Førerorientert..

[SiriEveline]

Her er grunnspørsmålet mitt og også min oppfatning av førerorientert, som jeg føler ikke stemmer helt. Og nettopp av den grunn så spørr jeg.

Tja hva betyr egentlig førerorientert?

For meg har det alltid betydd at de er oppmerksomme på fører, noe som er spesielt tydelig med kontakt under f.eks. lydighet.

Den andre delen er at hunden faktisk følger med hvor du befinner deg, tross stor radius (kanskje ikke helt med setter radius, men definitivt disse tyskerne).

Altså så har alltid førerorientert betydd at hunden holder seg orientert om førers posisjon. Men godt mulig at dette er litt feil oppfatning i forhold til allmenheten.

Mitt lange svar ble borte

Med KvikkLunsj: Man kan fint trene en ikke-førerorientert hund til å holde kontakt med fører o.l., men det er faktisk en helsikkes jobb. Og tro meg, man blir veldig lei av å stadig trene på at hunden i det hele tatt skal gidde å være med en. En førerorientert hund vil naturlig elske å være inne hos fører og samarbeide. Får du en hund som ikke er førerorientert, så må du nok arbeide mye, mye mer for å utkonkurrere alt annet. Og det er ikke bare å belønne hunden for å holde seg inntil deg liksom, selv om det høres veldig lett ut. Min erfaring er hvertfall at det er noe som må trenes og terpes på gjennom hele hundens liv, og en hund er NATURLIG førerorientert. Det er noe som er vanskelig å trene frem. Jeg har to hunder som begge konkurrerer i lydighet, og den ene er litt førerorientert, og den andre er veldig førerorientert. Begge to kan fint holde kontakt med meg lenge, komme på innkalling (men labradoren, som er mindre førerorientert, er det en mye større jobb med) og gjøre et lp-program. Men aussien som er førerorientert gjør det gladelig og vil stadig samarbeide med meg. Labradoren vil derimot stadig finne andre mer interessante ting, og jeg må stadig forsøke å utkonkurrere dette. På tur holder jeg alltid et øye med sistnevnte, selv om hun sjeldent stikker av. Aussien holder derimot øye med meg, og uansett om vi er midt i sentrum eller hva, så vet jeg at hun holder seg innenfor en 3meters radius, og snur på flekken bare jeg gjør noe. Og dette er ikke innlært, men slik de er naturlig. Den ene må arbeides 100 ganger mer med når det kommer til å samarbeide på nært hold.

Jeg trener vorstehhunden også i lydighet innimellom, og det er en helt annen verden. Han har også god innkalling, men søker automatisk ut fra fører hele tiden. Han er mye mer selvstendig i arbeidet sitt, og er i tillegg trent til jakt, noe som trigger dette enda mer. Skal Hundeheidi velge vorstehhund, så ville jeg hvertfall ha fokusert mye mer på lydighetsbiten og tett samarbeid, enn jaktbiten.

Her tenker jeg på münsterländeren til mamma som jeg trener en del med nå, og som jeg også har kjent hele hans liv. Han kan fint stikke av, han har et ganske greit søk (er jo tysker), men på lydighetsbanen så er han knall. Han var nær å få opprykk til eliteklassen første gangen i klasse 3, eller tilsvarende klasser, dette var i Mexico. Der var han altså utrolig førerorientert, mens han er veldig av/på når det gjelder jakt.

Tenker bare tilbake på dagens trening, det ene sekundet går han pang fvf og kommer perfekt på innkalling, for så å løpe rundt til alle andre kanter snuse der og her osv.

Poenget med tråden er ikke nødvendigvis å komme til en fast konklusjon, men jeg er nysgjerrig på hva folk mener, og kanskje også hvilke raser er kjent for å være mest førerorienterte og hvilke ikke

[Benedicte]

Men at hunden kan gå lydighet sier jo lite om hvor førerorientert den er? Med litt jobb kan alle hunder lære seg å holde seg til fører en viss stund, i en viss setting fordi den har en viss oppgave og får noe kult for det.

For meg er førerorientet noe som kommer naturlig med hunden, og som er vanskelig å trene på. Man kan trene en hund til å ha god kontakt og til å komme på innkalling, men hunden vil allikevel alltid ha en mindre vilje til å samarbeide med fører på tett hold, enn en hund som er veldig førerorientert. Med en førerorientert hund får man mye av samarbeidet gratis. Det er jo typisk at det er gjeterhundrasene som pleier å være mest førerorientert, fordi disse er avlet til å samarbeide tett på fører.

En stående fuglehund skal samarbeide med en jeger på jakt, men på et helt annet vis. Hunden er mye mer selvstendig i arbeidet sitt og arbeider langt borte fra fører, men må allikevel følge instrukser. Jeg kan prøve å tvinge min hund til å løpe 40 meter fra meg, og hun vil nekte. Gi labradoren min den friheten, og hun tar den på flekken.

For meg er det altså en hund som naturlig ønsker å samarbeide tett med fører.

Men med tanke på lydighetstrening, så vil man jo få mye gratis samarbeidsmessig med en førerorientert hund. Det er derimot ikke alt i lydighet og brukshundtrening...

[Aussieglis]

Jeg føler nesten at jeg har to levende eksempler på dette i stua nå jeg. Emma og My.

My er ekstremt førerorientert, nesten sånn at det er irriterende innimellom. Hun kan få det for seg at hun skal gå "i beina" på meg på tur, og det er såå irriterende! Enten løper hun i 200km/t og er "overalt" (men har alltid et øye med meg og hva jeg gjør) eller så går hun i beina på meg og stirrer...

Emma på sin side, er vanskelig å få "kontakt" med på tur. Hun sysler med sitt, lukter på blomster og tisseflekker, markerer her og der.. Snakker jeg til henne får jeg et kjapt blikk før hun fortsetter med sitt. Hun er vanskelig å ta bilder av siden hun ikke gidder å sitte i ro, og når hun ikke sitter i ro så går hun bare rundt og snuser i gresset og man ser nesten bare halen på henne Men selv om Emma ikke er særlig intr. i meg på tur, så stikker hun ikke av... (bare når hun har løpetid), hun er veldig obs på å "være med flokken"

[SiriEveline]

Når Tinka var valp så ble jeg fortalt at hvis hun syslet med sitt, som Aussieglis sier at Emma gjør, skulle jeg bare forsvinne rundt hjørnet. Da ville Tinka komme løpende, for da er hun fortsatt valp og utrolig knyttet til meg.

Jeg tror det er dette som har gitt meg en førerorientert hund, i tillegg til at hun sikkert har et genetisk anlegg for det.

Men igjen, hadde jeg gjort dette med jakthunden, tror jeg at jeg hadde fått samme resultat. Men det er jo sånn at man ikke ønsker en hund som går tett opptil deg. Derfor trener man jo ikke på den måten.

Ok men da sier vi at en førerorientert hund, er en som har det naturlig. Men du sier jo selv, labbis, at man kan trene det frem, selvom det er tidkrevende og slitsomt.

Når treningen er unnagjort, har du da en førerorientert hund? Selvom det har kostet utrolig mye tid og krefter, i forhold til den andre hunden som er naturlig førerorientert? Eller er det sånn at vi kan dele det inn i to kategorier, naturlig førerorientert og inntrent førerorientert?

(Ja jeg er kverulerende, men ikke nødvendigvis fordi jeg ikke er enig, men fordi jeg syntes dette var litt spennende )

[Margrete]

Når treningen er unnagjort, har du da en førerorientert hund?

Nei da har du en lydig hund. Jeg er av den oppfatting av at enten har du en føreroritert hund, eller så har du det ikke. Du kan trene en lite førerorientert hund til å bli lydig, men du kan aldri få den følge naturlig med, med mindre det er en usikker sjel som trenger deg for å "overleve".

[Benedicte]

Ja, da har du en lydig hund som har lært seg at det lønner å holde seg rundt deg. Men den vil ikke være naturlig førerorientert.

[Artemis]

Altså så har alltid førerorientert betydd at hunden holder seg orientert om førers posisjon. Men godt mulig at dette er litt feil oppfatning i forhold til allmenheten.

Vil bare kommentere denne. Jeg har jo setter, og de løper jo generelt langt på tur. Noen mer enn andre.

Men i hvert fall. De er utrolige flinke til å holde seg orientert om min posisjon. Hvis jeg forsvinner bak en busk, så begynner han å lete etter meg med én gang, og løper dit han så meg sist. Så jeg vil si at han absolutt si at han holder seg orientert om førers posisjon, men vil ikke si at han er spesielt førerorientert likevel.

Når jeg har han løs så kan jeg ha han i forskjellige "modus"; Skikkelig frimodus hvor han løper ganske langt hvis det er åpne områder så han fint kan se meg selv om han er 100 meter lenger borte, og langt kortere i f.eks. tett skog. Og så har vi sånn type golden retriever-luntemodus(), hvor han får lov til å løpe løs og snuse og sånt, men må holde seg innenfor sånn 10-15 meter radius, og stadig er bortom meg. Sistnevne er definitivt innlært, ikke hva jeg vil kalle naturlig førerorientert.

[Midas]

Jeg synes det er forskjell på å være førerorientert, å det å følge med på fører sin posisjon. Dina f.eks er opptatt av å vite hvor jeg er når hun er løs. Hun kan løpe litt rundt, i 10-20 m radius ut fra meg, men hun har alltid oversikt over hvor jeg er, og kommer når jeg roper. Førerorientert synes jeg ikke at hun er. Hun orker ikke å samarbeide med meg lenge i gangen, hvis jeg ber om noe hun bare synes er middels gøy. Hvis vi leker oss med agility, så følger hun med, trener vi lydighet vil hun bare gjøre andre ting. Hun skulle jeg virkelig ha måtte jobbet knallhardt med for å kunne starte lp med. Jeg vil kanskje si at hun er flokkorientert, men ikke førerorientert. Midas merker jeg allerede at er veldig mye mer opptatt av meg enn hva Dina er. Han søker til meg fremfor vekk, og fremfor Dina/andre hunder. Han søker hele tiden kontakt med blikket mitt, og er (enda) førerorientert. Det er stor forskjell på de to.

[Djervekvinnen]

Er det å være "mammadalt" eller avhengig av eier det samme som førerorientert da?

[Emilie]

Er det å være "mammadalt" eller avhengig av eier det samme som førerorientert da?

Hvordan definerer du mammadalt?

[Djervekvinnen]

litt det samme som å være litt for avhengig av eieren sin. "Ikke gå ifra meg", følger etter overalt, vil ikke være alene noen steder, holder seg rundt eieren for det meste.

Uselvstendig kanskje.

[Benedicte]

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom å ikke ville være alene noen steder, og å være førerorientert. Det finnes førerorienterte hunder, som allikevel har mot nok til å ta egne valg, være alene osv. Det er et stort skille mellom å være førerorientert og å ha frykt for å bli forlatt, mener jeg.

[Shilamon]

Bra debatt å dra i gang KvikkLunsj!

For etter debatten du referer fra begynte jeg egentlug å tenke litt på det samme. Hva er liksom førerorientert? Føreroppmerksom? førermyk? osv osv?

Selv har jeg alltid tenkt på førerorienterte hunder som slike som gjeterhundene, hunder du omtrent gratis får kontakt og lydighet fra. Mens andre hunder kan ha førerkontakt, men den er mer innlært (som den man kanskje får med en setter). Føreroppmerksom er noe jeg akkurat fant på for å beskrive min egen hund, han er oppmerksom på hvor jeg er men har ikke helt kontakten som en gjeterhund har for det. hmm, vanskelig å forklare.

Spennende å se hvor diskusjonen går, for hva kaller man f.eks en setter som alltid vet hvor eieren er men som ikke nødvendigvis har god kontakt og konsentrasjon under lydighetstrening?

[Benedicte]

Spennende å se hvor diskusjonen går, for hva kaller man f.eks en setter som alltid vet hvor eieren er men som ikke nødvendigvis har god kontakt og konsentrasjon under lydighetstrening?

Det er vel ingen klar definisjon på det. Men jeg ser ikke at konsentrasjonsevne har noe med førerorientet å gjøre heller. Jeg bruker hvertfall begrepet om hunder som naturlig liker å samarbeide tett på fører og er veldig oppmerksom på signaler fra denne. Det betyr ikke at den er mer konsentrert, mer eller mindre redd, mer lydig eller andre ting (kanskje lydig som i at den ikke stikker av, men man får ikke gratis fri ved fot ved å ha en førerorientert hund liksom).

Min førerorienterte hund har aldri lært seg innkalling, og hun får sjeldent belønning for å komme inn til meg. Allikevel er den veldig bra, og hun er veldig oppmerksom på alt jeg gjør, og kommer løpende med en gang jeg gjør noe smått. En gang har hun gått for langt (30 meters radius) og da gikk jeg motsatt vei. Etter det har hun aldri gått lenger (på tur, på trening er det annerledes). Jeg kan også snu meg rundt på stevne og vet at hun uansett holder seg til meg og ikke finner bedre ting å gjøre på. Hun vil stadig arbeide sammen med meg, og ja, mye av kontakten har kommet gratis.

Det betyr ikke at hunder som er førerorientert automatisk er enklere å trene i lydighet. En villig hund er ikke alt.

[SiriEveline]

Ja, da har du en lydig hund som har lært seg at det lønner å holde seg rundt deg. Men den vil ikke være naturlig førerorientert.

Du bruker ordet naturlig førerorientert. Så igjen, kan man da lære inn samme atferd som en typisk gjeterhund (f.eks.) har naturlig?

Igjen så er det jo raser, typisk jakthunder som man ikke vil ha naturlig førerorienterte. Men man vil jo ha en knall innkalling, eller i det minste en knall "sitt".

Så ved å trene en vorsteh til å bli førerorientert, har jeg da ødelagt den som jakthund. Eller er de smarte nok til å skjønne at det er snakk om forskjellige grener, en er jakt, en annen hverdagslydighet og en tredje kanskje agility eller lydighet (tja kanskje tilogmed freestyle.

Jeg hører ihvertfall stadig vekk meninger om dette innen jaktmiljøet og min mor er under samme mening. Hun vil ikke trene nye ES'en Iver til at han skal holde seg i nærheten og sjekke inn. Men allikevel syntes jeg han kan være ganske førerorientert, dog med det typiske litt dumme/klumsete (type Langbein) uttrykket de ofte har. Altså han daffer litt ved siden av, men all oppmerksomhet er jo egentlig rettet mot min mor.. woow det her var grusomt vanskelig å forklare. Også syntes jeg at jeg skifter mening for hver gang, jeg skal prøve å få filmet en liten økt der jeg, så kan det heller diskuteres.

Jeg synes det er forskjell på å være førerorientert, å det å følge med på fører sin posisjon. Dina f.eks er opptatt av å vite hvor jeg er når hun er løs. Hun kan løpe litt rundt, i 10-20 m radius ut fra meg, men hun har alltid oversikt over hvor jeg er, og kommer når jeg roper. Førerorientert synes jeg ikke at hun er. Hun orker ikke å samarbeide med meg lenge i gangen, hvis jeg ber om noe hun bare synes er middels gøy. Hvis vi leker oss med agility, så følger hun med, trener vi lydighet vil hun bare gjøre andre ting. Hun skulle jeg virkelig ha måtte jobbet knallhardt med for å kunne starte lp med. Jeg vil kanskje si at hun er flokkorientert, men ikke førerorientert. Midas merker jeg allerede at er veldig mye mer opptatt av meg enn hva Dina er. Han søker til meg fremfor vekk, og fremfor Dina/andre hunder. Han søker hele tiden kontakt med blikket mitt, og er (enda) førerorientert. Det er stor forskjell på de to.

Første setning er jeg forsåvidt enig i, men da har vi jo kanskje konkludert med at førerorientert ikke bare er i rette meningen av ordet; orientert på fører. Også har vi jo fått inn begrepet naturlig førerorientert, så da betyr vel det at det også finnes inntrent førerorientert.

Eller kanskje førerorientert heller går på hundens samarbeidsvillighet til/med sin fører? Men den syntes jeg forander seg etter type aktivitet, som Marit&Dina så har jeg en hund som ikke digger lydighet (eller kanskje det er eier) mens agility og freestyle er mye mer spennende og da samarbeider hun mye bedre, tja hun er vel også da mer førerorientert!

Altså er hunden førerorientert fordi den viser mer interesse for eier, for det kan jo som sagt da, komme helt an på aktiviteten. F.eks. så er jo jakt en aktivitet som krever at hunder jobber selvstendig, mens i lydighet må hunden være passiv frem til en kommando blir gitt.

(beklager rotete innlegg, men jeg har så mye forvirrede tanker om dette temaet)

Bra debatt å dra i gang KvikkLunsj!

Takk, det er jo et ord vi hundemennesker bruker ofte, og ja jeg vet den allmenne oppfatningen, men hva betyr det egentlig?

[Shilamon]

Igjen så er det jo raser, typisk jakthunder som man ikke vil ha naturlig førerorienterte. Men man vil jo ha en knall innkalling, eller i det minste en knall "sitt".

Så ved å trene en vorsteh til å bli førerorientert, har jeg da ødelagt den som jakthund. Eller er de smarte nok til å skjønne at det er snakk om forskjellige grener, en er jakt, en annen hverdagslydighet og en tredje kanskje agility eller lydighet (tja kanskje tilogmed freestyle.

Jeg hører ihvertfall stadig vekk meninger om dette innen jaktmiljøet og min mor er under samme mening. Hun vil ikke trene nye ES'en Iver til at han skal holde seg i nærheten og sjekke inn. Men allikevel syntes jeg han kan være ganske førerorientert, dog med det typiske litt dumme/klumsete (type Langbein) uttrykket de ofte har. Altså han daffer litt ved siden av, men all oppmerksomhet er jo egentlig rettet mot min mor.. woow det her var grusomt vanskelig å forklare. Også syntes jeg at jeg skifter mening for hver gang, jeg skal prøve å få filmet en liten økt der jeg, så kan det heller diskuteres.

Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at god innlært førerorientering ødelegger en god jakthund. Utifra labbis beskrivelse av naturlig førerorientert støtter jeg at dette er noe man ikke ønsker i en jakthund (gjelder vel bde fuglehunder, elghunder, hihunder og i grunn de fleste). Rett og slett fordi slike hunder vil ha lavere grad av den selvstendigheten man søker i en jakthund (men som man ikke vil ha i f.eks en gjeterhund).

Men en lydig og veldressert hund med stor arbeidsvilje og kontakt i "lydighetsringen" og med evne til å både søke stort og holde seg på stien (godt beskrevet av Mrs. Powers) ser jeg ikke helt at skal ødelegge for en jakthund. Så lenge den lærer seg forskjellen, som den jo gjør om man er konsekvent.

Jeg hadde i begynnelsen en slik hund som moren din ikke vil ha: han var usikker og uselvstendig noe som førte til at han søkte dårlig ut og kom ofte inn. Nå tar det stort sett bare ett par slipp før han skjønner hva han skal og så søker han som en helt. Men merker stor forskjell på meg og pappa i forhold til det. Med meg med er han mye mer oppmerksom på hvor vi er og hvor vi går, og de første slippene er han ofte litt dårlig på å søke ut. Mens med pappa drar han ut med en gang og har en større tendens til å dra mer enn ut også (altså nærme seg å stikke av...). Ok dette ble kanskje litt på siden og litt uklart, men håper det kan brukes til noe fornuftig i debatten om hva førerorientert egentlig er.

For vi er egentlig ikke helt i mål med en definisjon her føler jeg

[Benedicte]

Du bruker ordet naturlig førerorientert. Så igjen, kan man da lære inn samme atferd som en typisk gjeterhund (f.eks.) har naturlig?

Altså. Førerorientet mener jeg er genetisk, og det er det jeg mener med naturlig førerorientert. Det er liksom ikke så svart/hvitt som jeg syns du prøver å få det frem heller Jeg har enda til gode å se en skikkelig selvstendig fuglis forandre seg til en veldig førerorientert hund. Man kan trene på at det lønner seg å holde seg til fører, men hunden vil jo ikke ha den medfødte lysten til å stadig ønske å samarbeide tett på fører i enhver situasjon. Førerorienterte hunder finner, etter min oppfatning, en mye større forsterkning i å jobbe med fører i stedet for å sjekke ut ting rundt. Og å endre dette skal bra gjøres. I teorien høres det kanskje enkelt ut, men det er jo medfødte egenskaper hos hunden.

Nei, jeg syns det er et altfor vidt begrep med ulike meninger rundt til å kunne sette noe definisjon på hva ordet egentlig betyr. Men man ser tydelig forskjell når man jobber med gjeterhunder kontra stående fugliser, med unntak i begge leire såklart. Jeg har møtt border collier som ikke kunne gitt mer blanke i eieren sin.

Angående lydighet og fuglehunder, så ser jeg ikke noe i veien for å ha en annerledes kontroll over hunden på tur, enn på jakt. Jeg syns ikke det er ønskelig at fuglisen løper og jakter avgårde når vi går tur, på samme radius som han har på jakt. Da har jeg ikke kontroll over hva han tar stand på, og hvilke erfaringer han får på fuglene. Så lenge han er så fersk som han er, så får han hvertfall holde seg innen en viss radius på tur. Og han forstår det glimrende. Tur er tur, jakt er jakt.

[Pim]

Hmm, jeg må si jeg er mest enig med labbis her. Nå er jeg ikke akkurat lommekjent med uttrykket da men ettersom dette er en diskusjon hvor man kan lufte sine oppfatninger, slenger jeg meg på

Altså, jeg ser på "førerorienter" som en egenskap som du kan velge rase etter, jeg; litt på linje med andre raseegenskaper som gemytt, størrelse, jaktinstinkt osv.

N er det jeg vil kalle ikke førerorientert, og jeg må jobbe mye med kontakt for å kunne trene med ham. Spesielt hver gang vi trener på en ny plass må jeg "kjempe" med andre hunder, spennende lukter, surrende insekter, spisbare fugler, småpussige løv som flyr forbi, osv ( ) før jeg såvidt får litt belønnbar kontakt. Han kan til og med legge seg ned og nyte dagen og gi en god dag i hva jeg driver med. Nå er han jo fortsatt valpedimling, men jeg forventer ingen stor revolusjon på den fronten. Han kommer nok til å måtte lære at goder kun oppnås gjennom meg; og det vi trener på er god kontakt - ikke å plutselig forvandle seg til en førerorientert hund.

Og der fant jeg fram til en omtrentlig formulering på hva jeg mener med førerorientert hund!

For en førerorientert hund er føreren en eneste stor, blinkende, skinnende godbit; føreren i seg selv er en deilig belønning som attpåtil kan dele ut andre typer belønninger. Hurra!

En ikke (mindre?) førerorientert hund kan godt elske føreren sin over alt på jord, men syns fortsatt gresset ser pittelitt grønnere ut på den andre siden av gjerdet - og må lære at det er gjennom føreren at de andre godene kommer.

[Peers]

Tja, Norma vil seg si at er naturlig førerorientert. Vi har aldri trent på innkalling eller på at hun ikke skal gå for langt unna - den tiden jeg har hatt henne har hun aldri vært utenfor mitt synsfelt, hun har en liten radius og kommer fort når jeg sier noe (selv når jeg ikke snakker direkte til akkurat henne...). Generelt går hun maksimalt 10-15 meter unna meg, stort sett mindre enn det. Om hun går med andre hunder kan de en sjelden gang "dra" henne lenger unna under lek og lignende, men da følger hun alltid nøye med på hvor jeg er og kommer veldig kjapt tilbake på eget initiativ.

Dog har jeg alltid lurt på om dette kun går på førerorientering, eller om det er en kombinasjon av at hun også er litt usikker og uselvstendig?

Jeg vil likevel konkludere med at hun er rimelig førerorientert, men det betyr ikke at hun er en perfekt lydighetshund. Hun kan også ha "konsentrasjonsvansker", hun kan miste fokus, falle ut under øvelser osv, men hun er likevel obs på å følge meg, holde kort avstand og å være i nærheten uten å få beskjed om det.

[SiriEveline]

Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at god innlært førerorientering ødelegger en god jakthund. Utifra labbis beskrivelse av naturlig førerorientert støtter jeg at dette er noe man ikke ønsker i en jakthund (gjelder vel bde fuglehunder, elghunder, hihunder og i grunn de fleste). Rett og slett fordi slike hunder vil ha lavere grad av den selvstendigheten man søker i en jakthund (men som man ikke vil ha i f.eks en gjeterhund).

Men en lydig og veldressert hund med stor arbeidsvilje og kontakt i "lydighetsringen" og med evne til å både søke stort og holde seg på stien (godt beskrevet av Mrs. Powers) ser jeg ikke helt at skal ødelegge for en jakthund. Så lenge den lærer seg forskjellen, som den jo gjør om man er konsekvent.

Jeg hadde i begynnelsen en slik hund som moren din ikke vil ha: han var usikker og uselvstendig noe som førte til at han søkte dårlig ut og kom ofte inn. Nå tar det stort sett bare ett par slipp før han skjønner hva han skal og så søker han som en helt. Men merker stor forskjell på meg og pappa i forhold til det. Med meg med er han mye mer oppmerksom på hvor vi er og hvor vi går, og de første slippene er han ofte litt dårlig på å søke ut. Mens med pappa drar han ut med en gang og har en større tendens til å dra mer enn ut også (altså nærme seg å stikke av...). Ok dette ble kanskje litt på siden og litt uklart, men håper det kan brukes til noe fornuftig i debatten om hva førerorientert egentlig er.

For vi er egentlig ikke helt i mål med en definisjon her føler jeg

Det er nettopp det jeg mener også altså, utsagnet mitt om at jeg ødelegger jakthunden var ment sarkastisk (men ser at det ikke kom frem slik).

Chico trener jeg på den måten, han skal holde til meg. Han er også en hund som har nådd langt innen konkurranselydighet. Og ja, da han kom til Norge for første gang som 3åring og plutselig skulle være selvstendig etter å kun ha gått i bånd så tok det jo en liten stund. Men nå har han et godt søk, om ikke det videste i verden, så er det nøye, bra og aktivt. Dessverre har vi andre problemer som stikke av med fuglen osv. mangel på ro under oppflukt, men dette er jo kun mangel på konsekvent trening på de områdene og har ikke noenting med det å være førerorientert å gjøre.

En annen dame på treningen har en vorstehfrøken som jakter bra, har vel oppnådd noen premieringer på jaktprøve tror jeg, ivhertfall 2.premie og en 1. tror jeg. Uansett, denne hunden er førerorientert. Denne holder seg heller til mor enn å leke med andre hunder, spør om tillatelse isåfall. Passer på hvor mor er, er ofte innom og sjekker. Men på jakt er hun en annen dame, da er hun ganske tøff og selvstendig, selvom hun er en myk hund.

Altså, jeg mener at det "jaktmennesker" sier om at hunden ikke kan trenes til å holde seg til deg osv ødelegger søket dens osv, er bare tull. Det er to forskjellige ting, og må trenes på slik.

Man vil ikke ha en knall fvf i agility, med mindre hunden skal snuble i hindrene og ha et lavt tempo, eller fører et ekstremt høyt tempo

Det er nok ingen fast ramme på førerorientert, men det er spennende å diskutere, og det bringer frem flere interessante temaer. Som dette her med jakthunder Shilamon, og alle de forskjellige meningene der

Bare på de dametreningene jeg er på er det like mange forskjellige metoder som oppmøtte

[Aya]

Jeg vil si at det at hunden er førerorientert betyr at den orienterer seg rundt føreren. Det er fører som er "sentrum" av hundens fokus, og som hunden naturlig beveger seg rundt, balanserer seg opp mot (gjeterhunder f.eks), og at hunden har en naturlig oppmerksomhet mot fører. Sheltien her er mer førerorientert enn BC'en, som også er førerorientert, men som ikke har samme naturlige nærhet og oppmerksomhet på meg, det er noe som er jobbet masse med. Samtidig er hun absolutt en førerorientert hund, og sammenlignet med den gamle setteren vår er hun en veldig førerorientert hund, men det finnes grader her og. Jeg mener ikke at førerorientert og usikker/uselvstendig bør forveksles heller ...

[Pim]

Men, altså, det finnes jo hauger av bikkjer som tråkker i beina til fører hele tida, men som likevel ikke kunne brydd seg mindre om fører vil jobbe med hunden? Å ha en hund som stirrer deg i senk betyr ikke at man har en hund som er lettrent, og jeg menter førerorientert har noe med hvor lett den er å jobbe med; eller bedre formulert: hvor lyst hunden har til å jobbe med deg!

I mitt hode blir "førerorientert" tolket som "uselvstendig" i mange sammehenger - og nei, jeg er ikke helt sikker på om uselvstendig må være akkurat det samme som usikker/nervøs i alle sammenhenger. Men hva sier man da, om hunder som er temmelig selvstendige, men som likevel er førerorienterte? Da jeg var litt for ung ( ) hadde jeg en selvstendig, men definitivt førerorientert storpuddel som helt fint kunne stikke av hvis dagen ble for kjedelig, og det var aldri godt å vite hvor i hagen han var; men var det noen som begynte å gjøre ett eller annet som puddelen mente var interessant (lage høye lyder, bevege seg litt mer enn å sitte i en hagestol, e.l.) så var han på pletten med en gang og lurte på om det ble noe show. Han viste også hele tiden stor interesse for å samarbeide med oss - men hvis vi var kjedelige fant han på noe annet å gjøre, eller noen andre mennesker å more seg med. Og like gjerne som han rømte fra hagen vår og ut i skauen (dumdiduuuum ) så kunne han åpne døra hjemme, og rømme opp på skolen hvor vi gikk for å se om det ikke skjedde noe skjov der. Hvis førerorientert er en hund som hele tiden orienterer seg om hvor fører er, hva var da min gamle puddel?

[Shilamon]

Det er nettopp det jeg mener også altså, utsagnet mitt om at jeg ødelegger jakthunden var ment sarkastisk (men ser at det ikke kom frem slik).

Ironi og sarkasme er farlig på ett forum, det er så lett for at folk misforstår. Svidd meg på den selv mange ganger (er verbalt veldig glad i ironi:P)

Det er nok ingen fast ramme på førerorientert, men det er spennende å diskutere, og det bringer frem flere interessante temaer. Som dette her med jakthunder Shilamon, og alle de forskjellige meningene der

Bare på de dametreningene jeg er på er det like mange forskjellige metoder som oppmøtte

Tror egentlig vi er ganske enige om jakthundenes muligheter jeg, godt er det To med samme mening, og tror egentlig det finnes flere av oss. Aldri hørt at det ødelegger søke å ha bikkja nært på vanlige turer, så lenge man har ett skille mot jakta. Det gir jo bare økt lydighet det:)

Likte forresten Aya sin forklaring på førerorientert:

Jeg vil si at det at hunden er førerorientert betyr at den orienterer seg rundt føreren. Det er fører som er "sentrum" av hundens fokus, og som hunden naturlig beveger seg rundt, balanserer seg opp mot (gjeterhunder f.eks), og at hunden har en naturlig oppmerksomhet mot fører.

I mitt hode blir "førerorientert" tolket som "uselvstendig" i mange sammehenger - og nei, jeg er ikke helt sikker på om uselvstendig må være akkurat det samme som usikker/nervøs i alle sammenhenger.

Enig! I min verden er det stor forskjell på uselvstendighet og usikkerhet eller nervøsitet. Naturlig nok kan en usikker og nervøs hund også bli en uselvstendig hund, men tror ikke det nødvendigvis går andre veien. Det handler mer om evnen til å jobbe på eget initiativ og evnen til å søke samarbeid fremfor eget initiativ (lydighetshund kontra jakthund).

[SiriEveline]

Ironi og sarkasme er farlig på ett forum, det er så lett for at folk misforstår. Svidd meg på den selv mange ganger (er verbalt veldig glad i ironi:P)

Tror egentlig vi er ganske enige om jakthundenes muligheter jeg, godt er det To med samme mening, og tror egentlig det finnes flere av oss. Aldri hørt at det ødelegger søke å ha bikkja nært på vanlige turer, så lenge man har ett skille mot jakta. Det gir jo bare økt lydighet det:)

Likte forresten Aya sin forklaring på førerorientert:

Jeg vil si at det at hunden er førerorientert betyr at den orienterer seg rundt føreren. Det er fører som er "sentrum" av hundens fokus, og som hunden naturlig beveger seg rundt, balanserer seg opp mot (gjeterhunder f.eks), og at hunden har en naturlig oppmerksomhet mot fører.

Det handler mer om evnen til å jobbe på eget initiativ og evnen til å søke samarbeid fremfor eget initiativ (lydighetshund kontra jakthund).

Det er farlig ja, men bra når man får rettet opp i det

Tja, jakthunder er jo et spennende tema, det er mye gammeldags metoder der :S

Ja Aya kom med en bra definisjon, som jeg også føler at jeg kan være veldig enig i. For senest idag på morgentur tenkte jeg at min hund ikke kan være førerorientert om de skal følge med på eier hele tiden. For hun går og snuser i bakken og er interessert i alt annet. Men med engang jeg gjør noe tegn til å finne på noe morsomt (ikke daffe rundt i morgenturmodus ) så er hun jo på pletten.

Likte veldig godt siste setningen din. Jeg vil jo si at Tinka er en typisk lydighetshund, mens Chico definitivt er jakthund. Og det er vel det som er den store forskjellen mellom dem.

Woooow, jeg vil gå sånn hundeoppførsel kurs! Det er så masse å lære

[Shilamon]

Tja, jakthunder er jo et spennende tema, det er mye gammeldags metoder der :S

Skjønner ikke helt hva gammeldagse metoder måtte ha med dette temaet å gjøre. Sånn egentlig. Jeg ser hunder med god kontakt, uansett metode i både jakt og bruksmiljøer. Men førerorienteringen varierer jo utifra rase og linjer