Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du også kommet med dårlige unnskyldninger på hundens vegne?


ida

Recommended Posts

her er det tre unnskyldninger som går igjen når fadderungehunden er med på tur:

han er litt tilbakestående (når Arcus flyr på snørra, løper på en vegg, sitter fast under verandaen, foretar sitt/dekk/rullrundt/gi labb/gi hals/opp på to/bli sammenhengende når du tar frem en godbit+++)

han har ADHD (når Arcus hopper å danser som en gal i sirkel rundt og rundt seg selv fordi han har såååå lyst å hilse på noen eller noe, når han graver et STORT hull i snøen for å være sikker på at han har dratt opp hele treet ved roten, når han sitter ved døra å piper og vil ut etter vi akkurat har kommet hjem fra en 3timers skitur)

han er ikke farlig, bare veldig veldig.... kosesyk! (når han logrer så han ramler, når han faller om på ryggen bare noen ofrer han et blikk, når han klartrer opp i fanget på fremmede mens han er løs(og han er ikke liten))

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror ikke jeg pleier å være den "unnskyldende" typen, jeg har veldig lite myrsnipe i meg vanligvis (har en stygg tendens til å se feil på egne hunder) - men Garm har nok vært unnskyldt når han ikke fortjente det, fordi jeg trodde bedre om ham. :lol:

Det holder vel å si at han har vist seg å være litt mindre "harmløs" enn jeg trodde, når han ble ordentlig voksen så var det ikke bare lydeffekter lenger. :blink: Flaut å være en sånn "han vil bare <sett inn tullball her> altså!". :hmm:

Men JA - "han er schäfer" brukes flittig etterfult av :lol: , og jeg synes det er helt kurant. hide.gif

Jeg irriterer meg fortsatt grønn over alle de "han skal bare", "hun vil bare", "han er bare" - som om det er helt greit at bikkja får lov å være ufin med alt den treffer på fordi den "er sånn". Yes, jeg har fortsatt utysket mitt i bakhodet når jeg skriver dette, men han får ikke lov å å ha ukritisk hundeomgang. :lol:

"De synes bare det er så gøy" - agilityhunder som nibjeffer fra start til slutt

"H*n er reservert overfor fremmede" - hunder som står med tenna på tørk eller gjemmer seg under sofaen

"H*n skal bare vise hvem som er sjefen" - utagerende drittbikkjer

"H*n er bare snill altså" - hunder som kommer løs i hundreoghelvete med V8'ern på fullt og bust fra nese til haletipp

"De skal være sånn" - alskens anatomiske og gemyttmessige styggedommer hos rasehunder

"H*n liker ikke tisper/hanner" - og da er det åpenbart DIN skyld siden du har tispe/hann og går akkurat der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er bare glad" er vel den mest brukte frasen her om dagen. Snusern mener alle er hennes nye bestevenner, og de hun har sett før er long lost friends som hun bare elsker. Så når jeg surrer båndet fem ganger rundt hånda og prøver å føre en samtale med naboens mens 30 kg bartedyr hopper og spretter og piper så kommer visst "hun er bare glad" fort frem. Men hun er faktisk bare glad og lykkelig så (og uppdragen) så vet ikke om det går som unskyldning. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå er det vel på tide å stikke ut en tur med: "Han vil så gjerne hilse på alle, skjønner du" og "Nei, hun er ikke så glad i å bli klappet av fremmede, hun" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.. Det jeg sier om mine hunder er sannheten det, ikke unnskyldninger :wub:

Ikke sant! Så kommentarene her med "Hun er jo bare blÅnd stakkar" og "ja, hun er blitt bortskjemt, omplasseringshund vettu" er jo dønn sant, og ikke noen dårlig unnskyldning. Bare en forklaring :)

Jeg er litt lei av unnskyldninger om skikkelig feite hunder som ble det når de ble kastrert.

Ja, denne irriterer meg også.... Man kan fortsatt holde bikkja i noenlunde vettug form og fasong selv om den er kastrert. (på kortison er det litt vanskeligere desverre, selv om jeg skammet meg hver gang jeg var ute på tur med en noe halvfeit Buffy i sin tid... :) )

Nå får jeg heller kommentarer på at hundene mine er for tynne. Og da kommer jeg ikke med noen unnskyldning, men kun "ja, jeg liker dem sånn". (ikke helt sant nå da.. Gry prøver jeg faktisk å få litt opp i vekt, hun er skinn og ben om dagen. Men bare jeg som må innse at hun faktisk TRENGER dobbelt så mye mat som Bridie det)

Ellers tror jeg ikke at jeg kommer med så mange dårlige unnskyldninger. Eller jo, sikkert.... Ang hoppinga på begge mine. "De er aussier" :) Men jeg følger som regel opp den kommentaren med at JEG ikke har giddet å trene det av dem da. De er jo så lykkelige der de bumper rundt og lager sølemerker på alle som er i nærheten. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det tre unnskyldninger som går igjen når fadderungehunden er med på tur:

han er litt tilbakestående (når Arcus flyr på snørra, løper på en vegg, sitter fast under verandaen, foretar sitt/dekk/rullrundt/gi labb/gi hals/opp på to/bli sammenhengende når du tar frem en godbit+++)

han har ADHD (når Arcus hopper å danser som en gal i sirkel rundt og rundt seg selv fordi han har såååå lyst å hilse på noen eller noe, når han graver et STORT hull i snøen for å være sikker på at han har dratt opp hele treet ved roten, når han sitter ved døra å piper og vil ut etter vi akkurat har kommet hjem fra en 3timers skitur)

han er ikke farlig, bare veldig veldig.... kosesyk! (når han logrer så han ramler, når han faller om på ryggen bare noen ofrer han et blikk, når han klartrer opp i fanget på fremmede mens han er løs(og han er ikke liten))

:getlost:

Ha ha, hvordan hund er Arcus? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund lager mjaaaoewwaouw-lyder og nafser etter hendene til folk for å dempe seg.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund ikke bråsnur på innkallinga men fortsetter å leke eller snuse.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund legger seg ned, ruller seg rundt slik at hun kommer seg ut av halsbåndet sitt, hopper opp i lekestilling og gir meg et skikkelig ertende blikk før hun bråsnur og løper avgårde.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund er frekk og freidig og stjeler godbiter/mat av folk.)

Eventuelt:

"Hun er labrador..." (Når hun stjeler mat eller spiser heslige ting.)

"Hun har overbitt skjønner du..." (Når hun skal få godbiter og hugger tak i fingrene til godbitgiveren i samme slengen.)

Men stort sett er hun jo bare søt, snill og god, da. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Doffen har stjælt mat fra bordet mens gjester har sett han kommer det fort fra meg: * Han er en Whippet! helt håpløs og lære av med slikt... de forsyner seg de skjønner du.. * :rolleyes2: ( må legge til det er IKKE lov og ta fra bordet, men han gjør det likevel når han tror han ikke er sett )

Eller når sissi hopper rett opp i armene på ukjente så kommer det fort fra meg at hun er så skrekkelig glad i folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...