Gå til innhold
Hundesonen.no

Gnager på potene sine


Recommended Posts

Jeg har en 7 mnd gammel Border Collie tispe som har begynt å gnage seg på potene. det begynte vel for omlag en uke siden. det jeg ført oppdaget var at hun virket sår når hun gikk på grus og kort tid etter det så jeg at hun lå å gnagde på potene sine.

jeg er usikker på om hun gnager fordi hun er sår eller om hun er sår fordi hun gnager.

Hun har tydelig forandret seg og, hun ligger veldig mye rett ut (hun er egentlig en veldig aktiv hund, på grensen til hyperaktiv) men kan plutselig sprette opp og beynne å stresse rundt helt uten grunn. Hun har aldri stresset før dette begynte men lurer på om det kan komme av at hun er mindre aktiv men fremdeles har like mye energi?

Noen som vet hva det kan være og hva jeg kan gjøre for å bedre det for henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert mange som har mye mer peiling på dette enn meg, men jeg prøver meg alikevel :P

- Gnaging på egne ben kan komme av forskjellige faktorer, ville først sjekket om hun har sår, kutt, eller rifter i pote-putene og at det kan komme av dette, sjekk også for eksem i samme slengen.

- Eventuelt allergier (bytte av for, nytt teppe f. eks).

- Da det er sommer er jo hunder med mye pels mellom poteputene litt utsatt for våteksem hvis ikke dette tørker skikkelig...

- Har det skjedd noen store forandringer hjemme hos deg som kan ha ført til stress? Bo-, jobb-, familie-forhold som har forandra seg?

- Hun kan rett å slett kjede seg :P

Da min forrige hund kom rundt den samme alderen som din er i begynte hun å "spise" på labbene sine hun også :lol: Forhørte meg med veterinæren min og fikk det sjekket ut, men han fant ikke noe fysisk som skulle være årsak til dette. La dog merke til at det så ut som hun "kjedet" seg mye fortere etter bare leking og tur enn tidligere, og hun var straks klar igjen til mer lek. Begynte da å aktivisere henne mer mentalt så hun fikk brukt hodet sitt mer, gikk korte blodspor og andre ting (hehe, tenk at Berner'n min brukte hodet a'gitt. :P ). Bitingen på labbene ga seg rimelig kjapt etter hun fikk brukt seg mer mentalt. Stressnivået ble også et par hakk lavere da det fra før lå relativt høyt for en Berner å være. Så på min var det bare kjedsomhet som utløste det, og ikke noe mer alvorlig heldigvis :P

Det enkleste, og beste er vel å ta en liten tur til en veterinær bare for å utelukke at det ikke er noe fysisk som gjør det, også ta det derfra.. :P

Lykke til med det iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Gnaging på egne ben kan komme av forskjellige faktorer, ville først sjekket om hun har sår, kutt, eller rifter i pote-putene og at det kan komme av dette, sjekk også for eksem i samme slengen.

Poter har vi sjekket flere ganger, hun hadde et lite sår på en av fremlabbene men gnager på alle fire, de var tørre og nære ved å sprekke (så det ut til iallfall) så har smurt dem daglig med spenol og aloevera. Hun ar ikke våteksem, har titten inni "gropa" på alle, vurderte å klippe bort hår men fant iut at det ikke var noe vit når det ikke trengte med luft. =)

- Eventuelt allergier (bytte av for, nytt teppe f. eks).

Fôr er det samme, men siden jeg nå har tatt over fôrinmgen og hun har blitt min så har hun nå fått økt mengde og det vannes ut (det er en litt komplisert historie, det er mye konflikter rundt denne stakkaren)

- Har det skjedd noen store forandringer hjemme hos deg som kan ha ført til stress? Bo-, jobb-, familie-forhold som har forandra seg?

Det er noen som har reist bort på ferie ja, det kan jo være årsaken til stress, men tingen er at hun plutselig begynner å stresse og det varer ikke lenge. Som feks. ista så lå vi begge i sofaen og så på tv og pljutselig begynte hun å gnage på en pote, når jeg korrigerte henne la hun seg til rette, 1 min etter dette begynte hun plutselig å pipe, ble urolig og gikk ned og begynte å vandre. 5 min etterpå var hun rolig igjen.

- Hun kan rett å slett kjede seg :lol:

Hun har vært understimulert store deler fra hun var 8 uker til ejg begynte med henne. Hun var utrolig destruktiv, ødela ALT, spiste opp ostehøvler, sko, tepper ++ Hun fikk tilogmed i seg et brett ibux engang. Da bestemte svigers at hun skulle avlives (hun var da 5 mnd gammel, fikk turer på 10 min 3 ganger om dagen og det var det). da satter jeg og samboeren min foten ned og sa NEI, da tar vi henne. Etter det har jeg passet på å aktivisere henne, vi trener enkel lydighet, går turi skogen, trener triks, drar til stallen, sosialiserer oss med hunder og andre dyr ++ Jeg fokuserer veldig mye på å holde henne sysselsatt. Hun er blitt mindre destruktiv, alt bortsettfra egene leker får være ifred, dog egene leker nå vi gjenre plukke opp i biter utover stuegulvet.

Hun har rettogslett vært veldig frustrert og hatt veldig mye overskuddsenergi. Jeg ser det komme tilbake nå men hun er som nevnt ikke så villig lenger (kan det være pga potene eller varmen?) til å bli med ut på tur men hun har jo fremdeles behov for å få ut energien...

Det kan jo være ne kompinasjon av ting? Mer fôr, bortreise mennesker og kanskje varmen?

har hørt om bikkjer som har hatt allergi og begynt å gnage på potene sine pga. det, men san jeg skjønte det var de veldig mye mer intense i potegnagingen en det min er..

Men takk for svar! Det fikk meg til å gå i tenkeboksen og gjorde at jeg kom på ting jeg ikke hadde tenkt over! Vi ser det ann litt til, fortsetter å smøre med spenol og aloevera om potene fortsetter å være tørre. Gir hun seg ikke så blir det en tur til vet.en

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...