Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det hvite schäferhunder?


Kristian_

Recommended Posts

Hvor mange trodde at jeg ikke kjente til hvit gjeterhund? Hehe. Men jeg så en annonse for et kull med hvite schäferhunder, og lurer på om det eksisterer. Hvis foreldrene er ordinære schäferhunder, men at valpene har blitt hvite.

Kan hende at de omtales som hvite schäferhunder fordi folk har dårlig kjennskap til hvit gjeterhund, men det gir ikke et spesielt godt inntrykk. Valpene kostet 6000 kr, så jeg vil jo anta at de enten er "feilvare" og/eller ureg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en useriør oppdretter, vet ikke hva sin egen rase heter engang.

Ser at de har både valp på 4 mnd til salgs og valpekull på 9 uker så kaller jeg de oppdrettere og ikke bare noen som fikk et kull.

Hadde aldri kunne kjøpt valp av noen som ikke engang visste hva slags rase de hadde :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte hører jeg at de to begrepene går over i hverandre, hvit schäerferhund og hvit gjeterhund.

Nå kjenner jeg ikke til genetikken til schäferhunden, eller for den sags skyld mangfoldet av farger, men mutasjoner kan skje den beste og albinovarianter er en relativt vanlig type mutasjon. Kjent eller ukjent fenomen for rasen, det dukker opp hos alle levende vesner, dyr, planter osv. Alboionisme kan jo komme i forskjellige former også, trenger ikke å være HELT pigmentløs, men f.eks. beholde farge på snute, øyerand osv. Det deles i ekte og uekte albinoer.

Men tilbake til poenget, jeg vet ikke om hvite schäfere er noe vanlig fenomen. Men umulig er det aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dét er jeg enig i, hehe :poke:

Men igjen så bruker jo folk salgstriks. Hvit schäerferhund høres mer eksklusivt ut kanksje? Ikke vet jeg. Det biter kanskje på folk som ikke har peiling, de hører noe de har hørt om, men en "ny og mer spennende utgave" og blir dermed lokket til å kjøpe. Men hadde det vært jeg som hadde vært oppdretter, hadde jeg heller søkt kjøpere til valpene som faktisk kjente til rasen enn personer som ikke vet noe, ikke engang rasenavnet, men meg om det :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit schæfer/ hvit gjeterhund er ikke albino.

Pr dags dato er det ikke påvist klassisk albinisme hos hund. Hvit schæfer/ hvit gjeterhund har en fargemutasjon som gjør pelsen gul-krem-hvit, tilsvarende hvit puddel, hvit schnauzer, "hvit" golden retriever, etc...

Edit, oppklaring av egen kommentar:

Ja, vanlige schæfere kan få hvite avkom, ikkegodkjent farge i rasen, hvis begge foreldre er bærere av fargen (men jeg tror det forekommer megets sjelden, hvertfall i Norge?). Disse blir ikke automatisk hvite gjeterhunder. Jeg tror stamtavlen var åpen tidligere, slik at en hvit schæfer kunne vurderes og evt omregistreres til hvit gjeterhund - men jeg vet ikke om den nå er lukket. (... Noen hvit gjeterhund kjennere med fakta om rasens dannelse?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke klassisk "ekste" albino, men begrepet albionisme er jo bare en definisjon på ikke-produserende melanin (fargestoff i hud og/eller hår). Og vil ikke da en hver form for ikke-produserende melanin kunne gå under definisjonen albionisme? Er de rasene du nevner der anderledes enn f.eks hvit boxer f.eks? Det er jo ikke ukjent fenomen at helhvite dyr f.eks. blir døve - noe som er et kjent fenomen ved albionisme.

Albinosme er jo ikke én ting, det er en mutasjon som kan sette seg på mange forskjellige gener og dermed nedarves ulikt, og ikke minst ulik grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit schæfer/ hvit gjeterhund er ikke albino.

Pr dags dato er det ikke påvist klassisk albinisme hos hund. Hvit schæfer/ hvit gjeterhund har en fargemutasjon som gjør pelsen gul-krem-hvit, tilsvarende hvit puddel, hvit schnauzer, "hvit" golden retriever, etc...

Edit, oppklaring av egen kommentar:

Ja, vanlige schæfere kan få hvite avkom, ikkegodkjent farge i rasen, hvis begge foreldre er bærere av fargen (men jeg tror det forekommer megets sjelden, hvertfall i Norge?). Disse blir ikke automatisk hvite gjeterhunder. Jeg tror stamtavlen var åpen tidligere, slik at en hvit schæfer kunne vurderes og evt omregistreres til hvit gjeterhund - men jeg vet ikke om den nå er lukket. (... Noen hvit gjeterhund kjennere med fakta om rasens dannelse?)

Så en mørk jaktgolden fks. har egentlig ikke samme farge som en "vanlig" retriever? Tenker på gen-koden. Ble litt nysgjerrig her :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke klassisk "ekste" albino, men begrepet albionisme er jo bare en definisjon på ikke-produserende melanin (fargestoff i hud og/eller hår). Og vil ikke da en hver form for ikke-produserende melanin kunne gå under definisjonen albionisme? Er de rasene du nevner der anderledes enn f.eks hvit boxer f.eks? Det er jo ikke ukjent fenomen at helhvite dyr f.eks. blir døve - noe som er et kjent fenomen ved albionisme.

Albinosme er jo ikke én ting, det er en mutasjon som kan sette seg på mange forskjellige gener og dermed nedarves ulikt, og ikke minst ulik grad.

Det finnes flere måter å bli hvit på...

Ja, albinisme er mangel på melanin, både eumelanin og pheomelanin. Klassisk albinisme skyldes ødeleggende mutasjoner i tyrosinasegenet, et at de første enzymene i melanindannelse. Albinisme forekommer i mange arter, men er per dags dato er ikke klassisk albimisme påvist i hund.

Hvit schæfer/ hvit gjeterhund, hvit puddel, "hvit" retriever, hvit schnauzer osv.. er ikke "egentlig" hvite men veldig lys gule. De har en mutasjon som gjør at de ikke kan produsere mørkt pigment (eumelanin) i hår. Isteden produserer de pheomelanin (lyst rødgult pigment), men i varierende grad.

Hvit boxer, dogo argentino, dalmatiner, hvit bull terrier etc... er hvite pga leukisme. Dette påvirker alt pigment, ikke bare det melaninbaserte, og skyldes feil i cellene som produserer pigmentet. Det typiske for hunder, er at cellene kan produsere pigment men er ikke jevnt fordelt over hele huden. Derfor kan de ha flekker med pigment, typisk på hodet, rundt øre/øyne, hvor cellene er tilstede og produserer pigment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en mørk jaktgolden fks. har egentlig ikke samme farge som en "vanlig" retriever? Tenker på gen-koden. Ble litt nysgjerrig her :rolleyes2:

Alle golden har mutasjonen som gjør at de ikke kan produsere svart pigment i håret, den kalles e, og fordi det er recessivt blir genkoden ee.

MEN, så har det seg slik - og man vet ikke hvorfor - at disse "ee hundene" varierer i utseende fra en mørk rød irsk setter, til mellomfarget toller til en "hvit" schæfer. Med andre ord finnes det andre gen(er) som styrer "styrken" på rødfargen, og de kan variere fra en golden til en annen (med typisk stor forskjell mellom jakt- og utstillingslinjer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det veldig varierende grader da, altså polygener som regulerer graden av pigmenteringen og eventuelle andre påvirkende faktorer? De mørke er jo helt klart mer pigmentert enn de lyse, men det er jo glidende overganger, er det ikke? Pheomelanin er jo rødgult fargestoff, men som kan påvirkes av andre gener også. Det er en egenskap man ser igjen hos flere pattedyrarter, noe som hos kanin kalles rødforsterkning, hos katter kalles rufisme osv. som rett og slett gjør fargen dypere, rødere og mer rustaktig. Er det noe kjent begrep for det hos hunder? Mener å ha lest at hunder har akkuratt samme fenomenet de også. Det er jo mange gener for fareegenskaper som går igjen hos de ulike pattedyrene. Skal se om jeg finner igjen en interessant artikkel om akkurat den egenskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det selges gråschäfere, labbetusshunder, mini-lassier etc. Så det er mange som er like flinke med rasenavnene...

Jeg synes ikke det er feil å selge "gråschäfere", har man da gjort så mye annet enn å opplyse om at hundene er grå? Men burde nok annonseres kun som schäferhund, eventuelt bruks-schäferhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det veldig varierende grader da, altså polygener som regulerer graden av pigmenteringen og eventuelle andre påvirkende faktorer? De mørke er jo helt klart mer pigmentert enn de lyse, men det er jo glidende overganger, er det ikke? Pheomelanin er jo rødgult fargestoff, men som kan påvirkes av andre gener også. Det er en egenskap man ser igjen hos flere pattedyrarter, noe som hos kanin kalles rødforsterkning, hos katter kalles rufisme osv. som rett og slett gjør fargen dypere, rødere og mer rustaktig. Er det noe kjent begrep for det hos hunder? Mener å ha lest at hunder har akkuratt samme fenomenet de også. Det er jo mange gener for fareegenskaper som går igjen hos de ulike pattedyrene. Skal se om jeg finner igjen en interessant artikkel om akkurat den egenskapen.

Jo, som jeg sa er det et gen som gjør at hunden har rødgul farge i hår kontra eks. svart, og andre gen(er) som styrer "styrken" på det rødgule pigmentet. I noen raser ser man hele spekteret av farger fra mørkt til lyst, som kan tyde på at flere gener er involvert, mens i andre raser er det mer "enten/eller" (dog med variasjon i båden enten og eller;)) som rød og grå terv (ikke ee!), rød og hvit akita (for bilder, se link over). I noen raser ser den lyse kremhvite fargen ut til å følge mutasjonen for ensfarget rødgult pigment (ee) som hvit akita, kremfarget sharpei, hvit schæfer, hvit puddel, mens i andre raser har "ee hundene" behold sin rødgule farge som irsk setter, toller, (jakt)golden... Hvorfor er enn så lenge ukjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er feil å selge "gråschäfere", har man da gjort så mye annet enn å opplyse om at hundene er grå? Men burde nok annonseres kun som schäferhund, eventuelt bruks-schäferhund.

Man burde det ja. Men det ser du på forum også. Folk skal kjøpe seg gråschäfer, og det er kun det som teller som bruksschäfer virker det som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hvite dvergschnauzerene kommer opprinnelig fra sorte kulle da, og er sorte schnauzere med blokkerte farge gen :rolleyes2:

Akkuratt som "hvit" golden, som kommer fra (svart) flat coated (and then some) :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man burde det ja. Men det ser du på forum også. Folk skal kjøpe seg gråschäfer, og det er kun det som teller som bruksschäfer virker det som.

ot og slik: Jammen Nirm, det er jo bare det som teller! Du er bra treig som ikke har fått med deg det ennå :poke: De her vakre med farger som jeg har, virker nesten ikke! Så mon tro om den hvite schæferen/hvit gjeterhund virker overhodet? Det er dette som er deilig med showhund, ingen har noen forventninger overhodet. Går det til *******, kan jeg bare si de er jo tross alt fra utstillingslinjer :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ot og slik: Jammen Nirm, det er jo bare det som teller! Du er bra treig som ikke har fått med deg det ennå :rolleyes2: De her vakre med farger som jeg har, virker nesten ikke! Så mon tro om den hvite schæferen/hvit gjeterhund virker overhodet? Det er dette som er deilig med showhund, ingen har noen forventninger overhodet. Går det til *******, kan jeg bare si de er jo tross alt fra utstillingslinjer :poke:

Ah. Det er nok jeg som er litt treig i oppfattelsen. :lol: Godt jeg kan skylde på fargen hver gang det går galt framover! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah. Det er nok jeg som er litt treig i oppfattelsen. :rolleyes2: Godt jeg kan skylde på fargen hver gang det går galt framover! :lol:

Fortsetter ot: Jepp, vi slipper å finne på tilfeldige unnskyldninger som tørst, sulten, slapp, sliten, vondt, syk, gobiter i ringen (:poke:) osv osv. Vi kan bare si vi har showschæfer og alle nikker medlidende på hodet og tenker sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett de annonsene jeg også. Damen tar inn Schæferhunder fra Sverige som må omplasseres. Mange av dem er vannskjøtta.

Det finnes Schæfere i alle mulige farger. Flesteparten av de Hvite hun har der er nok Schæfere og ikke Hvite gjeterhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit schæfer og hvit gjeter er to forskjellige raser, men dessverre er det noe land hvor hvit schæfer kan gå i avl som hvit gjeter.

Jeg vet at i bla Sverige kan man mønstre inn Hvit Schæfer og få den omregistrert til HG, men da må den være i forhold til HG standarden. Det er for å øke avlsbasen til HG, men da må jo Schæferne være registrerte.

Disse vil da være nærmere Schæferen i standard enn de Hvite gjeterne som er avlet som Hvite i generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg vet at i bla Sverige kan man mønstre inn Hvit Schæfer og få den omregistrert til HG, men da må den være i forhold til HG standarden. Det er for å øke avlsbasen til HG, men da må jo Schæferne være registrerte.

Disse vil da være nærmere Schæferen i standard enn de Hvite gjeterne som er avlet som Hvite i generasjoner.

Jeg er klar over det, og personlig syns jeg lite om det, mest pga den mentale forskjellen det er på HG og Schæfer. Skal vel litt til for å finne en hvit schæfer som er etter HG standard både fysisk og psykisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...