Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du også kommet med dårlige unnskyldninger på hundens vegne?


ida

Recommended Posts

her er det tre unnskyldninger som går igjen når fadderungehunden er med på tur:

han er litt tilbakestående (når Arcus flyr på snørra, løper på en vegg, sitter fast under verandaen, foretar sitt/dekk/rullrundt/gi labb/gi hals/opp på to/bli sammenhengende når du tar frem en godbit+++)

han har ADHD (når Arcus hopper å danser som en gal i sirkel rundt og rundt seg selv fordi han har såååå lyst å hilse på noen eller noe, når han graver et STORT hull i snøen for å være sikker på at han har dratt opp hele treet ved roten, når han sitter ved døra å piper og vil ut etter vi akkurat har kommet hjem fra en 3timers skitur)

han er ikke farlig, bare veldig veldig.... kosesyk! (når han logrer så han ramler, når han faller om på ryggen bare noen ofrer han et blikk, når han klartrer opp i fanget på fremmede mens han er løs(og han er ikke liten))

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror ikke jeg pleier å være den "unnskyldende" typen, jeg har veldig lite myrsnipe i meg vanligvis (har en stygg tendens til å se feil på egne hunder) - men Garm har nok vært unnskyldt når han ikke fortjente det, fordi jeg trodde bedre om ham. :lol:

Det holder vel å si at han har vist seg å være litt mindre "harmløs" enn jeg trodde, når han ble ordentlig voksen så var det ikke bare lydeffekter lenger. :blink: Flaut å være en sånn "han vil bare <sett inn tullball her> altså!". :hmm:

Men JA - "han er schäfer" brukes flittig etterfult av :lol: , og jeg synes det er helt kurant. hide.gif

Jeg irriterer meg fortsatt grønn over alle de "han skal bare", "hun vil bare", "han er bare" - som om det er helt greit at bikkja får lov å være ufin med alt den treffer på fordi den "er sånn". Yes, jeg har fortsatt utysket mitt i bakhodet når jeg skriver dette, men han får ikke lov å å ha ukritisk hundeomgang. :lol:

"De synes bare det er så gøy" - agilityhunder som nibjeffer fra start til slutt

"H*n er reservert overfor fremmede" - hunder som står med tenna på tørk eller gjemmer seg under sofaen

"H*n skal bare vise hvem som er sjefen" - utagerende drittbikkjer

"H*n er bare snill altså" - hunder som kommer løs i hundreoghelvete med V8'ern på fullt og bust fra nese til haletipp

"De skal være sånn" - alskens anatomiske og gemyttmessige styggedommer hos rasehunder

"H*n liker ikke tisper/hanner" - og da er det åpenbart DIN skyld siden du har tispe/hann og går akkurat der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er bare glad" er vel den mest brukte frasen her om dagen. Snusern mener alle er hennes nye bestevenner, og de hun har sett før er long lost friends som hun bare elsker. Så når jeg surrer båndet fem ganger rundt hånda og prøver å føre en samtale med naboens mens 30 kg bartedyr hopper og spretter og piper så kommer visst "hun er bare glad" fort frem. Men hun er faktisk bare glad og lykkelig så (og uppdragen) så vet ikke om det går som unskyldning. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå er det vel på tide å stikke ut en tur med: "Han vil så gjerne hilse på alle, skjønner du" og "Nei, hun er ikke så glad i å bli klappet av fremmede, hun" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.. Det jeg sier om mine hunder er sannheten det, ikke unnskyldninger :wub:

Ikke sant! Så kommentarene her med "Hun er jo bare blÅnd stakkar" og "ja, hun er blitt bortskjemt, omplasseringshund vettu" er jo dønn sant, og ikke noen dårlig unnskyldning. Bare en forklaring :)

Jeg er litt lei av unnskyldninger om skikkelig feite hunder som ble det når de ble kastrert.

Ja, denne irriterer meg også.... Man kan fortsatt holde bikkja i noenlunde vettug form og fasong selv om den er kastrert. (på kortison er det litt vanskeligere desverre, selv om jeg skammet meg hver gang jeg var ute på tur med en noe halvfeit Buffy i sin tid... :) )

Nå får jeg heller kommentarer på at hundene mine er for tynne. Og da kommer jeg ikke med noen unnskyldning, men kun "ja, jeg liker dem sånn". (ikke helt sant nå da.. Gry prøver jeg faktisk å få litt opp i vekt, hun er skinn og ben om dagen. Men bare jeg som må innse at hun faktisk TRENGER dobbelt så mye mat som Bridie det)

Ellers tror jeg ikke at jeg kommer med så mange dårlige unnskyldninger. Eller jo, sikkert.... Ang hoppinga på begge mine. "De er aussier" :) Men jeg følger som regel opp den kommentaren med at JEG ikke har giddet å trene det av dem da. De er jo så lykkelige der de bumper rundt og lager sølemerker på alle som er i nærheten. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det tre unnskyldninger som går igjen når fadderungehunden er med på tur:

han er litt tilbakestående (når Arcus flyr på snørra, løper på en vegg, sitter fast under verandaen, foretar sitt/dekk/rullrundt/gi labb/gi hals/opp på to/bli sammenhengende når du tar frem en godbit+++)

han har ADHD (når Arcus hopper å danser som en gal i sirkel rundt og rundt seg selv fordi han har såååå lyst å hilse på noen eller noe, når han graver et STORT hull i snøen for å være sikker på at han har dratt opp hele treet ved roten, når han sitter ved døra å piper og vil ut etter vi akkurat har kommet hjem fra en 3timers skitur)

han er ikke farlig, bare veldig veldig.... kosesyk! (når han logrer så han ramler, når han faller om på ryggen bare noen ofrer han et blikk, når han klartrer opp i fanget på fremmede mens han er løs(og han er ikke liten))

:getlost:

Ha ha, hvordan hund er Arcus? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund lager mjaaaoewwaouw-lyder og nafser etter hendene til folk for å dempe seg.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund ikke bråsnur på innkallinga men fortsetter å leke eller snuse.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund legger seg ned, ruller seg rundt slik at hun kommer seg ut av halsbåndet sitt, hopper opp i lekestilling og gir meg et skikkelig ertende blikk før hun bråsnur og løper avgårde.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund er frekk og freidig og stjeler godbiter/mat av folk.)

Eventuelt:

"Hun er labrador..." (Når hun stjeler mat eller spiser heslige ting.)

"Hun har overbitt skjønner du..." (Når hun skal få godbiter og hugger tak i fingrene til godbitgiveren i samme slengen.)

Men stort sett er hun jo bare søt, snill og god, da. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Doffen har stjælt mat fra bordet mens gjester har sett han kommer det fort fra meg: * Han er en Whippet! helt håpløs og lære av med slikt... de forsyner seg de skjønner du.. * :rolleyes2: ( må legge til det er IKKE lov og ta fra bordet, men han gjør det likevel når han tror han ikke er sett )

Eller når sissi hopper rett opp i armene på ukjente så kommer det fort fra meg at hun er så skrekkelig glad i folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...