen side så skal jeg ha en rase som krever veldig mye tid med fysisk trening (nemlig vorsteh) og den skal også holdes i toppform.

Dette er ikke en anklagelse, for jeg er absolutt enig med de over meg, i at alt virker klappet og klart. Jeg vet bare av egen erfaring at det kan være lurt å høre litt negative opplevelser også, for da tenker man enda mer grundig igjennom :)

Du får ha lykke til uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint at du sier men som jeg skrev så sluttet jeg på jussen nettopp fordi det var veterinær jeg ville bli og det er det som føles riktig. Denne gangen er jeg hundre prosent sikker på at det er det jeg vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uenig i at man bør vente, jeg synes det er mye bedre å skaffe valp når man har litt ekstra tid og er i et "kjent" liv, også tar man det som det kommer etter det. Mye mer styr å skaffe hund etter flytting til et annet land. Jeg skaffet meg hund mens jeg bodde i Danmark, dro til Norge med den, hadde hele sommerferien pluss litt til med valpen før jeg begynte å studere, og da var han gammel nok til å kunne være alene litt (5 mnd). Som fersk student ville det blitt mye med en 8 uker gammel valp i tillegg til alt det andre nye.

Min mening, det meste går jo bra egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint at du sier men som jeg skrev så sluttet jeg på jussen nettopp fordi det var veterinær jeg ville bli og det er det som føles riktig. Denne gangen er jeg hundre prosent sikker på at det er det jeg vil :)

Det har jeg også fått inntrykk av, men nettopp fordi det er et drastisk valg så ville jeg bare kommentere min erfaring. Jeg var også 100% sikker, men så var det faktisk ikke heeelt min feil at det skar seg. Og ting kan jo skje med deg og, akkurat som alle andre.. f.eks. kan man jo komme i en bilulykke å bli lam el.lig., men sånne ting kan man ikke tenke på.

Kjøp deg hund du ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er mer fornuftig å anskaffe seg valp nå. Da du har mer tid nå til valpen, og de trenger jo ekstra TLC når de er små.

Når du her klar til å reise til utlandet så har den nok lært seg å kunne være alene hjemme i noen timer, men som du også skriver du er jo ikke alene i dette. Samboere er veldig kjekke å ha, spesielt når det er dager du må studere ekstra. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen :)

Og til Simira: Jeg søker i Tyskland, Østerrike, Budapest og Tsjekkia så en av de stedene kommer jeg hundre prosent sikkert inn. Hvis jeg mot formodning ikke skulle kommet inn så blir det å ta opp fag et år til for så å begynne i Norge. Har tenkt mye på dette, og jeg kommer uansett til å skaffe meg hund innen de 6 årene utdanningen tar og da tror jeg det er best å skaffe det nå, eller til jul når jeg har ferie.

Blir veldig glad for å høre dere som vet om folk som har studert med hund i utlandet, det hjelper på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemte for vente. Du har tydeligvis alt klappet og klart, men det er sjelden verden fungerer som man vil, og noen ganger (eller ofte) er ikke ting like klappet og klart som man tenker. Jeg tror at det kan bli vanskelig å flytte med en unghund som sannsynligvis vil være midt i kjønnsmodningen; du kan få noen tøffe første uker i nytt land og på et nytt (og hardt!) studium med en hormonell hund som ikke har selvtilliten på topp og attpåtil kan bli redd for å bli forlatt i alt det skumle, nye. Ikke for det, jeg unner deg en valp, men å være hundeeier (og spesielt valpeeier) for første gang er ganske tøft, og å flytte til utlandet for å studere er også ganske tøft, og blandingen kan rett og slett bli vanskelig både for deg og en valp/unghund. Jeg hadde heller gjort det der med en voksen hund, eller kjøpt en valp (gjerne fra Norge, altså) etter å ha bodd i utlandet en stund. Så du vet hva du går til der, og vet at du vil fortsette å studere der, og vet at du kan tilby en hund det den trenger for å få et godt liv.

Når det gjelder Tsjekkia, er det ikke et veldig hyggelig sted å ha hund, skal jeg tro min søster som studerte der; det kan i alle fall bli vanskelig å få sosialisert hunden, og det i en kritisk periode av hundens liv. Jeg ville altså ventet til jeg visste hvor jeg skulle, visste hvordan ting var der, hadde orientert meg om sosialiseringsmuligheter (gjerne blitt kjent med andre hundefolk) og visste at det skulle gå bra. Altså, jeg må bare understreke at det er det jeg ville gjort, sånn som jeg kjenner meg selv og utifra de erfaringene jeg har gjort meg med min første valp. Hvis du virkelig tenker over alt det her, gjør alle forhåndsregler, og ikke minst har god hjelp, tror jeg at du får det til. Men jeg er likevel overbevist om at både du og din framtidige hund vil tjene på at du har litt is i magen, og venter et år til (og evt bruker sommerferien til å bli kjent med valpen i Norge) - du kan uansett bruke ventetiden til å planlegge valpen :) Uansett - jeg ønsker deg virkelig lykke til, med både valp og studier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok takk for svar :)

For det første så er nok Tsjekkia uaktuelt uansett for det er vanskeligere å komme inn der enn i Budapest og jeg vil heller til Budapest. Jeg vil helst til Wien og vi skal bo et sted med mye parker/grøntområder så det er bra turmuligheter.

Jeg forstår veldig godt alt det du skriver og er helt enig med deg. Jeg vet at det blir mye nytt både for meg og hunden. Nå er det sånn at vi kommer til å flytte ned i slutten av mai for å bli vant med det nye stedet og gå på språkkurs. Dvs at vi kommer til å bo der i tre hele måneder før studiene overhodet begynner. Da har vi god tid til å komme inn i nye rytmer i et nytt land, både oss og hunden. Jeg hadde ikke villet komme ned og begynne på studiet med en gang, det er alt for mye nytt på en gang. Når vi da flytter ned tre mnd før har vi mye fritid og dermed tid til å også venne hunden til det nye stedet.

Jeg kjenner en som er født og oppvokst i Wien og jeg skal ta en prat med henne om hunder og sosialiseringsmuligheter der, vi skal også ned til Wien i slutten av august og får se litt mer da.

Når det gjelder å vente et par år skjønner jeg også at du syns det - tro meg, jeg har også tenkt over det. Men jeg har kommet frem til at jeg tror nå (til jul) er den beste tiden i og med at jeg går på skole to min fra der jeg bor og at jeg ikke har mange timene om dagen. Her har jeg også min mor som kan hjelpe meg med en del "valpeting" hvis jeg skulle trenge det. Det er også en stor trygghet å ha henne i nærheten når valpen er i en så viktig fase av sitt liv.

Uansett, tusen takk for et konstruktivt svar. det setter jeg pris på! Jeg kommer nok til å tenke nøye gjennom det du skrev en gang til, selv om det meste er ting jeg allerede har vært innom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, ok, takk for oppklaring! Nå er jeg mer beroliget! ;)

Skal jeg være helt ærlig, syns jeg faktisk det var positivt at du faktisk tvilte, og søkte råd utenfra! :) Så da håper jeg bare at alt går din vei, at det blir valper på den kombinasjonen du tenker på, at du får en valp derfra og at den er fin og sunn både utenpå og inni, at du kommer inn i Wien (utifra det jeg har sett og opplevd, er nok både Østerrike og Tyskland fine land å ha hund i; Bulgaria aaaaner jeg ikke) og at den blir en slik grått hår-skapende pelspiraya som takler flyttingen på strak arm :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jo tusen takk! Men jeg vet ikke helt hvor du fikk Bulgaria fra, det var Budapest det var snakk om... Ungarn! :)

ups ;) Men jeg har ikke peiling på Budapest/Ungarn heller, så da spiller det vel ingen rull? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei sant det ;) Hehe. Bare at flere her inne har skrevet at de kjenner folk som har hund i Budapest og at det ikke er noe problem, masse grøntområder o.l. :P Men har aldri vært der så aner ikke selv, hehe. Men satser på at det blir Wien eller Berlin/Tyskland, siden vi skal lære oss tysk dette året :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...