Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan ujevnt bitt på valp rette seg?


tm100001

Recommended Posts

Jeg har besøkt kullet med lancashire heelere i går og i dag. De er nå 6 uker gamle.

Den ene svarte viste seg å ha ganske tydelig underbitt, den andre svarte hadde fint saksebitt og den brune hadde 2 tenner under som gikk over de øverste.

Er det sannsynlig at den brune med de 2 som står feil vil få korrekt bitt som stor? Det var 2 av de man ser rett forfra som gikk utenfor de over. Hvis noen forstår min forferdelige forklaring :wub:

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm si det... min hadde trangt bitt på ene siden når hun var 5 uker (altså høyre hjørnetann nede gikk i gommen oppe). Dette har rettet seg nå og ser helt normalt ut... :whistle:

Den brune var altså på en måte underbitt med to tenner??

Edit: Hva sier oppdretter om dette?? Har hun erfaring med slike bittfeil??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det eg har skjønt er det normalt at valper gjerne vokser litt uproposjonert? Selv om eg ikkje kan sei eg har opplevd det selv med mine hunder.

Hmm. Vet ikke jeg :whistle:

hmm si det... min hadde trangt bitt på ene siden når hun var 5 uker (altså høyre hjørnetann nede gikk i gommen oppe). Dette har rettet seg nå og ser helt normalt ut... :wub:

Den brune var altså på en måte underbitt med to tenner??

Man kan vel si det sånn ja :wub:

Edit: Oppdretters første kull, så hun har ikke erfaring med det nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligger det bittfeil bak på linjene? Hva har skjedd med disse hundene? Det er veldig vanskelig å si om et bitt vil rette seg; noen ganger gjør det det, andre ganger forblir det som det er, og noen ganger blir det verre. Du kan enten krysse fingrene og håpe det beste, eller velge å kjøpe valp uten bittfeil, evt fra et annet sted. Det er vanlig å få rabatt på valpen hvis bittet ikke er bra innen en viss tid (feks 12 eller 18 mnd), evt ved kjøp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Feil plassering av bitt ved den alderen forblir ofte, men bittfeil ved tannfelling forbedrer seg ofte.

(begge mine hadde overbitt i tannfelling, det er ikke uvanlig) Overbitt er det som har størst sjangs for å rette seg.

På AK kjenner jeg en oppdretter som har hatt valper med overbitt i 3 kull. De har da hatt det ved levering, det har ikke rettet seg når det har vært synlig ved den alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligger det bittfeil bak på linjene? Hva har skjedd med disse hundene? Det er veldig vanskelig å si om et bitt vil rette seg; noen ganger gjør det det, andre ganger forblir det som det er, og noen ganger blir det verre. Du kan enten krysse fingrene og håpe det beste, eller velge å kjøpe valp uten bittfeil, evt fra et annet sted. Det er vanlig å få rabatt på valpen hvis bittet ikke er bra innen en viss tid (feks 12 eller 18 mnd), evt ved kjøp.

Foreldrene har fint saksebitt, men det kan jo hende at søsknene deres har feil, for alt man vet :whistle: Hva som har skjedd? :wub:

Det var vel en tråd om underbitt her for en tid siden. Det overbittet det var snakk om var vel ekstremt, men konklusjonen var vel at overbitt kan rette seg opp, mens underbitt bare ble verre?

Feil plassering av bitt ved den alderen forblir ofte, men bittfeil ved tannfelling forbedrer seg ofte.

(begge mine hadde overbitt i tannfelling, det er ikke uvanlig) Overbitt er det som har størst sjangs for å rette seg.

På AK kjenner jeg en oppdretter som har hatt valper med overbitt i 3 kull. De har da hatt det ved levering, det har ikke rettet seg når det har vært synlig ved den alderen.

På dere virker det som det tryggeste å velge den med rett bitt. Bare ikke den også får feil senere da? :wub:

Kanskje hun har noen mentorer hun kan spørre :lol:

Kanskje det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

På dere virker det som det tryggeste å velge den med rett bitt. Bare ikke den også får feil senere da? :whistle:

Det er en garanti som INGEN oppdretter kan gi deg, med mindre du kjøper en såpass stor valp at den har fått voksen tenner. Det er en av sjangsene man tar når man kjøper en valp til utstilling og ikke en unghund/voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du planlegger å drive aktivt med utstilling med valpen, og har forhåpninger der så ville jeg ikke kjøpt en valp med bittfeil. Ja, tannstilling kan endre på seg, men det har du ingen garanti for.

Det er en garanti som INGEN oppdretter kan gi deg, med mindre du kjøper en såpass stor valp at den har fått voksen tenner. Det er en av sjangsene man tar når man kjøper en valp til utstilling og ikke en unghund/voksen.

Hmm... Nå føler jeg kanskje at det står om den med fint bitt eller ingen fra dette kullet. :whistle: Lurer på om det er større sjanse for at han får feil når brødrene har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett valper med underbitt 6-7ukers alder som får helt fine bitt når de er voksne. Jeg har også sett valper med fine bitt ved 6-7ukers alder som får under/overbitt som voksne. Uavhengig av rase og linjer. To tenner er ikke så ille, de kan bare ha vokst litt skjevt i farta uten noe mer enn det.

Og igjen; du kan kjøpe en ganske fint bygget valp, som i voksen alder ikke har vinkler, blir veldig trang e.l. En vet aldri.

Du må nesten følge magefølelsen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett valper med underbitt 6-7ukers alder som får helt fine bitt når de er voksne. Jeg har også sett valper med fine bitt ved 6-7ukers alder som får under/overbitt som voksne. Uavhengig av rase og linjer. To tenner er ikke så ille, de kan bare ha vokst litt skjevt i farta uten noe mer enn det.

Og igjen; du kan kjøpe en ganske fint bygget valp, som i voksen alder ikke har vinkler, blir veldig trang e.l. En vet aldri.

Du må nesten følge magefølelsen din.

Hmm :wub: Det føles tryggere å velge den som var mest opptatt av meg, mest rolig borte fra søsknene og i tillegg hadde best ekstriør. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å velge en annen valp fra kullet nå? Det er vanskelig å si med tanke på bittet på den brune.. Om det kun er de to midterste tennene som er litt fremoverbøyd så trenger ikke valpen være underbitt om du skjønner.

Du har ikke mulighet til å ta bilde av bittet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å velge en annen valp fra kullet nå? Det er vanskelig å si med tanke på bittet på den brune.. Om det kun er de to midterste tennene som er litt fremoverbøyd så trenger ikke valpen være underbitt om du skjønner.

Du har ikke mulighet til å ta bilde av bittet?

Foreløpig er jeg den eneste som helt sikkert skal ha valp, men jeg tror det er en som er interessert. Så ja, jeg har mulighet til å velge en annen. Blir litt vanskelig å ta bilde nå ja.

Jeg har sendt mail til oppdretteren om at jeg ønsker den med korrekt bitt, men ikke fått svar ennå. :

Edit: Oppdretteren har snakket med oppdrtteren til faren til kullet. Hun sier at man ikke kan se på 6 uker gamle valper hvordan bittet blir som voksne, og at begge sånnsett kan få rett bitt.

Så jeg vil se det an, det står mellom den brune og den største svarte. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skrev at bittfeil kan "ligge på linjene", så mente jeg at søsken av foreldrene kan ha bittfeil - det er jo sjelden man avler på hunder med bittfeil, men det finnes mange andre hunder i en slekt. :wub:

En annen ting jeg lurer på, er om det er underkjeven som er for lang, eller snutepartiet som er for kort?

Hvis det er kun tannstillingsfeil som gjør at hunden ser ut som om den får underbitt, ville jeg nok ikke bekymret meg så mye. Tennene skal falle ut de, og nye skal komme opp. Hvis kjeven er plassert der den skal i forhold til øvre del av kraniet/snutepartiet, kan det love bra. :lol:

Edit: Jeg har hørt om valp med kraftig underbitt ved levering, som fikk perfekt bitt når den var utvokst, men det tilhører nok sjeldenhetene. Hvis underbittet er stort, vil jeg tro du er ekstremt heldig dersom den får saksebitt som voksen. I beste fall ville jeg håpet på et noe uryddig bitt, men ansett sjansen for å få underbitt som størst. Er du skikkelig uheldig, kan det bli bare verre og verre; vi har jo en tråd på sonen om en hund med underbitt som ble avlivet pga det.. :wub:

Jeg hadde en valp med underbitt i mitt kull, og jeg mente det var så stort at de fikk avslag på henne. Nå har hun kommet i tannfelling, og bittet ser bedre ut nå enn det har gjort tidligere. Det er en thriller uten like! :D På linjene bak faren ligger det noe bittfeil; noen har hatt underbitt som har rettet seg, noen har hatt underbitt som har holdt seg, og noen har fått underbitt etterhvert. På "min" valp var det snutepartiet som var for kort, og siden det sies at underkjeven vokser senere, antok jeg at underbittet ville bli verre (at underkjeven vokste enda mer og gjorde underbittet større). Mulig jeg tok feil der, og at valpens hode vokser i rykk og napp og ikke helt etter boka, og at den vil få et okei bitt til slutt - tiden vil vise.. :whistle:

Underbittet på "min" valp var så stort at man kunne se det uten å åpne munnen hennes; underleppa stakk liksom ut fremfor overleppen. Som en boxervenninne av meg sa - hun hadde et perfekt boxerbitt.. :lol: Nå stikker visstnok ikke underleppa frem mer alltid, det varierer litt. Som sagt; jeg er veldig spent på hvor dette ender!

Hvis jeg var deg, og du er interessert i å stille ut denne hunden, ville jeg ikke valgt den med tydelig underbitt nå. Jeg ville også fått med meg noen kyndige for å se på den med feilstilte tenner, og sett om det er tennene som kun står feil, eller om det går mer på kjeve/snuteparti. Jeg ville også spurt oppdretteren om hvordan bittene er hos søsken av foreldre og besteforeldre er, og evt tidligere avkom etter hannhunden (og tispa hvis hun har hatt kull tidligere hos annen oppdretter); sjansen for at det er underbitt på linjene høres ut til å være stor, i og med at det er såpass mange valper i kullet som har problemer med bittet. Jeg ville visst om disse bittfeilene, når de kom, og hva som skjedde; fikk de underbitt før eller etter tannfelling? ble bittene verre eller bedre? hadde noen tannstillingsfeil som ble bedre etter tannfelling? osv osv. I tillegg ville jeg forhørt meg med en mer erfaren oppdretter om bittfeil hos rasen, hørt om det er vanlig og evt hva som pleier å skje med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke den med tydelig underbitt Paws skal ha heller.

Det står mellom en med "plettfritt bitt" og en med to skjeve tenner. Sånn sett har ikke bittet noe å si synes jeg, og mener framdeles du må tenke forbi det og på "hva du har lyst på". Følg magefølelsen, de var flotte valper begge to - men det er DU som skal bo med den. Og glem ikke at uansett hvem du velger så blir du og bikkja to gode venner uansett :whistle: Såpass like var de, og såpass godt kom du overens med dem begge to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dina var underbitt når jeg kjøpte henne, ganske tydelig også - dette rettet seg før tannfelling faktisk - dette fordi kjeven til valper vokser ujevnt. Dina har ikke gitt bittfeil til noen av sine valper, det ligger heller ikke på linjene.

Det er det som er det interessante her - finnes det bittfeil på linjene så skal du under ingen omstendigheter velge en valp med bittfeil da er sjansene store for at det forblir.

To tenner underbitt kan lett rette seg under tannfelling så det ville jeg ikke stresset så mye med om den valpen ellers var den jeg virkelig ønsket meg. Om jeg bare ønsket meg den som var best eksteriørt og den var den med perfekt bitt så ville jeg gått for den. I alle fall om valpene ellers er jevne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My hadde også en tann eller to som "gikk over" de andre tennene. Det rettet på seg av seg selv på ganske kort tid, så jeg vil tro det er ganske vanlig på valper? My har ikke underbitt og det er ikke bittfeil på linjene såvidt jeg vet, selv om linjene hennes har en tendens til å gi litt kortere snutepartier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...