Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksamen i naturforvaltning


Benedicte

Recommended Posts

Jeg har trukket en oppgave i Naturforvaltning, som går ut på å bistå Oslo kommune i en liten konflikt. Det gjelder et område på Furuset, mellom skolen min og Nordre Lindeberg gård. Beboerne i området ønsker å legge en vei (asfaltert) der jeg har tegnet en rød strek. Blåe steker viser veier som allerede er. Det er altså veier i området, men beboerne ønsker en bedre tilknytning til begge sidene av Furuset, og ønsker at ferdselen skal være mer trafikksikker for myke trafikanter. På blå (og evt rød) vei er det ikke tillatt med biler, men det er mange syklister der. Et argument som beboerne bruker er at det skal bli mer trafikksikkert for barn å bevege seg over Sam Eydes Vei (som består av 3-4 felt med mye tungtransport).

Jeg skal altså ha en praktisk eksamen hvor jeg skal på befaring i området og fortelle. Uten at jeg har kommet så langt i arbeidet enda, så er planen å ta opp ulike interessekonflikter det er snakk om her. Konfliktene går jo på at beboerne i området (dette er en tenkt case altså!) ønsker å bygge ut en vei både for å få kortere gangavstand til Furuset, og for å gjøre det mer trafikksikkert for myke trafikanter. Men det kommer i konflikt med både kultur og naturvern. Dere kan kanskje se en gård på fotoen, like ovenfor den røde veien. Dette er Nordre Lindeberg gård, som har høy kulturell verdi (finner det en lov etc som skal sørge for bevaring av kultur?). Det er en åpen besøksgård med pedagogisk opplegg, spesielt rettet mot barn og funksjonshemmede. Her går dyrene ute i innhegninger, og beitet til kyrne og hestene på gården ligger der hvor den tenkte veien er. Altså må beitet ødelegges dersom veien skal bygges.

Jeg har tenkt å argumentere litt obejktivt for og mot utbygging av veien.

Argumentene for utbygging:

- Det er ingen rødlistearter i området, kulturminner etc

- Mer trafikksikkert for myke trafikanter, spesielt barn

- Kortere avstand mellom Furuset og Lindeberg

- I plan- og bygningsloven står det i paragraf 2 Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.

Argumenter mot utbygging:

- Selv om det ikke er spesielt sjeldne arter eller naturtyper i området (hagemarkskog), så er det er veldig næringsrikt område (gjødsel fra gården) med stort biologisk mangfold. Vi bør bevare biologisk mangfold (riokonvensjonen. Liste opp om genetisk variasjon osv..)

- Naturmangfoldloven er vel sentral her, men jeg finner ingen konkrete paragrafer å sikte til

- Nordre Lindeberg gård har høy kulturverdi (som sagt; er det noen lover eller konvensjoner som sørger for at vi må bevare bygninger med høy kulturverdi?)

- Området er estetisk fint, med pen skog (mange ulike tresorter der). Området er en "oase" i byen og setter et godt forbilde for at det går an å bevare naturen selv i byer.

- Høy læringsverdi. Både Natur VGS og Nordre Lindeberg gård bruker området til læring rundt bruk og vern av natur.

- En utbygging vil føre til mye støy både for gården og skolen (det er lite beboelse i området)

- Det er mange andre veier i nærheten som syklister og fotgjengere kan velge

- Det er lite barn i området. Det er ingen skoler/barnehager i nærheten som gjør at barn må ferdes mye i området

- Moralsk. Har ikke naturen og artene der en egenverdi?

Jeg tenkte også å komme opp med en alternativ vei, som ikke kutter beitet til gården. Allikevel blir veien da veldig tett oppi den nedre veien, og det er jo unødvendig å ha to gangstier så tett inntil hverandre. Et alternativ kan derfor være å sikre de andre veiene bedre for barn, ved å f.eks sette opp et gjerde mellom gangvei og trafikert vei.

Planen er å drøfte hvordan interessekonfliktene kan løses.

Jeg leter etter viktige naturtyper og arter i området, Jeg vet at det ikke er spesielt truede arter der, men hva annet kan være av "verneverdi"? Og hvor på nettet kan jeg finne ut om det er slike verdier i området? Jeg har googlet området, og prøver å se på http://www.geodep.org/ om området har noen vernestatus (evt er innenfor markagrensen, men det er det sikkert ikke?), men kartet funker ikke hos meg. Artslistedatabanken og den nasjonale rødlisten er sjekket (men jeg klarer ikke å se om det er rødlisteartet mose, sopp osv der...).

Hvilken betydning har plan og bygningsloven i denne saken?

Er det andre lover og vedtekter jeg kan dra inn? Eller annet? Alle tips mottas med stor takk!

Jeg tenkte også å snakke litt om hvordan området er (med berg, så det er mange tørre områder, men mye brennenesler tyder på at det er næringsrik jord. Det vil bli mye konkurranse blant plantene på sommeren, og konkurransen blant trærne holdes nede ved at de jevnlig hogges ned. Derfor er det ingen spesiell type trær som dominerer).

Hvordan kartlegger jeg området best mulig i en slik oppgave?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du berører mange av de viktige punktene man må ta hensyn til når det gjelder den tenkte vegen. Det du kan gjøre er jo å initiere en konsekvensutredning med tanke på utbyggingen. Konsekvensutredning er vel så vidt jeg husker hjemlet i plan- og bygningsloven nå. Du kan jo ta utgangspunkt i 0-alternativet som er dagens situasjon, og gi flere alternativ som bør utredes med tanke på konsekvenser - og så komme fram til det alternativet som samlet sett har minst negative konsekvenser.

Når det gjelder argumentene mot utbygging kan du bruke Naturmangfoldlovens formålsparagraf som et godt utgangspunkt for å argumentere for bevaring av både arter og naturtyper.

Har du sjekket Naturbasen hos Direktoratet for naturforvaltning ? (dirnat.no). Der skal det ligge inne registreringer mht naturtyper og artsdata. Den basen sammen med Artsdatabanken er de kildene jeg oftest bruker når jeg skal starte opp med konsekvensutredninger i min jobb.

De to viktigste lovene i en slik sak er jo Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven, men Kulturminneloven vil jo også være interessant her.

Jeg kjenner det er mye jeg kanskje kunne bidratt med her, men det blir mye å skrive *ler*. Du får heller spørre litt mer. Det er jo andre "naturfreaker" her inne som studerer temaet nå også, som sikkert kan bidra med info :getlost:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prinsipper i naturmangfoldloven du kanskje kan få bruk for, som jeg husker i farten, er;

(bedre beskrivelse for hvert av prinsippene finner du i naturmangfoldloven :getlost: )

Prinsippet om samlet belastning - naturinngrep skal vurderes samlet og ikke enkeltvs. Dvs at man ikke skal se på skadene èn ny vei fører til, men hva alle veiene i området har å si for naturen rundt.

Kostnadsdekkning - kostnadene ved miljøkriminalitet skal dekkes av den som utfører skadene. Nå er jeg litt usikker på om veibygging går som miljøkriminalitet, men om det viser seg at veien(e) skaper problemer for naturen i området, er det altså Oslo kommune (?) som må stå for den økonomiske dekkingen av skadene.

Føre-var prinsippet - tvilen skal komme naturen til gode. Om man ikke har nok kunnskap om hva, i dette tilfellet, veiutbygging vil føre til mht biologisk mangfold og naturens egenproduktivitet og artsrikdom skal man ikke fatte vedtak som kan være skadegjørende.

Kunnskapsgrunnlaget - besluttninger skal bygge på vitenskapelige kunnskap og erfaringsbasert kunnskap.

Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering - dette prinsippet skal sikre at man unngår eller begrenser skade på naturmangfoldet.

Lykke til, jeg kjenner jeg er glad jeg ikke trakk en slik oppgave til eksamen, men jeg er sikker på at du fikser dette veldig bra! :hmm:

EDIT: Vet du om du må ta hensyn til buffersoner når du planlegger hvor den nye veien skal gå? Vet ikke om det er selve planleggingen av plasseringen av veien som er viktig her, men kan hende du kan nevne det i alle fall, for kulturminner, veier, byggninger, bolighus osv osv har alle en egen buffersone på x antall meter som skal sikre at inngrep og utbygggninger osv ikke kommer for nært. Nå vet jeg ikke om du finner en liste over dette noe sted, for vi fikk buffersonene oppgitt i oppgaven vår, men om det skulle ligge noe sted, vil jeg tro du finner det i sosi standarden (søk på sosi standard, så tipper jeg du finner den), med mindre Siri kan de viktigste buffersonene i hodet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du berører mange av de viktige punktene man må ta hensyn til når det gjelder den tenkte vegen. Det du kan gjøre er jo å initiere en konsekvensutredning med tanke på utbyggingen. Konsekvensutredning er vel så vidt jeg husker hjemlet i plan- og bygningsloven nå. Du kan jo ta utgangspunkt i 0-alternativet som er dagens situasjon, og gi flere alternativ som bør utredes med tanke på konsekvenser - og så komme fram til det alternativet som samlet sett har minst negative konsekvenser.

Når det gjelder argumentene mot utbygging kan du bruke Naturmangfoldlovens formålsparagraf som et godt utgangspunkt for å argumentere for bevaring av både arter og naturtyper.

Har du sjekket Naturbasen hos Direktoratet for naturforvaltning ? (dirnat.no). Der skal det ligge inne registreringer mht naturtyper og artsdata. Den basen sammen med Artsdatabanken er de kildene jeg oftest bruker når jeg skal starte opp med konsekvensutredninger i min jobb.

De to viktigste lovene i en slik sak er jo Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven, men Kulturminneloven vil jo også være interessant her.

Tusen takk for svar! Kulturminneloven ja, det var noe slikt jeg letet etter ;) Jeg kan ikke finne noe sted at selve gården er fredet, men jeg syns å huske å ha lest noe om at den er det allikevel. Den er jo veldig gammel og bør derfor ha en viss verdi? http://www.grohi.no/Skiltguide/25.html

Sjekket ut dirnat.no (kartet funket der!), og det var veldig nyttig. Der står det at området er "lokalt viktig", og har stor betydning mtp 4H-aktivitetene. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/faktaark.asp?iid=BN00011644

Prinsipper i naturmangfoldloven du kanskje kan få bruk for, som jeg husker i farten, er;

(bedre beskrivelse for hvert av prinsippene finner du i naturmangfoldloven :D )

Prinsippet om samlet belastning - naturinngrep skal vurderes samlet og ikke enkeltvs. Dvs at man ikke skal se på skadene èn ny vei fører til, men hva alle veiene i området har å si for naturen rundt.

Kostnadsdekkning - kostnadene ved miljøkriminalitet skal dekkes av den som utfører skadene. Nå er jeg litt usikker på om veibygging går som miljøkriminalitet, men om det viser seg at veien(e) skaper problemer for naturen i området, er det altså Oslo kommune (?) som må stå for den økonomiske dekkingen av skadene.

Føre-var prinsippet - tvilen skal komme naturen til gode. Om man ikke har nok kunnskap om hva, i dette tilfellet, veiutbygging vil føre til mht biologisk mangfold og naturens egenproduktivitet og artsrikdom skal man ikke fatte vedtak som kan være skadegjørende.

Kunnskapsgrunnlaget - besluttninger skal bygge på vitenskapelige kunnskap og erfaringsbasert kunnskap.

Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering - dette prinsippet skal sikre at man unngår eller begrenser skade på naturmangfoldet.

Lykke til, jeg kjenner jeg er glad jeg ikke trakk en slik oppgave til eksamen, men jeg er sikker på at du fikser dette veldig bra! ;)

EDIT: Vet du om du må ta hensyn til buffersoner når du planlegger hvor den nye veien skal gå? Vet ikke om det er selve planleggingen av plasseringen av veien som er viktig her, men kan hende du kan nevne det i alle fall, for kulturminner, veier, byggninger, bolighus osv osv har alle en egen buffersone på x antall meter som skal sikre at inngrep og utbygggninger osv ikke kommer for nært. Nå vet jeg ikke om du finner en liste over dette noe sted, for vi fikk buffersonene oppgitt i oppgaven vår, men om det skulle ligge noe sted, vil jeg tro du finner det i sosi standarden (søk på sosi standard, så tipper jeg du finner den), med mindre Siri kan de viktigste buffersonene i hodet :hmm:

Tusen takk for svar! Veldig greie punkter, for jeg vil gjerne ha en bred oppgave med mye å henvise til (så det ikke bare blir synsing)! Takktakk :D

Angående buffersone, så trodde jeg at det skulle være en viss buffersone rundt gjødslet beiteområde? Men jeg kan egentlig veldig lite om akkurat det.

Sosi standarden, hva er det den skal inneholde? Fant ikke noe på raskt googlesøk.

Jeg liker slike oppgaver, men jeg kjenner at jeg sliter med noen deler av naturforvaltningen. F.eks alle prosessene ved utbygging og kartlegging. Hvem har ansvar for hva, hvem bestemmer hva osv. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosi standarden er en objektkatalog hvor forskjellige objekter blir gitt en kode for at man lettere skal kunne bruke det i bla. kartlaging. Jeg sjekket sosi standarden, og det ser ikke ut til at det står noe spesiellt om buffersoner der, men jeg fant dette:

KulturminneSikringssone

Kulturminne sikringssone. Objektklassen sikringssone omfatter kun områder som er avgrenset gjennom fredninger etter kulturminnelovens §§ 6 og 19. Dvs. en fredet sone som omgir selve kulturminnet, men som ikke trenger å ha særskilte kulturhistoriske kvaliteter utover dette

mulig det står noe slikt på de andre objektene også, men jeg tro i utgangspunktet ikke det er veldig relevant, så lenge du nevner at det er en buffersone/sikringssone man må ta hensyn til når man skal bygge en vei :getlost:

EDIT2: ekstraopplysning vedrørende buffersone på kulturminner:

Sikringssone. Rundt ett eller flere automatisk fredete kulturminner hører det i henhold til kml § 6 en sikringssone for å beskytte kulturminnet mot skadelige inngrep. Hvis et slikt område ikke er spesielt definert, gjelder en 5 meters sikringssone ut fra kulturminnets ytterkant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei ;) Men jeg kan ikke finne noen steder at gården er et kulturminne, selv om den i noen artikler omtales som "et viktig kulturminne". Da er vel ikke Kulturminneloven særlig verdt :getlost: Heller ikke hva som gjelder av buffersoner rundt kulturminner? :hmm:

Jeg har noen fine paragrafer å referere til nå, men jeg skal jo være i området hele tiden uten å bruke powerpoint etc. Men jeg kan jo allikevel referere til de ulike lovene og viktige paragrafer i de, som f.eks føre-var-prinsippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei ;) Men jeg kan ikke finne noen steder at gården er et kulturminne, selv om den i noen artikler omtales som "et viktig kulturminne". Da er vel ikke Kulturminneloven særlig verdt :getlost: Heller ikke hva som gjelder av buffersoner rundt kulturminner? :hmm:

Jeg har noen fine paragrafer å referere til nå, men jeg skal jo være i området hele tiden uten å bruke powerpoint etc. Men jeg kan jo allikevel referere til de ulike lovene og viktige paragrafer i de, som f.eks føre-var-prinsippet.

Vet du om det er noen kulturminner på gårdens eiendom da? Eller om det er kulturminner å ta hensyn til i andre deler av området som blir berørt av veien? ;) Gården i seg selv er neppe et fredet kulturminne, da hadde det nok ikke vært drift der, men det kan hende de har gjenstander (såkalte løse kulturminner) eller deler av gamle gjerder, byggninger osv (faste kulturminner) et sted på eiendommen. Tror ikke du behøver å taue med sensor bort til et kulturminne, med mindre du finner et du syns det kan være gunstig å gi litt ekstra oppmerksomhet, men kulturminner og deres plassering og buffersoner er en viktig del av å skulle legge en ny vei, og viser at det er ikke bare beboernes ønsker, og lettvinthet for menneskene som må tas hensyn til i en slik prosess, naturen og tidligere kultur har også sitt de skulle sagt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Jeg tror ikke det er kulturminner der (søren at geodep-kartet ikke fungerer), men det kan jeg sjekke ut i morgen. Men bygningen har vel en fredet verdi siden det er såpass gammelt? :getlost: Jeg husker bare at det er et eller annet med den gården som gjør at man ikke kan gjøre inngrep der (som å ødelegge beitet), da må det hvertfall være veldig gode grunner for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kostnadsdekkning - kostnadene ved miljøkriminalitet skal dekkes av den som utfører skadene. Nå er jeg litt usikker på om veibygging går som miljøkriminalitet, men om det viser seg at veien(e) skaper problemer for naturen i området, er det altså Oslo kommune (?) som må stå for den økonomiske dekkingen av skadene.

Prinsippet gjelder litt på samme måte som i Forurensningsloven, der forurenser skal betale. Dvs at den som gjør inngrep i naturområder også må stå for skadeerstatningen om det er aktuelt (f eks tilby erstatningsbiotoper etc).

EDIT: med mindre Siri kan de viktigste buffersonene i hodet :hmm:

*Flir*. Det har jeg nok ikke i hodet, og slike buffersoner vil nok variere en del avhengig av formålet. Imidlertid opererer jo Statens vegvesen med byggeforbudssoner inn mot veg. Disse kan også variere i bredde - 50 til 150 m gjerne.

Tusen takk for svar! Kulturminneloven ja, det var noe slikt jeg letet etter ;) Jeg kan ikke finne noe sted at selve gården er fredet, men jeg syns å huske å ha lest noe om at den er det allikevel. Den er jo veldig gammel og bør derfor ha en viss verdi? http://www.grohi.no/Skiltguide/25.html

Kanskje huset er registrert under SEFRAK-registeringene ? Søk på SEFRAK så ser du hva som kommer opp der...

Okei :D Men jeg kan ikke finne noen steder at gården er et kulturminne, selv om den i noen artikler omtales som "et viktig kulturminne". Da er vel ikke Kulturminneloven særlig verdt :getlost: Heller ikke hva som gjelder av buffersoner rundt kulturminner? ;)

Det er ikke sikkert Kulturminneloven gjelder selve gården, men kanskje det finnes elementer rundt hvor loven kommer til anvendelse ? Forøvrig kan du jo også si at gården er et viktig element når det gjelder sammenhengen i kulturlandskapet i området.

Okei. Jeg tror ikke det er kulturminner der (søren at geodep-kartet ikke fungerer), men det kan jeg sjekke ut i morgen. Men bygningen har vel en fredet verdi siden det er såpass gammelt? :D Jeg husker bare at det er et eller annet med den gården som gjør at man ikke kan gjøre inngrep der (som å ødelegge beitet), da må det hvertfall være veldig gode grunner for det.

Som sagt kan det være at en eller flere av bygningene ligger inne i SEFRAK-registeret over gamle bygninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...