Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få en pomme til å holde munn?


antonia

Recommended Posts

Min "svigersøster" og samboern hennes anskaffet seg en nydlig liten pommevalp påska 09

han har nå blitt en pest og en plage!

Han bjeffer og maser konstant, og det er like før min sambo kaster hunden ut av vinduet når vi er på besøk!

Han bjeffer når folk kommer, når noen går forbi på gata, når han ikke får oppmerksomhet, når han vil ha kos, når han vil ha mat, når vi andre spiser mat, når noen reiser seg fra bordet/sofan/senga og når folk skal dra!

Svigersøster har helt siden de fikk valpen ignorert han når han lager lyd, og rost han når han har vært stille. Hun har ignorert han totalt når han maser, og gitt han oppmerksomhet bare når han er stille. Men likevel er dette det mest bråkete firbente vesenet jeg noen gang har vært borti! (Da jeg passet han en dag før jul, måtte jeg ignorere han i 2,5(!!)time før han endelig gav opp bjeffinga! )

Nå skal det nevnes at jeg tror "svigermor" ikke er like flink til å dempe, og hun er fast dagmamma for krapylet når eierne er bortreist. (jeg har nemlig observert at dersom han maser nok mens vi spiser, så forlater hun bordet for å gå å lage litt mat til han på kjøkkenet!)

men det kan vel ikke være hele grunnen til at han aldri holder kjeft??

Nå har samboern til "svigersøster" gått til innkjøp at et slikt bånd som spruter sitronduft hver gang han bjeffer. Men såvidt jeg kan se så har dette bare ført til at han bjeffer ennå mer! (har min mistanke om at han får oppmerksomhet fordi det er synd på han som får sitron på seg)

hehehe, håpløs situasjon! :rolleyes2:

Noen tips på hvordan de kan dressere han til å bli stille? og eventuelt hvordan man kan dressere den håpløse fanklubben til dyret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hund! Og det høres ut som "svigermor" har en god finger i spillet der. Dersom han av og til får det som han vil med bjeffingen - klart han gjør det!

Nok aktivisering er såklart også et spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette en rase som veldig lett bjeffer, så det er ikke noen enkel oppgave å få dem til å holde stille. Bjeffing er vel også i og for seg selvforsterkende og ikke en adferd man ignorerer for å fjerne. Bjeffer dyret sier man klart i fra at DETTE ikke er tillatt. Hunder skjønner ikke at de får ros for å IKKE gjøre noe - så det hjelper neppe å rose ham for å være stille. Her må man inn med sterkere lut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden bjeffer så mye som det virker som denne gjør er det vanskelig å få det bort. Det trenes ikke bort ved å snu ryggen til hunden når den bjeffer, og belønne når den slutter. Som Siri sier, så forstår ikke hunden at den belønnes for å være stille, dessuten må han bjeffe, for så å være stille, for så å få belønning. Han må få beskjed om at det ikke er lov. Jeg ville brukt overraskelsesmoment for å få han ut av den transen, fremfor å kjefte. Ofte blir det en konkurranse om hvem som roper høyest liksom. Hvor mye blir han aktivisert? Selv om pomeranian er en liten rase, trenger de også å bli aktivisert og få noen oppgaver som de kan løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, aktivitet er nok så absolutt IKKE en medvirkende årsak! Siden både "svigersøster" og samboeren hennes har fotball som jobb, og udyret er med på kondistreninger, joggeturer, fjellturer.. Han har også det største triksvokabularet jeg har sett, så han får mer enn nok mosjon fysisk og psykisk :whistle:

Ang overraskelsesmoment så er det derfor de har kjøpt sånn citrussprutebånd til han. Udyret er rask som ****, og dersom de sier FY når han bjeffer, så blir han bare ennå mer giret og løper propell og bjeffer så mye han kan :rolleyes2:

Har tipset om at han ikke skal ha tilgang på kjøkkenet når de spiser, men udyret står å bjeffer gjennom hele måltidet. Han gjør forresten det samme når eier er i dusjen! Er nok derfor svigermor gir etter og går og lager mat til han, hun vil jo ha matfred!

eneste gangen jeg har opplevd det dyret der rolig og kontrollert er når vi er ute på tur, og dersom alle sitter rolig i sofaen og ser tv! Han oppfører seg forresten eksemplarisk dersom han er sammen med en annen hund som er større og sjefen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...