Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det hvite schäferhunder?


Kristian_

Recommended Posts

Hvor mange trodde at jeg ikke kjente til hvit gjeterhund? Hehe. Men jeg så en annonse for et kull med hvite schäferhunder, og lurer på om det eksisterer. Hvis foreldrene er ordinære schäferhunder, men at valpene har blitt hvite.

Kan hende at de omtales som hvite schäferhunder fordi folk har dårlig kjennskap til hvit gjeterhund, men det gir ikke et spesielt godt inntrykk. Valpene kostet 6000 kr, så jeg vil jo anta at de enten er "feilvare" og/eller ureg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en useriør oppdretter, vet ikke hva sin egen rase heter engang.

Ser at de har både valp på 4 mnd til salgs og valpekull på 9 uker så kaller jeg de oppdrettere og ikke bare noen som fikk et kull.

Hadde aldri kunne kjøpt valp av noen som ikke engang visste hva slags rase de hadde :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte hører jeg at de to begrepene går over i hverandre, hvit schäerferhund og hvit gjeterhund.

Nå kjenner jeg ikke til genetikken til schäferhunden, eller for den sags skyld mangfoldet av farger, men mutasjoner kan skje den beste og albinovarianter er en relativt vanlig type mutasjon. Kjent eller ukjent fenomen for rasen, det dukker opp hos alle levende vesner, dyr, planter osv. Alboionisme kan jo komme i forskjellige former også, trenger ikke å være HELT pigmentløs, men f.eks. beholde farge på snute, øyerand osv. Det deles i ekte og uekte albinoer.

Men tilbake til poenget, jeg vet ikke om hvite schäfere er noe vanlig fenomen. Men umulig er det aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dét er jeg enig i, hehe :poke:

Men igjen så bruker jo folk salgstriks. Hvit schäerferhund høres mer eksklusivt ut kanksje? Ikke vet jeg. Det biter kanskje på folk som ikke har peiling, de hører noe de har hørt om, men en "ny og mer spennende utgave" og blir dermed lokket til å kjøpe. Men hadde det vært jeg som hadde vært oppdretter, hadde jeg heller søkt kjøpere til valpene som faktisk kjente til rasen enn personer som ikke vet noe, ikke engang rasenavnet, men meg om det :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit schæfer/ hvit gjeterhund er ikke albino.

Pr dags dato er det ikke påvist klassisk albinisme hos hund. Hvit schæfer/ hvit gjeterhund har en fargemutasjon som gjør pelsen gul-krem-hvit, tilsvarende hvit puddel, hvit schnauzer, "hvit" golden retriever, etc...

Edit, oppklaring av egen kommentar:

Ja, vanlige schæfere kan få hvite avkom, ikkegodkjent farge i rasen, hvis begge foreldre er bærere av fargen (men jeg tror det forekommer megets sjelden, hvertfall i Norge?). Disse blir ikke automatisk hvite gjeterhunder. Jeg tror stamtavlen var åpen tidligere, slik at en hvit schæfer kunne vurderes og evt omregistreres til hvit gjeterhund - men jeg vet ikke om den nå er lukket. (... Noen hvit gjeterhund kjennere med fakta om rasens dannelse?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke klassisk "ekste" albino, men begrepet albionisme er jo bare en definisjon på ikke-produserende melanin (fargestoff i hud og/eller hår). Og vil ikke da en hver form for ikke-produserende melanin kunne gå under definisjonen albionisme? Er de rasene du nevner der anderledes enn f.eks hvit boxer f.eks? Det er jo ikke ukjent fenomen at helhvite dyr f.eks. blir døve - noe som er et kjent fenomen ved albionisme.

Albinosme er jo ikke én ting, det er en mutasjon som kan sette seg på mange forskjellige gener og dermed nedarves ulikt, og ikke minst ulik grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit schæfer/ hvit gjeterhund er ikke albino.

Pr dags dato er det ikke påvist klassisk albinisme hos hund. Hvit schæfer/ hvit gjeterhund har en fargemutasjon som gjør pelsen gul-krem-hvit, tilsvarende hvit puddel, hvit schnauzer, "hvit" golden retriever, etc...

Edit, oppklaring av egen kommentar:

Ja, vanlige schæfere kan få hvite avkom, ikkegodkjent farge i rasen, hvis begge foreldre er bærere av fargen (men jeg tror det forekommer megets sjelden, hvertfall i Norge?). Disse blir ikke automatisk hvite gjeterhunder. Jeg tror stamtavlen var åpen tidligere, slik at en hvit schæfer kunne vurderes og evt omregistreres til hvit gjeterhund - men jeg vet ikke om den nå er lukket. (... Noen hvit gjeterhund kjennere med fakta om rasens dannelse?)

Så en mørk jaktgolden fks. har egentlig ikke samme farge som en "vanlig" retriever? Tenker på gen-koden. Ble litt nysgjerrig her :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke klassisk "ekste" albino, men begrepet albionisme er jo bare en definisjon på ikke-produserende melanin (fargestoff i hud og/eller hår). Og vil ikke da en hver form for ikke-produserende melanin kunne gå under definisjonen albionisme? Er de rasene du nevner der anderledes enn f.eks hvit boxer f.eks? Det er jo ikke ukjent fenomen at helhvite dyr f.eks. blir døve - noe som er et kjent fenomen ved albionisme.

Albinosme er jo ikke én ting, det er en mutasjon som kan sette seg på mange forskjellige gener og dermed nedarves ulikt, og ikke minst ulik grad.

Det finnes flere måter å bli hvit på...

Ja, albinisme er mangel på melanin, både eumelanin og pheomelanin. Klassisk albinisme skyldes ødeleggende mutasjoner i tyrosinasegenet, et at de første enzymene i melanindannelse. Albinisme forekommer i mange arter, men er per dags dato er ikke klassisk albimisme påvist i hund.

Hvit schæfer/ hvit gjeterhund, hvit puddel, "hvit" retriever, hvit schnauzer osv.. er ikke "egentlig" hvite men veldig lys gule. De har en mutasjon som gjør at de ikke kan produsere mørkt pigment (eumelanin) i hår. Isteden produserer de pheomelanin (lyst rødgult pigment), men i varierende grad.

Hvit boxer, dogo argentino, dalmatiner, hvit bull terrier etc... er hvite pga leukisme. Dette påvirker alt pigment, ikke bare det melaninbaserte, og skyldes feil i cellene som produserer pigmentet. Det typiske for hunder, er at cellene kan produsere pigment men er ikke jevnt fordelt over hele huden. Derfor kan de ha flekker med pigment, typisk på hodet, rundt øre/øyne, hvor cellene er tilstede og produserer pigment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en mørk jaktgolden fks. har egentlig ikke samme farge som en "vanlig" retriever? Tenker på gen-koden. Ble litt nysgjerrig her :rolleyes2:

Alle golden har mutasjonen som gjør at de ikke kan produsere svart pigment i håret, den kalles e, og fordi det er recessivt blir genkoden ee.

MEN, så har det seg slik - og man vet ikke hvorfor - at disse "ee hundene" varierer i utseende fra en mørk rød irsk setter, til mellomfarget toller til en "hvit" schæfer. Med andre ord finnes det andre gen(er) som styrer "styrken" på rødfargen, og de kan variere fra en golden til en annen (med typisk stor forskjell mellom jakt- og utstillingslinjer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det veldig varierende grader da, altså polygener som regulerer graden av pigmenteringen og eventuelle andre påvirkende faktorer? De mørke er jo helt klart mer pigmentert enn de lyse, men det er jo glidende overganger, er det ikke? Pheomelanin er jo rødgult fargestoff, men som kan påvirkes av andre gener også. Det er en egenskap man ser igjen hos flere pattedyrarter, noe som hos kanin kalles rødforsterkning, hos katter kalles rufisme osv. som rett og slett gjør fargen dypere, rødere og mer rustaktig. Er det noe kjent begrep for det hos hunder? Mener å ha lest at hunder har akkuratt samme fenomenet de også. Det er jo mange gener for fareegenskaper som går igjen hos de ulike pattedyrene. Skal se om jeg finner igjen en interessant artikkel om akkurat den egenskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det selges gråschäfere, labbetusshunder, mini-lassier etc. Så det er mange som er like flinke med rasenavnene...

Jeg synes ikke det er feil å selge "gråschäfere", har man da gjort så mye annet enn å opplyse om at hundene er grå? Men burde nok annonseres kun som schäferhund, eventuelt bruks-schäferhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det veldig varierende grader da, altså polygener som regulerer graden av pigmenteringen og eventuelle andre påvirkende faktorer? De mørke er jo helt klart mer pigmentert enn de lyse, men det er jo glidende overganger, er det ikke? Pheomelanin er jo rødgult fargestoff, men som kan påvirkes av andre gener også. Det er en egenskap man ser igjen hos flere pattedyrarter, noe som hos kanin kalles rødforsterkning, hos katter kalles rufisme osv. som rett og slett gjør fargen dypere, rødere og mer rustaktig. Er det noe kjent begrep for det hos hunder? Mener å ha lest at hunder har akkuratt samme fenomenet de også. Det er jo mange gener for fareegenskaper som går igjen hos de ulike pattedyrene. Skal se om jeg finner igjen en interessant artikkel om akkurat den egenskapen.

Jo, som jeg sa er det et gen som gjør at hunden har rødgul farge i hår kontra eks. svart, og andre gen(er) som styrer "styrken" på det rødgule pigmentet. I noen raser ser man hele spekteret av farger fra mørkt til lyst, som kan tyde på at flere gener er involvert, mens i andre raser er det mer "enten/eller" (dog med variasjon i båden enten og eller;)) som rød og grå terv (ikke ee!), rød og hvit akita (for bilder, se link over). I noen raser ser den lyse kremhvite fargen ut til å følge mutasjonen for ensfarget rødgult pigment (ee) som hvit akita, kremfarget sharpei, hvit schæfer, hvit puddel, mens i andre raser har "ee hundene" behold sin rødgule farge som irsk setter, toller, (jakt)golden... Hvorfor er enn så lenge ukjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er feil å selge "gråschäfere", har man da gjort så mye annet enn å opplyse om at hundene er grå? Men burde nok annonseres kun som schäferhund, eventuelt bruks-schäferhund.

Man burde det ja. Men det ser du på forum også. Folk skal kjøpe seg gråschäfer, og det er kun det som teller som bruksschäfer virker det som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hvite dvergschnauzerene kommer opprinnelig fra sorte kulle da, og er sorte schnauzere med blokkerte farge gen :rolleyes2:

Akkuratt som "hvit" golden, som kommer fra (svart) flat coated (and then some) :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man burde det ja. Men det ser du på forum også. Folk skal kjøpe seg gråschäfer, og det er kun det som teller som bruksschäfer virker det som.

ot og slik: Jammen Nirm, det er jo bare det som teller! Du er bra treig som ikke har fått med deg det ennå :poke: De her vakre med farger som jeg har, virker nesten ikke! Så mon tro om den hvite schæferen/hvit gjeterhund virker overhodet? Det er dette som er deilig med showhund, ingen har noen forventninger overhodet. Går det til *******, kan jeg bare si de er jo tross alt fra utstillingslinjer :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ot og slik: Jammen Nirm, det er jo bare det som teller! Du er bra treig som ikke har fått med deg det ennå :rolleyes2: De her vakre med farger som jeg har, virker nesten ikke! Så mon tro om den hvite schæferen/hvit gjeterhund virker overhodet? Det er dette som er deilig med showhund, ingen har noen forventninger overhodet. Går det til *******, kan jeg bare si de er jo tross alt fra utstillingslinjer :poke:

Ah. Det er nok jeg som er litt treig i oppfattelsen. :lol: Godt jeg kan skylde på fargen hver gang det går galt framover! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah. Det er nok jeg som er litt treig i oppfattelsen. :rolleyes2: Godt jeg kan skylde på fargen hver gang det går galt framover! :lol:

Fortsetter ot: Jepp, vi slipper å finne på tilfeldige unnskyldninger som tørst, sulten, slapp, sliten, vondt, syk, gobiter i ringen (:poke:) osv osv. Vi kan bare si vi har showschæfer og alle nikker medlidende på hodet og tenker sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett de annonsene jeg også. Damen tar inn Schæferhunder fra Sverige som må omplasseres. Mange av dem er vannskjøtta.

Det finnes Schæfere i alle mulige farger. Flesteparten av de Hvite hun har der er nok Schæfere og ikke Hvite gjeterhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit schæfer og hvit gjeter er to forskjellige raser, men dessverre er det noe land hvor hvit schæfer kan gå i avl som hvit gjeter.

Jeg vet at i bla Sverige kan man mønstre inn Hvit Schæfer og få den omregistrert til HG, men da må den være i forhold til HG standarden. Det er for å øke avlsbasen til HG, men da må jo Schæferne være registrerte.

Disse vil da være nærmere Schæferen i standard enn de Hvite gjeterne som er avlet som Hvite i generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg vet at i bla Sverige kan man mønstre inn Hvit Schæfer og få den omregistrert til HG, men da må den være i forhold til HG standarden. Det er for å øke avlsbasen til HG, men da må jo Schæferne være registrerte.

Disse vil da være nærmere Schæferen i standard enn de Hvite gjeterne som er avlet som Hvite i generasjoner.

Jeg er klar over det, og personlig syns jeg lite om det, mest pga den mentale forskjellen det er på HG og Schæfer. Skal vel litt til for å finne en hvit schæfer som er etter HG standard både fysisk og psykisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...