Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og bading


Pim

Recommended Posts

Min lille bissevovs vil ikke bli bløt i den nuddelige pelsen sin. Helt fra han var bitteliten gikk han i laaang ring rundt alle dammer så potene ikke skulle bli fuktige, men nå som han har blitt litt eldre kan han fint vasse - men passer nøye på at han ikke blir våt så langt opp som til under buken - selv om det å dusje i et dusjkabinett ser ut til å være en nytelse for skrotingkroppen.

Sånn blir han hvis han får vann på utilsiktede kroppsdeler:

4618356450_6d56e6e139.jpg

Jeg har litt lyst til å ha en samojed som er i stand til å kjøle seg ned med en dukkert i vann og hav når det blir sommer og ulla er altfor varm på tur, men det ser ikke ut til at han er like lysten. Hittil har jeg ikke jobba mer med saken enn å ta ham med til forskjellige utgaver av fenomenet vann (bekker, elver, små og store innsjøer, fjæra) og latt ham finne ut av ting selv; men han er mer opptatt av å drikke av, eller gneldre på vannet, enn å bade. Det er ikke første gang jeg har en hund som ikke liker å bade; jeg har til og med hatt en storpuddel (!) som syns vann var ok så lenge det ikke nådde opp til kronjuvelene :D

Er det noe jeg kan gjøre for å få ham til å like å bade? Kan andre badende hunder gi ham inspirasjonen han trenger? Skal jeg bare forsette som før og la ham finne ut av det? Er det en tapt sak? :D Det er ikke verdens undergang om han ikke vil bade, men det ville vært mer praktisk for både meg og ham hvis han kunne nedlate seg til å ta en svømmetur av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her skal jeg følge med :D Frøkna mi vasser og dykker gjerne, men hun svømmer ikke :D litt usikker på hvordan jeg skal få henne på svøm. Hun vasser opp til magen, så stopper hun...

Tror hun ville bli en smule panisk hvis jeg dro henne uti og tvang henne til å svømme?? Eller vil de finne roen når de skjønner at de kan svømme??

Mamma har selv en golden som ELSKER vann, så håper hun kan lære av han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt! Marvin er ørlittegrann tøffere, men det er bare så vidt. Han bryr seg ikke om kronjuvelene, men det skal helst ikke være vann over skulderbladene. Da blir det for dypt! Og vi svømmer ikke for å hente noe, vi trar først den ene labben fram og tilbake i vannet, og så den andre. Dette i håp om at pinnen jeg kastet vil komme til han :D

Bade med andre hunder tror jeg vi skal gjøre også. I fjor hjalp det ikke at jeg badet og svømte fra land. Da stod han og skreik på land, så jeg måtte svømme tilbake. Fikk en del rare blikk fra andre som lurte på hva vi holdt på med der borte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt! Marvin er ørlittegrann tøffere, men det er bare så vidt. Han bryr seg ikke om kronjuvelene, men det skal helst ikke være vann over skulderbladene. Da blir det for dypt! Og vi svømmer ikke for å hente noe, vi trar først den ene labben fram og tilbake i vannet, og så den andre. Dette i håp om at pinnen jeg kastet vil komme til han :D

Bade med andre hunder tror jeg vi skal gjøre også. I fjor hjalp det ikke at jeg badet og svømte fra land. Da stod han og skreik på land, så jeg måtte svømme tilbake. Fikk en del rare blikk fra andre som lurte på hva vi holdt på med der borte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte 2 sommere på å få Java til å bade. Hun ville heller ikke "slippe taket" å svømme av seg selv, men likte å vasse. Jeg tok henne med meg i bånd når jeg skulle bade selv og da trengte hun bare litt drahjelp akkurat der hun mister fotfeste. Så fikk hun mye skryt før vi snudde så hun kunne stå igjen. Altså, ikke veldig langt ut, sånn at hun skjønte at det ikke var farlig. Og jeg dro henne bare forsiktig med meg mens jeg svømte foran henne så var det ikke så skummelt liksom! Nå har hun ingen problemer med å slippe taket. Hun svømmer som bare det, så det går absolutt an :D

Kan også funke å gå ut til der h*n stopper opp (sammen med hunden), kaste en godbit like foran (noe som flyter selvfølgelig :D ), sånn at h*n må slippe taket for å nå fram og hjelpe til litt med båndet da. Da blir det jo litt ekstra motivasjon til å skulle ut og så lenge du er ved siden av/foran så får h*n litt støtte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første møte med vann for Fredrik ble ikke godt motatt, han løp uti etter ballen sinn, fikk vann opp til magen og kom seg tryggt på land igjen. Å bli våt og klissete var ikke godt! Så etter det tok jeg han med til vann så ofte vi kunne og lekte i vannkanten, ble aldri mer våt en opp under armhulene men det var kjempe gøy å leke i vannkanten.

Så da drog vi på nuffetreff hvor det skulle være vanntrening, siden det var is på vannet og jeg ikke eier en våt- eller tørrdrakt ble det ikke jeg som tok med Fredrik ut i vannet men en fremmed. Hele opplevelsen hadde nok gått litt glattere om det var jeg som var i vannet, men men. Slik fikk vi hvertfall Fredrik til å svømme: to personer i vannet, en på land (meg), et stykk gøyal leke og en håndfull med godbiter. Fredirk ble lokket ut så langt han tørde gå selv, så tok en person å holdt han under buken og på den måten drog han ut hvor han ikke kunne stå, når han begynte å plaske med beina så ble han sluppet og han fikk svømme inn til mor.

Han er enda ikke trygg på å svømme i vannet, men vi skal på vannkurs til helgen og regner med at når varmen kommer til Norge så kommer han nok til å hoppe ut i vannet uten problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte 2 sommere på å få Java til å bade. Hun ville heller ikke "slippe taket" å svømme av seg selv, men likte å vasse. Jeg tok henne med meg i bånd når jeg skulle bade selv og da trengte hun bare litt drahjelp akkurat der hun mister fotfeste. Så fikk hun mye skryt før vi snudde så hun kunne stå igjen. Altså, ikke veldig langt ut, sånn at hun skjønte at det ikke var farlig. Og jeg dro henne bare forsiktig med meg mens jeg svømte foran henne så var det ikke så skummelt liksom! Nå har hun ingen problemer med å slippe taket. Hun svømmer som bare det, så det går absolutt an :D

Kan også funke å gå ut til der h*n stopper opp (sammen med hunden), kaste en godbit like foran (noe som flyter selvfølgelig :D ), sånn at h*n må slippe taket for å nå fram og hjelpe til litt med båndet da. Da blir det jo litt ekstra motivasjon til å skulle ut og så lenge du er ved siden av/foran så får h*n litt støtte :D

Jeg satser på å få frøbølla mi til å bade i sommer, og tipper han får dilla når han oppdager hvor gøy det er! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmhm, nå er det 19 glade grader i skyggen og adskillig flere i solsteika, så da tenker jeg vi tar en tur til skogs iført bikini og pølser. Får håpe at både pølsebitene og jeg selv flyter, slik at minien kanskje våger seg utpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hmhm, nå er det 19 glade grader i skyggen og adskillig flere i solsteika, så da tenker jeg vi tar en tur til skogs iført bikini og pølser. Får håpe at både pølsebitene og jeg selv flyter, slik at minien kanskje våger seg utpå...

Men det er fortsatt is på vannene i marka...

Vent til det blir litt varmere og svøm sammen med han. De ville og gale bader gjerne før isen er helt borte, men syns han vann på buken er ekkelt blir det nok ikke bedre av at det er iskaldt. Andre hunder som svømmer er selvfølgelig også fint for å lokke pingler ut på dypet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott "lærte" å svømme i fjor sommer, da var hun to år. Hun hadde vasset i to år, men syntes svømming var skummelt (spesielt fordi hun ikke helt hadde teknikken). Det løsnet på en skogstur hvor hun ble innmari varm, jeg hadde med flytende freesbee, og plutselig svømte hunden:P Ville også ventet til det var menneske-badetemperatur i vannet, mye lettere å lære de det da tror jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må da være mulig å klikkertrene seg fram til det? Rett og slett gjøre det om til noe positivt :D Da vil han kanskje etterhvert også presse sine egne grenser og legge ut på svøm. Tror det kan være god hjelp i om du også er i vannet og kan bade med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt erfaring er at lysten til å svømme kommer når hunden er mer voksen og erfaren, med mindre du har en portis eller retriever. :D

Min storpuddel likte ikke vann før han ble 3 år, men den sommeren badet han masse, dykket etter småstein og "stupte" ut i vannet. Det var som om han måtte opparbeide seg litt erfaring på at vann ikke var skummelt, men gøy. Sølve er ganske lik, han er ingen badeløve, men vasser til nød og kan hoppe fra bademadrass om det er veldig varmt vann. Han blir 3 år(allerede!) til vinteren og jeg merker godt at han er blitt mye tøffere og tryggere på vannet enn før, han har faktisk svømt av gårde på eget initativ enda vannet ennå ikke er i nærheten av badetemp mener nå jeg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt for vane å ha et lite badebasseng ute i hagen om sommeren når det er varmt, utelukkende til hundene. Her skal man være litt bortsjemt ja :D På den måten har de lært fra de var valp at det er gøy å leke og plaske i vannet og overgangen til å svømme har gått lettere. Særlig den ene hunden var veldig glad i å leke med gummiballen sin i bassenget. Den ville synke til bunnen og da måtte hele hodet under vann for å hente den opp igjen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja her svømte fra hun var tre måneder gammel. Hun lærte det på en måte jeg ikke foretrekker da, hun svømte etter ender :D (jepp, hun er fuglegal!)

Nå faller det naturlig for henne å svømme dersom vi er med vann, hun tenker seg ikke lenger om. Så får vi håpe nestemann blir likedann, herlig for både eier og hund! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som elsker vannet - en kan hoppe, sprette, løpe, plaske og børne i det! Alt som er væske, er egnet til det - gjørmegrøfter, vanndammer, bekker, vann - moro!

Men å slippe seg løs for å svømme gjorde ikke dyret før hun fikk med seg en god firbeint venn i vannte som svømmer godt og motiverte X'en til å svømme ved å svømme fra henne. Vi brukte også noen vannleker vi kastet uti vannet, som de måtte kjempe om, da glemte X'en seg enda mer bort og svømte plutselig.

Hun har også vært i svømmehall for hest og hund, og hun viser jo der at hun kan svømme, og at det ikke er så aller verst moro heller. Men det virker som at det å dra opp beina og flyte bortover er ekkelt. Den banen de svømmer har en skråning de går nedover, før det blir brådypt. De fleste ville jo bare lagt på svøm, men X'en stopper når vannet når henne høyt nok, så tar hun sats og hopper utti vannet (som hun altså allerede står i) - det kan ikke beskrives, men må sees...

Poenget er at det er en liten barriere for henne, men når hun kommer i gang går det bra. Hun har fått årets første badetur, og da ble det bare plasking og hopping, så vi får avtale en svømmedate med noen som får henne i gang igjen, så hun husker at hun kan :D

Det hjelper selvfølgelig ikke at jeg har vannskrekk, og dermed sjelden går i vannet. Jeg har vært i vannet med henne en gang, og da svømte vi sammen. Men det er sjelden jeg har dagsform til å tørre å bade, og det er en såpass stor påkjenning for meg at jeg ikke kan basere meg på det for å få henne i gang, dessverre. Noen valper er jo vant til at eierne tilbringer sommeren i og ved vannet, og vennes til det elementet på den måten - men ikke dette dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina elsker vann, og hun elsker å svømme, men hun synes ikke det er så kult når det er mange andre i vannet. Tror hun blir litt utrygg av det. Jeg vasser sammen med henne, men hvis vi svømmer sammen vil hun holde litt avstand. Hvis du bader nå, synes jeg du er veldig tøff! :D Selv om det kanskje kan være enklere å lære Nansen å bade når det er litt varmere, vil jeg ikke tro det er så kaldt for han å bade nå. Dina svømte i dag, og hun har en brøkdel av den pelsen han har. Han blir vel bare såvidt våt inn til huden. Følg han uti, og gi han en liten motiverende skyv og belønn masse med godis. Kanskje han tøffer seg opp litt etterhvert hvis han må, og han ser at det ikke er farlig, men gøy :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko svømte for første gang i dag, og det etter masse prøvende plasking som har økt i intensitet de siste ukene! Hun apporterte ting i vannet og greier, men synes ikke det var så superstas å duppe med hele kroppen, så trollbolla var rimelig raskt på vei mot stranda igjen da hun først svømte, hehe.

La Nansen tusle og plaske og kose seg med vannet, så kommer han seg nok uti etterhvert, skal du se. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant ut i går at selv om skyggetempen steig til 24, så var vannet iiiiiskaldt (kan ha noe med at den elva er 100 % rent smeltevann med normaltemperatur på 5-10 grader...); men jeg tror ikke en ulldott som syns det var deilig å sove ute i 20 minus fra han var 5 uker, syns det er kaldt med 5 grader på kroppen når han har blitt 5 måneder! Hihi, tallalitterasjon! :D (nei?)

Han syns i alle fall at vann er dødskult nå, da, og at det i grunnen er kjempegøy å stikke hele hodet nedi. Rare bisken :D Kanskje jeg svømmer med ham når han blir litt eldre (les: vannet er varmere), men akkurat nå skal han heller få fjome rundt selv. Brrrrr! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan låne badenymfen min til inspirasjon.. Hun klarer ikke holde seg unna noen former for vann. Inne er det vannskåla og labben oppi som gjelder, ute er det alt fra vanpytter til havet. Ekte vannhund i hvertfall :D

Men å bade med hunden selv funker ofte veldig bra. De vil ikke bli forlatt på bredden heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Java kan sikkert også lære bort noen "gode" svømmetips....!

Hadde årets første badetur i går og da gjorde hun noe jeg hadde glemt at hun gjør! :D Det er nemlig ikke alltid like kult å svømme, spes ikke hvis man begynner å bli litt sliten... Så da slipper hun kun taket med forlabbene og går med bakbeina i bakken, mens hun plasker med labbene :D Litt sånn halvhjerta svømming, og det ser utrolig dumt ut *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kom et skritt videre i går, men prisen jeg måtte betale var et par kliss bløte ben :D

Gjorde som noen over her foreslo, brukte klikkern. Det fungerte veldig bra, han fikk vann til over skuldrene så det bare var hodet igjen. Men han svømte ikke, for jeg kom meg ikke lenger ut selv. Og da var det klin umulig å få han til å bevege seg det lille ekstra utover. På tom mage var han veldig interessert i godbitene, og prøvde så godt han kunne å være "flink gutt" å bade hehe

Jeg tror det kommer seg med en annen hund som svømmer, eller hvis jeg hadde badet sammen med han. (Men det blir en liten stund til jeg orker..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...