Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dette en hare eller en kanin?


Tapper

Recommended Posts

Min bror fant i dag en kaninunge utenfor jobben.

Dyrebeskyttelsen ville ikke ta ansvar for den, og de ba han ta vare på den og kontakte avisa for å høre om noen savner en kanin. Dette gjorde han.

Nå er saken at han begynner å tvile på om det er en kanin eller en hare (han har ikke greie på kanin). Jeg må si at jeg ikke er helt sikker jeg heller, selv om jeg tror det er kanin. Likevel geit å få andres ekspertise på dette.

656088.jpeg

656089.jpeg

Så hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min barndom så lærte jeg at harer har sorte flekker på øretippen og at de skifter pels på vinteren...

Så her har jeg vertfall en av to... så om den blir hvit til vinteren så tipper jeg hare :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Lever det harer vilt i Norge? (sånn utenom den lille øya utenfor oslo)

Du tenker nok på kaninene på Gressholmen/Heggholmen. Det var tamme kaniner som ble satt ut og "mistet", som formerte seg nettopp som kaniner. De er forøvrig skutt og borte nå. Harer derimot finnes i vill tilstand omtrent i hele landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min barndom så lærte jeg at harer har sorte flekker på øretippen og at de skifter pels på vinteren...

Så her har jeg vertfall en av to... så om den blir hvit til vinteren så tipper jeg hare :whistle:

Hahaha! :)

Hare

Sikker på at han ikke har tatt den fra mor sin nå da :s

Huff, det er kanskje nettopp det som har skjedd :lol: Men den hadde, som jeg har forstått, oppholdt seg på samme plass i hele dag før han fanget den, så hvor er haremor?

Lever det harer vilt i Norge? (sånn utenom den lille øya utenfor oslo)

Ja. I alle fall så kryr det av dem her.

Ser at alle svarene sier hare... Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Veldig morsomt at broren min har fanget en hareunge i den sto at det var en kanin som var bortkommen, men er jo trist at den nå er uten mor. Hvis den hadde en ennå, hvorfor skulle den være forlatt? Hvorfor skulle ikke den stikke av når den ble fanget? Jeg tenkte at den kanskje var skadet, men min bror sier at den ikke er det og at den kan være aktiv.

Hva skal han gjøre med den nå?? Vil den ikke bare dø hvis han slipper den fri?

Voi voi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du søker på bilder av harer på nettet så ser du at de er ganske lik den lille krabaten din bror har fanget.

Hare

Fant dette på nettet;

"Hei! Jeg har funnet en liten hareunge i skogen, jeg tror den er ca 2-3 uker gammel. Jeg lurte på om denne er i stand til å spise selv, eller må den få noen form for melk eller lignende? Geir"

"Den er helt selvstendig, så bare slipp den ut igjen der den ble funnet. Hareunger blir svært raskt selvstendige og forlatt av sin mor, så denne bør klare seg helt flott. Roar Solheim"

Så etter det de sier kan og bør dere slippe den ut igjen i skogen! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du søker på bilder av harer på nettet så ser du at de er ganske lik den lille krabaten din bror har fanget.

Hare

Fant dette på nettet;

"Hei! Jeg har funnet en liten hareunge i skogen, jeg tror den er ca 2-3 uker gammel. Jeg lurte på om denne er i stand til å spise selv, eller må den få noen form for melk eller lignende? Geir"

"Den er helt selvstendig, så bare slipp den ut igjen der den ble funnet. Hareunger blir svært raskt selvstendige og forlatt av sin mor, så denne bør klare seg helt flott. Roar Solheim"

Så etter det de sier kan og bør dere slippe den ut igjen i skogen! :)

Dette fant jeg da jeg googlet :lol:

Oi, tusen takk dere! Var bekymret for hva man skulle gjøre med den, om den kom til å dø hvis man slapp den løs.

Prøver å få tak i broren min. Han vet ennå ikke at redningsaksjonen hans egentlig var kidnapping... :whistle:

Vet noen forresten grunnen til at man ikke har harer som kjæledyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en hareunge. Hareunger blir forlatt av moren gamske med en gang, og overlatt til seg selv, og det er ikke helt uvanlig at man finner litt småforvirrede hareunger rundt omkring. De er ofte ikke spesielt vanskelige å fange, og hvis man for eksempel legger dem innenfor jakka der det er mørkt og varmt, blir de helt rolige (som mange andre smådyr), men det betyr selvfølgelig ikke at man skal gå rundt å gjøre det...

Har sett mye hareunger på hytta sånn omtrent på denne tiden av året tidligere...

Grunnen til at harer ikke egner seg som kjæledyr? Hmm, de blir jo ganske mye større enn en "normal" kanin, er vel også individualister (mens kaniner er til en viss grad "flokkdyr")....

Og ja, hare fins det masser av i Norge, tror faktisk de er i omtrent hele Norge også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tenker nok på kaninene på Gressholmen/Heggholmen. Det var tamme kaniner som ble satt ut og "mistet", som formerte seg nettopp som kaniner. De er forøvrig skutt og borte nå. Harer derimot finnes i vill tilstand omtrent i hele landet.

Det ble vel sagt for noen år siden at de ble skutt, men for 2 år siden (må det ha vært) så var det fortsatt kaniner der. Men så mange det var for en stund siden er det nok ikke. (Mulig det har blitt gjort mer siden jeg var der).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Her var det mye rare svar! :whistle:

Ungen er en hareunge, og det er trist at folk tar inn dyr og blander seg når de ikke har peiling. Hva jeg vet tar haremor og sprer ungene rundt i området, så de ikke sitter sammen (større risiko at alle blir spist om de sitter på samme sted) og oppsøker dem sporadisk for å die dem, og det gjør hun bare i en kort periode etter fødsel. I motsetning til kaniner blir hareunger født med pels og åpne øyne, som marsvinunger. Man kan derfor se slike "bortkomne" hareunger på denne tiden, og det er helt naturlig at ikke mora og søsknene er sammen med den.

Jeg blir litt sjokkert over at noen ikke vet at det er harer nesten over hele Norge, dette er jo ett av de vanlige, og ofte observerte, ville dyrene i Norge! Det er harer helt fra kysten og opp til snaufjellet. Det er ikke villkaniner i Norge, bare forvillede tamkaniner, og de er ikke ønskelige i Norsk natur. Villkaniner finnes fra sydsverige og i nesten hele verden (spredt til alle kontinenter av mennesket, opprinnelig er villkaninene fra Iberiske halvøy).

Og harer er ikke større enn kaniner, harer er vanligvis rundt 2-3kg, som ville tilsvare en liten kanin. Kaniner blir opptil gode 10kg.

Jeg kan tenke meg at harer holdes ikke som kjæledyr fordi ingen har i tidligere tider tatt dem inn og hatt dem som kjæledyr. Nå er det forbudt å ha harer som kjæledyr, da de er klassifisert som ville dyr, og det begrenser det jo ganske :lol: Jeg tror det finnes hareoppdrettere, for kjøtt, men de dyrene er ikke kjæledyr, de er ville (men i fangenskap). Harer er solitære. Kaniner er kolonidyr.

Håper det går bra til slutt for den lille!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...