Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstremt hissig flåttbitt!


Recommended Posts

Skrevet

Dette gjelder ikke min egen hund, men en venn av meg sin hund. I dag ble det opdagte en flått ved hunden sitt øre, denne ble straks fjernet, og under der flåtten hadde sittet var den en liten hevelse. Ikke noe rødt eller irritert, bare en hudfarget liten kul. Nå i kveld ble denne kulen igjen inspisert, og da hadde den blitt betydelig større og endret farge til en slags irritert-rødfarge.

De undersøkte kulen litt nærmere, og tok kanskje litt hardt på den, for den sprakk og ut sprutet det gul væske, som kunne minne om værk. Etter at værken var 'klemt ut', begynte hunden å blø litt. Da renset de såret, som nå har sluttet å blø.

Jeg har kun sett bilde, og synes det er rart ut. Jeg har aldri sett et så hissig flåttbitt.. Eieren er bekymret, og kommer seg ikke til veterinær før tidligst mandag morgen. Jeg legge ut bildet her, og lurer på om noen her har opplevd/sett/hørt om noe lignende.. Kan det ha vært borrelia på den flåtten?

post-239-1275170975,0801_thumb.jpg

Skrevet

Ja Ellie fikk en lignende reaksjon ( - verk som sprutet) men det var rødt, lilla og hovent over et stort område. Veterinæren kunne ikke gjøre annet enn å tilby betennelsesdempende mot den lokale innflammasjonen (det har ikke noe å si for evt. utvikling av borreliose.)

Det eneste veterinæren kan gjøre (ettersom jeg har forstått) er å vente tre uker, ta blodprøve for å se etter antigen (om hunden er smittet med borreliose.), men ingenting å gjøre forebyggende.

Betennelsen går forhåpentligvis raskt ned igjen, uten videre behandling :wub: Den kan være kort og kraftig, men også forsvinne like raskt.

Behandlingen mot borreliose er omfattende antibiotikabehandling med en god del bivirkninger, så får virkelig håpe det ikke er det.

Men reaksjon på selve bittet trenger ikke å bety borreliose altså :icon_redface:

Skrevet

Det er ikke godt å si, det kan jo også være en infeksjon av flåtten. Vetrinær er vel egentlig første bud her.

Skrevet

Sjangsen for at hunden er smittet av borreliose er veldig liten så lenge flotten har sittet under 24 timer.

Smitten skjer gjennom flottens spytt som kommer i blodet vårt og inkubasjonstiden er 3-32 dager etter flottbittet.

Fra 3 dagen etter flottblittet så kan man evnt se tegn på borreliose ( ikke før dag 3!) ved at det er en lokal rødme rundt bittstedet.

Misstenker veterinæren borreliose så kan man ta en snap test etter 4-6 uker for å se etter antistoffer.

Om flotten var liten er sjangsen minimal for at den har sittet over 24 timer, og derfor liten sjangs for smitte. Om det har vært rødme rundt bittsåret fra man fjernet flotten er det også liten sjangs for at det er et symptom på borrelioe ettersom slik reaksjon ikke opptrer før tredje dagen etter flottbittet.

Borreliose er svært uvanlig i norge, og vi har enda til gode å diagnostisere denne sykdommen på klinikken jeg jobber. Men det er forskjell i den geografiske utbredelsen av sykdommen i norge.

Du kan uansett ikke gjøre noe, annet enn å gå til veterinæren for å få evnt behandlig for hudinfeksjon. Du kan jo også ta en snap test når det har gått uker for å være sikker på hunden er frisk :icon_redface:

Skrevet

Som det sies over her. Er vel mer sannsynlig en liten infeksjon etter bittet. Tror ikke flåtten pusser tennene før den biter... :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...