Gå til innhold
Hundesonen.no

Søte kallenavn på gutter


Blondiemamma

Recommended Posts

Gutter har jo så mye å velge mellom av søte kallenavn på oss jenter.. Det er jo gjerne søta, baby, honey, snuppa.... Og alle disse kallenavnene er navn de kan bruke, uten at det må ligge ett forhold i de (slike som kjære, elskede....)

Men hva kan vi jentene bruke tilbake til en gutt man liker, men som man ikke er sammen med?? Jeg har kommet til vennen, kjekken, sunshine.... Men der stopper det..

Noen som har noen flere forslag? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siden vi er snuppa blir vel gutta snuppen.... :P

Eller snoppen såklart! :P

Men hvem er det du vil kalle sånt? En "gutt" er jo så mangt; snakker du om ungen din, eller en potensiell kjæreste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller snoppen såklart! :P

hahaha! du veit om du kaller fyren snoppen eller kåre ,går på det samme for mannfolka. :P

Men hvem er det du vil kalle sånt? En "gutt" er jo så mangt; snakker du om ungen din, eller en potensiell kjæreste?

kjekken kan vel tåles hos både brødre, kjereste eller kompis. Litt det samme som søta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg tenkte vel mest på de voksne kara ja :P Er ikke vant til å få så mye komplimenter jeg, og så kommer de på dansk av alle ting, så da blir jeg litt stum og vet ikke helt hva jeg skal svare tilbake.... :P

Ja jeg vet dette er en fjortiss tråd, men blir man ikke litt fjortiss når man er litt små betatt a? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idiot? :wub: :wub:

Det varierer veldig etter hvor populær han er gitt :banana:

Guttebassen (funker både om mann og hund!), mannebeinet, snusmumrik, mannen, slakpungen ( :wub: ), dugurdslakken, ruslebiffen, gromgutten, sulliken, baka (studerer jo japansk liksom :lol:), finemannen, godkommunisten, lifesaver, kjekken, bustebarteper...

Nei, må ut i sola, får se om jeg kommer på mer senere :)

(hva jeg kaller ham når han vekker meg om morran sier vi ikke noe om :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det her sliter jeg også med når det er aktuelt! Jeg har vel kommet fram til at "vennen" er ganske greit, og når det blir seriøst nok, "kjæresten". Typ "Glad i deg, vennen", eller "Glad i deg, kjæresten". Evt bruker jeg også "darling" iblant.

Men det er vanskelig! :P Man kan liksom ikke kalle dem søten, søtnos, og sånne ting. Det blir de bare fornærmet av, stort sett. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...