Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du også kommet med dårlige unnskyldninger på hundens vegne?


ida

Recommended Posts

her er det tre unnskyldninger som går igjen når fadderungehunden er med på tur:

han er litt tilbakestående (når Arcus flyr på snørra, løper på en vegg, sitter fast under verandaen, foretar sitt/dekk/rullrundt/gi labb/gi hals/opp på to/bli sammenhengende når du tar frem en godbit+++)

han har ADHD (når Arcus hopper å danser som en gal i sirkel rundt og rundt seg selv fordi han har såååå lyst å hilse på noen eller noe, når han graver et STORT hull i snøen for å være sikker på at han har dratt opp hele treet ved roten, når han sitter ved døra å piper og vil ut etter vi akkurat har kommet hjem fra en 3timers skitur)

han er ikke farlig, bare veldig veldig.... kosesyk! (når han logrer så han ramler, når han faller om på ryggen bare noen ofrer han et blikk, når han klartrer opp i fanget på fremmede mens han er løs(og han er ikke liten))

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror ikke jeg pleier å være den "unnskyldende" typen, jeg har veldig lite myrsnipe i meg vanligvis (har en stygg tendens til å se feil på egne hunder) - men Garm har nok vært unnskyldt når han ikke fortjente det, fordi jeg trodde bedre om ham. :lol:

Det holder vel å si at han har vist seg å være litt mindre "harmløs" enn jeg trodde, når han ble ordentlig voksen så var det ikke bare lydeffekter lenger. :blink: Flaut å være en sånn "han vil bare <sett inn tullball her> altså!". :hmm:

Men JA - "han er schäfer" brukes flittig etterfult av :lol: , og jeg synes det er helt kurant. hide.gif

Jeg irriterer meg fortsatt grønn over alle de "han skal bare", "hun vil bare", "han er bare" - som om det er helt greit at bikkja får lov å være ufin med alt den treffer på fordi den "er sånn". Yes, jeg har fortsatt utysket mitt i bakhodet når jeg skriver dette, men han får ikke lov å å ha ukritisk hundeomgang. :lol:

"De synes bare det er så gøy" - agilityhunder som nibjeffer fra start til slutt

"H*n er reservert overfor fremmede" - hunder som står med tenna på tørk eller gjemmer seg under sofaen

"H*n skal bare vise hvem som er sjefen" - utagerende drittbikkjer

"H*n er bare snill altså" - hunder som kommer løs i hundreoghelvete med V8'ern på fullt og bust fra nese til haletipp

"De skal være sånn" - alskens anatomiske og gemyttmessige styggedommer hos rasehunder

"H*n liker ikke tisper/hanner" - og da er det åpenbart DIN skyld siden du har tispe/hann og går akkurat der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er bare glad" er vel den mest brukte frasen her om dagen. Snusern mener alle er hennes nye bestevenner, og de hun har sett før er long lost friends som hun bare elsker. Så når jeg surrer båndet fem ganger rundt hånda og prøver å føre en samtale med naboens mens 30 kg bartedyr hopper og spretter og piper så kommer visst "hun er bare glad" fort frem. Men hun er faktisk bare glad og lykkelig så (og uppdragen) så vet ikke om det går som unskyldning. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå er det vel på tide å stikke ut en tur med: "Han vil så gjerne hilse på alle, skjønner du" og "Nei, hun er ikke så glad i å bli klappet av fremmede, hun" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.. Det jeg sier om mine hunder er sannheten det, ikke unnskyldninger :wub:

Ikke sant! Så kommentarene her med "Hun er jo bare blÅnd stakkar" og "ja, hun er blitt bortskjemt, omplasseringshund vettu" er jo dønn sant, og ikke noen dårlig unnskyldning. Bare en forklaring :)

Jeg er litt lei av unnskyldninger om skikkelig feite hunder som ble det når de ble kastrert.

Ja, denne irriterer meg også.... Man kan fortsatt holde bikkja i noenlunde vettug form og fasong selv om den er kastrert. (på kortison er det litt vanskeligere desverre, selv om jeg skammet meg hver gang jeg var ute på tur med en noe halvfeit Buffy i sin tid... :) )

Nå får jeg heller kommentarer på at hundene mine er for tynne. Og da kommer jeg ikke med noen unnskyldning, men kun "ja, jeg liker dem sånn". (ikke helt sant nå da.. Gry prøver jeg faktisk å få litt opp i vekt, hun er skinn og ben om dagen. Men bare jeg som må innse at hun faktisk TRENGER dobbelt så mye mat som Bridie det)

Ellers tror jeg ikke at jeg kommer med så mange dårlige unnskyldninger. Eller jo, sikkert.... Ang hoppinga på begge mine. "De er aussier" :) Men jeg følger som regel opp den kommentaren med at JEG ikke har giddet å trene det av dem da. De er jo så lykkelige der de bumper rundt og lager sølemerker på alle som er i nærheten. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det tre unnskyldninger som går igjen når fadderungehunden er med på tur:

han er litt tilbakestående (når Arcus flyr på snørra, løper på en vegg, sitter fast under verandaen, foretar sitt/dekk/rullrundt/gi labb/gi hals/opp på to/bli sammenhengende når du tar frem en godbit+++)

han har ADHD (når Arcus hopper å danser som en gal i sirkel rundt og rundt seg selv fordi han har såååå lyst å hilse på noen eller noe, når han graver et STORT hull i snøen for å være sikker på at han har dratt opp hele treet ved roten, når han sitter ved døra å piper og vil ut etter vi akkurat har kommet hjem fra en 3timers skitur)

han er ikke farlig, bare veldig veldig.... kosesyk! (når han logrer så han ramler, når han faller om på ryggen bare noen ofrer han et blikk, når han klartrer opp i fanget på fremmede mens han er løs(og han er ikke liten))

:getlost:

Ha ha, hvordan hund er Arcus? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund lager mjaaaoewwaouw-lyder og nafser etter hendene til folk for å dempe seg.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund ikke bråsnur på innkallinga men fortsetter å leke eller snuse.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund legger seg ned, ruller seg rundt slik at hun kommer seg ut av halsbåndet sitt, hopper opp i lekestilling og gir meg et skikkelig ertende blikk før hun bråsnur og løper avgårde.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund er frekk og freidig og stjeler godbiter/mat av folk.)

Eventuelt:

"Hun er labrador..." (Når hun stjeler mat eller spiser heslige ting.)

"Hun har overbitt skjønner du..." (Når hun skal få godbiter og hugger tak i fingrene til godbitgiveren i samme slengen.)

Men stort sett er hun jo bare søt, snill og god, da. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Doffen har stjælt mat fra bordet mens gjester har sett han kommer det fort fra meg: * Han er en Whippet! helt håpløs og lære av med slikt... de forsyner seg de skjønner du.. * :rolleyes2: ( må legge til det er IKKE lov og ta fra bordet, men han gjør det likevel når han tror han ikke er sett )

Eller når sissi hopper rett opp i armene på ukjente så kommer det fort fra meg at hun er så skrekkelig glad i folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...