Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2; Hvilken rase?


Papillon

Recommended Posts

En viktig ting å tenke på i valget mellom kelpie, bc og aussie er om du vil ha vokt og skarphet i hunden din eller ikke. Det er det som etter min mening virkelig skiller aussien fra de andre man gjerne sammenligner den med (også tolleren). Aussien har vokt og skarphet i seg og den kan også være reservert. Det er ikke bare enkle egenskaper å ballansere og oppdrettere her til lands har ikke lyktes med å få frem nok godt ballanserte individer. Så vær veldig obs på det om du går for aussie.

En skikkelig ballansert aussie er en virkelig bra hund, men jeg vil påstå at det er enklere å finne en god kelpie enn en god aussie nå og at det er et sikrere kort å velge kelpie enn aussie (og forsåvidt også bc, men de kjenner jeg ikke så godt til). Så hadde det vært meg som hadde de målene du har, så ville jeg gått for et sikrere kort som blant annet kelpien. Men jeg ville også sett på jaktgolden eller jaktlabrador (men var du utstillingsinteressert?).

Når man velger hund ut fra konkurranse/prestasjonsmål mener jeg det er lurt å velge sikre raser som man vet hevder seg i de konkurransene man skal delta i, men OGSÅ som er sikre i hverdagen. Det er tross alt flest hverdager og det er mye enklere med en sosial hund enn med en reservert en som har vokt og skarphet skranglende i bagasjen. I tillegg må den kunne koble av mellom hvile og aktivitet, noe ingen gjetere forsåvidt har helt superenkelt for, men en god gjeterhund skal kunne det også. Det som skiller en god arbeidshund fra en annen er hvor god avknapp den har. Så se på det også.

Så:

-Hvor sosial vil du den skal være?

-Vil du den skal kunne vokte?

-Hva med skarphet?

-Hvor god avknapp har den? Å løpe fort, fort, fort hele tiden er ikke et tegn på god arbeidskapasitet.

Lykke til! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, denne hunden er perfekt balansert i hodet utenom gjetingen da. En utrolig fin hund utenom at den gjeter litt av hvert på tur.. Kom kanskje litt rart frem, jeg sa det kanskje litt feil :wub:

Sorry, men i mitt hode vil ikke en perfekt balansert BC være så fiksert at den til og med gjeter småstein! Den kan være god på absolutt alle andre områder, men jeg vil ikke si det er en mentalt god Border Collie. Det er ikke meningen at de skal gjete småstein, skygger eller andre lignende ting. Kan godt hende andre har andre meninger her, men jeg har selv hatt en skyggegjetende BC og er nok veldig oppmerksom på akkurat den typen atferd :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En viktig ting å tenke på i valget mellom kelpie, bc og aussie er om du vil ha vokt og skarphet i hunden din eller ikke. Det er det som etter min mening virkelig skiller aussien fra de andre man gjerne sammenligner den med (også tolleren). Aussien har vokt og skarphet i seg og den kan også være reservert. Det er ikke bare enkle egenskaper å ballansere og oppdrettere her til lands har ikke lyktes med å få frem nok godt ballanserte individer. Så vær veldig obs på det om du går for aussie.

En skikkelig ballansert aussie er en virkelig bra hund, men jeg vil påstå at det er enklere å finne en god kelpie enn en god aussie nå og at det er et sikrere kort å velge kelpie enn aussie (og forsåvidt også bc, men de kjenner jeg ikke så godt til). Så hadde det vært meg som hadde de målene du har, så ville jeg gått for et sikrere kort som blant annet kelpien. Men jeg ville også sett på jaktgolden eller jaktlabrador (men var du utstillingsinteressert?).

Når man velger hund ut fra konkurranse/prestasjonsmål mener jeg det er lurt å velge sikre raser som man vet hevder seg i de konkurransene man skal delta i, men OGSÅ som er sikre i hverdagen. Det er tross alt flest hverdager og det er mye enklere med en sosial hund enn med en reservert en som har vokt og skarphet skranglende i bagasjen. I tillegg må den kunne koble av mellom hvile og aktivitet, noe ingen gjetere forsåvidt har helt superenkelt for, men en god gjeterhund skal kunne det også. Det som skiller en god arbeidshund fra en annen er hvor god avknapp den har. Så se på det også.

Ja, skjønner det med gemyttet. Har ingen opdrettere i Norge greid å få gode nok hunder?

Jeg er jammen ikke sikker på dette rasevalget.. Folk sier så mye forskjellig, men det er jo kanskje meningen :wub: Jeg skal prøve å møte flere aussier og kelpier (har faktisk aldri hilst på en AK, så har egentlig ikke noen formening om jeg vil ha en eller ikke). Retriever blir det ikke, jeg er ikke helt noe retrievermenneske tror jeg. De er fine de, men det er liksom ikke meg.

Men uansett hvilken rase det blir skal jeg se nøye på foreldrene :aww:

Så:

-Hvor sosial vil du den skal være?

Den trenger ikke å være veldig sosial, type hoppe opp på fremmede folk. Men den skal kunne tolerere hilsing og ikke bli negativt berørt av hilsing og trekke seg unna osv. Men det er hva den kan, jeg synes det er veldig greit med sosiale hunder :D

-Vil du den skal kunne vokte?

Hva legger du i å vokte? Vokte meg, huset, leker, ben?

-Hva med skarphet?

Helst ikke så veldig skarp. Hva slags probemer kan man få om hunden er for skarp?

-Hvor god avknapp har den? Å løpe fort, fort, fort hele tiden er ikke et tegn på god arbeidskapasitet.

Vel, den skal da kunne koble av når det ikke skjer noe åbenbart, som trening, tur osv. Mener ikke at den skal ligge som et slakt, men at den ikke skal mase om mere hele tiden om det var forstålig :wub:

Kristin :P

Lykke til! :wub:

Dette ble rart. Svarte inne i quoten :)

Aya: Skjønner :wub: Men er det helt lotto om hunden blir fiksert, har det noe å si om foreldrene er topp gjeterhunder eller har ganske laber interesse for gjeting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ble rart. Svarte inne i quoten :thumbs:

Aya: Skjønner :wub: Men er det helt lotto om hunden blir fiksert, har det noe å si om foreldrene er topp gjeterhunder eller har ganske laber interesse for gjeting?

Det har ikke jeg nok peiling til å si noe om, dessverre ... Men fellestrekk for de hundene jeg kjenner som sliter med den typen ekstrem fiksering på "døde ting" er; de har blitt brukt mye/hovedsakelig til agility eller annen trening som er stress-triggende, de er ikke fra de beste gjeterlinjene, de har ikke blitt gjetet jevnlig med selv og de har kanskje ikke eiere som har sett signalene tidlig nok (min tidligere hund inkludert). Dette gjelder kun de jeg kjenner/har kjent altså. I tillegg er det jo grader av dette, jeg kjenner en superhund som gjeter baller, men ikke noe annet for eksempel. Det er jo relativt vanlig at BC'er blir pinnegale/ballgale, og det går mye på samme greiene. Min BC, som ikke viser noen tegn til denne typen atferd (annet enn at hun gjeter fuglehunder :ahappy: ), kan også bli fiksert på ballkasting, og det er jo da ikke noe vi gjør så mye utenom trening. Og så finnes det selvsagt veldig mange som ikke gjeter noe som helst også! Forøvrig sliter ingen av de borderne jeg vet om som blir brukt aktivt og jevnlig til gjeting, med gjeting av andre ting. Igjen- dette gjelder kun hunder jeg kjenner, sier ikke at det er noe som kan relateres til hele BCverden:p Er det ingen andre BCeiere som har noen synspunkter/litt mer peiling enn meg her, som kan bidra litt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ble rart. Svarte inne i quoten :ahappy:

Vet du hva, jeg kan ikke det der godt nok til at jeg skal prøve å begi meg ut på et svar. Jeg vet det er flere her inne som er rasende dyktig på temaet, så hør med dem :thumbs:

PS. Anbefaler deg å snakke med avslrådet i aussieklubben. Mailin her inne sitter der, hun har god oversikt og kunnskap over problemer med rasen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...