Eksamen i naturforvaltning

[Benedicte]

Jeg har trukket en oppgave i Naturforvaltning, som går ut på å bistå Oslo kommune i en liten konflikt. Det gjelder et område på Furuset, mellom skolen min og Nordre Lindeberg gård. Beboerne i området ønsker å legge en vei (asfaltert) der jeg har tegnet en rød strek. Blåe steker viser veier som allerede er. Det er altså veier i området, men beboerne ønsker en bedre tilknytning til begge sidene av Furuset, og ønsker at ferdselen skal være mer trafikksikker for myke trafikanter. På blå (og evt rød) vei er det ikke tillatt med biler, men det er mange syklister der. Et argument som beboerne bruker er at det skal bli mer trafikksikkert for barn å bevege seg over Sam Eydes Vei (som består av 3-4 felt med mye tungtransport).

Jeg skal altså ha en praktisk eksamen hvor jeg skal på befaring i området og fortelle. Uten at jeg har kommet så langt i arbeidet enda, så er planen å ta opp ulike interessekonflikter det er snakk om her. Konfliktene går jo på at beboerne i området (dette er en tenkt case altså!) ønsker å bygge ut en vei både for å få kortere gangavstand til Furuset, og for å gjøre det mer trafikksikkert for myke trafikanter. Men det kommer i konflikt med både kultur og naturvern. Dere kan kanskje se en gård på fotoen, like ovenfor den røde veien. Dette er Nordre Lindeberg gård, som har høy kulturell verdi (finner det en lov etc som skal sørge for bevaring av kultur?). Det er en åpen besøksgård med pedagogisk opplegg, spesielt rettet mot barn og funksjonshemmede. Her går dyrene ute i innhegninger, og beitet til kyrne og hestene på gården ligger der hvor den tenkte veien er. Altså må beitet ødelegges dersom veien skal bygges.

Jeg har tenkt å argumentere litt obejktivt for og mot utbygging av veien.

Argumentene for utbygging:

- Det er ingen rødlistearter i området, kulturminner etc

- Mer trafikksikkert for myke trafikanter, spesielt barn

- Kortere avstand mellom Furuset og Lindeberg

- I plan- og bygningsloven står det i paragraf 2 Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.

Argumenter mot utbygging:

- Selv om det ikke er spesielt sjeldne arter eller naturtyper i området (hagemarkskog), så er det er veldig næringsrikt område (gjødsel fra gården) med stort biologisk mangfold. Vi bør bevare biologisk mangfold (riokonvensjonen. Liste opp om genetisk variasjon osv..)

- Naturmangfoldloven er vel sentral her, men jeg finner ingen konkrete paragrafer å sikte til

- Nordre Lindeberg gård har høy kulturverdi (som sagt; er det noen lover eller konvensjoner som sørger for at vi må bevare bygninger med høy kulturverdi?)

- Området er estetisk fint, med pen skog (mange ulike tresorter der). Området er en "oase" i byen og setter et godt forbilde for at det går an å bevare naturen selv i byer.

- Høy læringsverdi. Både Natur VGS og Nordre Lindeberg gård bruker området til læring rundt bruk og vern av natur.

- En utbygging vil føre til mye støy både for gården og skolen (det er lite beboelse i området)

- Det er mange andre veier i nærheten som syklister og fotgjengere kan velge

- Det er lite barn i området. Det er ingen skoler/barnehager i nærheten som gjør at barn må ferdes mye i området

- Moralsk. Har ikke naturen og artene der en egenverdi?

Jeg tenkte også å komme opp med en alternativ vei, som ikke kutter beitet til gården. Allikevel blir veien da veldig tett oppi den nedre veien, og det er jo unødvendig å ha to gangstier så tett inntil hverandre. Et alternativ kan derfor være å sikre de andre veiene bedre for barn, ved å f.eks sette opp et gjerde mellom gangvei og trafikert vei.

Planen er å drøfte hvordan interessekonfliktene kan løses.

Jeg leter etter viktige naturtyper og arter i området, Jeg vet at det ikke er spesielt truede arter der, men hva annet kan være av "verneverdi"? Og hvor på nettet kan jeg finne ut om det er slike verdier i området? Jeg har googlet området, og prøver å se på http://www.geodep.org/ om området har noen vernestatus (evt er innenfor markagrensen, men det er det sikkert ikke?), men kartet funker ikke hos meg. Artslistedatabanken og den nasjonale rødlisten er sjekket (men jeg klarer ikke å se om det er rødlisteartet mose, sopp osv der...).

Hvilken betydning har plan og bygningsloven i denne saken?

Er det andre lover og vedtekter jeg kan dra inn? Eller annet? Alle tips mottas med stor takk!

Jeg tenkte også å snakke litt om hvordan området er (med berg, så det er mange tørre områder, men mye brennenesler tyder på at det er næringsrik jord. Det vil bli mye konkurranse blant plantene på sommeren, og konkurransen blant trærne holdes nede ved at de jevnlig hogges ned. Derfor er det ingen spesiell type trær som dominerer).

Hvordan kartlegger jeg området best mulig i en slik oppgave?

[Siri]

Jeg synes du berører mange av de viktige punktene man må ta hensyn til når det gjelder den tenkte vegen. Det du kan gjøre er jo å initiere en konsekvensutredning med tanke på utbyggingen. Konsekvensutredning er vel så vidt jeg husker hjemlet i plan- og bygningsloven nå. Du kan jo ta utgangspunkt i 0-alternativet som er dagens situasjon, og gi flere alternativ som bør utredes med tanke på konsekvenser - og så komme fram til det alternativet som samlet sett har minst negative konsekvenser.

Når det gjelder argumentene mot utbygging kan du bruke Naturmangfoldlovens formålsparagraf som et godt utgangspunkt for å argumentere for bevaring av både arter og naturtyper.

Har du sjekket Naturbasen hos Direktoratet for naturforvaltning ? (dirnat.no). Der skal det ligge inne registreringer mht naturtyper og artsdata. Den basen sammen med Artsdatabanken er de kildene jeg oftest bruker når jeg skal starte opp med konsekvensutredninger i min jobb.

De to viktigste lovene i en slik sak er jo Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven, men Kulturminneloven vil jo også være interessant her.

Jeg kjenner det er mye jeg kanskje kunne bidratt med her, men det blir mye å skrive *ler*. Du får heller spørre litt mer. Det er jo andre "naturfreaker" her inne som studerer temaet nå også, som sikkert kan bidra med info .

[MarieR]

Prinsipper i naturmangfoldloven du kanskje kan få bruk for, som jeg husker i farten, er;

(bedre beskrivelse for hvert av prinsippene finner du i naturmangfoldloven )

Prinsippet om samlet belastning - naturinngrep skal vurderes samlet og ikke enkeltvs. Dvs at man ikke skal se på skadene èn ny vei fører til, men hva alle veiene i området har å si for naturen rundt.

Kostnadsdekkning - kostnadene ved miljøkriminalitet skal dekkes av den som utfører skadene. Nå er jeg litt usikker på om veibygging går som miljøkriminalitet, men om det viser seg at veien(e) skaper problemer for naturen i området, er det altså Oslo kommune (?) som må stå for den økonomiske dekkingen av skadene.

Føre-var prinsippet - tvilen skal komme naturen til gode. Om man ikke har nok kunnskap om hva, i dette tilfellet, veiutbygging vil føre til mht biologisk mangfold og naturens egenproduktivitet og artsrikdom skal man ikke fatte vedtak som kan være skadegjørende.

Kunnskapsgrunnlaget - besluttninger skal bygge på vitenskapelige kunnskap og erfaringsbasert kunnskap.

Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering - dette prinsippet skal sikre at man unngår eller begrenser skade på naturmangfoldet.

Lykke til, jeg kjenner jeg er glad jeg ikke trakk en slik oppgave til eksamen, men jeg er sikker på at du fikser dette veldig bra!

EDIT: Vet du om du må ta hensyn til buffersoner når du planlegger hvor den nye veien skal gå? Vet ikke om det er selve planleggingen av plasseringen av veien som er viktig her, men kan hende du kan nevne det i alle fall, for kulturminner, veier, byggninger, bolighus osv osv har alle en egen buffersone på x antall meter som skal sikre at inngrep og utbygggninger osv ikke kommer for nært. Nå vet jeg ikke om du finner en liste over dette noe sted, for vi fikk buffersonene oppgitt i oppgaven vår, men om det skulle ligge noe sted, vil jeg tro du finner det i sosi standarden (søk på sosi standard, så tipper jeg du finner den), med mindre Siri kan de viktigste buffersonene i hodet

[Benedicte]

Jeg synes du berører mange av de viktige punktene man må ta hensyn til når det gjelder den tenkte vegen. Det du kan gjøre er jo å initiere en konsekvensutredning med tanke på utbyggingen. Konsekvensutredning er vel så vidt jeg husker hjemlet i plan- og bygningsloven nå. Du kan jo ta utgangspunkt i 0-alternativet som er dagens situasjon, og gi flere alternativ som bør utredes med tanke på konsekvenser - og så komme fram til det alternativet som samlet sett har minst negative konsekvenser.

Når det gjelder argumentene mot utbygging kan du bruke Naturmangfoldlovens formålsparagraf som et godt utgangspunkt for å argumentere for bevaring av både arter og naturtyper.

Har du sjekket Naturbasen hos Direktoratet for naturforvaltning ? (dirnat.no). Der skal det ligge inne registreringer mht naturtyper og artsdata. Den basen sammen med Artsdatabanken er de kildene jeg oftest bruker når jeg skal starte opp med konsekvensutredninger i min jobb.

De to viktigste lovene i en slik sak er jo Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven, men Kulturminneloven vil jo også være interessant her.

Tusen takk for svar! Kulturminneloven ja, det var noe slikt jeg letet etter Jeg kan ikke finne noe sted at selve gården er fredet, men jeg syns å huske å ha lest noe om at den er det allikevel. Den er jo veldig gammel og bør derfor ha en viss verdi? http://www.grohi.no/Skiltguide/25.html

Sjekket ut dirnat.no (kartet funket der!), og det var veldig nyttig. Der står det at området er "lokalt viktig", og har stor betydning mtp 4H-aktivitetene. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/faktaark.asp?iid=BN00011644

Prinsipper i naturmangfoldloven du kanskje kan få bruk for, som jeg husker i farten, er;

(bedre beskrivelse for hvert av prinsippene finner du i naturmangfoldloven )

Prinsippet om samlet belastning - naturinngrep skal vurderes samlet og ikke enkeltvs. Dvs at man ikke skal se på skadene èn ny vei fører til, men hva alle veiene i området har å si for naturen rundt.

Kostnadsdekkning - kostnadene ved miljøkriminalitet skal dekkes av den som utfører skadene. Nå er jeg litt usikker på om veibygging går som miljøkriminalitet, men om det viser seg at veien(e) skaper problemer for naturen i området, er det altså Oslo kommune (?) som må stå for den økonomiske dekkingen av skadene.

Føre-var prinsippet - tvilen skal komme naturen til gode. Om man ikke har nok kunnskap om hva, i dette tilfellet, veiutbygging vil føre til mht biologisk mangfold og naturens egenproduktivitet og artsrikdom skal man ikke fatte vedtak som kan være skadegjørende.

Kunnskapsgrunnlaget - besluttninger skal bygge på vitenskapelige kunnskap og erfaringsbasert kunnskap.

Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering - dette prinsippet skal sikre at man unngår eller begrenser skade på naturmangfoldet.

Lykke til, jeg kjenner jeg er glad jeg ikke trakk en slik oppgave til eksamen, men jeg er sikker på at du fikser dette veldig bra!

EDIT: Vet du om du må ta hensyn til buffersoner når du planlegger hvor den nye veien skal gå? Vet ikke om det er selve planleggingen av plasseringen av veien som er viktig her, men kan hende du kan nevne det i alle fall, for kulturminner, veier, byggninger, bolighus osv osv har alle en egen buffersone på x antall meter som skal sikre at inngrep og utbygggninger osv ikke kommer for nært. Nå vet jeg ikke om du finner en liste over dette noe sted, for vi fikk buffersonene oppgitt i oppgaven vår, men om det skulle ligge noe sted, vil jeg tro du finner det i sosi standarden (søk på sosi standard, så tipper jeg du finner den), med mindre Siri kan de viktigste buffersonene i hodet

Tusen takk for svar! Veldig greie punkter, for jeg vil gjerne ha en bred oppgave med mye å henvise til (så det ikke bare blir synsing)! Takktakk

Angående buffersone, så trodde jeg at det skulle være en viss buffersone rundt gjødslet beiteområde? Men jeg kan egentlig veldig lite om akkurat det.

Sosi standarden, hva er det den skal inneholde? Fant ikke noe på raskt googlesøk.

Jeg liker slike oppgaver, men jeg kjenner at jeg sliter med noen deler av naturforvaltningen. F.eks alle prosessene ved utbygging og kartlegging. Hvem har ansvar for hva, hvem bestemmer hva osv.

[MarieR]

Sosi standarden er en objektkatalog hvor forskjellige objekter blir gitt en kode for at man lettere skal kunne bruke det i bla. kartlaging. Jeg sjekket sosi standarden, og det ser ikke ut til at det står noe spesiellt om buffersoner der, men jeg fant dette:

KulturminneSikringssone

Kulturminne sikringssone. Objektklassen sikringssone omfatter kun områder som er avgrenset gjennom fredninger etter kulturminnelovens §§ 6 og 19. Dvs. en fredet sone som omgir selve kulturminnet, men som ikke trenger å ha særskilte kulturhistoriske kvaliteter utover dette

mulig det står noe slikt på de andre objektene også, men jeg tro i utgangspunktet ikke det er veldig relevant, så lenge du nevner at det er en buffersone/sikringssone man må ta hensyn til når man skal bygge en vei

EDIT2: ekstraopplysning vedrørende buffersone på kulturminner:

Sikringssone. Rundt ett eller flere automatisk fredete kulturminner hører det i henhold til kml § 6 en sikringssone for å beskytte kulturminnet mot skadelige inngrep. Hvis et slikt område ikke er spesielt definert, gjelder en 5 meters sikringssone ut fra kulturminnets ytterkant

[Benedicte]

Okei Men jeg kan ikke finne noen steder at gården er et kulturminne, selv om den i noen artikler omtales som "et viktig kulturminne". Da er vel ikke Kulturminneloven særlig verdt Heller ikke hva som gjelder av buffersoner rundt kulturminner?

Jeg har noen fine paragrafer å referere til nå, men jeg skal jo være i området hele tiden uten å bruke powerpoint etc. Men jeg kan jo allikevel referere til de ulike lovene og viktige paragrafer i de, som f.eks føre-var-prinsippet.

[MarieR]

Okei Men jeg kan ikke finne noen steder at gården er et kulturminne, selv om den i noen artikler omtales som "et viktig kulturminne". Da er vel ikke Kulturminneloven særlig verdt Heller ikke hva som gjelder av buffersoner rundt kulturminner?

Jeg har noen fine paragrafer å referere til nå, men jeg skal jo være i området hele tiden uten å bruke powerpoint etc. Men jeg kan jo allikevel referere til de ulike lovene og viktige paragrafer i de, som f.eks føre-var-prinsippet.

Vet du om det er noen kulturminner på gårdens eiendom da? Eller om det er kulturminner å ta hensyn til i andre deler av området som blir berørt av veien? Gården i seg selv er neppe et fredet kulturminne, da hadde det nok ikke vært drift der, men det kan hende de har gjenstander (såkalte løse kulturminner) eller deler av gamle gjerder, byggninger osv (faste kulturminner) et sted på eiendommen. Tror ikke du behøver å taue med sensor bort til et kulturminne, med mindre du finner et du syns det kan være gunstig å gi litt ekstra oppmerksomhet, men kulturminner og deres plassering og buffersoner er en viktig del av å skulle legge en ny vei, og viser at det er ikke bare beboernes ønsker, og lettvinthet for menneskene som må tas hensyn til i en slik prosess, naturen og tidligere kultur har også sitt de skulle sagt

[Benedicte]

Okei. Jeg tror ikke det er kulturminner der (søren at geodep-kartet ikke fungerer), men det kan jeg sjekke ut i morgen. Men bygningen har vel en fredet verdi siden det er såpass gammelt? Jeg husker bare at det er et eller annet med den gården som gjør at man ikke kan gjøre inngrep der (som å ødelegge beitet), da må det hvertfall være veldig gode grunner for det.

[Siri]

Kostnadsdekkning - kostnadene ved miljøkriminalitet skal dekkes av den som utfører skadene. Nå er jeg litt usikker på om veibygging går som miljøkriminalitet, men om det viser seg at veien(e) skaper problemer for naturen i området, er det altså Oslo kommune (?) som må stå for den økonomiske dekkingen av skadene.

Prinsippet gjelder litt på samme måte som i Forurensningsloven, der forurenser skal betale. Dvs at den som gjør inngrep i naturområder også må stå for skadeerstatningen om det er aktuelt (f eks tilby erstatningsbiotoper etc).

EDIT: med mindre Siri kan de viktigste buffersonene i hodet

*Flir*. Det har jeg nok ikke i hodet, og slike buffersoner vil nok variere en del avhengig av formålet. Imidlertid opererer jo Statens vegvesen med byggeforbudssoner inn mot veg. Disse kan også variere i bredde - 50 til 150 m gjerne.

Tusen takk for svar! Kulturminneloven ja, det var noe slikt jeg letet etter Jeg kan ikke finne noe sted at selve gården er fredet, men jeg syns å huske å ha lest noe om at den er det allikevel. Den er jo veldig gammel og bør derfor ha en viss verdi? http://www.grohi.no/Skiltguide/25.html

Kanskje huset er registrert under SEFRAK-registeringene ? Søk på SEFRAK så ser du hva som kommer opp der...

Okei Men jeg kan ikke finne noen steder at gården er et kulturminne, selv om den i noen artikler omtales som "et viktig kulturminne". Da er vel ikke Kulturminneloven særlig verdt Heller ikke hva som gjelder av buffersoner rundt kulturminner?

Det er ikke sikkert Kulturminneloven gjelder selve gården, men kanskje det finnes elementer rundt hvor loven kommer til anvendelse ? Forøvrig kan du jo også si at gården er et viktig element når det gjelder sammenhengen i kulturlandskapet i området.

Okei. Jeg tror ikke det er kulturminner der (søren at geodep-kartet ikke fungerer), men det kan jeg sjekke ut i morgen. Men bygningen har vel en fredet verdi siden det er såpass gammelt? Jeg husker bare at det er et eller annet med den gården som gjør at man ikke kan gjøre inngrep der (som å ødelegge beitet), da må det hvertfall være veldig gode grunner for det.

Som sagt kan det være at en eller flere av bygningene ligger inne i SEFRAK-registeret over gamle bygninger.