Gå til innhold
Hundesonen.no

Min aller rareste opplevlse i ringen...


Hampus

Recommended Posts

Skrevet

På utstillinga her i går var vi 4 Dansk / Svenske gårdshunder som skulle stille.

Først gikk en juniorhanne, den fikk blått.

Så var det meg og Hampus i championklassen som fikk rødt og ck og dermed beste hannhund

Begge disse hannene så veldig forskjellige ut, og juniortispa som gikk inn som neste hund, var også av en helt annen type enn hannene.

Da begynte dommeren å stusse litt...

Han kjente jo faktisk ikke rasen, og etter hvert kom det fram at han ikke engang hadde autorisasjon for å dømme rasen. :getlost:

Ble en del oppstandelse og litt fram og tilbake mens leder av hundekluibben prøvde å finne ut hva som var skjedd, og en løsning på problemet.

Så vi endte opp med å måtte vente til alle rasene i en annen ring var bedømt, og stille på nytt gor ny dommer.

Veldig kjekt for juniorhannen som fikk rødt, ck og cert i stede for blått.

For meg ble det akkurat samme resultat.

Men det var en snål opplevelse da.

Har ikke hørt at andre har opplevd noe lignende.

Skrevet

Jeg har som ringsekretær opplevd at dommer på morgenen sier at "denne rasen er jeg ikke autorisert for", også må en få dyttet rasen inn i en annen ring. Men at dommer faktisk begynner å dømme en rase den ikke er autorisert for, det har jeg ikke sett før...

Skrevet

- Så rart at h*n ikke sa ifra m,ed en gang da, med mindre h*n trodde det var en rase h*n var autorisert for. (Men det er jo nesten rart at det å går an...)

Skrevet

Jeg har som ringsekretær opplevd at dommer på morgenen sier at "denne rasen er jeg ikke autorisert for", også må en få dyttet rasen inn i en annen ring. Men at dommer faktisk begynner å dømme en rase den ikke er autorisert for, det har jeg ikke sett før...

Ja, dette har jeg også opplevd som utstiller, faktisk fikk vi hele to dommerendringer samme morgen før vi endelig fikk gå inn i ringen! Første dommer var ikke der (syk), andre dommer var ikke autorisert, mens den tredje fikk vi altså stille for.

Skrevet

I samme sjanger..

For mange, mange år siden - utenlandsk allrounddommer (dvs godkjent til å dømme alle raser i FCI) sier til ringsekretæren at h*n gledet seg sååååå til å dømme de 50-60 leonbergerne som var påmeldt - for h*n hadde aldri sett noen i levende livet før...

Yeah, liksom..

Godt man ikke vet hva dommerne sier på forhånd om rasen som står i ringen, tror jeg...

Susanne

Skrevet

I samme sjanger..

For mange, mange år siden - utenlandsk allrounddommer (dvs godkjent til å dømme alle raser i FCI) sier til ringsekretæren at h*n gledet seg sååååå til å dømme de 50-60 leonbergerne som var påmeldt - for h*n hadde aldri sett noen i levende livet før....

Yeah, liksom..

Godt man ikke vet hva dommerne sier på forhånd om rasen som står i ringen, tror jeg...

Susanne

:getlost::wub::) :) :) :) :P :P

Er det mulig :)

Skrevet

I samme sjanger..

For mange, mange år siden - utenlandsk allrounddommer (dvs godkjent til å dømme alle raser i FCI) sier til ringsekretæren at h*n gledet seg sååååå til å dømme de 50-60 leonbergerne som var påmeldt - for h*n hadde aldri sett noen i levende livet før...

Yeah, liksom..

Godt man ikke vet hva dommerne sier på forhånd om rasen som står i ringen, tror jeg...

Susanne

Bogar fikk BIR for en dame en gang med en ganske OK kritikk. I gruppefinalen ble jeg stående ikke langt fra der hun satt som tilskuer. Da peker hun på hunden min og spør sidemannen "Hvilken rase er det??". :getlost: Greit å vite hva man dømmer liksom. :wub:

Skrevet

Bogar fikk BIR for en dame en gang med en ganske OK kritikk. I gruppefinalen ble jeg stående ikke langt fra der hun satt som tilskuer. Da peker hun på hunden min og spør sidemannen "Hvilken rase er det??". :getlost: Greit å vite hva man dømmer liksom. :wub:

Får en del sånne opplevelser når man stiller DSG for dommere fra "det store utland".

I gruppefinalen i fjor hadde dommeren samlet alle hundene i gr 2 for å se de før de kom i finaleringen.

Da spurte hun om Hampus som jo er DSG var en Beagle...

Og denne dommeren dømmer faktisk DSG.

Blir rimelig oppgitt da jeg.

Derfor bruker jeg minimalt med penger på slike dommere.

Reiser bare langt for å stille for Nordiske dommere.

Skrevet

Dommeren jeg skrev for i helga spurte av og til sekretæren "What's next?"

Sekretæren: "Chihuahua"

Dommer: "OhNO!" *tydelig ubekvem*

Sekretær: "Is something wrong?"

Dommer: "They always bite!"

:aww:

(jada, stygt å le hvis man tenker på i hvilken retning avlen har tatt når utstillingsdommere er redde for hundene, men jeg var NØDT til å trekke på smilebåndet!)

Senere dette:

Dommer: "What's next?"

Sekretær: "Russian Toy"

Dommer: "Oh..." *ser ut som hun stålsetter seg litt*

Sekretær: *smiler* "What is wrong with them?"

Dommer: "Same as Chihuahuas...." *dommer sukker tungt og går bort til bordet hvor første hund er klar*

:P

Ingen hunder bet henne, og hun var ytterst fornøyd bare med det! :aww:

Forøvrig veldig gøy å være skriver! Jeg har aldri gjort det før, men det gav innblikk "bak kulissene", og ikke minst, dommer og sekretær var kjempefornøyd med meg etterpå! :wub: Sekretæren sa at hun ville jeg skulle være skriver for henne neste gang også! :wub: *stolt*

  • 2 weeks later...
Skrevet

Blir kanskje litt OT, men da jeg stilte engang for mange år siden på Nesbyen, så sto det en liten pjokk og tisset INN i ringen hvor vi gikk med hundene.. Stor fin stråle.. og faren sto bare ved siden av og så på... DET er sært!

Skrevet

I samme sjanger..

For mange, mange år siden - utenlandsk allrounddommer (dvs godkjent til å dømme alle raser i FCI) sier til ringsekretæren at h*n gledet seg sååååå til å dømme de 50-60 leonbergerne som var påmeldt - for h*n hadde aldri sett noen i levende livet før...

Yeah, liksom..

Godt man ikke vet hva dommerne sier på forhånd om rasen som står i ringen, tror jeg...

Susanne

Bogar fikk BIR for en dame en gang med en ganske OK kritikk. I gruppefinalen ble jeg stående ikke langt fra der hun satt som tilskuer. Da peker hun på hunden min og spør sidemannen "Hvilken rase er det??". :getlost: Greit å vite hva man dømmer liksom. :lol:

:ahappy: :ahappy: :lol: :lol: Fantastisk!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...