Liten hunderase til bruks

[Pingo]

Til trådstanrter:Hvor mye erfaring har du med å trene og konkurrere i lydighet? Og generelt trene hund?

Dette er jo også relevant for hva slags rase du skal ha..

Nå er det jo faktisk sånn at det ikke bare er å kjøpe en av rasene som går i eliten og regne med at man kommer seg dit selv, hvor mange nybegynnere stopper faktisk opp i kl2-3 også med bruksgolden, BC,belger osv . Det hjelper ikke å ha "rett" rase bestandig, rett fører med rette metoder har vel mer og si eller?

Man bør i mine øyne hovedsaklig kjøpe hund etter hvilke nivå man er på, ikke etter hvilke nivå man ønsker å være på. (For eksempel tar jeg det med en klype salt når ferske valpekjøpere sier de har ambisjoner om elite/A bruks, fordi jeg vet at sjansen for det er minimal om de aldri har konkurrert før.)Man må være realistisk med tanke på egen kompetanse. Dette er ikke ment som kritikk til trådstarter, for henne kjenner jeg ikke, men heller en liten tanke til de som automatisk anbefaler "topprasene". I mine øyne er feilmarginene med dem små, og man kan nok trives like godt med en annen rase, og gjøre det lettere for seg selv.

Å kjøpe eks BC/belger er ikke ensbetydene med Eliteklassen.

[Mailin]

Til trådstanrter:Hvor mye erfaring har du med å trene og konkurrere i lydighet? Og generelt trene hund?

Dette er jo også relevant for hva slags rase du skal ha..

Nå er det jo faktisk sånn at det ikke bare er å kjøpe en av rasene som går i eliten og regne med at man kommer seg dit selv, hvor mange nybegynnere stopper faktisk opp i kl2-3 også med bruksgolden, BC,belger osv . Det hjelper ikke å ha "rett" rase bestandig, rett fører med rette metoder har vel mer og si eller?

Man bør i mine øyne hovedsaklig kjøpe hund etter hvilke nivå man er på, ikke etter hvilke nivå man ønsker å være på. (For eksempel tar jeg det med en klype salt når ferske valpekjøpere sier de har ambisjoner om elite/A bruks, fordi jeg vet at sjansen for det er minimal om de aldri har konkurrert før.)Man må være realistisk med tanke på egen kompetanse. Dette er ikke ment som kritikk til trådstarter, for henne kjenner jeg ikke, men heller en liten tanke til de som automatisk anbefaler "topprasene". I mine øyne er feilmarginene med dem små, og man kan nok trives like godt med en annen rase, og gjøre det lettere for seg selv.

Å kjøpe eks BC/belger er ikke ensbetydene med Eliteklassen.

Nei, men det er fryktelig kjipt å bli holdt nede, om det viser seg at man er en god trener, av bikkja. Bare fordi "alle" sier at man ikke må kjøpe en for god hund..

Vær realistisk, men med aktiv trening, selv uten at man kommer seg til elite, så trives de aller fleste brukshunder veldig godt.

[Benedicte]

Det eneste som slo meg da jeg leste ditt første innlegg var kelpie. Nå synes jo jeg kelpien er liten, så da passet den perfekt inn i dine kriterier. Det er en relativt liten hund som kan brukes til det meste - og jaktinstinkt som noen nevnte er vel ikke videre utpreget (men de har mye lek og "jakt" på lekene sine).

Ellers kan jo også en sheltie være noe - de hevder seg jo glatt i agility, og det går mange gode sheltier i elite lydighet også.

.... også må jeg innrømme at jeg ikke helt skjønner hvorfor folk stadig trekker fram lancashire heeler som en aktuell rase ? De har vel ikke stort å vise til av resultater innen noen konkurransegrener så vidt jeg vet ? Jo, jeg vet om en lydighetschampion, men jeg husker eieren sa: aldri mer... *ler*. Ikke akkurat en rase jeg ville satset på til konkurranseformål.

Utifra kriteriene om at den skal være liten, førerorientert og kreve lite pelsstell, og kunne brukes til lydighet og bruks, så ser jeg på LH som aktuell. Men selvfølgelig, skal man satse litt, så ville jeg ha gått opp noen størrelser og heller valgt blant de gode hundene som er der!

Til Pingo: Enig i mye av det du skriver, men jeg kjenner flere førstegangseiere som har nådd veldig langt med sine hunder. Man skal selvsagt ikke kjøpe noe man ikke vil mestre, men man trenger ikke nødvendigvis å "safe" hele veien av den grunn, og kjøpe seg en halvgod-halvlat brukshund. Man må ta noen sjanser i livet, men bruk fornuften.

TS: Jeg hadde sett litt på hvordan type hund du selv liker. Det er stor forskjell på en jaktretriever og en border collie. Du får ulike fordeler og ulike ulemper med begge rasene.

[Tora]

Siden du planlegger hund om noen år så vil jeg heller anbefale å reise rundt å se på stevner og treninger i ulike grener og kikke på de hundene som deltar, så du kan gjøre deg opp en mening om hvordan de er, prat med folk og noter ned hvor de er fra, og hvem de er etter de hundene du liker / ikke liker - så får du litt oversikt over linjer innenfor rasene og. De fleste raser har ett bredt spekter av egenskaper - så å bestemme rase er jo bare en liten del av å finne den rette hunden innenfor rasen.

Spør folk om positive og negative egenskaper de syns de har. Ingen hunder er helt perfekte - og det som er perfekt for en person passer ikke nødvendigvis en annen, så det er jo ganske individuelt hva man selv føler er positivt og negativt, og om de negative sidene er noe man syns er ok å leve med i den fremtidige hunden.

Pri en for å bli god med en hund er jo at man liker hunden man har og syns det er motiverende å jobbe med den og de egenskapene den har.

[Hundeliv]

Angående heeler; Dersom nitidig sosialisering ikke står på ønskelisten, ville jeg ikke valgt en heeler. Dersom du går inn på genetica vil du se at rasen har mye frykt i seg, og dette har jeg selv måttet jobbe mye med med min lydighets-heeler. Stadig opplever jeg også at andre heeler-eiere si til meg at det de leste om mot hos rasen ikke stemmer med hva de opplever i hverdagen.

Genetica representerer et snitt av rasen, så selvfølgelig finnes det tryggere individer der ute. Men siden frykt synes å være veldig arvbart, vil det nok i alle fall være lurt å velge valp etter foreldre med kjent mental status.

Når det gjelder lek, er min erfaring at de aller fleste heelere elsker å leke. Grunnen til at dette ikke kommer fram i mentaltester kan kanskje være at rasen både er førerorientert og reservert,- og rett og slett kan synes det er ganske uinteressant å leke med en fremmed figurant. Dette betyr jo ikke at den ikke mottar lekbelønninger fra eier med stor iver.

Jeg mener dessuten at kroppen til heeleren vanligvis er ganske så funksjonell. Idealmålene er at ryggen er 2 cm lengre enn høyden, så det er jo ikke en dachs- eller corgi-rygg vi snakker om. Jeg tar forbehold om at jeg ikke kan noe særlig om agilitysporten og hvilke kroppstyper som tåler den type belastning best...

Når det gjelder andre bruksgrener, vil nok ikke heeleren kunne hevde seg i rundering på konkurransenivå, men min lille kar synes det er storartet å fyke i maksfart fra figurant til figurant (har ikke begynt med tomslag ennå...) Spor egner den seg godt til.

Det aller beste med rasen i mine øyne, er at de fleste individene jobber med høy intensitet og alltid yter max når en velger å bruke dem,- om det nå er en kort lydighetsøkt eller en hel dag med aktiviteter,- egenskaper som er sterkt avhengighetsskapende for eier

[Guest 2ne]

Til trådstanrter:Hvor mye erfaring har du med å trene og konkurrere i lydighet? Og generelt trene hund?

Dette er jo også relevant for hva slags rase du skal ha..

Nå er det jo faktisk sånn at det ikke bare er å kjøpe en av rasene som går i eliten og regne med at man kommer seg dit selv, hvor mange nybegynnere stopper faktisk opp i kl2-3 også med bruksgolden, BC,belger osv . Det hjelper ikke å ha "rett" rase bestandig, rett fører med rette metoder har vel mer og si eller?

Man bør i mine øyne hovedsaklig kjøpe hund etter hvilke nivå man er på, ikke etter hvilke nivå man ønsker å være på. (For eksempel tar jeg det med en klype salt når ferske valpekjøpere sier de har ambisjoner om elite/A bruks, fordi jeg vet at sjansen for det er minimal om de aldri har konkurrert før.)Man må være realistisk med tanke på egen kompetanse. Dette er ikke ment som kritikk til trådstarter, for henne kjenner jeg ikke, men heller en liten tanke til de som automatisk anbefaler "topprasene". I mine øyne er feilmarginene med dem små, og man kan nok trives like godt med en annen rase, og gjøre det lettere for seg selv.

Å kjøpe eks BC/belger er ikke ensbetydene med Eliteklassen.

Tja.. Nå er de aller fleste hunder i Norge "bare" familiehunder, også BC og belger, så lista for å ha slike hunder er vel neppe så skyhøy som man tegner den til å være her på forumet alltid. Det er også utrolig kjipt å kjøpe en hund med ambisjoner om å trene og konkurrere, og det viser seg at bikkja er ubrukelig til den slags. At man er fersk betyr heller ikke at man bør senke lista ene og alene fordi man er fersk, det er flere ekvipasjer jeg vet om som kommer langt til tross for dystre spådommer om hvor galt det kom til å gå fordi hunden var "heftig" og eieren var ung og/eller uerfaren med den type hund. Og når er man egentlig på så "høyt nivå" at man "har lov" til å kjøpe seg en hund med bruksegenskapene i orden?

Men nei, å kjøpe belger/BC/jaktgolden/kelpie/whatever er ikke nok til å komme til Elite, man må faktisk trene hunden også. Og det man bør tenke på da, er hva slags ressurser man har til rådighet - særlig om man er fersk og satser på å bruke hunden. Har man en erfaren oppdretter og et godt treningsmiljø i ryggen, så trenger man ikke all verdens av erfaring og kunnskap selv, så lenge man er innstilt på at dette er noe man vil satse på og jobbe i mot.

[nordmørsloppa]

podengo portoguese liten strihår er kanskje verdt å se nærmere på ?

[Nirm]

Det er vel ingen som har sagt at man ikke må trene eller ha den kunnskapen inne for å nå langt. Men har man høye ambisjoner (som landslaget), så kjøper man hund deretter også.

Om man kjøper seg terrier, lanchashire heeler, podenco, dvergschnauzer, mudi eller en annen av de odde rasene, så må man ofte legge ned mye mer arbeid for å komme ikke like langt som man må med enkelte andre raser. Det er mange nybegynnere som stopper i klasse 2/3 med "riktig" rase ja, mens det er forholdsvis dyktige folk som ikke kommer seg helt opp med "feil" rase fordi hundene har ikke den kapasiteten som trengs for å komme så høyt opp.

[Pingo]

Mange nyanserte tanker her nå, flott! Og det var vel egentlig bare det jeg ville få frem, at man ikke velger het ukritisk.

Som noen her skrev... møt og se flere innen de aktuelle rasene før du bestemmer deg, det er det beste!

Synes jeg leste et sted at ikke mye sosialisering var aktuelt, og da utelukker du noen raser, ihvertfall mudi og pumi.

Jeg synes bare trenden bland noen hundefolk, og tildels også på HS er at skal man trene så er det kun det mest ekstreme av det ekstreme som gjelder. Belgere, ja da skal det være bruksmalle.... aussie, ja da skal det være de mest ekstreme gjeterlinjer, og de krever så og så mye...Schäfer, ja da duger ikke noe annet enn bruksschäfer...

Tror de fleste ville være veldig fornøyd med den "vanlige" varianten... og man kan få utrolig bra hunder der. Man glemmer helt at de fleste hunder er familiehunder først, for så å være familiehunder kanskje. Og mitt inntrykk av "ekstrem variantene" er jo at jo de er fantastiske treningshunder, men man får også andre egenskaper forsterket som vokt og skarphet. Tror ikke det er helt ukjent på hverken belger eller aussie. men det er egentlig en helt annen diskusjon.

Jeg tror dere skjønner hva jeg mener...

Man skal selvsagt heller ikke gå å "gnu" med en rase som man egentlig ikke har lyst på bare fordi den er lettere, men være ærlig på hva man klarer.

[Pingo]

Det er vel ingen som har sagt at man ikke må trene eller ha den kunnskapen inne for å nå langt. Men har man høye ambisjoner (som landslaget), så kjøper man hund deretter også.

Om man kjøper seg terrier, lanchashire heeler, podenco, dvergschnauzer, mudi eller en annen av de odde rasene, så må man ofte legge ned mye mer arbeid for å komme ikke like langt som man må med enkelte andre raser. Det er mange nybegynnere som stopper i klasse 2/3 med "riktig" rase ja, mens det er forholdsvis dyktige folk som ikke kommer seg helt opp med "feil" rase fordi hundene har ikke den kapasiteten som trengs for å komme så høyt opp.

jeg bare tenker at landslaget ikke akkurat er det som har mest "gjennomtrekk" av folk, de er ofte de samme folkene bare med forskjellig hunder(og ja det finnes unntak!) men jeg tror også at de flinkeste av hundetrenerne i Norge fint kunne tatt en "utradisjonell" rase i LP sammenheng feks pyrre,aussie, ACD eller annen rase som er laget for å jobbe, og klart å få den til eliten, og det med bra resultat...(og da tenker jeg et gjennomsnittlig bra individ) De fleste av oss vet vel også at landslagshundene ikke nødvendigvis er de beste hundene mentalt, og noen krever virkelig sine førere, men at de er godt "drilla" på oppg. så de fungerer likevel.

Hvis man ser litt lenger enn pottit-Norge så er spennet av raser mye større, også på elitenivå, i de fleste hundesporter.

Jeg synes det er fryktelig kjekt å se at flere og flere ser at det er annet enn sort/hvitt som egner seg i lp/bruks/ag ringen.

[Tora]

Jeg synes bare trenden bland noen hundefolk, og tildels også på HS er at skal man trene så er det kun det mest ekstreme av det ekstreme som gjelder. Belgere, ja da skal det være bruksmalle.... aussie, ja da skal det være de mest ekstreme gjeterlinjer, og de krever så og så mye...Schäfer, ja da duger ikke noe annet enn bruksschäfer...

Kan jo ha noe med hvordan foreldredyrene velges ut, om man ser på de aller fleste kull, og av raser som engang var brukshunder så er ofte det høyeste bruksmerittet foreldrene har klart å karre seg gjennom ett bronsemerke. Om de ikke klarer det og blir tenkt som egnet til avl - så kan man jo ikke forvente at avkommet blir stort bedre, får ikke oppdretterne til sine hunder så kan man vel som valpekjøper ikke tro at det går stort bedre.

Det er vel veldig få linjer innad i de fleste bruksraser (med ett par unntak) hvor man kan spore tilbake hundens arbeidskapasitet i flere generasjoner der de faktisk er blitt prøvd over flere år i høye klasser innenfor det felt de har gått i.

[Aussieglis]

Jeg synes bare trenden bland noen hundefolk, og tildels også på HS er at skal man trene så er det kun det mest ekstreme av det ekstreme som gjelder. Belgere, ja da skal det være bruksmalle.... aussie, ja da skal det være de mest ekstreme gjeterlinjer, og de krever så og så mye...Schäfer, ja da duger ikke noe annet enn bruksschäfer...

Tror de fleste ville være veldig fornøyd med den "vanlige" varianten... og man kan få utrolig bra hunder der. Man glemmer helt at de fleste hunder er familiehunder først, for så å være familiehunder kanskje. Og mitt inntrykk av "ekstrem variantene" er jo at jo de er fantastiske treningshunder, men man får også andre egenskaper forsterket som vokt og skarphet. Tror ikke det er helt ukjent på hverken belger eller aussie. men det er egentlig en helt annen diskusjon.

Jeg tror dere skjønner hva jeg mener...

Man skal selvsagt heller ikke gå å "gnu" med en rase som man egentlig ikke har lyst på bare fordi den er lettere, men være ærlig på hva man klarer.

Jeg skjønner hva du mener, men alikevel ikke. Jeg vet ihvertfall ikke om en "ekstremvariant" av aussien til dags dato, selv om de er av gjeterlinjer/arbeidslinjer. Det er IKKE ensbetydende med fæle hunder som har alt for mye vokt og skarphet... Det sier jo egentlig seg selv, en gjeterhund kan ikke være alt for skarp - for de skal faktisk gjete dyr, og ha "dyrkänsla" - og er de alt for skarpe kan jo det fort trekke ned i gjetingen. De skal ikke være hardhendte med mindre det trengs, og de skal ikke være så harde i nøtta at de mener enhver ku fortjener et napp i nesa hvis den ser på hunden i over 2sek..

Jeg syns det virker som man ser denne overdrevne "voktingen" oftere hos utstillingslinjer f.eks, kanskje fordi hundene har mistet noe av selvsikkerheten, tryggheten eller et eller annet som gjør at de føler de må vokte så mye...?

jeg bare tenker at landslaget ikke akkurat er det som har mest "gjennomtrekk" av folk, de er ofte de samme folkene bare med forskjellig hunder(og ja det finnes unntak!) men jeg tror også at de flinkeste av hundetrenerne i Norge fint kunne tatt en "utradisjonell" rase i LP sammenheng feks pyrre,aussie, ACD eller annen rase som er laget for å jobbe, og klart å få den til eliten, og det med bra resultat...(og da tenker jeg et gjennomsnittlig bra individ) De fleste av oss vet vel også at landslagshundene ikke nødvendigvis er de beste hundene mentalt, og noen krever virkelig sine førere, men at de er godt "drilla" på oppg. så de fungerer likevel.

Hvis man ser litt lenger enn pottit-Norge så er spennet av raser mye større, også på elitenivå, i de fleste hundesporter.

Jeg synes det er fryktelig kjekt å se at flere og flere ser at det er annet enn sort/hvitt som egner seg i lp/bruks/ag ringen.

Vet du, med mange av de aussiene som er i Norge f.eks, så tviler jeg sterkt. Makan til tøffelhunder Da tror jeg nesten man kan velge en hvilken som helst annen rase, og kan måtte komme til å slite like mye. Det er ikke for "ingenting" at mange aussiefolk, med showaussier, kjøper seg aussies fra arbeidslinjer etterhver. Det er noe de savner i hundene sine og som de håper å få i arbeidslinjene. LP er faktisk en god del krevende for hunden, og det er langt ifra alle hunder som kan holde ut i de høyere klassene, selv om de har en landslagstrner som eier..

[Nirm]

jeg bare tenker at landslaget ikke akkurat er det som har mest "gjennomtrekk" av folk, de er ofte de samme folkene bare med forskjellig hunder(og ja det finnes unntak!) men jeg tror også at de flinkeste av hundetrenerne i Norge fint kunne tatt en "utradisjonell" rase i LP sammenheng feks pyrre,aussie, ACD eller annen rase som er laget for å jobbe, og klart å få den til eliten, og det med bra resultat...(og da tenker jeg et gjennomsnittlig bra individ) De fleste av oss vet vel også at landslagshundene ikke nødvendigvis er de beste hundene mentalt, og noen krever virkelig sine førere, men at de er godt "drilla" på oppg. så de fungerer likevel.

Hvis man ser litt lenger enn pottit-Norge så er spennet av raser mye større, også på elitenivå, i de fleste hundesporter.

Jeg synes det er fryktelig kjekt å se at flere og flere ser at det er annet enn sort/hvitt som egner seg i lp/bruks/ag ringen.

Men landslagene til de beste landene har likevel et ganske snevert utvalg av raser. Det er hverken så mye springere, ungarske gjeterhunder, cattledogs eller andre raser som man finner der enn de tradisjonelle rasene. Danmark har hatt en irsk setter med en gang for en del år siden, Finland finsk lapphund for enda lengre siden vel. Så ambisjonene vil avgjøre rasevalget. Og selv om det er ofte de samme førerne som går igjen der, så er det nye tilskudd med jamne mellomrom. Og det vel litt teit å gi opp før man har kjøpt bikkja en gang, fordi at det er de samme navnene som går igjen...

Dessuten har Tora et viktig poeng ang avl. Mange av de sjeldnere rasene har få oppdrettere, og enda ferre av de har oppdrettere som har noen meritter på hundene sine utover å ha deltatt i laveste klasse i bruks/lydighet...

[Pingo]

Kan jo ha noe med hvordan foreldredyrene velges ut, om man ser på de aller fleste kull, og av raser som engang var brukshunder så er ofte det høyeste bruksmerittet foreldrene har klart å karre seg gjennom ett bronsemerke. Om de ikke klarer det og blir tenkt som egnet til avl - så kan man jo ikke forvente at avkommet blir stort bedre, får ikke oppdretterne til sine hunder så kan man vel som valpekjøper ikke tro at det går stort bedre.

Det er vel veldig få linjer innad i de fleste bruksraser (med ett par unntak) hvor man kan spore tilbake hundens arbeidskapasitet i flere generasjoner der de faktisk er blitt prøvd over flere år i høye klasser innenfor det felt de har gått i.

Klart, du har veldig rett her. Noen raser er godt gjennomavlet på bruks, andre har mange år igjen, men det er ikke det samme som at de ikke kommer dit en gang, og på vegen dit trenger man at folk tør tenke "out side the box"

Ser at det jeg har skrevet kan misforståes... det jeg egentlig mente å få frem er vel ikke nødvendigvis det er dette folk kjøper, men det virker som om det er mer "på mote" å ha en rase der man kan sette enten "bruks" forran rasenavnet, dvs bruksschäfer, bruks/jaktgolden, eller etter... aussie fra arbeids linjer for eks. Akkurat som om dette er et kvalitetstegn?! Hundene kan jo være like så trivelige uten å være bruksavlet... Aller helst bør det jo ikke være noe som heter brukslinjer i det hele tatt på en bruksrase, men sånn er det jo nå en gang... Men det er "inn" å ha bruks-"whatever" virker det som... uansett om man skal trene aktivt eller ikke... fordi det er det som er "best"...

Dette har ingenting med den orginale tråden å gjøre, og forslår at noen lager en ny og flytter denne delen dit så trådstarter få ha sin tråd i fred

[Pingo]

Jeg skjønner hva du mener, men alikevel ikke. Jeg vet ihvertfall ikke om en "ekstremvariant" av aussien til dags dato, selv om de er av gjeterlinjer/arbeidslinjer. Det er IKKE ensbetydende med fæle hunder som har alt for mye vokt og skarphet... Det sier jo egentlig seg selv, en gjeterhund kan ikke være alt for skarp - for de skal faktisk gjete dyr, og ha "dyrkänsla" - og er de alt for skarpe kan jo det fort trekke ned i gjetingen. De skal ikke være hardhendte med mindre det trengs, og de skal ikke være så harde i nøtta at de mener enhver ku fortjener et napp i nesa hvis den ser på hunden i over 2sek..

Jeg syns det virker som man ser denne overdrevne "voktingen" oftere hos utstillingslinjer f.eks, kanskje fordi hundene har mistet noe av selvsikkerheten, tryggheten eller et eller annet som gjør at de føler de må vokte så mye...?

Nei, noen ekstrem aussie kjenner ikke jeg heller, men når man leser om aussien inne på div disk.tråder ang rasen skulle man tro at de var det De trivligste aussiene jeg har truffet har vært hovedsaklig fra utst.linjer, men det er min erfaring, og den kan være tilfeldig:rolleyes2:

[Nirm]

Klart, du har veldig rett her. Noen raser er godt gjennomavlet på bruks, andre har mange år igjen, men det er ikke det samme som at de ikke kommer dit en gang, og på vegen dit trenger man at folk tør tenke "out side the box"

Ser at det jeg har skrevet kan misforståes... det jeg egentlig mente å få frem er vel ikke nødvendigvis det er dette folk kjøper, men det virker som om det er mer "på mote" å ha en rase der man kan sette enten "bruks" forran rasenavnet, dvs bruksschäfer, bruks/jaktgolden, eller etter... aussie fra arbeids linjer for eks. Akkurat som om dette er et kvalitetstegn?! Hundene kan jo være like så trivelige uten å være bruksavlet... Aller helst bør det jo ikke være noe som heter brukslinjer i det hele tatt på en bruksrase, men sånn er det jo nå en gang... Men det er "inn" å ha bruks-"whatever" virker det som... uansett om man skal trene aktivt eller ikke... fordi det er det som er "best"...

Dette har ingenting med den orginale tråden å gjøre, og forslår at noen lager en ny og flytter denne delen dit så trådstarter få ha sin tråd i fred

Ingen påstår vel at det er ensbetydende med at brukslinjer er kun supre hunder. Det er dritt i alle linjer, både mentalt og helsemessig. Og man må gjøre samme forarbeidet til å finne valp på en jaktgoden eller bruksschäfer, som man må med en vanlig golden eller en schäferhund fra utstillingslinjer. Likevel er jakt/brukslinjer ofter mer sjekket mentalt, mer sjekket helsemessig og mer meritter. Du har hele kull der som er testet, noe som er sjeldent på utstillingslinjer på mange raser. Garantier får man aldri innen avl, men sannsyneligheten for at du får en hund som passer til dine formål, er større om man kjøper fra velmeriterte linjer. Om man vil ha en brukshund, kjøper man vel ikke etter en kombinasjon der foreldre ikke har bestått mentaltester og heller ikke har en eneste bruksmeritt?

Og skal man nå dit man ønsker i en hundesport, så må man ha en hund som er litt mer enn "trivelig" bare. (uten at hunder med ønsket kapasitet ikke er trivelige...). Hva hjelper det med at utstillingsaussiene er trivelige, når det er så få av de som viser opp noen meritter i de høyere klassene? Mange av oss synes ikke det er nok at oppdretter synes at hunden er en bra arbeidshund, men krevet at de faktisk har bevist det... Dvs beståtte mentaltester og arbeidsmeritter.

[Pingo]

Ingen påstår vel at det er ensbetydende med at brukslinjer er kun supre hunder. Det er dritt i alle linjer, både mentalt og helsemessig. Og man må gjøre samme forarbeidet til å finne valp på en jaktgoden eller bruksschäfer, som man må med en vanlig golden eller en schäferhund fra utstillingslinjer. Likevel er jakt/brukslinjer ofter mer sjekket mentalt, mer sjekket helsemessig og mer meritter. Du har hele kull der som er testet, noe som er sjeldent på utstillingslinjer på mange raser. Garantier får man aldri innen avl, men sannsyneligheten for at du får en hund som passer til dine formål, er større om man kjøper fra velmeriterte linjer. Om man vil ha en brukshund, kjøper man vel ikke etter en kombinasjon der foreldre ikke har bestått mentaltester og heller ikke har en eneste bruksmeritt?

Og skal man nå dit man ønsker i en hundesport, så må man ha en hund som er litt mer enn "trivelig" bare. (uten at hunder med ønsket kapasitet ikke er trivelige...). Hva hjelper det med at utstillingsaussiene er trivelige, når det er så få av de som viser opp noen meritter i de høyere klassene? Mange av oss synes ikke det er nok at oppdretter synes at hunden er en bra arbeidshund, men krevet at de faktisk har bevist det... Dvs beståtte mentaltester og arbeidsmeritter.

Selvfølgelig, vi er nok egentlig enige...jeg bare ser ikke helt at "alle" trenger en hund av det kalibret som man får ved å velge en bruks variant.

Mentaltester og arbeidsmeriter er ikke alt, en hund kan være sinnsykt bra når det gjelder å jobbe, og den kan være så skuddfast den bare vil, men trivelig med folk trenger den absolut ikke være fordet, selv med beståtte mentaltester...

Det hjelper alltid å være trivelig fordi da kan man faktisk leve med hunden all den tiden man ikke trener på å komme på landslaget... Hvorfor utelukker det ene det andre?

Jeg også sjekker tester og resultater, men til syvende og siste er det enten mitt eget inntrykk av hundene eller folk jeg stoler på sitt inntrykk som avgjør...

[Nirm]

Selvfølgelig, vi er nok egentlig enige...jeg bare ser ikke helt at "alle" trenger en hund av det kalibret som man får ved å velge en bruks variant.

Mentaltester og arbeidsmeriter er ikke alt, en hund kan være sinnsykt bra når det gjelder å jobbe, og den kan være så skuddfast den bare vil, men trivelig med folk trenger den absolut ikke være fordet, selv med beståtte mentaltester...

Det hjelper alltid å være trivelig fordi da kan man faktisk leve med hunden all den tiden man ikke trener på å komme på landslaget... Hvorfor utelukker det ene det andre?

Jeg også sjekker tester og resultater, men til syvende og siste er det enten mitt eget inntrykk av hundene eller folk jeg stoler på sitt inntrykk som avgjør...

Men nå har TS faktisk ganske høye ambisjoner innen hundesport. Skal hun velge en hund som gjør at hun må legge ambisjonene vekk allerede før hunden er født? Fordi at ikke "alle trenger en hund av slikt kaliber"?

Det ene utelukker ikke det andre, men du poengterte at de triveligste aussiene du kjenner kommer fra utstillingslinjer. Men hvor mange av de har en reell kapasitet til å nå så høyt som TS ønsker? Dvs som har noe mer å vise til enn at eier/oppdretter mener at dette er en hund som når så langt som helst, og så kommer det en haug med bortforklaringer for at de ikke klarer å nå opp i klassene med...

[Guest Jonna]

Rene fakta er at folk som er ute etter en brukshund, om det er lydighet, rundering, ag o.l., så er man ute etter en hund som viser seg å ha visst kvaliteter uteover "Vi vet det fungerer".

Om man som oppdretter ønsker få fram en rase som brukshund så er det faktisk viktig å oppnå høye resultater, vise at den duger og profilere rasen.

Ønsker oppdretteren dette så får man heller ta seg tiden til det ved å færre avlsdyr, færre kull og bruke tiden på å trene bikkjen og vise dette. Det er eneste måten man faktisk kan få folk til å endre synet på om en rase er en jevnt over dugelig brukshund og ikke bare en stjerne i mørke.

Alt for mange oppdrettere der ute selger hunder som brukshunder uten en gang vite hva som skal til for å komme i høyere klasse. Jeg ser oppdretter på oppdretter som profilerer rasen og sin avl som "brukshunder med stor arbeidskapasitet" uten noen gang kommer mer enn 1 eller to hakk opp i klassene og heller ikke med tidligere hunder. Hvordan kan da en oppdretter faktisk vite om denne fantastiske kapasiteten til hunden? Den ser du faktisk ikke på hjemme bane, den ser du etter dobbelt stevne og etter å ha startet høyere klasse 2-4 ganger iløpet av en mnd.

Bare mine tanker i denne brukshund diskusjonen...

[Aussieglis]

Klart, du har veldig rett her. Noen raser er godt gjennomavlet på bruks, andre har mange år igjen, men det er ikke det samme som at de ikke kommer dit en gang, og på vegen dit trenger man at folk tør tenke "out side the box"

Ser at det jeg har skrevet kan misforståes... det jeg egentlig mente å få frem er vel ikke nødvendigvis det er dette folk kjøper, men det virker som om det er mer "på mote" å ha en rase der man kan sette enten "bruks" forran rasenavnet, dvs bruksschäfer, bruks/jaktgolden, eller etter... aussie fra arbeids linjer for eks. Akkurat som om dette er et kvalitetstegn?! Hundene kan jo være like så trivelige uten å være bruksavlet... Aller helst bør det jo ikke være noe som heter brukslinjer i det hele tatt på en bruksrase, men sånn er det jo nå en gang... Men det er "inn" å ha bruks-"whatever" virker det som... uansett om man skal trene aktivt eller ikke... fordi det er det som er "best"...

Dette har ingenting med den orginale tråden å gjøre, og forslår at noen lager en ny og flytter denne delen dit så trådstarter få ha sin tråd i fred

Jeg er veldig for å tenke utenfor boksen, men hadde jeg hatt de ambisjonene som trådstarter har så er det liksom ikke "vits" i å somle seg frem i mørket blant utstillingsoppdrettere. Da trenger hun en hund fra linjer som har bevist at de kan jobbe, og hvis det bare er utstillingstitler i stamtavla til en eventuell valp så vet hun faktisk INGENTING om hva hun kan forvente av valpen treningsmessig.

Har man ambisjoner kjøper man ikke valp fra oppdrettere som fokuserer på utstilling og som ikke har resultater å vise til.

Det er ikke fordi det er på "moten" at folk kjøper seg bruksavla hunder, enten det er goldens, aussier eller belgere. Det er fordi de vil jobbe med hunden, og vil ha et godt utgangspunkt, et BRA utgangspunkt - og de vil ikke sitte der med skjegget i postkassa når valpen har blitt 1,5år og ikke har lyst til å leke eller heller vil gå tur enn å gå spor. De vil ikke at hunden skal rømme inn i skogen på MH når de kommer til skuddene. Og ikke minst vil de ha hunder som avreagerer, og ikke går og bygger opp redsler etc.

Slike ting blir ikke tatt hensyn til av oppdrettere som ikke er interessert, eller som bare trener litt lydighet på hundeklubben 2 ganger i mnd og har startet i kl 1 et par ganger f.eks. DDerfor går man til oppdrettere som vektlegger arbeid, enten det er jakt, gjeting eller hva det nå enn er slags rase det handler om.. Ikke fordi det er på moten, men fordi man vil ha en hund som er sånn og sånn. Så kan de som vil ha utstillingshunder gå til utstillingsoppdretterne.

De fleste hundene jeg treffer på iløped av en dag er trivelige, men det er vel veldig få av de som jeg tror er noe særlig konkurransemateriale fordiom?

Nei, noen ekstrem aussie kjenner ikke jeg heller, men når man leser om aussien inne på div disk.tråder ang rasen skulle man tro at de var det De trivligste aussiene jeg har truffet har vært hovedsaklig fra utst.linjer, men det er min erfaring, og den kan være tilfeldig:rolleyes2:

Alle aussiene jeg har truffet og hilst ordentlig på har vært trivelige. Og jeg har truffet en god del forskjellige iløped av de siste 4 årene.. Men det som går igjen, er at utstilllingshundene har diller og redlser, manglende drifter osv. som gjør at eierne sliter med dem selv i de laveste klassene. De mest fremgangsrike aussiene jeg kjenner er av "bruks"linjer, dvs. gjeterlinjer og/eller linjer som blir brukt innen bruks og lydighet. Noen av dem er til og med utstillingschampion også, selv om de er av brukslinjer.. Også er de trivelige på tooppen av det igjen!

Selvfølgelig, vi er nok egentlig enige...jeg bare ser ikke helt at "alle" trenger en hund av det kalibret som man får ved å velge en bruks variant.

Mentaltester og arbeidsmeriter er ikke alt, en hund kan være sinnsykt bra når det gjelder å jobbe, og den kan være så skuddfast den bare vil, men trivelig med folk trenger den absolut ikke være fordet, selv med beståtte mentaltester...

Det hjelper alltid å være trivelig fordi da kan man faktisk leve med hunden all den tiden man ikke trener på å komme på landslaget... Hvorfor utelukker det ene det andre?

Jeg også sjekker tester og resultater, men til syvende og siste er det enten mitt eget inntrykk av hundene eller folk jeg stoler på sitt inntrykk som avgjør...

Mentaltester og arbeidsmeritter er ikke alt nei, men det er det eneste en valpekjøper har for å kartlegge arbeidsegenskaper og mentalitet. ALLE oppdrettere mener at de har superhunder som kan gjøre ALT samtidig som det er en enkel familiehund som er super som barnevakt... (aussie oppdrettere) - men hvordan kan en valpekjøper dømme om dette er noe han/hun kommer til å få i sin valp, når oppdretter faktisk aldri har trent hund til elite lydighet eller A-spor? Hvordan vet oppdretter at hundene avreagerer godt nok, når de ikke har gjennomført en mentaltest?

Det er som å lete etter en nål i en høystakk...

TRIVELIGE hunder kan man finne innen alle linjer, jeg skjønner ikke hva trivelig har med dette å gjøre egentlig. Det er veldig mange utrivelige show-aussies (og andre raser) rundt om for den saks skyld, så da skjønner jeg jo egentlig enda mindre.

Men nå har TS faktisk ganske høye ambisjoner innen hundesport. Skal hun velge en hund som gjør at hun må legge ambisjonene vekk allerede før hunden er født? Fordi at ikke "alle trenger en hund av slikt kaliber"?

Det ene utelukker ikke det andre, men du poengterte at de triveligste aussiene du kjenner kommer fra utstillingslinjer. Men hvor mange av de har en reell kapasitet til å nå så høyt som TS ønsker? Dvs som har noe mer å vise til enn at eier/oppdretter mener at dette er en hund som når så langt som helst, og så kommer det en haug med bortforklaringer for at de ikke klarer å nå opp i klassene med...

Akkurat det jeg mener.

[Pingo]

Men nå har TS faktisk ganske høye ambisjoner innen hundesport. Skal hun velge en hund som gjør at hun må legge ambisjonene vekk allerede før hunden er født? Fordi at ikke "alle trenger en hund av slikt kaliber"?

Nå har jo jeg ganske tidlig skrevet at det jeg diskuterer ikke har noe med trådstartes spm å gjøre, jeg har diskutert på generellt grunnlag.

Men trådstarter har også yttret ønske om en hund som ikke var så stor noe som utelukker alle typiske brukshunder, noe som gjør at vi står igjen med mange raser som egner seg, men kanskje krever noe mer jobb og som ikke er like vanlige. Da må man jo bare velge hva som er viktigst, ambisjonen om landslaget eller en hund som oppfyller de andre ønskene.

Poenget mitt med diskusjonen er at man bør kjøpe den hunden man ønsker seg, og som oppfyller flest mulig av tingene på "ønskelisten". Jeg tenker i allefall at trådstarter bør velge en rase som først og fremst tiltaler henne på alle muige måter... Du skal jo leve med hunden alle de dagene du ikke konkurrerer også, og de er det tross alt flest av. Hun hadde jo satt opp en liste med raser som kanskje hun rett og slett bare liker, og det er faktisk lov det også.. Hun kan jo selv se hvor mange hunder av små raser som er på landslaget og tenke selv derette...Ønske om landslaget var evl bare et av mange ting som var listet opp.

[Pingo]

Akkurat det jeg mener.

Du sier jo selv få aussier har en tilfredstillende arb.kapasisitet.... Hvem skal tilslutt få lov til å avles på da?

[Aussieglis]

Du sier jo selv få aussier har en tilfredstillende arb.kapasisitet.... Hvem skal tilslutt få lov til å avles på da?

Hadde det vært opp til meg skulle foreldredyrene hatt arbeidsmeritter (for min del LP, bruks og gjeting) og gjennomført MH, eller annen mentaltest (utenom K-test) ... Hadde alle foreldredyr hatt det, kunne man avlet så mye man vil på showlinjer. Men jeg hadde gledelig kjøpt valp fra linjer som jeg liker selv om foreldredyrene ikke har no særlig med arbeidsmeritter. Men jeg ville vært skeptisk mtp på skuddredsel osv, så det måtte jeg ha forsket ut så mye som mulig og avhørt eventuelle oppdrettere om... Sånn siden du spør!

[silla]

Så flott at det er kommet så mange svar! Og det gjør ingenting om dere "stjeler" tråden, bare kjekt og lærerikt det!

Nå må jeg rette litt opp her føler jeg; jeg sa at det var ønsket å se om det fantes en passende mindre rase, og ville se om dere hadde noe mening/erfaring/råd og tips anngående dette. Men det ser ut som at dere har den samme oppfattningen som meg, at det må større raser til

Ser ut som at noen har fått den oppfatningen av at det ikke var aktuelt å bruke mye tid på sosialisering, noe som er helt feil. Jeg kommet til å bruke mye tid på det, men ønsket er å ikke få en rase som er kjent for å være folkesky om dere skjønner.

Videre var det noen som lurte på min erfaring med å trene hund; Jeg har nok en god del i trening av hund, når det kommer til jakt, agility(men ikke konkurrert, selv om hunden og jeg var gode nok), lydighet med forskjellige hunder på forskjellige nivåer, problematferd og diverse. Jeg har også et stort nettverk med instruktører, og flinke hundetrenere som konkurrer i forskjellige grener, i forskjellige nivåer.

Jeg vet at det skal mye til for et hundehold skal gå problemfritt, og at man skal se seg selv heldig om man aldri møter noen utfordringer på veien. Når man beveger seg over på siden med bruksrase, er det som oftest større sjanse for at man møter noe utfordrendes, enten det gjelder nøyaktighet i trening / konsentrasjon / øvelser / forskjellige problematferder osv. Jeg har troen på at jeg er kapabel til å løse mye av det som kommer opp, og om jeg noen gang står fast vet jeg at jeg har en haug med dyktige mennesker rundt meg som er klar til å hjelpe til og gi råd.

Ikke føl dere presset til å lage ny tråd, bare til å forsette her!

[Mailin]

Rene fakta er at folk som er ute etter en brukshund, om det er lydighet, rundering, ag o.l., så er man ute etter en hund som viser seg å ha visst kvaliteter uteover "Vi vet det fungerer".

Om man som oppdretter ønsker få fram en rase som brukshund så er det faktisk viktig å oppnå høye resultater, vise at den duger og profilere rasen.

Ønsker oppdretteren dette så får man heller ta seg tiden til det ved å færre avlsdyr, færre kull og bruke tiden på å trene bikkjen og vise dette. Det er eneste måten man faktisk kan få folk til å endre synet på om en rase er en jevnt over dugelig brukshund og ikke bare en stjerne i mørke.

Alt for mange oppdrettere der ute selger hunder som brukshunder uten en gang vite hva som skal til for å komme i høyere klasse. Jeg ser oppdretter på oppdretter som profilerer rasen og sin avl som "brukshunder med stor arbeidskapasitet" uten noen gang kommer mer enn 1 eller to hakk opp i klassene og heller ikke med tidligere hunder. Hvordan kan da en oppdretter faktisk vite om denne fantastiske kapasiteten til hunden? Den ser du faktisk ikke på hjemme bane, den ser du etter dobbelt stevne og etter å ha startet høyere klasse 2-4 ganger iløpet av en mnd.

Bare mine tanker i denne brukshund diskusjonen...

Amen!

Jeg kan fint kjøpe valp fra en kombinasjon hvor foreldredyra ikke er så mye konkurrert med OM oppdretter virkelig vet hva h*n vil ha i en god arbeidshund. Det vil si at oppdretter selv må ha konkurrert litt på høyre nivå selv, og vite hva som kreves av en veldig god arbeidshund. At man har en rase som tidligere har blitt mye brukt, eller som blir mye brukt i andre land betyr ikke at ens egen kombinasjon blir bra bare fordi det er samme rase. Noe alt for mange oppdrettere ser ut til å tro.

Dessuten; om ikke oppdretter synes det er morro og engasjerende å trene sin hund, hvor for skal valpekjøpere synes det om sine?

Uansett rase, så tror jeg det er viktig at du finner deg et individ som du liker, hvor magefølelsen er god. At man passer i lag har utrolig mye å si når man arbeider med hund, synes i alle fall jeg.