Gå til innhold
Hundesonen.no

noen tips om hvordan man kan trene usikker hund?


Toya

Recommended Posts

toya har som de fleste har fått med seg at hu blei angrepet av en fullvoksen akita tispe for noen mnd siden, dte har gjort henne kjempe usikker på andre eldre hunder, noe hu viser ved å bjeffe masse når hu møter de, og så trekke seg unna når de prøver å hilse på henne...

hvordan kan man trene en hund til å bli "bra" av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund som jeg hadde før var veldig usikker på alt og alle. Kanskje spesielt andre hunder. Men til slutt klarte jeg og få vendt han av me dette "tulle" :)

Viss du starter med og la han hilse på en svært rolig og avbalansert hund kanskje en som er litt oppi årene. La hele tiden han ta intiative til og hilse på den og ikke tving han bort. Det letteste synes jeg var viss du satt deg ned me den andre hunden og klappet på den samtidig som du lokker på den andre me noen godbiter. Her er det veldig viktig at du belønner viss den tar om så det er bare noen steg mot den andre hunden og deg. Etter vert som dette går bra kan du ta og la den hilse på litt mer aktive hunder, du går da fram på samme måte. Håper dette kan være til hjelp for deg, det var det for meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være litt vanskelig det der siden hun antageligvis ikke er redd/usikker på noen av hundene du og hun kjenner. Hun må få flest mulig positive erfaringer med hilsen. Ros og belønn masse. Når dere er ute på tur så begynn med at hun ikke behøver å hilse på den hunden dere møter på engang. Ser du en hund som kommer så gå litt på "sidelinja" med toja, sett deg ned og ros og belønn henne for å være rolig og ikke bjeffe. Hold litt avstand i starten og etterhver nærme deg mer og mer de andre hundene dere møter på.

Prøv å forklar eier til møtende hund at din hund er redd etter et angrep og hvis du møter den rette og spør pent , kanskje eieren er villig til å sette av 20 sekunder til å stå rolig med hunden sin så du bare kan sitte i nærheten av hunden med toja og rose henne for det. Hunder sender ut masse signaler og språk uten å nødevendigvis være 2cm unna hverandre, så bare det å sitte på kanskje 5-10meters avstand gjør mye.

Mange nervøse hunder synes det også ofte er tryggt hvis de får en oppgave å jobbe med. F.eks sitte på avstand og lete etter en godbit i hånda til eier eller drive med kontakt. Da sender hunden ut signal at "hei, ikke forstyrr for jeg jobber, og de fleste møtende hunder da tar opp dette signalet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det hadde vært en idè å la henne gå LØS sammen med voksne, rolige tisper? Så blir ikke båndet en hemning, eller noe hun føler seg skikkelig tøff i siden mor står og støtter på en måte.

Høres veldig fornuftig ut :) Bare husk at du antakelig må gjenta dette flere ganger :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde kanskje vært greit det... må finne de tispene og da... får høre med noen av de på hundehytta etterhvert... må få henne litt tryggere på selve båndet og sånn først... særlig det hvis noen andre enn meg skal ta i båndet hjennes så blir det kjempe rabalder.... det skal hu ikke ha noe av... er bare de som hun kjenner som får lov til å leie henne... hu dama som trente oss på torsdag tok hu med seg vekk fra meg, og hu roa seg etterhvert.. men masse jobbing...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart.  Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.  Etter en god treningsøkt avsluttet med freestyle til musikk var det altså dags for å trene mer på maskinklipp -_-  Trodde det skulle bli riktig med den innstillingen, altså. Var sååå sikker på at det ble riktig lengde,  men nei. Da skaden først var skjedd var det ikke så mye annet å gjøre enn å fullføre.  Ede har nå skikkelig måne, og jeg holdt på å le meg ihjel av synet og flausen i å lage en sånn klovn av han. Han ble veldig utilpass av at jeg lo så fælt og tisset på gulvet twice uten noen forvarsel etterpå.  Tok bilde fordi det var sjeldent. Han pleier ikke ha uhell inne. Det der kom som en reaksjon på min reaksjon på hvordan han ble seende ut av den tabben min. Vel. Det går likar no, etter masse kjærleik og forsikringer om at alt er bra. Han endte med å like følelsen av å få nuss og suss og kos rett på huden på hodet hvor det før var masse pels.  Planen videre: Ut på nettet for å shoppe ekstrautstyr til maskinen. Forsikre Ede om at mamma vil alltid være glad i deg selv om de andre ler seg skakke av hvordan du ser ut nå. Akuttfase omsorg for å hindre utvikling av PTSD fra dette er øverste prioritet den nærmeste tiden. 
    • Gratulerer! Og lykke til framover.
    • I dag blir Lexi 6 år! 🥳  vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂  vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈  Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis  😂  Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️               
    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...