Gå til innhold
Hundesonen.no

Skyr halsbånd og sele


Pim

Recommended Posts

N har begynt å sky halsbåndet og selen...og jeg lurer litt på hva som er galt. Det har tiltatt sakte, men sikkert; det startet med at han tvilte, men nå prøver han å luske unna og gjemme seg litt. Ingen sinnamann eller løping rundt, men han får litt sånn molefonkent "må du?"-tryne og prøver å gjemme seg under tørkestativet :P Jeg kan ikke helt sette fingeren på når det starta, for han har aldri vært veldig fornøyd med å bli "kledd på".

Jeg har prøvd med godbiter som han får mens jeg har hånda inni halsbåndet, men da vil han rett og slett ikke ha den - uansett hvor langt opp på armen jeg har selen. Holder jeg ham fast, får jeg helt fint tatt på halsbånd og sele uten protester, han står helt stille og venter og etterpå er alt fryd og gammen og han drar og fjomer rundt i selen. Halsbåndet er også mye greiere å ta på enn sele, så jeg lurer på om det er selen som er problemet; selv om han helt tydelig digger å dimle rundt med den på når vi er på tur. Har også prøvd ut i perioder de forskjellige selene han har, uten at det ser ut til å ha noen effekt.

Idét han har fått selen/halsbåndet over hodet, er alt helt greit, virker det som; det kan nesten se ut til at det er det å få noe over hodet som kan være problemet...er det her noe jeg burde gå til vet for å få sjekka ut? Eller er det bare en dimling som syns det er ekkelt å få ting over hodet, og jeg burde bare trene det bort? Eller kan det rett og slett være selen(e) som ikke helt passer ham, sånn at de er ubehagelige - men når han er på tur er alt så kult at han glemmer litt alt ubehaget?

Så forresten at det ligger en lignende tråd ute - men siden dette ikke er noe aggressivitet e.l. tenkte jeg at jeg skulle starte min egen tråd i stedet for å kuppe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hadde også en liten periode med de superskummle og ekle halsbåndene som skulle spise han opp, men det gikk over gradvis sammen med at hormoner og slikt utviklet seg. Nansen er vell ikke gamle karen, og så lenge han ikke har vondt/viser ubehag, så er han nok bare en liten tenåringsgutt som prøver ut hva han kan slippe og ikke med et blikk eller to =)

Om du tror selen kan være ubehagelig så prøv å bytt til en annen? de fleste turseler skal jo sitte greit nok til at hundene ikke skal bry seg stort.

Ros og kos og klapp når han tar den på, og jeg ville ikke brydd meg stort mer, om det ikke blir noe værre enn det er ivartfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IKKE le av hunden når den gjør sånn i hvertfall. :P Min er 2,5 år nå og holder på sånn enda. Har ikke gitt henne noe oppmerksomhet for det på sikkert to år, men er vi på besøk, må jo alle le og synes synd på henne :P Ser ut som hun blir slått når jeg tar frem bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ok, jeg skal ikke le, og ikke gi meg :P N er ikke direkte vanskelig, da, det bare ser ut som om verden går litt under for ham hver gang han må få på halsbånd og sele :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare vært borti det på hunder med smerter. Men om du er sikker på at han ikke har vondt i nakke/rygg osv. så gjør det litt artig å ta på halsbånd/sele. Det er ufattelig digg med hunder som stuper inn i halsbånd og seler etter å ha hatt en som sank sammen og "døde" og en som forsvant langt under sofaen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

såklart.. halsbåndet og sele gjør jo at han ikke kan være den tullete lille gutten som kan rase rundt som han vil når han vil :P men når han kommer ut, så er det vell såpass kult alikevell, at da har det ikke noe å si.

sålenge det ikke blir værre, eller vedvarer over lengre tid, enn at hormoner roer seg litt,så ville jeg brydd meg lite. blir det et problem, eller at det skjer over lengre tid, så ta tak i det. forebygg det nå, med ros og kos, og en godbit når han har tatt på sela eller båndet f.eks. halsbånd eller sele skal jo være kult, og han finner sikker ut av det etterhvert han også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som min cairn på ca 3 år. Han hater virkelig å få på sele/halsbånd, og har gjordt det siden vi fikk han som valp. Skikkelig gørr å ha en hund som løper å gjemmer seg straks man tar frem sele/halsband...(og vi har prøvd å trene det bort, men får det ikke til!)

Min teori på min (for han har ingen vondter) er at han helst vil gå løs :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende han synes det blir litt ekkelt når du bøyer deg over ham og holder ham fast for å få på sele og halsbånd ? Det blir jo liksom litt intimt press når man tar på sele/halsbånd.

Hvorfor ikke la halsbåndet være på hele tida så slipper du iallefall den biten. Forøvrig ville jeg ikke styra noe spesielt med dette. Ta på sele/halsbånd uten noe fuss, og gå på tur. Noen hunder synes bare det er ubehagelig og ekkelt under den "seansen" - ikke noe verre enn det liksom. Kjenner flere flat'er faktisk som blir helt stive og rare når eier tar på selen, men etterpå er alt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry liker heller ikke å få på seg sele eller halsbånd. Han girer seg opp når han skjønner vi skal ut, men han går unna og får furtetryne når jeg skal ta på han ting :P Jeg gidder ikke å følge etter han for få det på, så jeg går til/går ut døra og da kommer han fort gitt. Han vil jo være med, og så fort ting er på har han glemt hele greia...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gjør vi som Anette. Fibi gjemmer seg når båndene kommer fram, Scilos gjør som Fibi (han følger reglene for takt og tone. Stønn), jeg går ut i gangen og da kommer de fykende etter og får på seg seler uten noe mer tull. Dustebikkjer. Gidder ikke å spekulere i hvorfor, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som min cairn på ca 3 år. Han hater virkelig å få på sele/halsbånd, og har gjordt det siden vi fikk han som valp. Skikkelig gørr å ha en hund som løper å gjemmer seg straks man tar frem sele/halsband...(og vi har prøvd å trene det bort, men får det ikke til!)

Min teori på min (for han har ingen vondter) er at han helst vil gå løs :P

Min også, springer under sofaen og gjemmer seg hvis jeg finner frem sele eller halsbånd :/ Men jeg tror at min gjør dette fordi han foretrekker å gå løs, han har gått løs hele vinteren og når vi plutselig skulle begynne å bruke sele eller halsbånd protesterer han :P Men prøver å trene på dette da, ikke særlig gøy når de springer og gjemmer seg, folk tror jo sikkert jeg banker bikkja mi når han stikker bare jeg tar i båndet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie har så smått hatt litt slike tendenser, og jeg var sikker på at hun ikke hadde vondt. Det som hjalp var å flytte henne nærmere den beste belønningen 'å få gå ut.' Siden vi bor i leiglighet var det å la henne gå løs ned trappene og helt bort til utgangsdøra og ta det på omtrent på vei ut i frisk luft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har nesten alltid vært sånn at han gjemmer seg når selen skal på. Jeg har fundert på om han har vondt noe sted, men uansett hvor mye jeg klemmer eller bøyer her og der så er det ingen reaksjon som skulle tilsi det. Han trekker for fullt kraft på tur også, logikken min tilsier da at han egentlig bare ikke liker selen, uten at det nødvendigvis er fysisk smerte som er grunnen.

Med sykkelselen har vi hatt noen småufine fall, mulig det har forplantet seg som vonde minner til alle selene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn har vi det også. Det høres jo ut til å være et fryktelig vanlig "problem", og jeg har ikke giddet å bry meg noe særlig om det, til tross for Rakshas formaninger om at det muligens er smerter i forbindelse med syrongmyelia (eller hvordan det nå skrives). :whistle: Når jeg har lest denne tråden, har jeg blitt enda mer sikker på at det bare er "tull" inni hodet til hundene, og ikke noe smerter.

Jeg har altså en cairn som verken liker sele eller halsbånd, og jeg har en springer som ikke liker sele. På springeren dukket det opp rundt halvt års alderen (eller litt senere??), hos cairnen har det vært sånn så å si hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det ikke bare her, da! Alle hunder jeg kjenner blir yr av glede når vi tar frem bånd og sele og gjør så godt de kan for å få utstyret fort på seg. Men Luna er ikke sånn. Tar jeg frem båndet stirrer hun skeptisk på meg før hun løper opp trappen igjen. Jeg går bare ut og lukker døren så hun hører det. Da kommer hun. :) Jeg trodde det bare var Luna og at det henger sammen med latskapen hennes (noe det også sikkert gjør.) Luna er nemlig veldig lat, mamma må lokke henne med pølser for å få henne til å gå på morgenturene helt til de har kommer halveis på runden, da skjønner hun at de er på vei hjem og da går hun. Luna kan også legge seg i grøftekanten hvis hun ikke føler for å gå lenger. Det er litt kjipt å ha en hund som er så lat når je elsker å gå tur, menmen. Og så får jeg håpe på ta hun vokser fra seg latskapen og antigleden når jeg tar frem båndet etterhvert. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det ikke bare her, da! Alle hunder jeg kjenner blir yr av glede når vi tar frem bånd og sele og gjør så godt de kan for å få utstyret fort på seg. Men Luna er ikke sånn. Tar jeg frem båndet stirrer hun skeptisk på meg før hun løper opp trappen igjen. Jeg går bare ut og lukker døren så hun hører det. Da kommer hun. :) Jeg trodde det bare var Luna og at det henger sammen med latskapen hennes (noe det også sikkert gjør.) Luna er nemlig veldig lat, mamma må lokke henne med pølser for å få henne til å gå på morgenturene helt til de har kommer halveis på runden, da skjønner hun at de er på vei hjem og da går hun. Luna kan også legge seg i grøftekanten hvis hun ikke føler for å gå lenger. Det er litt kjipt å ha en hund som er så lat når je elsker å gå tur, menmen. Og så får jeg håpe på ta hun vokser fra seg latskapen og antigleden når jeg tar frem båndet etterhvert. :)

Hehe, jeg tipper Luna er kjempelur jeg! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg er ikke alene om å ha en sånn hund altså...det var greit å lese!

Mario synes halsbåndet er supert, men straks han ser at jeg har selen, kløvet eller et dekken, prøver han å luske seg unna.

Når jeg så har tatt dette på han, står han der med dådyrøyne og prøver å se skikkelig Sad Sam ut.

"Staaaaakkars meg", tenker han, "tenk at de tar på meg slikt, jeg er da ingen dullehund"...."Jeg er en stor og tøff hund, skal ikke ha dekken og olivengrønt kløv"......"tenk om andre hannhunder ser meg da"

Vel vel :icon_redface:

Jeg har valgt å overse dette. Mario synes alt er greit når vi først er kommet ut. Da er både dekken, kløv og sele glemt :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...