Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst,eller..?


tveraa

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Dette er mitt første innlegg da jeg er temmelig ny her inne!

Forrige helg fikk jeg min første hund,en ETT. Det er en kjempeflott hund,snill som dagen er lang,blitt kompis med kattene i huset. Men det er et problem med det hele...han NEKTER å være alene hjemme. Han er vant til det der han kom ifra,men hadde selvfølgelig flokken sin der! Han uler fra jeg går ut døren - å bæsjer (!) i buret! Har lest noe her inne ang separasjonsangst å regner med at det kan være det.

Har startet med å prøve å gjøre han mere selvstendig,at han ikke får være med overalt i huset,han får ikke ligge i fanget eller i sofaen - skal ligge på plassen sin. I går lå han i buret å sov i 3t - da på gulvet inne på stua så han så meg. I dag ble han flyttet i gangen - bak en lukket dør. Foreløpig er det stille :-)! Må da presisere at han har et mindre bur til burtrening,å det han har gjort ifra seg i er et større metallbur - dette buret sover han hele natten i.

Har dere vært borti dette før? altså med bæsjing i tillegg til uling? Er litt ille da jeg bor i vertikaldelt hus,så husverten hører på uling når jeg er borte...hun er heldigvis kjempegrei å skjønner hele situasjonen. Nabohuset får ikke sove etter nattevakt hvis jeg må ut en tur...å det er jo synd på hunden,han sliter seg jo fullstendig ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det nyinnlæring som gjelder. Begynn med å gå ut i gangen og inn, utvid tiden i gangen, gå helt ut og lukk døra, noen sekunder, utvid tiden osv osv. Hvorfor må han være i bur forresten? Jeg har ei med separasjonsangst, og denne ble forsterket hos henne i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det nyinnlæring som gjelder. Begynn med å gå ut i gangen og inn, utvid tiden i gangen, gå helt ut og lukk døra, noen sekunder, utvid tiden osv osv. Hvorfor må han være i bur forresten? Jeg har ei med separasjonsangst, og denne ble forsterket hos henne i bur.

Uten at jeg skal starte en bur diskusjon, så vil jeg bare si at bur ikke nødvendigvis trenger å være døden selv for en hund med seperasjonsangst. Om du er villig til å se det fra en annen vinkel, så kan tilllæring av bur=trygghet være veldig behjelpelig i en slik situasjon.

Ellers henger jeg meg på det du har skrevet oppi her :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at her må du begynne helt på nytt med å lære han å være alene hjemme,( og i bur om du vil fortsette med det.) les om hvordan man venner valper til å være alene, og ta det gradvis.

Tviler på at det er buret som er problemet i dette tilfelle (det er han jo vant til), er nok mer det at flokken hans er borte, og han er alene. Med med trening så får du det til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg forstår deg rett, har du overtatt en voksen hund for en ukes tid siden? Jeg regner alltid med at jeg må reinnlære egne hunder å være aleine i nytt miljø (på ferie ol). Når denne hunden ennå ikke er vant til verken mennesker eller hus, ville jeg latt den få litt tid på seg til å tilpasse seg den nye situasjonen før jeg krevde at den skulle være aleine hjemme. Har den tidligere taklet å være aleine, er trolig sannsynligheten for at den vil mestre det igjen stor dersom du legger ting til rette og går litt sakte fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei

Trodde hunden min hadde separasjonsangst før. Han ulte mens jeg var borte, og har også bæsjet i buret. Heldigvis bare en gang

Første gang han var alene hjemme i buret ulte han så fælt at nabokona syns så synd på han at hun hentet han ut av buret...

Da lærte han at hvis jeg uler så kommer flokken, og siden han har husky i seg er det mye uling, han bjefffer ikke.

Dro til dyrelegen som sa det var separasjonsangst, vi begynte med DAP noe som ikke fungerte. Etterpå ble han satt på en kur mot sep-angst, ikke beroligende, men angstdempende. Det hjalp heller ikke :rolleyes2:

Grunnet MYE jobbing i den perioden fikk vi ikke trent mye på å være hjemme alene, og det endte med han har lagt i bilen mens jeg er på jobb og der stor koser han seg :whistle: I tillegg måtte jeg ta hensyn til naboene da hunden ulte 6 t i strekk og det hørtes ut som om han ble flådd levende.

Så ble han korsbåndsoperert 2 ganger fra han var 1 til 2, 5 år. Da var vi mye hjemme sammen med han, noe som heller ikke var bra for den såkalte sep.-angsten. Flyttet også i den perioden, og mange hunder reagerer veldig på endringer, da de er vanedyr som oss.

Det kan være grunnen til at hunden din reagerer med uro/angst når du forlater han hjemme alene. Når hunder er trygge på seg selv og omgivelsene så er hjemmealene trening enklere. Dropp buret for en stund hvis han har hatt en dårlig erfaring der, eller øv på å få han til å like buret igjen. Hunder lever i nuet så får han gode opplevelser i buret er det poblemet løst, tror jeg. Virket ihvertfall her :fish:

Begynn hjemmealene treningen som om det skulle vært en valp, da han nettopp har kommet til deg. Men la han bli trygg på omgivelsene først, og gi han en laaang tur gjerne med mental stimuli før han skal være hjemme alene. Etter 4 år klarer Buddy å være alene hjemme i 3,4 timer og når jeg kommer hjem ligger han rolig i gangen å venter. Kan ule de første 5,10 min, men som sagt uling er for å tilkalle flokken. Når han skjønner at det ikke nytter så lenger han seg å sover :wub: Sep-angst har han aldri hatt mener jeg, men pga en dårlig start på hjemme alene treningen som ikke ble fulgt opp protesterte han når vi dro. Litt bortskjemt er han, og merket godt at jeg ikke likte å forlate han. Men øvelse gjør mester :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hunden min plages av det samme :wub: han bæsjet inne å til tider i buret når vi var ute, det vi gjor var å gå ut med han før vi skulle noen plass å la han få gjøre godt i fra seg på begge måter, så lot vi han vær hjemme i gangen. hvis han klarte å gjøre fra seg da også så satt vi han i buret i noen timer når vi kom hjem, men det var sjelden ettersom han var tømt fra før av oftes, vi var ut daglig nesten. han hylte å bjeffet mye i starten til han , endte opp å bjeffe litt når vi for men stoppet fort, tror han skjønte det ikke var noen vits å hålle på sånn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tips: Ikke glem at "oppå" treningen vil det hjelpe å etterlate hunden med noe å ligge på som er godt og nylig innsatt med eierens lukt. Lukten (av eierens urin og avføring helst, takk! :D ) ER hundeeieren i hundehodet, og det vil dempe "angsten"/flokkinstinktet mye. (Eks. det lukter mye eier i bil,(førersetet) og det vil vanligvis være lettere for hunden å oppholde seg i bilen enn i huset, som noen hadde god erfaring med over her)

Dette er ikke noen "frelse" fra problemet vanligvis, men hjelper godt, og gjør det lettere å lykkes med treningen.

Men altså: viktig med nylig og "riktig" lukt. Det betyr at en bør velge et klesplagg eller et teppe og så huske på å sitte (dvs "rumpenært") på dette på kveldene, mens en ser TV f.eks.

Det var nylig en tråd her inne hvor man funderte rundt hvorfor mange hunder har lag til å øyeblikkelig legge seg der eieren nettopp har sittet. Og det ofte uten å ense at de er lært opp til å vente på godkjenning for å hoppe opp i stoler f.eks.og ellers er lydige.

Mange undret seg også over at de da kunne gå fra hundene - forlate rommet - uten videre - uten at de fulgte etter som de ellers gjorde. Stakkars bikkja tror vel at den da er ett med eieren og opplever toppen av lykkelig flokktilhørighet der den ligger! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...