Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Husky


Lillekos

Recommended Posts

Hei!

Vi hadde i utgangspunktet bestemt oss for en blandingshund, men pga diverse problemer så endte har vi endt opp med å sikle på en Alaskan Husky gutt. Jeg har vokst opp med en slik i nabohuset og de brukte den som familiehund og turhund, ikke til sledetrekking etc. han jeg har snakket med driver med hundekjøring, har småbarn og en haug med hunder. Noen trekker og andre er familiehunder. Og han så ingen problem med at vi kan skaffe oss en slik rase med et godt gemytt selv om vi har en liten sønn på 3 år. Så lenge hunden fikk være en del av vår tilværelse, får godt nok stell og mosjon og gjerne være ute i hundehus så mente han dette skulle gå bare bra :whistle:

For vår del bli hunden en del av familien, vi blir å farte på turer i skog og mark, telttur når det lar seg gjøre, camping og ellers fjellturer og i skog og mark. Tenker å trene han opp til å trekke oss på ski, evt trekke pulk og akebrett noe som er morsomt for ungene også.

Men jeg vil veldig gjerne vite mer om rasen.

Og gjerne erfaringer fra dere som evt har denne typen hund.

Begge foreldrene er lederhunder og har gode stamtavler, men bare moren er visst kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska Husky er ingen rasehund. Det er en blandingshund, avlet til å trekke kjappest mulig over lange distanser. Noen AH har mye fuglehund i seg, andre har mer SH i seg.

Generelt kan man beskrive en AH slik: De er sosiale med andre hunder, da de som oftest lever og jobber sammen. Nytter ikke med slosskjemper da. De har lite eller ingen vaktinstinkt (litt avhengig av hva de har i seg. Mer fuglehund gir litt mer vakt), og vil like alle som kommer på besøk. Jaktinnstinktet er det derimot mer av, så husdyr og vilt vil være mat. Noen kan gå løs passende steder, andre med mye SH må kanskje alltid være i bånd.

De kan være noen ordentlige sofagriser når de først slapper av, men dette er hunder som er avlet til å like å løpe 6 timer i strekk. Så arb. lysten er der, noen har mer enn andre. En halvtime joggetur med en slik hund tilsvarer lett oppvarming, ikke trening... Jeg eier en AH av de mer ekstreme, som ikke hadde passet som noen familiehund. Men her er det store forskjeller. De fleste AH jeg kjenner er barnevennlige, så så lenge tiden strekker til, er ikke AH noen dårlig hund i hus med barn.

De trives best ute, men de trives ikke godt alene. Så det må man tenke på. En "utehund" er ikke det samme som en "liker å ligge alene ute" hund...Til det passer det mest med de større tunge hunderasene.

Ellers finnes ett eget forum for AH og polarhunder. www.vov.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Vi har mailet litt frem og tilbake med selger nå og jeg ser at slaget er tapt i forhold til det han skriver og det samboer mener osv. Så det får bli med min drøm, og så leter vi videre etter vår drømmehund som passer perfekt for en familie med små barn :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i alt som har blitt sagt over her. De kanha et stort jaktinstinkt, men vil ikke si at alt de ser på er "mat". Men her er det jo også individuelt såklart =)

Jeg har akkurat gitt min alaskan husky et nytt hjem, og jeg har veldig lyst på en AH som min neste hund. De har en stor personlighet og jeg simpelten elsker rasen. Husk å gi de tilstrekkelig med mosjon og man må huske på at det er ikke sikkert dere kan ha hunden løs.

Ellers mener jeg en AH er en super familiehund, sålenge den blir godt sosialisert med det meste og så lenge den får godt med aktivisering!

Lykke til med valget og så håper jeg dere ender opp med en flott hund og et flott familiemedlem! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mener jeg at de fleste fuglehunder vil boffe litt om det ringer på døra eller kommer folk. Ikke at de overfaller besøkende på en negativ måte :D

Jeg har aldri vært borti en lydløs fuglehund :P

Og jeg har aldri vært borti en fuglehund som varsler ... Men fuglehund er jo så mangt, det er stor forskjell på setter, vhorster og weimaraner liksom ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har aldri vært borti en fuglehund som varsler ... Men fuglehund er jo så mangt, det er stor forskjell på setter, vhorster og weimaraner liksom ...

Vorsteh*

Tror nok en V eller W vil boffe mer enn en setter ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huh? :D Jeg har aldri opplevd en fuglehund med vakt :D

Da har du ikke hørt om Kleiner Münsterländer :P Det er en tysk stående fuglehund, som i sin tid ble brukt både som gjeterhund, vakthund og jakthund.

Altså vil de varsle om det kommer noen. Og det gjør Chico, uten tvil. Det gjør Tinka også, som opprinnelig er jakthund.

PS. Vakt er vel bare at hunden gir beskjed, den angriper vel ikke da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT, men man lærer tydeligvis noe nytt hver dag - på hvilket tidspunkt har phalene blitt brukt som jakthund?

Tja, tok vel litt i ved å si jakthund, for da tenker man jo automatisk fugl/elg osv.

Her er et lite sitat den denne siden:

"De fleste papillons er perfekte flue- , bille- , muse- og småfugljegere. På 15-1800-tallet tok de lus, lopper og annet småkryp i sengene og hvor det ellers befant seg . I våre dager er heldigvis akkurat denne egenskapen unødvendig, men jaktlysten kan utnyttes i trening av lydighet eller agility."

Og mitt litt rare dyr har ihvertfall plenty med jaktinstinkt, som jeg har klart å overføre på fugl; rype, trost og lig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev ikke du et innlegg i morges om at dere skal hente valp i løpet av uken?

Jo, vi skulle det. Men pga useriøs selger og diverse problemer i forbindelse med det, så valgte vi det bort. Dessverre for hun var en nydelig liten valp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...