Hund som spiser ALT

[Gry83]

Helt siden vi fikk Nadira har vi hatt et stort problem med henne, og det er at hun spiser ALT. Det er ikke bare snakk om alt av mat, men alt generelt. Det virker som om hun er på let etter noe å spise hele tiden, og alt som "stikker seg ut i terrenget" må svelges. Pinner, papir, hestebæsj, nyklippet gress og evt mat hun måtte finne er favoritten, men hun har også fortært en svær bit isopor, ørepropper, paintballkuler, deler av bruskorker, småstein, sigarettsneiper, plast +++ I dag var vi nede ved sjøen og der fant hun et varmebehandlet bein (sikkert noen som hadde grillet der nede som hadde kasta det i en busk) og en rå krabbeklo som hun greide å få i seg. Hun gikk løs, så jeg fikk ikke tatt det fra henne... Hun VET hun ikke har lov til å ete ting hun finner så da løper hun i motsatt retning av meg for å spise i fred. Jeg får ikke tatt det fra henne når hun er i bånd heller, for den del. Har hun først begynt å tygge på noe er det som om hun er i transe, og uansett om jeg sier "nei" (en kommando hun vanligvis lyder fint) eller prøver å ta det fra henne så bare fortsetter hun å tygge. Hvis jeg rekker å si "nei" FØR hun har fått det i munnen pleier det å funke hvis hun er i bånd, men har hun allerede fått det i munnen er det håpløst. Dette er ufattelig slitsomt, jeg må følge med på henne som en hauk hvert eneste sekund vi er ute for å unngå at hun spiser noe - er jeg uoppmerksom i 2 sekunder er det nok til at hun har greid å svelge noe, hun er lynkjapp! Jeg er redd hun ska svelge noe giftig/farlig eller noe som setter seg fast i mage/tarm en vakker dag. Leker har vi også gitt opp å gi henne, hun bare finner seg en rolig krok og begynner å skal tygge i stykker og svelge leken. Senga si tygger hun hull i og eter bomullen inni. Jeg hadde håpet at dette var en valpegreie som hun ville vokse av seg etterhvert, men nå fyller hun jo 1 år denne måneden, så...

Hvorfor gjør hun dette? Er det et symptom på stress? Det virker som om denne spisinga har blitt en mani hos henne. Hva kan jeg gjøre for å få slutt på det? Det er så ufattelig slitsomt!

Det vi har prøvd til nå:

*Lært henne å gå fint og rolig i bånd, unngå å stesse og dra i båndet på tur (tenkte at det var lurt hvis spisinga er relatert til stress)

*Trent bevisst på å ikke plukke opp ting fra bakken ved å legge "feller" til henne - dvs legge ut ting som frister på bakken, ha henne i bånd og korrigere med et "nei" når hun er på vei til å spise det. Belønne når hun lar tingen være og heller tar kontakt med meg ved å gi henne ros og godbit. Dette skjønner hun og det fungerer ofte (men slettes ikke alltid) hvis jeg kommer henne i forkjøpet og hun ikke allerede har rukket å puttet tingen i munnen, men har hun allerede puttet tingen i munnen er løpet kjørt (og det er umulig å alltid komme henne i forkjøpet).

*Lært inn kommandoen "slipp". Slipper hun tingen får hun en godbit i steden. Igjen, hun skjønner kommandoen og kan slippe dersom tingen ikke er altfor interessann, men som oftest blir kommandoen ignorert. Jeg kan ha den beste godbiten i verden, men ingenting er gjevere enn "skatten" hun fant på bakken.

[Gjest]

Tja... det høres kanskje enda mer opphengt ut enn hva hunden min er - men jeg har jo mang en gang vært i situasjoner hvor hunden min har spist farlige ting / vært på nippet til det. Du kjenner hunden din best, og jeg kjenner hunden min best - så jeg korrigerer med øreklyp hver gang bikkja finner seg snadder som den ikke slipper på kommando eller som den ellers blir "manisk" av (f.eks kattebæsj, grillbein og liknende. Da blir hele kroppen helt stiv og blikket blir helt sløret, ingen kommandoer eller mennesker eksisterer for henne og man må gå bort og fysisk pille ut objektene fra munnlåsen). I det lange løp er det noe du bare må lære deg å finne deg i, jeg synes det har dabbet litt av jo eldre bikkja mi blir - men det er en ting som alltid vil være der. For min del har dette resultert i at jeg kvier meg for å slippe hunden løs - da det er 99% sikkert at hunden kun løper etter nærmeste luktspor og finner noe spiselig/uspiselig som gjør livet utrivelig for både meg og hunden. Løsningen er munnkurv.

Men som sagt - bare du kjenner hunden din og hvordan den reagerer på treningsmetoder så vel som hvordan hunden oppfører seg når den gjør det. For hunden min handler det bare om lukt og innstinkter. Hun bare må spise og utforske med munnen, hennes måte å være på helt siden hun var lita. Dermed må man rett og slett bruke tungt skyssel mot det, litt som strømming mot sau - men på en snillere måte

[Blondiemamma]

Jeg har ikke så mye klokt å komme med, men vil bare tilføye noe når det gjelder ødelegging av senger og bite i stykker ting.. Min forrige hund var godt over 2 år før hun roet seg og sluttet å ødelegge ting.. Først da ble hun "voksen"