Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Husky


Lillekos

Recommended Posts

Hei!

Vi hadde i utgangspunktet bestemt oss for en blandingshund, men pga diverse problemer så endte har vi endt opp med å sikle på en Alaskan Husky gutt. Jeg har vokst opp med en slik i nabohuset og de brukte den som familiehund og turhund, ikke til sledetrekking etc. han jeg har snakket med driver med hundekjøring, har småbarn og en haug med hunder. Noen trekker og andre er familiehunder. Og han så ingen problem med at vi kan skaffe oss en slik rase med et godt gemytt selv om vi har en liten sønn på 3 år. Så lenge hunden fikk være en del av vår tilværelse, får godt nok stell og mosjon og gjerne være ute i hundehus så mente han dette skulle gå bare bra :whistle:

For vår del bli hunden en del av familien, vi blir å farte på turer i skog og mark, telttur når det lar seg gjøre, camping og ellers fjellturer og i skog og mark. Tenker å trene han opp til å trekke oss på ski, evt trekke pulk og akebrett noe som er morsomt for ungene også.

Men jeg vil veldig gjerne vite mer om rasen.

Og gjerne erfaringer fra dere som evt har denne typen hund.

Begge foreldrene er lederhunder og har gode stamtavler, men bare moren er visst kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska Husky er ingen rasehund. Det er en blandingshund, avlet til å trekke kjappest mulig over lange distanser. Noen AH har mye fuglehund i seg, andre har mer SH i seg.

Generelt kan man beskrive en AH slik: De er sosiale med andre hunder, da de som oftest lever og jobber sammen. Nytter ikke med slosskjemper da. De har lite eller ingen vaktinstinkt (litt avhengig av hva de har i seg. Mer fuglehund gir litt mer vakt), og vil like alle som kommer på besøk. Jaktinnstinktet er det derimot mer av, så husdyr og vilt vil være mat. Noen kan gå løs passende steder, andre med mye SH må kanskje alltid være i bånd.

De kan være noen ordentlige sofagriser når de først slapper av, men dette er hunder som er avlet til å like å løpe 6 timer i strekk. Så arb. lysten er der, noen har mer enn andre. En halvtime joggetur med en slik hund tilsvarer lett oppvarming, ikke trening... Jeg eier en AH av de mer ekstreme, som ikke hadde passet som noen familiehund. Men her er det store forskjeller. De fleste AH jeg kjenner er barnevennlige, så så lenge tiden strekker til, er ikke AH noen dårlig hund i hus med barn.

De trives best ute, men de trives ikke godt alene. Så det må man tenke på. En "utehund" er ikke det samme som en "liker å ligge alene ute" hund...Til det passer det mest med de større tunge hunderasene.

Ellers finnes ett eget forum for AH og polarhunder. www.vov.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Vi har mailet litt frem og tilbake med selger nå og jeg ser at slaget er tapt i forhold til det han skriver og det samboer mener osv. Så det får bli med min drøm, og så leter vi videre etter vår drømmehund som passer perfekt for en familie med små barn :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i alt som har blitt sagt over her. De kanha et stort jaktinstinkt, men vil ikke si at alt de ser på er "mat". Men her er det jo også individuelt såklart =)

Jeg har akkurat gitt min alaskan husky et nytt hjem, og jeg har veldig lyst på en AH som min neste hund. De har en stor personlighet og jeg simpelten elsker rasen. Husk å gi de tilstrekkelig med mosjon og man må huske på at det er ikke sikkert dere kan ha hunden løs.

Ellers mener jeg en AH er en super familiehund, sålenge den blir godt sosialisert med det meste og så lenge den får godt med aktivisering!

Lykke til med valget og så håper jeg dere ender opp med en flott hund og et flott familiemedlem! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mener jeg at de fleste fuglehunder vil boffe litt om det ringer på døra eller kommer folk. Ikke at de overfaller besøkende på en negativ måte :D

Jeg har aldri vært borti en lydløs fuglehund :P

Og jeg har aldri vært borti en fuglehund som varsler ... Men fuglehund er jo så mangt, det er stor forskjell på setter, vhorster og weimaraner liksom ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har aldri vært borti en fuglehund som varsler ... Men fuglehund er jo så mangt, det er stor forskjell på setter, vhorster og weimaraner liksom ...

Vorsteh*

Tror nok en V eller W vil boffe mer enn en setter ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huh? :D Jeg har aldri opplevd en fuglehund med vakt :D

Da har du ikke hørt om Kleiner Münsterländer :P Det er en tysk stående fuglehund, som i sin tid ble brukt både som gjeterhund, vakthund og jakthund.

Altså vil de varsle om det kommer noen. Og det gjør Chico, uten tvil. Det gjør Tinka også, som opprinnelig er jakthund.

PS. Vakt er vel bare at hunden gir beskjed, den angriper vel ikke da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT, men man lærer tydeligvis noe nytt hver dag - på hvilket tidspunkt har phalene blitt brukt som jakthund?

Tja, tok vel litt i ved å si jakthund, for da tenker man jo automatisk fugl/elg osv.

Her er et lite sitat den denne siden:

"De fleste papillons er perfekte flue- , bille- , muse- og småfugljegere. På 15-1800-tallet tok de lus, lopper og annet småkryp i sengene og hvor det ellers befant seg . I våre dager er heldigvis akkurat denne egenskapen unødvendig, men jaktlysten kan utnyttes i trening av lydighet eller agility."

Og mitt litt rare dyr har ihvertfall plenty med jaktinstinkt, som jeg har klart å overføre på fugl; rype, trost og lig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev ikke du et innlegg i morges om at dere skal hente valp i løpet av uken?

Jo, vi skulle det. Men pga useriøs selger og diverse problemer i forbindelse med det, så valgte vi det bort. Dessverre for hun var en nydelig liten valp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...