Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få en pomme til å holde munn?


antonia

Recommended Posts

Min "svigersøster" og samboern hennes anskaffet seg en nydlig liten pommevalp påska 09

han har nå blitt en pest og en plage!

Han bjeffer og maser konstant, og det er like før min sambo kaster hunden ut av vinduet når vi er på besøk!

Han bjeffer når folk kommer, når noen går forbi på gata, når han ikke får oppmerksomhet, når han vil ha kos, når han vil ha mat, når vi andre spiser mat, når noen reiser seg fra bordet/sofan/senga og når folk skal dra!

Svigersøster har helt siden de fikk valpen ignorert han når han lager lyd, og rost han når han har vært stille. Hun har ignorert han totalt når han maser, og gitt han oppmerksomhet bare når han er stille. Men likevel er dette det mest bråkete firbente vesenet jeg noen gang har vært borti! (Da jeg passet han en dag før jul, måtte jeg ignorere han i 2,5(!!)time før han endelig gav opp bjeffinga! )

Nå skal det nevnes at jeg tror "svigermor" ikke er like flink til å dempe, og hun er fast dagmamma for krapylet når eierne er bortreist. (jeg har nemlig observert at dersom han maser nok mens vi spiser, så forlater hun bordet for å gå å lage litt mat til han på kjøkkenet!)

men det kan vel ikke være hele grunnen til at han aldri holder kjeft??

Nå har samboern til "svigersøster" gått til innkjøp at et slikt bånd som spruter sitronduft hver gang han bjeffer. Men såvidt jeg kan se så har dette bare ført til at han bjeffer ennå mer! (har min mistanke om at han får oppmerksomhet fordi det er synd på han som får sitron på seg)

hehehe, håpløs situasjon! :rolleyes2:

Noen tips på hvordan de kan dressere han til å bli stille? og eventuelt hvordan man kan dressere den håpløse fanklubben til dyret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hund! Og det høres ut som "svigermor" har en god finger i spillet der. Dersom han av og til får det som han vil med bjeffingen - klart han gjør det!

Nok aktivisering er såklart også et spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette en rase som veldig lett bjeffer, så det er ikke noen enkel oppgave å få dem til å holde stille. Bjeffing er vel også i og for seg selvforsterkende og ikke en adferd man ignorerer for å fjerne. Bjeffer dyret sier man klart i fra at DETTE ikke er tillatt. Hunder skjønner ikke at de får ros for å IKKE gjøre noe - så det hjelper neppe å rose ham for å være stille. Her må man inn med sterkere lut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden bjeffer så mye som det virker som denne gjør er det vanskelig å få det bort. Det trenes ikke bort ved å snu ryggen til hunden når den bjeffer, og belønne når den slutter. Som Siri sier, så forstår ikke hunden at den belønnes for å være stille, dessuten må han bjeffe, for så å være stille, for så å få belønning. Han må få beskjed om at det ikke er lov. Jeg ville brukt overraskelsesmoment for å få han ut av den transen, fremfor å kjefte. Ofte blir det en konkurranse om hvem som roper høyest liksom. Hvor mye blir han aktivisert? Selv om pomeranian er en liten rase, trenger de også å bli aktivisert og få noen oppgaver som de kan løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, aktivitet er nok så absolutt IKKE en medvirkende årsak! Siden både "svigersøster" og samboeren hennes har fotball som jobb, og udyret er med på kondistreninger, joggeturer, fjellturer.. Han har også det største triksvokabularet jeg har sett, så han får mer enn nok mosjon fysisk og psykisk :whistle:

Ang overraskelsesmoment så er det derfor de har kjøpt sånn citrussprutebånd til han. Udyret er rask som ****, og dersom de sier FY når han bjeffer, så blir han bare ennå mer giret og løper propell og bjeffer så mye han kan :rolleyes2:

Har tipset om at han ikke skal ha tilgang på kjøkkenet når de spiser, men udyret står å bjeffer gjennom hele måltidet. Han gjør forresten det samme når eier er i dusjen! Er nok derfor svigermor gir etter og går og lager mat til han, hun vil jo ha matfred!

eneste gangen jeg har opplevd det dyret der rolig og kontrollert er når vi er ute på tur, og dersom alle sitter rolig i sofaen og ser tv! Han oppfører seg forresten eksemplarisk dersom han er sammen med en annen hund som er større og sjefen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...