Gå til innhold
Hundesonen.no

Godtagelse av gemytt? Er det forskjellig fra rase til rase?


armagnac

Recommended Posts

Tar det her istedenfor i en annen tråd :P

Men si man er på utstilling og noen ringer har betraktelig mer utagering og hissige hunder enn andre ringer... For eksempel stafferingen kan ofte høres før den sees...

Er ikke mange dommere (eller eiere) som bryr seg med hunder som glefser vil mot andre :P Også rottis, schäfer, boxer osv...

Hadde dette skjedd i ringen med store hunder (GD, berner, nuffer osv) hadde dette blitt slått hardt ned på.

En veteran GD tispe i Stockholm blei ikke premiert pga gemyttet sitt! :)

Mener dere det er bedre at staffen utagerer (og andre tidligere kamphunder) enn hvisse andre raser??

Jeg syntes amnge dommere burde være generelt strengere med å sette opp og premiere hunder som viser agresiv atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Jeg er enig med deg, og mener dommere bør slå mye hardere ned på hunders dårlige oppførsel i ringen...

Da jeg gikk i ringen med Ailo ble jeg flere ganger sjokkert over hvor lite folk bryr seg om utagering i stafferingen... Hadde det vært en GD som knurret og glefset etter en annen hund i ringen er jeg rimelig sikker på at det hadde blitt slått hardt ned på...

Hva dette kommer av skjønner jeg ikke... utagering burde bli slått ned på uansett rase...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er spesielt at Tolleren får refs og mange "liker ikke"-ansikter pga nervøsitet når jeg ser at andre raser bare "er sånn". Sært!

Ja akkurat slikt jeg mener... På noen er ting mer godtatt enn på andre raser... :P Kan se for meg store raser med enkelte staffers (skal ikke ta alle under en kam) gemytt, de hadde blitt avlivet rimelig fort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg, og mener dommere bør slå mye hardere ned på hunders dårlige oppførsel i ringen...

Da jeg gikk i ringen med Ailo ble jeg flere ganger sjokkert over hvor lite folk bryr seg om utagering i stafferingen... Hadde det vært en GD som knurret og glefset etter en annen hund i ringen er jeg rimelig sikker på at det hadde blitt slått hardt ned på...

Hva dette kommer av skjønner jeg ikke... utagering burde bli slått ned på uansett rase...

Eller som de rundt ringen sa: Det er en terrier, man må regne med slik. Mange staffer burde røket rett ut! Så en rottis og som sleit seg og rett bort til en annen hund (blei heldighvis fort tatt tak i) men der fortsatte de som om ingenting hadde skjedd...

Tror jeg hadde vært streng på slikt hvis jeg var dommer. Ikke nødvendigvis 0, men rett ut av ringen uten plassering den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det er forskjell på raser. Det skal det være også. Men nå er vel ikke utstillingsdommere særlig kjent for å være like flinke til å slå ned på uønsket atferd i ringen.

Greit med forskjeller :P Men syntes en utagerende hund er en utagerende hund, uansett rase... Så ingen hunder store får utagere, men små kan. Syntes alt for mange små/mindre raser slipper for billig unna.

Kanskje er dette noe dommere bør skjerpe seg på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det er forskjell på raser. Det skal det være også. Men nå er vel ikke utstillingsdommere særlig kjent for å være like flinke til å slå ned på uønsket atferd i ringen.

men uønsket atferd er vel uønsket uansett rase???? uønsket atferd kan jo ikke defineres forskjellig ut i fra hvilken rase det er snakk om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel like mye med eiere å gjøre? Hvaslags folk er det som har staffer? Hvaslags folk er det som har GD - hvorfor har man den enkelte rasen, osv. Hvor interessert er den gjennomsnittlige staffeeier i å jobbe for å unngå samkjønnsagresjon (som ikke akkurat er uvanlig på bullehunder generelt) som får utvikle seg til utagering (nei, at hunden ikke liker andre hunder av samme kjønn, betyr ikke nødvendigvis at den utagerer)? Vil tro en gjennomsnitlig GDeier har større interesse for det nettopp fordi GD'en er så himla svær?

Dommere slår vel ofte ned på ting som er et problem på rasen, så om dommerne ikke ser at bråket i stafferingen er et problem, så slår dem selvsagt ikke ned på det. Mens jeg vet at på enkelte raser så syns de veikt gemytt er blitt et problem, og slår sterkt ned på det, på samme måte som størrelse, tannmangel, pelskvalitet. Osv. osv.

I en ideell verden skal vel alle hunder gå sammen, aldri utagere eller gjøre en flue fortred - men vi er vel ikke helt der.

Om min basenji ikke liker andre hunder, eller riesendamen begynner å være gretten mot andre tisper, så tar jeg ikke det så fryktelig tungt faktisk, for jeg har ikke kjøpt raser jeg ønsker skal være "peace and love". Jeg har to raser med tildels veldig sterke meninger. Men at det er min jobb å oppdra dem til å kunne fungere rundt andre hunder, DET kommer jeg ikke unna.

men uønsket atferd er vel uønsket uansett rase???? uønsket atferd kan jo ikke defineres forskjellig ut i fra hvilken rase det er snakk om...

Tja, hva som er uønsket vurderes jo forskjellig utifra raser, jo. Jeg forventer ikke at min riesen skal ha labradorgemytt, eller min basenji skal ha cavaliergemytt - da hadde jeg kjøpt meg de rasene. Men selvsagt er det grenser som ikke skal krysses uansett rase, men det har vel mer med at hunden skal fungere i samfunnet, ikke hvaslags rase den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er det jo ønskelig med en tøffere mentalitet blandt endel raser. Man forventer ikke at en hihund skal nusse på grevlingen tross alt, og dette vil jo gi seg utslag også ellers. Snakket med en dommer ang dette, og ifølge ham så skal man godta mer av hunder som har et opprinnelig bruksområde som krever at hunden er tøffere enn f eks en cavalier (no offence intended). Det betyr ikke at man skal godta dårlig gemytt, som er noe annet men som kan være vanskelig å skille på for endel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel like mye med eiere å gjøre? Hvaslags folk er det som har staffer? Hvaslags folk er det som har GD - hvorfor har man den enkelte rasen, osv. Hvor interessert er den gjennomsnittlige staffeeier i å jobbe for å unngå samkjønnsagresjon (som ikke akkurat er uvanlig på bullehunder generelt) som får utvikle seg til utagering (nei, at hunden ikke liker andre hunder av samme kjønn, betyr ikke nødvendigvis at den utagerer)? Vil tro en gjennomsnitlig GDeier har større interesse for det nettopp fordi GD'en er så himla svær?

Dommere slår vel ofte ned på ting som er et problem på rasen, så om dommerne ikke ser at bråket i stafferingen er et problem, så slår dem selvsagt ikke ned på det. Mens jeg vet at på enkelte raser så syns de veikt gemytt er blitt et problem, og slår sterkt ned på det, på samme måte som størrelse, tannmangel, pelskvalitet. Osv. osv.

I en ideell verden skal vel alle hunder gå sammen, aldri utagere eller gjøre en flue fortred - men vi er vel ikke helt der.

Om min basenji ikke liker andre hunder, eller riesendamen begynner å være gretten mot andre tisper, så tar jeg ikke det så fryktelig tungt faktisk, for jeg har ikke kjøpt raser jeg ønsker skal være "peace and love". Jeg har to raser med tildels veldig sterke meninger. Men at det er min jobb å oppdra dem til å kunne fungere rundt andre hunder, DET kommer jeg ikke unna.

Jeg har hatt både staff og GD, og skønner jeg ikke helt hva du skal fram til ved å spørre slik du gjør i starten av innlegget ditt???

Uansett hvordan rase man har så ønsker man vel best mulig gemytt??? og vet man at samkjønsaggresjon er et problem vil jeg jo tro et gjennomsnittelig oppegående hundemenneske vil jobbe for å dempe den aggresjonen mest mulig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel like mye med eiere å gjøre? Hvaslags folk er det som har staffer? Hvaslags folk er det som har GD - hvorfor har man den enkelte rasen, osv. Hvor interessert er den gjennomsnittlige staffeeier i å jobbe for å unngå samkjønnsagresjon (som ikke akkurat er uvanlig på bullehunder generelt) som får utvikle seg til utagering (nei, at hunden ikke liker andre hunder av samme kjønn, betyr ikke nødvendigvis at den utagerer)? Vil tro en gjennomsnitlig GDeier har større interesse for det nettopp fordi GD'en er så himla svær?

Dommere slår vel ofte ned på ting som er et problem på rasen, så om dommerne ikke ser at bråket i stafferingen er et problem, så slår dem selvsagt ikke ned på det. Mens jeg vet at på enkelte raser så syns de veikt gemytt er blitt et problem, og slår sterkt ned på det, på samme måte som størrelse, tannmangel, pelskvalitet. Osv. osv.

I en ideell verden skal vel alle hunder gå sammen, aldri utagere eller gjøre en flue fortred - men vi er vel ikke helt der.

Om min basenji ikke liker andre hunder, eller riesendamen begynner å være gretten mot andre tisper, så tar jeg ikke det så fryktelig tungt faktisk, for jeg har ikke kjøpt raser jeg ønsker skal være "peace and love". Jeg har to raser med tildels veldig sterke meninger. Men at det er min jobb å oppdra dem til å kunne fungere rundt andre hunder, DET kommer jeg ikke unna.

Tja, hva som er uønsket vurderes jo forskjellig utifra raser, jo. Jeg forventer ikke at min riesen skal ha labradorgemytt, eller min basenji skal ha cavaliergemytt - da hadde jeg kjøpt meg de rasene. Men selvsagt er det grenser som ikke skal krysses uansett rase, men det har vel mer med at hunden skal fungere i samfunnet, ikke hvaslags rase den er.

Litt med eier har det sikkert, men må da være avl også, siden noen raser skiller seg veldig ut i forhold til andre?? :P Med tanke på at avlsarbeid har greid å forandre GD'n fra å være meget agresiv, til å bli en topp familiehund må dada mye kunne gjøres der?

GD folk rundt ringen er nok eldre en staffefolket rundt ringen, men man bør vite hva man går til.

Etter noen dager rundt stafferingen syntes jeg ikke alt er et like trivelig syn. Tror mye der har med populæritet av rasen å gjøre. Det avles på hva som helst HD på C/D urøngta hunder osv, for valpene blir solg uansett. Hadde de avlet trivelig hunder med trivelige hunder i lengden, tror du ikke vi ville sett en forskjell?

Hva er akseptabelt i riesen ringen?? Ville du fått blikk/kommentarer hvis din prøve å ta en annen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er det jo ønskelig med en tøffere mentalitet blandt endel raser. Man forventer ikke at en hihund skal nusse på grevlingen tross alt, og dette vil jo gi seg utslag også ellers. Snakket med en dommer ang dette, og ifølge ham så skal man godta mer av hunder som har et opprinnelig bruksområde som krever at hunden er tøffere enn f eks en cavalier (no offence intended). Det betyr ikke at man skal godta dårlig gemytt, som er noe annet men som kan være vanskelig å skille på for endel.

En mentalt sterk hund vil vel ikke grisebanke en annen hund, men være de andre hundene så overlegne at det ikke blir bråk om du skjønner??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både staff og GD, og skønner jeg ikke helt hva du skal fram til ved å spørre slik du gjør i starten av innlegget ditt???

Uansett hvordan rase man har så ønsker man vel best mulig gemytt??? og vet man at samkjønsaggresjon er et problem vil jeg jo tro et gjennomsnittelig oppegående hundemenneske vil jobbe for å dempe den aggresjonen mest mulig...

Mener ikke annet enn at man velger raser utifra hva man ønsker i rasen. Jeg har hatt en drøss forskjellige raser jeg og, og jeg tiltrekkes av forskjellige ting ved de forskjellige rasene. Hva er det som får folk til å velge staff? Det er en bullehund? Den skal være solid, tøff, sterk mentalt, glad, blid og sosial med mennesker? De egenskapene veier vel opp for at den kan være bråkete med andre hunder da? Og om ikke eier/utstillingsdommer ser på bråkebiten som et problem, så blir det jo ikke gjort noe med? Eller mener du at staffeeierne på utstilling som har bråkete hunder ikke er vanlige oppegående hundeeiere? Eller kan det være fordi mange av dem rett og slett ikke ser på det som noe stort problem?

Så har man hva som tiltrekker ved GD'en da? Stor? Stødig? Snill? [Fyll inn det som passer.] Men med en så svær hund som GD så er det ganske naturlig at man legger mer vekt på at den skal oppføre seg pent. Holde igjen en staffe som vil myrde en annen staffe krever ikke allverdens med fysisk styrke, mens å holde igjen en GD (eller annen stor hund) kan by på problemer.

Det er forskjell på raser. Ønsker man seg labradorgemytt så får man skaffe seg labrador da. Ønsker man seg collie, så kjøper man ikke riesen, og ønsker man seg basenji så kjøper man seg ikke cavalier (og ja, jeg har/har hatt alle de rasene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt med eier har det sikkert, men må da være avl også, siden noen raser skiller seg veldig ut i forhold til andre?? :P Med tanke på at avlsarbeid har greid å forandre GD'n fra å være meget agresiv, til å bli en topp familiehund må dada mye kunne gjøres der?

GD folk rundt ringen er nok eldre en staffefolket rundt ringen, men man bør vite hva man går til.

Etter noen dager rundt stafferingen syntes jeg ikke alt er et like trivelig syn. Tror mye der har med populæritet av rasen å gjøre. Det avles på hva som helst HD på C/D urøngta hunder osv, for valpene blir solg uansett. Hadde de avlet trivelig hunder med trivelige hunder i lengden, tror du ikke vi ville sett en forskjell?

Hva er akseptabelt i riesen ringen?? Ville du fått blikk/kommentarer hvis din prøve å ta en annen?

Klart det har med avl å gjøre også - men hvem er det som avler? De som har rasene. Ser ikke oppdretter det som et problem med utagerende atferd, så er det naturlig at de ikke prøver å avle det bort. Det har med hva man syns er et problem å gjøre. På GD'en så har man sett at mentaliteten var et problem og jobbet bevisst for å få den mildere.

Jeg har ikke stilt riesen, så jeg vet faktisk ikke hvordan det er rundt riesenringen, rundt standardringen for ørten årsiden så var det stort sett rolig, litt grumling om to ble stående å stirre mot hverandre, men eierne var klar over det og holdt avstand, samt at det var en tallmessig liten rase.

Rundt cavalierringen derimot var det da jeg stilte, meget uvanlig med sure hunder. Noen pingler ja, men ikke noe verre. Ikke der jeg stilte hvertfall. Hvordan det er nå, aner jeg ikke - men tipper vel at det fremdeles er lite agresjon å spore, da cavalieren ikke er særlig befengt med hundeaggresjon, så vidt jeg vet.

Når det er sagt, slåsskamper, biting osv. har ingenting på utstilling å gjøre da, i min verden - misforstå meg rett. Men når man presser sammen 20-25 hormonelle hanhunder så syns jeg ikke det er så skrekkelig rart at det blir litt lyd.

Jeg syns forøvrig ikke biting er akseptert uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det snakk om kun i/rundt utstillingsringen?

Jeg tror ikke alltid en hund viser sitt "rette" gemytt i en slik setting, hvis du skjønner. Ofte er hunden stresset, eier med. Det er ofte trangt rundt ringene, masse andre "sure" hunder (og eiere for den del) etc... Det jeg vil fram til er at om dette er en diskusjon om hvor vidt gemyttet er forskjellig i raser på en utstilling så tror ikke jeg man kan sitte ved feks en bullering og dømme rasen utifra det, eller? Når det er sagt er det selvsagt forskjeller i gemytt ut i fra raser, det skal det vel strengt tatt også være. Og ja, jeg er enig i at dommere burde være de første som slår ned på uakseptabel oppførsel i en utstillingsring, uten at det trenger si at den hunden som "brøler" høyest i en slik setting er en hund med dårlig gemytt.

Jeg selv har vært på en spesialutstilling i nabolandet for noen år siden hvor iallfall 80% av hundene viste tydelige nervøse/aggressive tendenser. Dommeren gjorde ikke noe med det, og vi spurte han etter utstillingen hvorfor i alle dager han ikke "kastet" de ut av ringen? Svaret var at i hans (og hundens) hjemland var det "vanlig"! :P Og ja, han visste det var feil, men så lenge det var akseptabelt så var det det, liksom :P . Tåpelig, spør du meg, men noen dommere "ødelegger" faktisk ryktet på en rase ved å godta slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart det er forskjeller. Gemytt og væremåte skal også stå beskrevet i standaren. Labradoeren beskrives i FCI standaren som:

Godlynt, meget aktiv. Utmerket luktesans, mykt bitt, meget glad i vann. Tilpasningsdyktig og hengiven. Intelligent, ivrig og lydig med en sterk vilje til å tilfredsstille. Vennlig uten sport av aggressivitet eller skyhet.

Mens basenjien er beskrevet som:

Bjeffer ikke, men er ikke stum; rasens spesielle lyd er en blanding av klukking og jodling. Bemerkelsesverdig for sin renhet. Intelligent, uavhengig, men hengiven og våken. Kan være reservert overfor fremmede.

Det må dommeren ta høyde for. Han kan ikke regne med samme mentalitet på disse to, og bør slå hardere ned på reservasjon på en lab kontra en basenji. Alle raser har sine forskjeller. Aggressiv adferd er dog aldri akseptabelt- på noen raser, og skal slås likt ned på.

Edit: Følgende er nedskrevet i alle (såvidt meg bekjent) rasestandarer-

Hunder som viser tegn til aggressivitet, og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likehet for loven;)

Det er ikke andre regler for nordlendinger enn for østlendinger har jeg hørt.. :P

Da har du nok hørt feil :P

Her i nord kan vi kalle en politimann i uniform for hestk*k, uten at det får noen som helst konsekvens for den som kaller...

Prøv å gjør det samme i sør.. :)

(Om noen velger å prøve gjøres det på eget ansvar)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hormonelle unge hanner som buster har ikke dårlig gemytt av den grunn altså, den kjøper jeg ikke.

Tror du missforstår meg :P Tenker litt mer i denne banen: At hvis en hun er veldig sterk mentalt er det ingen som vil by opp/begynne å bråke med den fordi den har en sterk utstråling :) Ikke vært snakk om unge hunder som buster for det gjør Kita også, hver gang hun er spent og ivrig :D Uten at det skjer noe mer:)

Ikke jeg heller. Mye aggresjon kommer av usikkerhet og dårlig mentalitet, men langt ifra alt.

Greit at mange er usikre og mentalt sterke. Lurer liksom på hvor det kommer fra... Avl, eier, opdretter, miljø :P

Husker ikke hvem som nevnte det, men mange bulle hunder som har reagert uten at de er i utstillings setting :D Men er det ikke litt trist å ha en hund som ikke kan gå med noen andre?? Se etter andre hunder hele tiden, i tilfelle det skulle komme en :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kita: Det siste du sier her, med å se etter andre hunder hele tiden i tilfelle det skulle komme en, sånn var basenjien min. Men hun er jo enkel å holde igjen. Men dette var en periode for henne, for nå er hun mye hyggeligere å ha med å gjøre med andre hunder. Tilogmed staffer! Jeg må si at jeg veldig sjelden har møtt staffer som er aggressive/vil drepe hunder av motsatt kjønn. Eller andre hunder for den del.

Jeg har møtt GD'er som gjerne vil drepe(iallefall høres/ser det sånn ut) hunder av samme kjønn, men ikke av motsatt kjønn. Jeg har også sett basenjien min brake halvveis sammen med en staffehann, men det var bare lyd fra begge sider. Etnahundtispa mi har også "kræsja" med en basenjihann, dette var også mest lyd, bare for å finne ut hvem som egentlig var mest sjef. Når det var ferdig, var de bestekompiser igjen.

Og en collietispe tok etnahunden min som valp, skikkelig, heldigvis uten skader, men også uten noen grunn eller forvarsel. Noe som skremte etnahunden skikkelig. Heldigvis har hun et ganske stødig gemytt.

Jeg sier ikke at NOE av dette er akseptabelt, men det finnes på de aller aller fleste raser. Og ja, det er noe man bør avle vekk fra.

Jeg har forsåvidt ikke hørt så mye grumling rundt stafferingen på utstilling jeg, synes jeg hører mer rundt småhund(små terriere)-ringen? Ellers så har også basenjitispa mi gått utmerket sammen med en staffetispe på to år, noe jeg ble nesten overrasket over. (edit: pga MIN hund altså, men da hadde hun altså utviklet seg så mye mentalt at hun er mye tryggere rundt og sammen med andre hunder, for ja, hunder blir ofte mer hissige/forsvarende når de er usikre, men hun hadde jo også en grunn til å være usikker.)

Jeg tror også at ikke minst så er staffene veldig PRATSOMME i forhold til andre hunder(de grynter når du koser på dem osv), og det kan nok også gi seg utslag andre veien. Akkurat som rottweilere som kan brøle noe enormt på andre siden av gjerdet, men er superkompis med deg når du er på samme siden av gjerdet. (kjenner noen sånne) Du har også schæfere som brøøøøler når de ser andre hunder, men det er bare varsling, når de kommer bort er det bare kult.

Så så lenge hundene faktisk ikke braker sammen, ville jeg ikke brydd meg om masse lyd. Selvsagt kan man trene på det, men i stressede situasjoner med andre hunder og stresset eier så vil det ofte bli mye lyd.

Men såklart, hunder som er tydelig aggressive, burde jo få trekk for dette i utstillingsringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er myyye bråk rundt stafferingen, men som regel er det kun lyd det er, sjeldent bikkjene får tak i hverandre. Hender en og annen går over streken, men de som har de hannene er veldig flinke til å passe på at det ikke skjer.

Har akkurat kommet hjem fra spesialen nå, litt i overkant av 200 bikkjer påmeldt og merkverdig lite bråk, men hva tror dere når det kommer ca 30 hanner i åpen klasse og alle skal puttes inn i den lille ringen? Med stressa handlere, trangt om plassen og mye hormoner.

Og stemmer det at engelske rasedommere ikke slår ned på det, men det er fordi dem skal være lit bøs, Norske dommere er mye strengere der og sender ut bikkjer på blått hvis dem lager en liten lyd. Det blir helt feil fordi staffen er ikke en labrador, den skal ikke ha labrador gemytt.

Sorry hvis det blei mye rot nå, veldig sliten etter en hard helg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...