Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få en pomme til å holde munn?


antonia

Recommended Posts

Min "svigersøster" og samboern hennes anskaffet seg en nydlig liten pommevalp påska 09

han har nå blitt en pest og en plage!

Han bjeffer og maser konstant, og det er like før min sambo kaster hunden ut av vinduet når vi er på besøk!

Han bjeffer når folk kommer, når noen går forbi på gata, når han ikke får oppmerksomhet, når han vil ha kos, når han vil ha mat, når vi andre spiser mat, når noen reiser seg fra bordet/sofan/senga og når folk skal dra!

Svigersøster har helt siden de fikk valpen ignorert han når han lager lyd, og rost han når han har vært stille. Hun har ignorert han totalt når han maser, og gitt han oppmerksomhet bare når han er stille. Men likevel er dette det mest bråkete firbente vesenet jeg noen gang har vært borti! (Da jeg passet han en dag før jul, måtte jeg ignorere han i 2,5(!!)time før han endelig gav opp bjeffinga! )

Nå skal det nevnes at jeg tror "svigermor" ikke er like flink til å dempe, og hun er fast dagmamma for krapylet når eierne er bortreist. (jeg har nemlig observert at dersom han maser nok mens vi spiser, så forlater hun bordet for å gå å lage litt mat til han på kjøkkenet!)

men det kan vel ikke være hele grunnen til at han aldri holder kjeft??

Nå har samboern til "svigersøster" gått til innkjøp at et slikt bånd som spruter sitronduft hver gang han bjeffer. Men såvidt jeg kan se så har dette bare ført til at han bjeffer ennå mer! (har min mistanke om at han får oppmerksomhet fordi det er synd på han som får sitron på seg)

hehehe, håpløs situasjon! :rolleyes2:

Noen tips på hvordan de kan dressere han til å bli stille? og eventuelt hvordan man kan dressere den håpløse fanklubben til dyret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hund! Og det høres ut som "svigermor" har en god finger i spillet der. Dersom han av og til får det som han vil med bjeffingen - klart han gjør det!

Nok aktivisering er såklart også et spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette en rase som veldig lett bjeffer, så det er ikke noen enkel oppgave å få dem til å holde stille. Bjeffing er vel også i og for seg selvforsterkende og ikke en adferd man ignorerer for å fjerne. Bjeffer dyret sier man klart i fra at DETTE ikke er tillatt. Hunder skjønner ikke at de får ros for å IKKE gjøre noe - så det hjelper neppe å rose ham for å være stille. Her må man inn med sterkere lut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden bjeffer så mye som det virker som denne gjør er det vanskelig å få det bort. Det trenes ikke bort ved å snu ryggen til hunden når den bjeffer, og belønne når den slutter. Som Siri sier, så forstår ikke hunden at den belønnes for å være stille, dessuten må han bjeffe, for så å være stille, for så å få belønning. Han må få beskjed om at det ikke er lov. Jeg ville brukt overraskelsesmoment for å få han ut av den transen, fremfor å kjefte. Ofte blir det en konkurranse om hvem som roper høyest liksom. Hvor mye blir han aktivisert? Selv om pomeranian er en liten rase, trenger de også å bli aktivisert og få noen oppgaver som de kan løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, aktivitet er nok så absolutt IKKE en medvirkende årsak! Siden både "svigersøster" og samboeren hennes har fotball som jobb, og udyret er med på kondistreninger, joggeturer, fjellturer.. Han har også det største triksvokabularet jeg har sett, så han får mer enn nok mosjon fysisk og psykisk :whistle:

Ang overraskelsesmoment så er det derfor de har kjøpt sånn citrussprutebånd til han. Udyret er rask som ****, og dersom de sier FY når han bjeffer, så blir han bare ennå mer giret og løper propell og bjeffer så mye han kan :rolleyes2:

Har tipset om at han ikke skal ha tilgang på kjøkkenet når de spiser, men udyret står å bjeffer gjennom hele måltidet. Han gjør forresten det samme når eier er i dusjen! Er nok derfor svigermor gir etter og går og lager mat til han, hun vil jo ha matfred!

eneste gangen jeg har opplevd det dyret der rolig og kontrollert er når vi er ute på tur, og dersom alle sitter rolig i sofaen og ser tv! Han oppfører seg forresten eksemplarisk dersom han er sammen med en annen hund som er større og sjefen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...