Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få en pomme til å holde munn?


antonia

Recommended Posts

Min "svigersøster" og samboern hennes anskaffet seg en nydlig liten pommevalp påska 09

han har nå blitt en pest og en plage!

Han bjeffer og maser konstant, og det er like før min sambo kaster hunden ut av vinduet når vi er på besøk!

Han bjeffer når folk kommer, når noen går forbi på gata, når han ikke får oppmerksomhet, når han vil ha kos, når han vil ha mat, når vi andre spiser mat, når noen reiser seg fra bordet/sofan/senga og når folk skal dra!

Svigersøster har helt siden de fikk valpen ignorert han når han lager lyd, og rost han når han har vært stille. Hun har ignorert han totalt når han maser, og gitt han oppmerksomhet bare når han er stille. Men likevel er dette det mest bråkete firbente vesenet jeg noen gang har vært borti! (Da jeg passet han en dag før jul, måtte jeg ignorere han i 2,5(!!)time før han endelig gav opp bjeffinga! )

Nå skal det nevnes at jeg tror "svigermor" ikke er like flink til å dempe, og hun er fast dagmamma for krapylet når eierne er bortreist. (jeg har nemlig observert at dersom han maser nok mens vi spiser, så forlater hun bordet for å gå å lage litt mat til han på kjøkkenet!)

men det kan vel ikke være hele grunnen til at han aldri holder kjeft??

Nå har samboern til "svigersøster" gått til innkjøp at et slikt bånd som spruter sitronduft hver gang han bjeffer. Men såvidt jeg kan se så har dette bare ført til at han bjeffer ennå mer! (har min mistanke om at han får oppmerksomhet fordi det er synd på han som får sitron på seg)

hehehe, håpløs situasjon! :rolleyes2:

Noen tips på hvordan de kan dressere han til å bli stille? og eventuelt hvordan man kan dressere den håpløse fanklubben til dyret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hund! Og det høres ut som "svigermor" har en god finger i spillet der. Dersom han av og til får det som han vil med bjeffingen - klart han gjør det!

Nok aktivisering er såklart også et spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette en rase som veldig lett bjeffer, så det er ikke noen enkel oppgave å få dem til å holde stille. Bjeffing er vel også i og for seg selvforsterkende og ikke en adferd man ignorerer for å fjerne. Bjeffer dyret sier man klart i fra at DETTE ikke er tillatt. Hunder skjønner ikke at de får ros for å IKKE gjøre noe - så det hjelper neppe å rose ham for å være stille. Her må man inn med sterkere lut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden bjeffer så mye som det virker som denne gjør er det vanskelig å få det bort. Det trenes ikke bort ved å snu ryggen til hunden når den bjeffer, og belønne når den slutter. Som Siri sier, så forstår ikke hunden at den belønnes for å være stille, dessuten må han bjeffe, for så å være stille, for så å få belønning. Han må få beskjed om at det ikke er lov. Jeg ville brukt overraskelsesmoment for å få han ut av den transen, fremfor å kjefte. Ofte blir det en konkurranse om hvem som roper høyest liksom. Hvor mye blir han aktivisert? Selv om pomeranian er en liten rase, trenger de også å bli aktivisert og få noen oppgaver som de kan løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, aktivitet er nok så absolutt IKKE en medvirkende årsak! Siden både "svigersøster" og samboeren hennes har fotball som jobb, og udyret er med på kondistreninger, joggeturer, fjellturer.. Han har også det største triksvokabularet jeg har sett, så han får mer enn nok mosjon fysisk og psykisk :whistle:

Ang overraskelsesmoment så er det derfor de har kjøpt sånn citrussprutebånd til han. Udyret er rask som ****, og dersom de sier FY når han bjeffer, så blir han bare ennå mer giret og løper propell og bjeffer så mye han kan :rolleyes2:

Har tipset om at han ikke skal ha tilgang på kjøkkenet når de spiser, men udyret står å bjeffer gjennom hele måltidet. Han gjør forresten det samme når eier er i dusjen! Er nok derfor svigermor gir etter og går og lager mat til han, hun vil jo ha matfred!

eneste gangen jeg har opplevd det dyret der rolig og kontrollert er når vi er ute på tur, og dersom alle sitter rolig i sofaen og ser tv! Han oppfører seg forresten eksemplarisk dersom han er sammen med en annen hund som er større og sjefen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...