Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksamen i naturforvaltning


Benedicte

Recommended Posts

Jeg har trukket en oppgave i Naturforvaltning, som går ut på å bistå Oslo kommune i en liten konflikt. Det gjelder et område på Furuset, mellom skolen min og Nordre Lindeberg gård. Beboerne i området ønsker å legge en vei (asfaltert) der jeg har tegnet en rød strek. Blåe steker viser veier som allerede er. Det er altså veier i området, men beboerne ønsker en bedre tilknytning til begge sidene av Furuset, og ønsker at ferdselen skal være mer trafikksikker for myke trafikanter. På blå (og evt rød) vei er det ikke tillatt med biler, men det er mange syklister der. Et argument som beboerne bruker er at det skal bli mer trafikksikkert for barn å bevege seg over Sam Eydes Vei (som består av 3-4 felt med mye tungtransport).

Jeg skal altså ha en praktisk eksamen hvor jeg skal på befaring i området og fortelle. Uten at jeg har kommet så langt i arbeidet enda, så er planen å ta opp ulike interessekonflikter det er snakk om her. Konfliktene går jo på at beboerne i området (dette er en tenkt case altså!) ønsker å bygge ut en vei både for å få kortere gangavstand til Furuset, og for å gjøre det mer trafikksikkert for myke trafikanter. Men det kommer i konflikt med både kultur og naturvern. Dere kan kanskje se en gård på fotoen, like ovenfor den røde veien. Dette er Nordre Lindeberg gård, som har høy kulturell verdi (finner det en lov etc som skal sørge for bevaring av kultur?). Det er en åpen besøksgård med pedagogisk opplegg, spesielt rettet mot barn og funksjonshemmede. Her går dyrene ute i innhegninger, og beitet til kyrne og hestene på gården ligger der hvor den tenkte veien er. Altså må beitet ødelegges dersom veien skal bygges.

Jeg har tenkt å argumentere litt obejktivt for og mot utbygging av veien.

Argumentene for utbygging:

- Det er ingen rødlistearter i området, kulturminner etc

- Mer trafikksikkert for myke trafikanter, spesielt barn

- Kortere avstand mellom Furuset og Lindeberg

- I plan- og bygningsloven står det i paragraf 2 Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.

Argumenter mot utbygging:

- Selv om det ikke er spesielt sjeldne arter eller naturtyper i området (hagemarkskog), så er det er veldig næringsrikt område (gjødsel fra gården) med stort biologisk mangfold. Vi bør bevare biologisk mangfold (riokonvensjonen. Liste opp om genetisk variasjon osv..)

- Naturmangfoldloven er vel sentral her, men jeg finner ingen konkrete paragrafer å sikte til

- Nordre Lindeberg gård har høy kulturverdi (som sagt; er det noen lover eller konvensjoner som sørger for at vi må bevare bygninger med høy kulturverdi?)

- Området er estetisk fint, med pen skog (mange ulike tresorter der). Området er en "oase" i byen og setter et godt forbilde for at det går an å bevare naturen selv i byer.

- Høy læringsverdi. Både Natur VGS og Nordre Lindeberg gård bruker området til læring rundt bruk og vern av natur.

- En utbygging vil føre til mye støy både for gården og skolen (det er lite beboelse i området)

- Det er mange andre veier i nærheten som syklister og fotgjengere kan velge

- Det er lite barn i området. Det er ingen skoler/barnehager i nærheten som gjør at barn må ferdes mye i området

- Moralsk. Har ikke naturen og artene der en egenverdi?

Jeg tenkte også å komme opp med en alternativ vei, som ikke kutter beitet til gården. Allikevel blir veien da veldig tett oppi den nedre veien, og det er jo unødvendig å ha to gangstier så tett inntil hverandre. Et alternativ kan derfor være å sikre de andre veiene bedre for barn, ved å f.eks sette opp et gjerde mellom gangvei og trafikert vei.

Planen er å drøfte hvordan interessekonfliktene kan løses.

Jeg leter etter viktige naturtyper og arter i området, Jeg vet at det ikke er spesielt truede arter der, men hva annet kan være av "verneverdi"? Og hvor på nettet kan jeg finne ut om det er slike verdier i området? Jeg har googlet området, og prøver å se på http://www.geodep.org/ om området har noen vernestatus (evt er innenfor markagrensen, men det er det sikkert ikke?), men kartet funker ikke hos meg. Artslistedatabanken og den nasjonale rødlisten er sjekket (men jeg klarer ikke å se om det er rødlisteartet mose, sopp osv der...).

Hvilken betydning har plan og bygningsloven i denne saken?

Er det andre lover og vedtekter jeg kan dra inn? Eller annet? Alle tips mottas med stor takk!

Jeg tenkte også å snakke litt om hvordan området er (med berg, så det er mange tørre områder, men mye brennenesler tyder på at det er næringsrik jord. Det vil bli mye konkurranse blant plantene på sommeren, og konkurransen blant trærne holdes nede ved at de jevnlig hogges ned. Derfor er det ingen spesiell type trær som dominerer).

Hvordan kartlegger jeg området best mulig i en slik oppgave?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du berører mange av de viktige punktene man må ta hensyn til når det gjelder den tenkte vegen. Det du kan gjøre er jo å initiere en konsekvensutredning med tanke på utbyggingen. Konsekvensutredning er vel så vidt jeg husker hjemlet i plan- og bygningsloven nå. Du kan jo ta utgangspunkt i 0-alternativet som er dagens situasjon, og gi flere alternativ som bør utredes med tanke på konsekvenser - og så komme fram til det alternativet som samlet sett har minst negative konsekvenser.

Når det gjelder argumentene mot utbygging kan du bruke Naturmangfoldlovens formålsparagraf som et godt utgangspunkt for å argumentere for bevaring av både arter og naturtyper.

Har du sjekket Naturbasen hos Direktoratet for naturforvaltning ? (dirnat.no). Der skal det ligge inne registreringer mht naturtyper og artsdata. Den basen sammen med Artsdatabanken er de kildene jeg oftest bruker når jeg skal starte opp med konsekvensutredninger i min jobb.

De to viktigste lovene i en slik sak er jo Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven, men Kulturminneloven vil jo også være interessant her.

Jeg kjenner det er mye jeg kanskje kunne bidratt med her, men det blir mye å skrive *ler*. Du får heller spørre litt mer. Det er jo andre "naturfreaker" her inne som studerer temaet nå også, som sikkert kan bidra med info :getlost:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prinsipper i naturmangfoldloven du kanskje kan få bruk for, som jeg husker i farten, er;

(bedre beskrivelse for hvert av prinsippene finner du i naturmangfoldloven :getlost: )

Prinsippet om samlet belastning - naturinngrep skal vurderes samlet og ikke enkeltvs. Dvs at man ikke skal se på skadene èn ny vei fører til, men hva alle veiene i området har å si for naturen rundt.

Kostnadsdekkning - kostnadene ved miljøkriminalitet skal dekkes av den som utfører skadene. Nå er jeg litt usikker på om veibygging går som miljøkriminalitet, men om det viser seg at veien(e) skaper problemer for naturen i området, er det altså Oslo kommune (?) som må stå for den økonomiske dekkingen av skadene.

Føre-var prinsippet - tvilen skal komme naturen til gode. Om man ikke har nok kunnskap om hva, i dette tilfellet, veiutbygging vil føre til mht biologisk mangfold og naturens egenproduktivitet og artsrikdom skal man ikke fatte vedtak som kan være skadegjørende.

Kunnskapsgrunnlaget - besluttninger skal bygge på vitenskapelige kunnskap og erfaringsbasert kunnskap.

Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering - dette prinsippet skal sikre at man unngår eller begrenser skade på naturmangfoldet.

Lykke til, jeg kjenner jeg er glad jeg ikke trakk en slik oppgave til eksamen, men jeg er sikker på at du fikser dette veldig bra! :hmm:

EDIT: Vet du om du må ta hensyn til buffersoner når du planlegger hvor den nye veien skal gå? Vet ikke om det er selve planleggingen av plasseringen av veien som er viktig her, men kan hende du kan nevne det i alle fall, for kulturminner, veier, byggninger, bolighus osv osv har alle en egen buffersone på x antall meter som skal sikre at inngrep og utbygggninger osv ikke kommer for nært. Nå vet jeg ikke om du finner en liste over dette noe sted, for vi fikk buffersonene oppgitt i oppgaven vår, men om det skulle ligge noe sted, vil jeg tro du finner det i sosi standarden (søk på sosi standard, så tipper jeg du finner den), med mindre Siri kan de viktigste buffersonene i hodet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du berører mange av de viktige punktene man må ta hensyn til når det gjelder den tenkte vegen. Det du kan gjøre er jo å initiere en konsekvensutredning med tanke på utbyggingen. Konsekvensutredning er vel så vidt jeg husker hjemlet i plan- og bygningsloven nå. Du kan jo ta utgangspunkt i 0-alternativet som er dagens situasjon, og gi flere alternativ som bør utredes med tanke på konsekvenser - og så komme fram til det alternativet som samlet sett har minst negative konsekvenser.

Når det gjelder argumentene mot utbygging kan du bruke Naturmangfoldlovens formålsparagraf som et godt utgangspunkt for å argumentere for bevaring av både arter og naturtyper.

Har du sjekket Naturbasen hos Direktoratet for naturforvaltning ? (dirnat.no). Der skal det ligge inne registreringer mht naturtyper og artsdata. Den basen sammen med Artsdatabanken er de kildene jeg oftest bruker når jeg skal starte opp med konsekvensutredninger i min jobb.

De to viktigste lovene i en slik sak er jo Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven, men Kulturminneloven vil jo også være interessant her.

Tusen takk for svar! Kulturminneloven ja, det var noe slikt jeg letet etter ;) Jeg kan ikke finne noe sted at selve gården er fredet, men jeg syns å huske å ha lest noe om at den er det allikevel. Den er jo veldig gammel og bør derfor ha en viss verdi? http://www.grohi.no/Skiltguide/25.html

Sjekket ut dirnat.no (kartet funket der!), og det var veldig nyttig. Der står det at området er "lokalt viktig", og har stor betydning mtp 4H-aktivitetene. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/faktaark.asp?iid=BN00011644

Prinsipper i naturmangfoldloven du kanskje kan få bruk for, som jeg husker i farten, er;

(bedre beskrivelse for hvert av prinsippene finner du i naturmangfoldloven :D )

Prinsippet om samlet belastning - naturinngrep skal vurderes samlet og ikke enkeltvs. Dvs at man ikke skal se på skadene èn ny vei fører til, men hva alle veiene i området har å si for naturen rundt.

Kostnadsdekkning - kostnadene ved miljøkriminalitet skal dekkes av den som utfører skadene. Nå er jeg litt usikker på om veibygging går som miljøkriminalitet, men om det viser seg at veien(e) skaper problemer for naturen i området, er det altså Oslo kommune (?) som må stå for den økonomiske dekkingen av skadene.

Føre-var prinsippet - tvilen skal komme naturen til gode. Om man ikke har nok kunnskap om hva, i dette tilfellet, veiutbygging vil føre til mht biologisk mangfold og naturens egenproduktivitet og artsrikdom skal man ikke fatte vedtak som kan være skadegjørende.

Kunnskapsgrunnlaget - besluttninger skal bygge på vitenskapelige kunnskap og erfaringsbasert kunnskap.

Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering - dette prinsippet skal sikre at man unngår eller begrenser skade på naturmangfoldet.

Lykke til, jeg kjenner jeg er glad jeg ikke trakk en slik oppgave til eksamen, men jeg er sikker på at du fikser dette veldig bra! ;)

EDIT: Vet du om du må ta hensyn til buffersoner når du planlegger hvor den nye veien skal gå? Vet ikke om det er selve planleggingen av plasseringen av veien som er viktig her, men kan hende du kan nevne det i alle fall, for kulturminner, veier, byggninger, bolighus osv osv har alle en egen buffersone på x antall meter som skal sikre at inngrep og utbygggninger osv ikke kommer for nært. Nå vet jeg ikke om du finner en liste over dette noe sted, for vi fikk buffersonene oppgitt i oppgaven vår, men om det skulle ligge noe sted, vil jeg tro du finner det i sosi standarden (søk på sosi standard, så tipper jeg du finner den), med mindre Siri kan de viktigste buffersonene i hodet :hmm:

Tusen takk for svar! Veldig greie punkter, for jeg vil gjerne ha en bred oppgave med mye å henvise til (så det ikke bare blir synsing)! Takktakk :D

Angående buffersone, så trodde jeg at det skulle være en viss buffersone rundt gjødslet beiteområde? Men jeg kan egentlig veldig lite om akkurat det.

Sosi standarden, hva er det den skal inneholde? Fant ikke noe på raskt googlesøk.

Jeg liker slike oppgaver, men jeg kjenner at jeg sliter med noen deler av naturforvaltningen. F.eks alle prosessene ved utbygging og kartlegging. Hvem har ansvar for hva, hvem bestemmer hva osv. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosi standarden er en objektkatalog hvor forskjellige objekter blir gitt en kode for at man lettere skal kunne bruke det i bla. kartlaging. Jeg sjekket sosi standarden, og det ser ikke ut til at det står noe spesiellt om buffersoner der, men jeg fant dette:

KulturminneSikringssone

Kulturminne sikringssone. Objektklassen sikringssone omfatter kun områder som er avgrenset gjennom fredninger etter kulturminnelovens §§ 6 og 19. Dvs. en fredet sone som omgir selve kulturminnet, men som ikke trenger å ha særskilte kulturhistoriske kvaliteter utover dette

mulig det står noe slikt på de andre objektene også, men jeg tro i utgangspunktet ikke det er veldig relevant, så lenge du nevner at det er en buffersone/sikringssone man må ta hensyn til når man skal bygge en vei :getlost:

EDIT2: ekstraopplysning vedrørende buffersone på kulturminner:

Sikringssone. Rundt ett eller flere automatisk fredete kulturminner hører det i henhold til kml § 6 en sikringssone for å beskytte kulturminnet mot skadelige inngrep. Hvis et slikt område ikke er spesielt definert, gjelder en 5 meters sikringssone ut fra kulturminnets ytterkant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei ;) Men jeg kan ikke finne noen steder at gården er et kulturminne, selv om den i noen artikler omtales som "et viktig kulturminne". Da er vel ikke Kulturminneloven særlig verdt :getlost: Heller ikke hva som gjelder av buffersoner rundt kulturminner? :hmm:

Jeg har noen fine paragrafer å referere til nå, men jeg skal jo være i området hele tiden uten å bruke powerpoint etc. Men jeg kan jo allikevel referere til de ulike lovene og viktige paragrafer i de, som f.eks føre-var-prinsippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei ;) Men jeg kan ikke finne noen steder at gården er et kulturminne, selv om den i noen artikler omtales som "et viktig kulturminne". Da er vel ikke Kulturminneloven særlig verdt :getlost: Heller ikke hva som gjelder av buffersoner rundt kulturminner? :hmm:

Jeg har noen fine paragrafer å referere til nå, men jeg skal jo være i området hele tiden uten å bruke powerpoint etc. Men jeg kan jo allikevel referere til de ulike lovene og viktige paragrafer i de, som f.eks føre-var-prinsippet.

Vet du om det er noen kulturminner på gårdens eiendom da? Eller om det er kulturminner å ta hensyn til i andre deler av området som blir berørt av veien? ;) Gården i seg selv er neppe et fredet kulturminne, da hadde det nok ikke vært drift der, men det kan hende de har gjenstander (såkalte løse kulturminner) eller deler av gamle gjerder, byggninger osv (faste kulturminner) et sted på eiendommen. Tror ikke du behøver å taue med sensor bort til et kulturminne, med mindre du finner et du syns det kan være gunstig å gi litt ekstra oppmerksomhet, men kulturminner og deres plassering og buffersoner er en viktig del av å skulle legge en ny vei, og viser at det er ikke bare beboernes ønsker, og lettvinthet for menneskene som må tas hensyn til i en slik prosess, naturen og tidligere kultur har også sitt de skulle sagt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Jeg tror ikke det er kulturminner der (søren at geodep-kartet ikke fungerer), men det kan jeg sjekke ut i morgen. Men bygningen har vel en fredet verdi siden det er såpass gammelt? :getlost: Jeg husker bare at det er et eller annet med den gården som gjør at man ikke kan gjøre inngrep der (som å ødelegge beitet), da må det hvertfall være veldig gode grunner for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kostnadsdekkning - kostnadene ved miljøkriminalitet skal dekkes av den som utfører skadene. Nå er jeg litt usikker på om veibygging går som miljøkriminalitet, men om det viser seg at veien(e) skaper problemer for naturen i området, er det altså Oslo kommune (?) som må stå for den økonomiske dekkingen av skadene.

Prinsippet gjelder litt på samme måte som i Forurensningsloven, der forurenser skal betale. Dvs at den som gjør inngrep i naturområder også må stå for skadeerstatningen om det er aktuelt (f eks tilby erstatningsbiotoper etc).

EDIT: med mindre Siri kan de viktigste buffersonene i hodet :hmm:

*Flir*. Det har jeg nok ikke i hodet, og slike buffersoner vil nok variere en del avhengig av formålet. Imidlertid opererer jo Statens vegvesen med byggeforbudssoner inn mot veg. Disse kan også variere i bredde - 50 til 150 m gjerne.

Tusen takk for svar! Kulturminneloven ja, det var noe slikt jeg letet etter ;) Jeg kan ikke finne noe sted at selve gården er fredet, men jeg syns å huske å ha lest noe om at den er det allikevel. Den er jo veldig gammel og bør derfor ha en viss verdi? http://www.grohi.no/Skiltguide/25.html

Kanskje huset er registrert under SEFRAK-registeringene ? Søk på SEFRAK så ser du hva som kommer opp der...

Okei :D Men jeg kan ikke finne noen steder at gården er et kulturminne, selv om den i noen artikler omtales som "et viktig kulturminne". Da er vel ikke Kulturminneloven særlig verdt :getlost: Heller ikke hva som gjelder av buffersoner rundt kulturminner? ;)

Det er ikke sikkert Kulturminneloven gjelder selve gården, men kanskje det finnes elementer rundt hvor loven kommer til anvendelse ? Forøvrig kan du jo også si at gården er et viktig element når det gjelder sammenhengen i kulturlandskapet i området.

Okei. Jeg tror ikke det er kulturminner der (søren at geodep-kartet ikke fungerer), men det kan jeg sjekke ut i morgen. Men bygningen har vel en fredet verdi siden det er såpass gammelt? :D Jeg husker bare at det er et eller annet med den gården som gjør at man ikke kan gjøre inngrep der (som å ødelegge beitet), da må det hvertfall være veldig gode grunner for det.

Som sagt kan det være at en eller flere av bygningene ligger inne i SEFRAK-registeret over gamle bygninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...