Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du også kommet med dårlige unnskyldninger på hundens vegne?


ida

Recommended Posts

her er det tre unnskyldninger som går igjen når fadderungehunden er med på tur:

han er litt tilbakestående (når Arcus flyr på snørra, løper på en vegg, sitter fast under verandaen, foretar sitt/dekk/rullrundt/gi labb/gi hals/opp på to/bli sammenhengende når du tar frem en godbit+++)

han har ADHD (når Arcus hopper å danser som en gal i sirkel rundt og rundt seg selv fordi han har såååå lyst å hilse på noen eller noe, når han graver et STORT hull i snøen for å være sikker på at han har dratt opp hele treet ved roten, når han sitter ved døra å piper og vil ut etter vi akkurat har kommet hjem fra en 3timers skitur)

han er ikke farlig, bare veldig veldig.... kosesyk! (når han logrer så han ramler, når han faller om på ryggen bare noen ofrer han et blikk, når han klartrer opp i fanget på fremmede mens han er løs(og han er ikke liten))

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror ikke jeg pleier å være den "unnskyldende" typen, jeg har veldig lite myrsnipe i meg vanligvis (har en stygg tendens til å se feil på egne hunder) - men Garm har nok vært unnskyldt når han ikke fortjente det, fordi jeg trodde bedre om ham. :lol:

Det holder vel å si at han har vist seg å være litt mindre "harmløs" enn jeg trodde, når han ble ordentlig voksen så var det ikke bare lydeffekter lenger. :blink: Flaut å være en sånn "han vil bare <sett inn tullball her> altså!". :hmm:

Men JA - "han er schäfer" brukes flittig etterfult av :lol: , og jeg synes det er helt kurant. hide.gif

Jeg irriterer meg fortsatt grønn over alle de "han skal bare", "hun vil bare", "han er bare" - som om det er helt greit at bikkja får lov å være ufin med alt den treffer på fordi den "er sånn". Yes, jeg har fortsatt utysket mitt i bakhodet når jeg skriver dette, men han får ikke lov å å ha ukritisk hundeomgang. :lol:

"De synes bare det er så gøy" - agilityhunder som nibjeffer fra start til slutt

"H*n er reservert overfor fremmede" - hunder som står med tenna på tørk eller gjemmer seg under sofaen

"H*n skal bare vise hvem som er sjefen" - utagerende drittbikkjer

"H*n er bare snill altså" - hunder som kommer løs i hundreoghelvete med V8'ern på fullt og bust fra nese til haletipp

"De skal være sånn" - alskens anatomiske og gemyttmessige styggedommer hos rasehunder

"H*n liker ikke tisper/hanner" - og da er det åpenbart DIN skyld siden du har tispe/hann og går akkurat der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er bare glad" er vel den mest brukte frasen her om dagen. Snusern mener alle er hennes nye bestevenner, og de hun har sett før er long lost friends som hun bare elsker. Så når jeg surrer båndet fem ganger rundt hånda og prøver å føre en samtale med naboens mens 30 kg bartedyr hopper og spretter og piper så kommer visst "hun er bare glad" fort frem. Men hun er faktisk bare glad og lykkelig så (og uppdragen) så vet ikke om det går som unskyldning. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå er det vel på tide å stikke ut en tur med: "Han vil så gjerne hilse på alle, skjønner du" og "Nei, hun er ikke så glad i å bli klappet av fremmede, hun" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.. Det jeg sier om mine hunder er sannheten det, ikke unnskyldninger :wub:

Ikke sant! Så kommentarene her med "Hun er jo bare blÅnd stakkar" og "ja, hun er blitt bortskjemt, omplasseringshund vettu" er jo dønn sant, og ikke noen dårlig unnskyldning. Bare en forklaring :)

Jeg er litt lei av unnskyldninger om skikkelig feite hunder som ble det når de ble kastrert.

Ja, denne irriterer meg også.... Man kan fortsatt holde bikkja i noenlunde vettug form og fasong selv om den er kastrert. (på kortison er det litt vanskeligere desverre, selv om jeg skammet meg hver gang jeg var ute på tur med en noe halvfeit Buffy i sin tid... :) )

Nå får jeg heller kommentarer på at hundene mine er for tynne. Og da kommer jeg ikke med noen unnskyldning, men kun "ja, jeg liker dem sånn". (ikke helt sant nå da.. Gry prøver jeg faktisk å få litt opp i vekt, hun er skinn og ben om dagen. Men bare jeg som må innse at hun faktisk TRENGER dobbelt så mye mat som Bridie det)

Ellers tror jeg ikke at jeg kommer med så mange dårlige unnskyldninger. Eller jo, sikkert.... Ang hoppinga på begge mine. "De er aussier" :) Men jeg følger som regel opp den kommentaren med at JEG ikke har giddet å trene det av dem da. De er jo så lykkelige der de bumper rundt og lager sølemerker på alle som er i nærheten. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det tre unnskyldninger som går igjen når fadderungehunden er med på tur:

han er litt tilbakestående (når Arcus flyr på snørra, løper på en vegg, sitter fast under verandaen, foretar sitt/dekk/rullrundt/gi labb/gi hals/opp på to/bli sammenhengende når du tar frem en godbit+++)

han har ADHD (når Arcus hopper å danser som en gal i sirkel rundt og rundt seg selv fordi han har såååå lyst å hilse på noen eller noe, når han graver et STORT hull i snøen for å være sikker på at han har dratt opp hele treet ved roten, når han sitter ved døra å piper og vil ut etter vi akkurat har kommet hjem fra en 3timers skitur)

han er ikke farlig, bare veldig veldig.... kosesyk! (når han logrer så han ramler, når han faller om på ryggen bare noen ofrer han et blikk, når han klartrer opp i fanget på fremmede mens han er løs(og han er ikke liten))

:getlost:

Ha ha, hvordan hund er Arcus? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund lager mjaaaoewwaouw-lyder og nafser etter hendene til folk for å dempe seg.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund ikke bråsnur på innkallinga men fortsetter å leke eller snuse.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund legger seg ned, ruller seg rundt slik at hun kommer seg ut av halsbåndet sitt, hopper opp i lekestilling og gir meg et skikkelig ertende blikk før hun bråsnur og løper avgårde.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund er frekk og freidig og stjeler godbiter/mat av folk.)

Eventuelt:

"Hun er labrador..." (Når hun stjeler mat eller spiser heslige ting.)

"Hun har overbitt skjønner du..." (Når hun skal få godbiter og hugger tak i fingrene til godbitgiveren i samme slengen.)

Men stort sett er hun jo bare søt, snill og god, da. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Doffen har stjælt mat fra bordet mens gjester har sett han kommer det fort fra meg: * Han er en Whippet! helt håpløs og lære av med slikt... de forsyner seg de skjønner du.. * :rolleyes2: ( må legge til det er IKKE lov og ta fra bordet, men han gjør det likevel når han tror han ikke er sett )

Eller når sissi hopper rett opp i armene på ukjente så kommer det fort fra meg at hun er så skrekkelig glad i folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...