Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvite og røde klumper rundt øyne og på magen


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg litt noja her. Vi er på hytta, og jeg har oppdaget at Midas har små klumper rundt øynene og på magen. Først tenkte jeg det var flått, men den er mindre enn flått og helt hvite med rød prikk ytterst. Han har det langs raden under øyenvipene, innerst hvor værhårene vokser ut, og på magen og bakbeina. Hva i all verden kan dette være? Jeg prøvde å klemme på de, og da kom det ut gugg og blod... Jeg har ringt veterinær, og hun mente at han kunne ha gått i brennesle eller noe som han har reagert på. HVa tror dere? Bør jeg ta han med til veterinæren?

Skrevet

Er allmenntilstanden bra da?

Hvis det er lett å bare dra til veterinæren å sjekke kan dere jo gjøre det. Hvis det er vanskelig på hytta ville jeg sett ann litt så lenge han er frisk og fin ellers. Kan dere sjekke tempen hans?

Kanskje det er som veterinæren i telefonen sa, eller kanskje det bare er valpeutslett. Ellie fikk det uten noe grunn i det hele tatt og det gikk over av seg selv.

Skrevet

Uff,hørtes ikke bra ut :D Har du søkt litt rundt på nettet for å se hva det kanskje kan være? Var jeg deg hadde jeg nok tatt turen til veterinæren for å være på den sikre siden.

Skrevet

Kan være utslett av noe han har vært borti, insektstikk eller kviser. Så lenge allmentilstanden er fin ville jeg sett det an.

Er "guggen" hvit, blank, grønn, hva...? Tykk eller tynn?

Skrevet

Guggen er hvit og litt sånn tykk. Oppdaget at også Dina hadde et par pikker over ene øyet. Han er i fin form, og har ikke nedsatt allmenntilstand. Han spiser godt og har vært som vanlig i dag. Jeg har renset de nå, men i morgen drar jeg med han til veterinær hvis det ikke har blitt bedre. De har badet begge to da, og løpt mye i gress og jorder, så mulig det er noe de har fått på seg der. Jeg synes det ser veldig merkelig ut, for tuppen på klumpen er liksom helt oransje. Den er ikke blodrød liksom. Dette liker jeg ikke...

Skrevet

Jeg kan komme på to ting som ligner. Det ene er valpekviser, men vet ikke om de kan få det over hele kroppen, tror det er mest vanlig på magen. Og det andre er innsektsbitt som er blitt litt betente. Ingen av tilfellene er akutte og begge går over av seg selv :D det som kan hjelpe er og holde det rent, vask et par ganger om dagen med inimsåpe feks.

Skrevet

Det som er merkelig er at det er akkurat som kviser, med oransje tupp. Nå kom godeste Midas gående med en død fugleunge da. De har funnet et reir på bakken, som de har forsynt seg av :D Kanskje han har fått noe utøy fra reiret? Nå har han disse prikkene over hele kroppen. På ryggen, magen, beina, hodet absolutt overalt.. Jeg drar inn til veterinær med de i morgen. Klarer ikke å se på det.

Skrevet

Dette hørtes da merkelig ut :D Min første tanke var valpekviser/valpeutslett, eventuelt en lokal irritasjon, men det virker jo ikke som at det er det med tanke på utseende og spredelse... Lykke til hos veterinæren, håper det er noe ufarlig!

Edit: la til litt.

Skrevet

Har ikke fått oppdatert da jeg har vært uten nett.

Uansett, i dag var vi hos veterinæren. Jeg bestilte time på tirsdag, men på Gjøvik har de ikke veterinærer på jobb hver dag tydeligvis, så vi måtte vente til i dag. I går hadde prikkene tørket ganske mye inn, og han klødde litt på det. Jeg ville dra uansett, tilfeldig de ville ta blodprøver av han. Han ble undersøkt, og vet mente at han hadde fått noe stikk og evt. utyske fra det fuglereiret de ødela... Det var mye innsekter, og han opplever jo alt det for første gang, så det er lett at de reagerer litt mer enn voksne hunder. Vi fikk et sånn insektmiddel som skulle legges i nakken, husker ikke hva det het, men ikke noe av de vanlige som jeg vet om fra før. Dette fikk begge hundene. Det skulle holde insekter og flått unna. I tillegg hadde han en liten øyebetennelse, så nå drypper vi tre ganger daglig. Han er i full fres, og prikkene har tørket inn til skorper overalt nå. De rundt øynene forsvant heldigvis tidlig. Aner ikke helt hva det kunne vært, men antar det er noe de har fått på seg. Han fikk jo overalt, mens Dina bare fikk et par prikker. Nå er han hvertfall fin igjen, og det er bra, for i morgen drar vi til Jotunheimen. Orker ikke at han blir syk der oppe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...