Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst,eller..?


tveraa

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Dette er mitt første innlegg da jeg er temmelig ny her inne!

Forrige helg fikk jeg min første hund,en ETT. Det er en kjempeflott hund,snill som dagen er lang,blitt kompis med kattene i huset. Men det er et problem med det hele...han NEKTER å være alene hjemme. Han er vant til det der han kom ifra,men hadde selvfølgelig flokken sin der! Han uler fra jeg går ut døren - å bæsjer (!) i buret! Har lest noe her inne ang separasjonsangst å regner med at det kan være det.

Har startet med å prøve å gjøre han mere selvstendig,at han ikke får være med overalt i huset,han får ikke ligge i fanget eller i sofaen - skal ligge på plassen sin. I går lå han i buret å sov i 3t - da på gulvet inne på stua så han så meg. I dag ble han flyttet i gangen - bak en lukket dør. Foreløpig er det stille :-)! Må da presisere at han har et mindre bur til burtrening,å det han har gjort ifra seg i er et større metallbur - dette buret sover han hele natten i.

Har dere vært borti dette før? altså med bæsjing i tillegg til uling? Er litt ille da jeg bor i vertikaldelt hus,så husverten hører på uling når jeg er borte...hun er heldigvis kjempegrei å skjønner hele situasjonen. Nabohuset får ikke sove etter nattevakt hvis jeg må ut en tur...å det er jo synd på hunden,han sliter seg jo fullstendig ut!

Skrevet

Her er det nyinnlæring som gjelder. Begynn med å gå ut i gangen og inn, utvid tiden i gangen, gå helt ut og lukk døra, noen sekunder, utvid tiden osv osv. Hvorfor må han være i bur forresten? Jeg har ei med separasjonsangst, og denne ble forsterket hos henne i bur.

Skrevet

Her er det nyinnlæring som gjelder. Begynn med å gå ut i gangen og inn, utvid tiden i gangen, gå helt ut og lukk døra, noen sekunder, utvid tiden osv osv. Hvorfor må han være i bur forresten? Jeg har ei med separasjonsangst, og denne ble forsterket hos henne i bur.

Uten at jeg skal starte en bur diskusjon, så vil jeg bare si at bur ikke nødvendigvis trenger å være døden selv for en hund med seperasjonsangst. Om du er villig til å se det fra en annen vinkel, så kan tilllæring av bur=trygghet være veldig behjelpelig i en slik situasjon.

Ellers henger jeg meg på det du har skrevet oppi her :blink:

Skrevet

Jeg tror også at her må du begynne helt på nytt med å lære han å være alene hjemme,( og i bur om du vil fortsette med det.) les om hvordan man venner valper til å være alene, og ta det gradvis.

Tviler på at det er buret som er problemet i dette tilfelle (det er han jo vant til), er nok mer det at flokken hans er borte, og han er alene. Med med trening så får du det til :-)

Skrevet

Hvis jeg forstår deg rett, har du overtatt en voksen hund for en ukes tid siden? Jeg regner alltid med at jeg må reinnlære egne hunder å være aleine i nytt miljø (på ferie ol). Når denne hunden ennå ikke er vant til verken mennesker eller hus, ville jeg latt den få litt tid på seg til å tilpasse seg den nye situasjonen før jeg krevde at den skulle være aleine hjemme. Har den tidligere taklet å være aleine, er trolig sannsynligheten for at den vil mestre det igjen stor dersom du legger ting til rette og går litt sakte fram.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hei

Trodde hunden min hadde separasjonsangst før. Han ulte mens jeg var borte, og har også bæsjet i buret. Heldigvis bare en gang

Første gang han var alene hjemme i buret ulte han så fælt at nabokona syns så synd på han at hun hentet han ut av buret...

Da lærte han at hvis jeg uler så kommer flokken, og siden han har husky i seg er det mye uling, han bjefffer ikke.

Dro til dyrelegen som sa det var separasjonsangst, vi begynte med DAP noe som ikke fungerte. Etterpå ble han satt på en kur mot sep-angst, ikke beroligende, men angstdempende. Det hjalp heller ikke :rolleyes2:

Grunnet MYE jobbing i den perioden fikk vi ikke trent mye på å være hjemme alene, og det endte med han har lagt i bilen mens jeg er på jobb og der stor koser han seg :whistle: I tillegg måtte jeg ta hensyn til naboene da hunden ulte 6 t i strekk og det hørtes ut som om han ble flådd levende.

Så ble han korsbåndsoperert 2 ganger fra han var 1 til 2, 5 år. Da var vi mye hjemme sammen med han, noe som heller ikke var bra for den såkalte sep.-angsten. Flyttet også i den perioden, og mange hunder reagerer veldig på endringer, da de er vanedyr som oss.

Det kan være grunnen til at hunden din reagerer med uro/angst når du forlater han hjemme alene. Når hunder er trygge på seg selv og omgivelsene så er hjemmealene trening enklere. Dropp buret for en stund hvis han har hatt en dårlig erfaring der, eller øv på å få han til å like buret igjen. Hunder lever i nuet så får han gode opplevelser i buret er det poblemet løst, tror jeg. Virket ihvertfall her :fish:

Begynn hjemmealene treningen som om det skulle vært en valp, da han nettopp har kommet til deg. Men la han bli trygg på omgivelsene først, og gi han en laaang tur gjerne med mental stimuli før han skal være hjemme alene. Etter 4 år klarer Buddy å være alene hjemme i 3,4 timer og når jeg kommer hjem ligger han rolig i gangen å venter. Kan ule de første 5,10 min, men som sagt uling er for å tilkalle flokken. Når han skjønner at det ikke nytter så lenger han seg å sover :wub: Sep-angst har han aldri hatt mener jeg, men pga en dårlig start på hjemme alene treningen som ikke ble fulgt opp protesterte han når vi dro. Litt bortskjemt er han, og merket godt at jeg ikke likte å forlate han. Men øvelse gjør mester :whistle:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hunden min plages av det samme :wub: han bæsjet inne å til tider i buret når vi var ute, det vi gjor var å gå ut med han før vi skulle noen plass å la han få gjøre godt i fra seg på begge måter, så lot vi han vær hjemme i gangen. hvis han klarte å gjøre fra seg da også så satt vi han i buret i noen timer når vi kom hjem, men det var sjelden ettersom han var tømt fra før av oftes, vi var ut daglig nesten. han hylte å bjeffet mye i starten til han , endte opp å bjeffe litt når vi for men stoppet fort, tror han skjønte det ikke var noen vits å hålle på sånn :D

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tips: Ikke glem at "oppå" treningen vil det hjelpe å etterlate hunden med noe å ligge på som er godt og nylig innsatt med eierens lukt. Lukten (av eierens urin og avføring helst, takk! :D ) ER hundeeieren i hundehodet, og det vil dempe "angsten"/flokkinstinktet mye. (Eks. det lukter mye eier i bil,(førersetet) og det vil vanligvis være lettere for hunden å oppholde seg i bilen enn i huset, som noen hadde god erfaring med over her)

Dette er ikke noen "frelse" fra problemet vanligvis, men hjelper godt, og gjør det lettere å lykkes med treningen.

Men altså: viktig med nylig og "riktig" lukt. Det betyr at en bør velge et klesplagg eller et teppe og så huske på å sitte (dvs "rumpenært") på dette på kveldene, mens en ser TV f.eks.

Det var nylig en tråd her inne hvor man funderte rundt hvorfor mange hunder har lag til å øyeblikkelig legge seg der eieren nettopp har sittet. Og det ofte uten å ense at de er lært opp til å vente på godkjenning for å hoppe opp i stoler f.eks.og ellers er lydige.

Mange undret seg også over at de da kunne gå fra hundene - forlate rommet - uten videre - uten at de fulgte etter som de ellers gjorde. Stakkars bikkja tror vel at den da er ett med eieren og opplever toppen av lykkelig flokktilhørighet der den ligger! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...