Gå til innhold
Hundesonen.no

Godtagelse av gemytt? Er det forskjellig fra rase til rase?


armagnac

Recommended Posts

Skrevet

Tar det her istedenfor i en annen tråd :P

Men si man er på utstilling og noen ringer har betraktelig mer utagering og hissige hunder enn andre ringer... For eksempel stafferingen kan ofte høres før den sees...

Er ikke mange dommere (eller eiere) som bryr seg med hunder som glefser vil mot andre :P Også rottis, schäfer, boxer osv...

Hadde dette skjedd i ringen med store hunder (GD, berner, nuffer osv) hadde dette blitt slått hardt ned på.

En veteran GD tispe i Stockholm blei ikke premiert pga gemyttet sitt! :)

Mener dere det er bedre at staffen utagerer (og andre tidligere kamphunder) enn hvisse andre raser??

Jeg syntes amnge dommere burde være generelt strengere med å sette opp og premiere hunder som viser agresiv atferd.

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg synes det er spesielt at Tolleren får refs og mange "liker ikke"-ansikter pga nervøsitet når jeg ser at andre raser bare "er sånn". Sært!

Skrevet

Jeg er enig med deg, og mener dommere bør slå mye hardere ned på hunders dårlige oppførsel i ringen...

Da jeg gikk i ringen med Ailo ble jeg flere ganger sjokkert over hvor lite folk bryr seg om utagering i stafferingen... Hadde det vært en GD som knurret og glefset etter en annen hund i ringen er jeg rimelig sikker på at det hadde blitt slått hardt ned på...

Hva dette kommer av skjønner jeg ikke... utagering burde bli slått ned på uansett rase...

Skrevet

Jeg synes det er spesielt at Tolleren får refs og mange "liker ikke"-ansikter pga nervøsitet når jeg ser at andre raser bare "er sånn". Sært!

Ja akkurat slikt jeg mener... På noen er ting mer godtatt enn på andre raser... :P Kan se for meg store raser med enkelte staffers (skal ikke ta alle under en kam) gemytt, de hadde blitt avlivet rimelig fort...

Skrevet

Jeg er enig med deg, og mener dommere bør slå mye hardere ned på hunders dårlige oppførsel i ringen...

Da jeg gikk i ringen med Ailo ble jeg flere ganger sjokkert over hvor lite folk bryr seg om utagering i stafferingen... Hadde det vært en GD som knurret og glefset etter en annen hund i ringen er jeg rimelig sikker på at det hadde blitt slått hardt ned på...

Hva dette kommer av skjønner jeg ikke... utagering burde bli slått ned på uansett rase...

Eller som de rundt ringen sa: Det er en terrier, man må regne med slik. Mange staffer burde røket rett ut! Så en rottis og som sleit seg og rett bort til en annen hund (blei heldighvis fort tatt tak i) men der fortsatte de som om ingenting hadde skjedd...

Tror jeg hadde vært streng på slikt hvis jeg var dommer. Ikke nødvendigvis 0, men rett ut av ringen uten plassering den dagen.

Skrevet

Likehet for loven;)

Det er ikke andre regler for nordlendinger enn for østlendinger har jeg hørt.. :P

hahaha :P Nei, enda nordlendinger ofte er mer storkjæfta :):D

Skrevet

Klart det er forskjell på raser. Det skal det være også. Men nå er vel ikke utstillingsdommere særlig kjent for å være like flinke til å slå ned på uønsket atferd i ringen.

Skrevet

Klart det er forskjell på raser. Det skal det være også. Men nå er vel ikke utstillingsdommere særlig kjent for å være like flinke til å slå ned på uønsket atferd i ringen.

Greit med forskjeller :P Men syntes en utagerende hund er en utagerende hund, uansett rase... Så ingen hunder store får utagere, men små kan. Syntes alt for mange små/mindre raser slipper for billig unna.

Kanskje er dette noe dommere bør skjerpe seg på?

Skrevet

Klart det er forskjell på raser. Det skal det være også. Men nå er vel ikke utstillingsdommere særlig kjent for å være like flinke til å slå ned på uønsket atferd i ringen.

men uønsket atferd er vel uønsket uansett rase???? uønsket atferd kan jo ikke defineres forskjellig ut i fra hvilken rase det er snakk om...

Skrevet

Har vel like mye med eiere å gjøre? Hvaslags folk er det som har staffer? Hvaslags folk er det som har GD - hvorfor har man den enkelte rasen, osv. Hvor interessert er den gjennomsnittlige staffeeier i å jobbe for å unngå samkjønnsagresjon (som ikke akkurat er uvanlig på bullehunder generelt) som får utvikle seg til utagering (nei, at hunden ikke liker andre hunder av samme kjønn, betyr ikke nødvendigvis at den utagerer)? Vil tro en gjennomsnitlig GDeier har større interesse for det nettopp fordi GD'en er så himla svær?

Dommere slår vel ofte ned på ting som er et problem på rasen, så om dommerne ikke ser at bråket i stafferingen er et problem, så slår dem selvsagt ikke ned på det. Mens jeg vet at på enkelte raser så syns de veikt gemytt er blitt et problem, og slår sterkt ned på det, på samme måte som størrelse, tannmangel, pelskvalitet. Osv. osv.

I en ideell verden skal vel alle hunder gå sammen, aldri utagere eller gjøre en flue fortred - men vi er vel ikke helt der.

Om min basenji ikke liker andre hunder, eller riesendamen begynner å være gretten mot andre tisper, så tar jeg ikke det så fryktelig tungt faktisk, for jeg har ikke kjøpt raser jeg ønsker skal være "peace and love". Jeg har to raser med tildels veldig sterke meninger. Men at det er min jobb å oppdra dem til å kunne fungere rundt andre hunder, DET kommer jeg ikke unna.

men uønsket atferd er vel uønsket uansett rase???? uønsket atferd kan jo ikke defineres forskjellig ut i fra hvilken rase det er snakk om...

Tja, hva som er uønsket vurderes jo forskjellig utifra raser, jo. Jeg forventer ikke at min riesen skal ha labradorgemytt, eller min basenji skal ha cavaliergemytt - da hadde jeg kjøpt meg de rasene. Men selvsagt er det grenser som ikke skal krysses uansett rase, men det har vel mer med at hunden skal fungere i samfunnet, ikke hvaslags rase den er.

Skrevet

Vel, nå er det jo ønskelig med en tøffere mentalitet blandt endel raser. Man forventer ikke at en hihund skal nusse på grevlingen tross alt, og dette vil jo gi seg utslag også ellers. Snakket med en dommer ang dette, og ifølge ham så skal man godta mer av hunder som har et opprinnelig bruksområde som krever at hunden er tøffere enn f eks en cavalier (no offence intended). Det betyr ikke at man skal godta dårlig gemytt, som er noe annet men som kan være vanskelig å skille på for endel.

Skrevet

Har vel like mye med eiere å gjøre? Hvaslags folk er det som har staffer? Hvaslags folk er det som har GD - hvorfor har man den enkelte rasen, osv. Hvor interessert er den gjennomsnittlige staffeeier i å jobbe for å unngå samkjønnsagresjon (som ikke akkurat er uvanlig på bullehunder generelt) som får utvikle seg til utagering (nei, at hunden ikke liker andre hunder av samme kjønn, betyr ikke nødvendigvis at den utagerer)? Vil tro en gjennomsnitlig GDeier har større interesse for det nettopp fordi GD'en er så himla svær?

Dommere slår vel ofte ned på ting som er et problem på rasen, så om dommerne ikke ser at bråket i stafferingen er et problem, så slår dem selvsagt ikke ned på det. Mens jeg vet at på enkelte raser så syns de veikt gemytt er blitt et problem, og slår sterkt ned på det, på samme måte som størrelse, tannmangel, pelskvalitet. Osv. osv.

I en ideell verden skal vel alle hunder gå sammen, aldri utagere eller gjøre en flue fortred - men vi er vel ikke helt der.

Om min basenji ikke liker andre hunder, eller riesendamen begynner å være gretten mot andre tisper, så tar jeg ikke det så fryktelig tungt faktisk, for jeg har ikke kjøpt raser jeg ønsker skal være "peace and love". Jeg har to raser med tildels veldig sterke meninger. Men at det er min jobb å oppdra dem til å kunne fungere rundt andre hunder, DET kommer jeg ikke unna.

Jeg har hatt både staff og GD, og skønner jeg ikke helt hva du skal fram til ved å spørre slik du gjør i starten av innlegget ditt???

Uansett hvordan rase man har så ønsker man vel best mulig gemytt??? og vet man at samkjønsaggresjon er et problem vil jeg jo tro et gjennomsnittelig oppegående hundemenneske vil jobbe for å dempe den aggresjonen mest mulig...

Skrevet

Har vel like mye med eiere å gjøre? Hvaslags folk er det som har staffer? Hvaslags folk er det som har GD - hvorfor har man den enkelte rasen, osv. Hvor interessert er den gjennomsnittlige staffeeier i å jobbe for å unngå samkjønnsagresjon (som ikke akkurat er uvanlig på bullehunder generelt) som får utvikle seg til utagering (nei, at hunden ikke liker andre hunder av samme kjønn, betyr ikke nødvendigvis at den utagerer)? Vil tro en gjennomsnitlig GDeier har større interesse for det nettopp fordi GD'en er så himla svær?

Dommere slår vel ofte ned på ting som er et problem på rasen, så om dommerne ikke ser at bråket i stafferingen er et problem, så slår dem selvsagt ikke ned på det. Mens jeg vet at på enkelte raser så syns de veikt gemytt er blitt et problem, og slår sterkt ned på det, på samme måte som størrelse, tannmangel, pelskvalitet. Osv. osv.

I en ideell verden skal vel alle hunder gå sammen, aldri utagere eller gjøre en flue fortred - men vi er vel ikke helt der.

Om min basenji ikke liker andre hunder, eller riesendamen begynner å være gretten mot andre tisper, så tar jeg ikke det så fryktelig tungt faktisk, for jeg har ikke kjøpt raser jeg ønsker skal være "peace and love". Jeg har to raser med tildels veldig sterke meninger. Men at det er min jobb å oppdra dem til å kunne fungere rundt andre hunder, DET kommer jeg ikke unna.

Tja, hva som er uønsket vurderes jo forskjellig utifra raser, jo. Jeg forventer ikke at min riesen skal ha labradorgemytt, eller min basenji skal ha cavaliergemytt - da hadde jeg kjøpt meg de rasene. Men selvsagt er det grenser som ikke skal krysses uansett rase, men det har vel mer med at hunden skal fungere i samfunnet, ikke hvaslags rase den er.

Litt med eier har det sikkert, men må da være avl også, siden noen raser skiller seg veldig ut i forhold til andre?? :P Med tanke på at avlsarbeid har greid å forandre GD'n fra å være meget agresiv, til å bli en topp familiehund må dada mye kunne gjøres der?

GD folk rundt ringen er nok eldre en staffefolket rundt ringen, men man bør vite hva man går til.

Etter noen dager rundt stafferingen syntes jeg ikke alt er et like trivelig syn. Tror mye der har med populæritet av rasen å gjøre. Det avles på hva som helst HD på C/D urøngta hunder osv, for valpene blir solg uansett. Hadde de avlet trivelig hunder med trivelige hunder i lengden, tror du ikke vi ville sett en forskjell?

Hva er akseptabelt i riesen ringen?? Ville du fått blikk/kommentarer hvis din prøve å ta en annen?

Skrevet

Vel, nå er det jo ønskelig med en tøffere mentalitet blandt endel raser. Man forventer ikke at en hihund skal nusse på grevlingen tross alt, og dette vil jo gi seg utslag også ellers. Snakket med en dommer ang dette, og ifølge ham så skal man godta mer av hunder som har et opprinnelig bruksområde som krever at hunden er tøffere enn f eks en cavalier (no offence intended). Det betyr ikke at man skal godta dårlig gemytt, som er noe annet men som kan være vanskelig å skille på for endel.

En mentalt sterk hund vil vel ikke grisebanke en annen hund, men være de andre hundene så overlegne at det ikke blir bråk om du skjønner??

Skrevet

Jeg har hatt både staff og GD, og skønner jeg ikke helt hva du skal fram til ved å spørre slik du gjør i starten av innlegget ditt???

Uansett hvordan rase man har så ønsker man vel best mulig gemytt??? og vet man at samkjønsaggresjon er et problem vil jeg jo tro et gjennomsnittelig oppegående hundemenneske vil jobbe for å dempe den aggresjonen mest mulig...

Mener ikke annet enn at man velger raser utifra hva man ønsker i rasen. Jeg har hatt en drøss forskjellige raser jeg og, og jeg tiltrekkes av forskjellige ting ved de forskjellige rasene. Hva er det som får folk til å velge staff? Det er en bullehund? Den skal være solid, tøff, sterk mentalt, glad, blid og sosial med mennesker? De egenskapene veier vel opp for at den kan være bråkete med andre hunder da? Og om ikke eier/utstillingsdommer ser på bråkebiten som et problem, så blir det jo ikke gjort noe med? Eller mener du at staffeeierne på utstilling som har bråkete hunder ikke er vanlige oppegående hundeeiere? Eller kan det være fordi mange av dem rett og slett ikke ser på det som noe stort problem?

Så har man hva som tiltrekker ved GD'en da? Stor? Stødig? Snill? [Fyll inn det som passer.] Men med en så svær hund som GD så er det ganske naturlig at man legger mer vekt på at den skal oppføre seg pent. Holde igjen en staffe som vil myrde en annen staffe krever ikke allverdens med fysisk styrke, mens å holde igjen en GD (eller annen stor hund) kan by på problemer.

Det er forskjell på raser. Ønsker man seg labradorgemytt så får man skaffe seg labrador da. Ønsker man seg collie, så kjøper man ikke riesen, og ønsker man seg basenji så kjøper man seg ikke cavalier (og ja, jeg har/har hatt alle de rasene).

Skrevet

En mentalt sterk hund vil vel ikke grisebanke en annen hund, men være de andre hundene så overlegne at det ikke blir bråk om du skjønner??

Alle hormonelle unge hanner som buster har ikke dårlig gemytt av den grunn altså, den kjøper jeg ikke.

Skrevet

Alle hormonelle unge hanner som buster har ikke dårlig gemytt av den grunn altså, den kjøper jeg ikke.

Ikke jeg heller. Mye aggresjon kommer av usikkerhet og dårlig mentalitet, men langt ifra alt.

Skrevet

Litt med eier har det sikkert, men må da være avl også, siden noen raser skiller seg veldig ut i forhold til andre?? :P Med tanke på at avlsarbeid har greid å forandre GD'n fra å være meget agresiv, til å bli en topp familiehund må dada mye kunne gjøres der?

GD folk rundt ringen er nok eldre en staffefolket rundt ringen, men man bør vite hva man går til.

Etter noen dager rundt stafferingen syntes jeg ikke alt er et like trivelig syn. Tror mye der har med populæritet av rasen å gjøre. Det avles på hva som helst HD på C/D urøngta hunder osv, for valpene blir solg uansett. Hadde de avlet trivelig hunder med trivelige hunder i lengden, tror du ikke vi ville sett en forskjell?

Hva er akseptabelt i riesen ringen?? Ville du fått blikk/kommentarer hvis din prøve å ta en annen?

Klart det har med avl å gjøre også - men hvem er det som avler? De som har rasene. Ser ikke oppdretter det som et problem med utagerende atferd, så er det naturlig at de ikke prøver å avle det bort. Det har med hva man syns er et problem å gjøre. På GD'en så har man sett at mentaliteten var et problem og jobbet bevisst for å få den mildere.

Jeg har ikke stilt riesen, så jeg vet faktisk ikke hvordan det er rundt riesenringen, rundt standardringen for ørten årsiden så var det stort sett rolig, litt grumling om to ble stående å stirre mot hverandre, men eierne var klar over det og holdt avstand, samt at det var en tallmessig liten rase.

Rundt cavalierringen derimot var det da jeg stilte, meget uvanlig med sure hunder. Noen pingler ja, men ikke noe verre. Ikke der jeg stilte hvertfall. Hvordan det er nå, aner jeg ikke - men tipper vel at det fremdeles er lite agresjon å spore, da cavalieren ikke er særlig befengt med hundeaggresjon, så vidt jeg vet.

Når det er sagt, slåsskamper, biting osv. har ingenting på utstilling å gjøre da, i min verden - misforstå meg rett. Men når man presser sammen 20-25 hormonelle hanhunder så syns jeg ikke det er så skrekkelig rart at det blir litt lyd.

Jeg syns forøvrig ikke biting er akseptert uansett rase.

Skrevet

Er det snakk om kun i/rundt utstillingsringen?

Jeg tror ikke alltid en hund viser sitt "rette" gemytt i en slik setting, hvis du skjønner. Ofte er hunden stresset, eier med. Det er ofte trangt rundt ringene, masse andre "sure" hunder (og eiere for den del) etc... Det jeg vil fram til er at om dette er en diskusjon om hvor vidt gemyttet er forskjellig i raser på en utstilling så tror ikke jeg man kan sitte ved feks en bullering og dømme rasen utifra det, eller? Når det er sagt er det selvsagt forskjeller i gemytt ut i fra raser, det skal det vel strengt tatt også være. Og ja, jeg er enig i at dommere burde være de første som slår ned på uakseptabel oppførsel i en utstillingsring, uten at det trenger si at den hunden som "brøler" høyest i en slik setting er en hund med dårlig gemytt.

Jeg selv har vært på en spesialutstilling i nabolandet for noen år siden hvor iallfall 80% av hundene viste tydelige nervøse/aggressive tendenser. Dommeren gjorde ikke noe med det, og vi spurte han etter utstillingen hvorfor i alle dager han ikke "kastet" de ut av ringen? Svaret var at i hans (og hundens) hjemland var det "vanlig"! :P Og ja, han visste det var feil, men så lenge det var akseptabelt så var det det, liksom :P . Tåpelig, spør du meg, men noen dommere "ødelegger" faktisk ryktet på en rase ved å godta slikt.

Skrevet

Det er klart det er forskjeller. Gemytt og væremåte skal også stå beskrevet i standaren. Labradoeren beskrives i FCI standaren som:

Godlynt, meget aktiv. Utmerket luktesans, mykt bitt, meget glad i vann. Tilpasningsdyktig og hengiven. Intelligent, ivrig og lydig med en sterk vilje til å tilfredsstille. Vennlig uten sport av aggressivitet eller skyhet.

Mens basenjien er beskrevet som:

Bjeffer ikke, men er ikke stum; rasens spesielle lyd er en blanding av klukking og jodling. Bemerkelsesverdig for sin renhet. Intelligent, uavhengig, men hengiven og våken. Kan være reservert overfor fremmede.

Det må dommeren ta høyde for. Han kan ikke regne med samme mentalitet på disse to, og bør slå hardere ned på reservasjon på en lab kontra en basenji. Alle raser har sine forskjeller. Aggressiv adferd er dog aldri akseptabelt- på noen raser, og skal slås likt ned på.

Edit: Følgende er nedskrevet i alle (såvidt meg bekjent) rasestandarer-

Hunder som viser tegn til aggressivitet, og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
Skrevet

Likehet for loven;)

Det er ikke andre regler for nordlendinger enn for østlendinger har jeg hørt.. :P

Da har du nok hørt feil :P

Her i nord kan vi kalle en politimann i uniform for hestk*k, uten at det får noen som helst konsekvens for den som kaller...

Prøv å gjør det samme i sør.. :)

(Om noen velger å prøve gjøres det på eget ansvar)

Skrevet

Alle hormonelle unge hanner som buster har ikke dårlig gemytt av den grunn altså, den kjøper jeg ikke.

Tror du missforstår meg :P Tenker litt mer i denne banen: At hvis en hun er veldig sterk mentalt er det ingen som vil by opp/begynne å bråke med den fordi den har en sterk utstråling :) Ikke vært snakk om unge hunder som buster for det gjør Kita også, hver gang hun er spent og ivrig :D Uten at det skjer noe mer:)

Ikke jeg heller. Mye aggresjon kommer av usikkerhet og dårlig mentalitet, men langt ifra alt.

Greit at mange er usikre og mentalt sterke. Lurer liksom på hvor det kommer fra... Avl, eier, opdretter, miljø :P

Husker ikke hvem som nevnte det, men mange bulle hunder som har reagert uten at de er i utstillings setting :D Men er det ikke litt trist å ha en hund som ikke kan gå med noen andre?? Se etter andre hunder hele tiden, i tilfelle det skulle komme en :D

Skrevet

Kita: Det siste du sier her, med å se etter andre hunder hele tiden i tilfelle det skulle komme en, sånn var basenjien min. Men hun er jo enkel å holde igjen. Men dette var en periode for henne, for nå er hun mye hyggeligere å ha med å gjøre med andre hunder. Tilogmed staffer! Jeg må si at jeg veldig sjelden har møtt staffer som er aggressive/vil drepe hunder av motsatt kjønn. Eller andre hunder for den del.

Jeg har møtt GD'er som gjerne vil drepe(iallefall høres/ser det sånn ut) hunder av samme kjønn, men ikke av motsatt kjønn. Jeg har også sett basenjien min brake halvveis sammen med en staffehann, men det var bare lyd fra begge sider. Etnahundtispa mi har også "kræsja" med en basenjihann, dette var også mest lyd, bare for å finne ut hvem som egentlig var mest sjef. Når det var ferdig, var de bestekompiser igjen.

Og en collietispe tok etnahunden min som valp, skikkelig, heldigvis uten skader, men også uten noen grunn eller forvarsel. Noe som skremte etnahunden skikkelig. Heldigvis har hun et ganske stødig gemytt.

Jeg sier ikke at NOE av dette er akseptabelt, men det finnes på de aller aller fleste raser. Og ja, det er noe man bør avle vekk fra.

Jeg har forsåvidt ikke hørt så mye grumling rundt stafferingen på utstilling jeg, synes jeg hører mer rundt småhund(små terriere)-ringen? Ellers så har også basenjitispa mi gått utmerket sammen med en staffetispe på to år, noe jeg ble nesten overrasket over. (edit: pga MIN hund altså, men da hadde hun altså utviklet seg så mye mentalt at hun er mye tryggere rundt og sammen med andre hunder, for ja, hunder blir ofte mer hissige/forsvarende når de er usikre, men hun hadde jo også en grunn til å være usikker.)

Jeg tror også at ikke minst så er staffene veldig PRATSOMME i forhold til andre hunder(de grynter når du koser på dem osv), og det kan nok også gi seg utslag andre veien. Akkurat som rottweilere som kan brøle noe enormt på andre siden av gjerdet, men er superkompis med deg når du er på samme siden av gjerdet. (kjenner noen sånne) Du har også schæfere som brøøøøler når de ser andre hunder, men det er bare varsling, når de kommer bort er det bare kult.

Så så lenge hundene faktisk ikke braker sammen, ville jeg ikke brydd meg om masse lyd. Selvsagt kan man trene på det, men i stressede situasjoner med andre hunder og stresset eier så vil det ofte bli mye lyd.

Men såklart, hunder som er tydelig aggressive, burde jo få trekk for dette i utstillingsringen.

Skrevet

Det er myyye bråk rundt stafferingen, men som regel er det kun lyd det er, sjeldent bikkjene får tak i hverandre. Hender en og annen går over streken, men de som har de hannene er veldig flinke til å passe på at det ikke skjer.

Har akkurat kommet hjem fra spesialen nå, litt i overkant av 200 bikkjer påmeldt og merkverdig lite bråk, men hva tror dere når det kommer ca 30 hanner i åpen klasse og alle skal puttes inn i den lille ringen? Med stressa handlere, trangt om plassen og mye hormoner.

Og stemmer det at engelske rasedommere ikke slår ned på det, men det er fordi dem skal være lit bøs, Norske dommere er mye strengere der og sender ut bikkjer på blått hvis dem lager en liten lyd. Det blir helt feil fordi staffen er ikke en labrador, den skal ikke ha labrador gemytt.

Sorry hvis det blei mye rot nå, veldig sliten etter en hard helg :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...