Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og bading


Pim

Recommended Posts

Skrevet

Min lille bissevovs vil ikke bli bløt i den nuddelige pelsen sin. Helt fra han var bitteliten gikk han i laaang ring rundt alle dammer så potene ikke skulle bli fuktige, men nå som han har blitt litt eldre kan han fint vasse - men passer nøye på at han ikke blir våt så langt opp som til under buken - selv om det å dusje i et dusjkabinett ser ut til å være en nytelse for skrotingkroppen.

Sånn blir han hvis han får vann på utilsiktede kroppsdeler:

4618356450_6d56e6e139.jpg

Jeg har litt lyst til å ha en samojed som er i stand til å kjøle seg ned med en dukkert i vann og hav når det blir sommer og ulla er altfor varm på tur, men det ser ikke ut til at han er like lysten. Hittil har jeg ikke jobba mer med saken enn å ta ham med til forskjellige utgaver av fenomenet vann (bekker, elver, små og store innsjøer, fjæra) og latt ham finne ut av ting selv; men han er mer opptatt av å drikke av, eller gneldre på vannet, enn å bade. Det er ikke første gang jeg har en hund som ikke liker å bade; jeg har til og med hatt en storpuddel (!) som syns vann var ok så lenge det ikke nådde opp til kronjuvelene :D

Er det noe jeg kan gjøre for å få ham til å like å bade? Kan andre badende hunder gi ham inspirasjonen han trenger? Skal jeg bare forsette som før og la ham finne ut av det? Er det en tapt sak? :D Det er ikke verdens undergang om han ikke vil bade, men det ville vært mer praktisk for både meg og ham hvis han kunne nedlate seg til å ta en svømmetur av og til.

Skrevet

her skal jeg følge med :D Frøkna mi vasser og dykker gjerne, men hun svømmer ikke :D litt usikker på hvordan jeg skal få henne på svøm. Hun vasser opp til magen, så stopper hun...

Tror hun ville bli en smule panisk hvis jeg dro henne uti og tvang henne til å svømme?? Eller vil de finne roen når de skjønner at de kan svømme??

Mamma har selv en golden som ELSKER vann, så håper hun kan lære av han :D

Skrevet

Så søt! Marvin er ørlittegrann tøffere, men det er bare så vidt. Han bryr seg ikke om kronjuvelene, men det skal helst ikke være vann over skulderbladene. Da blir det for dypt! Og vi svømmer ikke for å hente noe, vi trar først den ene labben fram og tilbake i vannet, og så den andre. Dette i håp om at pinnen jeg kastet vil komme til han :D

Bade med andre hunder tror jeg vi skal gjøre også. I fjor hjalp det ikke at jeg badet og svømte fra land. Da stod han og skreik på land, så jeg måtte svømme tilbake. Fikk en del rare blikk fra andre som lurte på hva vi holdt på med der borte...

Skrevet

Så søt! Marvin er ørlittegrann tøffere, men det er bare så vidt. Han bryr seg ikke om kronjuvelene, men det skal helst ikke være vann over skulderbladene. Da blir det for dypt! Og vi svømmer ikke for å hente noe, vi trar først den ene labben fram og tilbake i vannet, og så den andre. Dette i håp om at pinnen jeg kastet vil komme til han :D

Bade med andre hunder tror jeg vi skal gjøre også. I fjor hjalp det ikke at jeg badet og svømte fra land. Da stod han og skreik på land, så jeg måtte svømme tilbake. Fikk en del rare blikk fra andre som lurte på hva vi holdt på med der borte...

Skrevet

Jeg brukte 2 sommere på å få Java til å bade. Hun ville heller ikke "slippe taket" å svømme av seg selv, men likte å vasse. Jeg tok henne med meg i bånd når jeg skulle bade selv og da trengte hun bare litt drahjelp akkurat der hun mister fotfeste. Så fikk hun mye skryt før vi snudde så hun kunne stå igjen. Altså, ikke veldig langt ut, sånn at hun skjønte at det ikke var farlig. Og jeg dro henne bare forsiktig med meg mens jeg svømte foran henne så var det ikke så skummelt liksom! Nå har hun ingen problemer med å slippe taket. Hun svømmer som bare det, så det går absolutt an :D

Kan også funke å gå ut til der h*n stopper opp (sammen med hunden), kaste en godbit like foran (noe som flyter selvfølgelig :D ), sånn at h*n må slippe taket for å nå fram og hjelpe til litt med båndet da. Da blir det jo litt ekstra motivasjon til å skulle ut og så lenge du er ved siden av/foran så får h*n litt støtte :D

Skrevet

Første møte med vann for Fredrik ble ikke godt motatt, han løp uti etter ballen sinn, fikk vann opp til magen og kom seg tryggt på land igjen. Å bli våt og klissete var ikke godt! Så etter det tok jeg han med til vann så ofte vi kunne og lekte i vannkanten, ble aldri mer våt en opp under armhulene men det var kjempe gøy å leke i vannkanten.

Så da drog vi på nuffetreff hvor det skulle være vanntrening, siden det var is på vannet og jeg ikke eier en våt- eller tørrdrakt ble det ikke jeg som tok med Fredrik ut i vannet men en fremmed. Hele opplevelsen hadde nok gått litt glattere om det var jeg som var i vannet, men men. Slik fikk vi hvertfall Fredrik til å svømme: to personer i vannet, en på land (meg), et stykk gøyal leke og en håndfull med godbiter. Fredirk ble lokket ut så langt han tørde gå selv, så tok en person å holdt han under buken og på den måten drog han ut hvor han ikke kunne stå, når han begynte å plaske med beina så ble han sluppet og han fikk svømme inn til mor.

Han er enda ikke trygg på å svømme i vannet, men vi skal på vannkurs til helgen og regner med at når varmen kommer til Norge så kommer han nok til å hoppe ut i vannet uten problem.

Skrevet

Jeg brukte 2 sommere på å få Java til å bade. Hun ville heller ikke "slippe taket" å svømme av seg selv, men likte å vasse. Jeg tok henne med meg i bånd når jeg skulle bade selv og da trengte hun bare litt drahjelp akkurat der hun mister fotfeste. Så fikk hun mye skryt før vi snudde så hun kunne stå igjen. Altså, ikke veldig langt ut, sånn at hun skjønte at det ikke var farlig. Og jeg dro henne bare forsiktig med meg mens jeg svømte foran henne så var det ikke så skummelt liksom! Nå har hun ingen problemer med å slippe taket. Hun svømmer som bare det, så det går absolutt an :D

Kan også funke å gå ut til der h*n stopper opp (sammen med hunden), kaste en godbit like foran (noe som flyter selvfølgelig :D ), sånn at h*n må slippe taket for å nå fram og hjelpe til litt med båndet da. Da blir det jo litt ekstra motivasjon til å skulle ut og så lenge du er ved siden av/foran så får h*n litt støtte :D

Jeg satser på å få frøbølla mi til å bade i sommer, og tipper han får dilla når han oppdager hvor gøy det er! :D

Skrevet

Hmhm, nå er det 19 glade grader i skyggen og adskillig flere i solsteika, så da tenker jeg vi tar en tur til skogs iført bikini og pølser. Får håpe at både pølsebitene og jeg selv flyter, slik at minien kanskje våger seg utpå...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hmhm, nå er det 19 glade grader i skyggen og adskillig flere i solsteika, så da tenker jeg vi tar en tur til skogs iført bikini og pølser. Får håpe at både pølsebitene og jeg selv flyter, slik at minien kanskje våger seg utpå...

Men det er fortsatt is på vannene i marka...

Vent til det blir litt varmere og svøm sammen med han. De ville og gale bader gjerne før isen er helt borte, men syns han vann på buken er ekkelt blir det nok ikke bedre av at det er iskaldt. Andre hunder som svømmer er selvfølgelig også fint for å lokke pingler ut på dypet.

Skrevet

Knott "lærte" å svømme i fjor sommer, da var hun to år. Hun hadde vasset i to år, men syntes svømming var skummelt (spesielt fordi hun ikke helt hadde teknikken). Det løsnet på en skogstur hvor hun ble innmari varm, jeg hadde med flytende freesbee, og plutselig svømte hunden:P Ville også ventet til det var menneske-badetemperatur i vannet, mye lettere å lære de det da tror jeg!

Skrevet

Må da være mulig å klikkertrene seg fram til det? Rett og slett gjøre det om til noe positivt :D Da vil han kanskje etterhvert også presse sine egne grenser og legge ut på svøm. Tror det kan være god hjelp i om du også er i vannet og kan bade med han.

Skrevet

Jeg satser på å få frøbølla mi til å bade i sommer, og tipper han får dilla når han oppdager hvor gøy det er! :D

Det klarer du sikkert :D Java angrer ihvertfall ikke på at hun oppdaget hvor morsomt det er :D

Skrevet

Mitt erfaring er at lysten til å svømme kommer når hunden er mer voksen og erfaren, med mindre du har en portis eller retriever. :D

Min storpuddel likte ikke vann før han ble 3 år, men den sommeren badet han masse, dykket etter småstein og "stupte" ut i vannet. Det var som om han måtte opparbeide seg litt erfaring på at vann ikke var skummelt, men gøy. Sølve er ganske lik, han er ingen badeløve, men vasser til nød og kan hoppe fra bademadrass om det er veldig varmt vann. Han blir 3 år(allerede!) til vinteren og jeg merker godt at han er blitt mye tøffere og tryggere på vannet enn før, han har faktisk svømt av gårde på eget initativ enda vannet ennå ikke er i nærheten av badetemp mener nå jeg. :D

Skrevet

Vi har hatt for vane å ha et lite badebasseng ute i hagen om sommeren når det er varmt, utelukkende til hundene. Her skal man være litt bortsjemt ja :D På den måten har de lært fra de var valp at det er gøy å leke og plaske i vannet og overgangen til å svømme har gått lettere. Særlig den ene hunden var veldig glad i å leke med gummiballen sin i bassenget. Den ville synke til bunnen og da måtte hele hodet under vann for å hente den opp igjen. :D

Skrevet

Bikkja her svømte fra hun var tre måneder gammel. Hun lærte det på en måte jeg ikke foretrekker da, hun svømte etter ender :D (jepp, hun er fuglegal!)

Nå faller det naturlig for henne å svømme dersom vi er med vann, hun tenker seg ikke lenger om. Så får vi håpe nestemann blir likedann, herlig for både eier og hund! :D

Skrevet

Jeg hatet å bade med Goldenen min. Han hadde det for seg at han måtte få meg opp derfra så fort som fy, han. Det gjorde vondt. :D

Men ja, jeg vil si det er mulig å lære dem. Gjerne med en annen hund om synes det er gøy. :D

Skrevet

Jeg har en hund som elsker vannet - en kan hoppe, sprette, løpe, plaske og børne i det! Alt som er væske, er egnet til det - gjørmegrøfter, vanndammer, bekker, vann - moro!

Men å slippe seg løs for å svømme gjorde ikke dyret før hun fikk med seg en god firbeint venn i vannte som svømmer godt og motiverte X'en til å svømme ved å svømme fra henne. Vi brukte også noen vannleker vi kastet uti vannet, som de måtte kjempe om, da glemte X'en seg enda mer bort og svømte plutselig.

Hun har også vært i svømmehall for hest og hund, og hun viser jo der at hun kan svømme, og at det ikke er så aller verst moro heller. Men det virker som at det å dra opp beina og flyte bortover er ekkelt. Den banen de svømmer har en skråning de går nedover, før det blir brådypt. De fleste ville jo bare lagt på svøm, men X'en stopper når vannet når henne høyt nok, så tar hun sats og hopper utti vannet (som hun altså allerede står i) - det kan ikke beskrives, men må sees...

Poenget er at det er en liten barriere for henne, men når hun kommer i gang går det bra. Hun har fått årets første badetur, og da ble det bare plasking og hopping, så vi får avtale en svømmedate med noen som får henne i gang igjen, så hun husker at hun kan :D

Det hjelper selvfølgelig ikke at jeg har vannskrekk, og dermed sjelden går i vannet. Jeg har vært i vannet med henne en gang, og da svømte vi sammen. Men det er sjelden jeg har dagsform til å tørre å bade, og det er en såpass stor påkjenning for meg at jeg ikke kan basere meg på det for å få henne i gang, dessverre. Noen valper er jo vant til at eierne tilbringer sommeren i og ved vannet, og vennes til det elementet på den måten - men ikke dette dyret.

Skrevet

Dina elsker vann, og hun elsker å svømme, men hun synes ikke det er så kult når det er mange andre i vannet. Tror hun blir litt utrygg av det. Jeg vasser sammen med henne, men hvis vi svømmer sammen vil hun holde litt avstand. Hvis du bader nå, synes jeg du er veldig tøff! :D Selv om det kanskje kan være enklere å lære Nansen å bade når det er litt varmere, vil jeg ikke tro det er så kaldt for han å bade nå. Dina svømte i dag, og hun har en brøkdel av den pelsen han har. Han blir vel bare såvidt våt inn til huden. Følg han uti, og gi han en liten motiverende skyv og belønn masse med godis. Kanskje han tøffer seg opp litt etterhvert hvis han må, og han ser at det ikke er farlig, men gøy :D

Skrevet

Aiko svømte for første gang i dag, og det etter masse prøvende plasking som har økt i intensitet de siste ukene! Hun apporterte ting i vannet og greier, men synes ikke det var så superstas å duppe med hele kroppen, så trollbolla var rimelig raskt på vei mot stranda igjen da hun først svømte, hehe.

La Nansen tusle og plaske og kose seg med vannet, så kommer han seg nok uti etterhvert, skal du se. :D

Skrevet

Jeg fant ut i går at selv om skyggetempen steig til 24, så var vannet iiiiiskaldt (kan ha noe med at den elva er 100 % rent smeltevann med normaltemperatur på 5-10 grader...); men jeg tror ikke en ulldott som syns det var deilig å sove ute i 20 minus fra han var 5 uker, syns det er kaldt med 5 grader på kroppen når han har blitt 5 måneder! Hihi, tallalitterasjon! :D (nei?)

Han syns i alle fall at vann er dødskult nå, da, og at det i grunnen er kjempegøy å stikke hele hodet nedi. Rare bisken :D Kanskje jeg svømmer med ham når han blir litt eldre (les: vannet er varmere), men akkurat nå skal han heller få fjome rundt selv. Brrrrr! :D

Skrevet

Du kan låne badenymfen min til inspirasjon.. Hun klarer ikke holde seg unna noen former for vann. Inne er det vannskåla og labben oppi som gjelder, ute er det alt fra vanpytter til havet. Ekte vannhund i hvertfall :D

Men å bade med hunden selv funker ofte veldig bra. De vil ikke bli forlatt på bredden heller!

Skrevet

Java kan sikkert også lære bort noen "gode" svømmetips....!

Hadde årets første badetur i går og da gjorde hun noe jeg hadde glemt at hun gjør! :D Det er nemlig ikke alltid like kult å svømme, spes ikke hvis man begynner å bli litt sliten... Så da slipper hun kun taket med forlabbene og går med bakbeina i bakken, mens hun plasker med labbene :D Litt sånn halvhjerta svømming, og det ser utrolig dumt ut *fnis*

Skrevet

Vi kom et skritt videre i går, men prisen jeg måtte betale var et par kliss bløte ben :D

Gjorde som noen over her foreslo, brukte klikkern. Det fungerte veldig bra, han fikk vann til over skuldrene så det bare var hodet igjen. Men han svømte ikke, for jeg kom meg ikke lenger ut selv. Og da var det klin umulig å få han til å bevege seg det lille ekstra utover. På tom mage var han veldig interessert i godbitene, og prøvde så godt han kunne å være "flink gutt" å bade hehe

Jeg tror det kommer seg med en annen hund som svømmer, eller hvis jeg hadde badet sammen med han. (Men det blir en liten stund til jeg orker..)

Skrevet

Hihi, bare å si ifra, hvis noen har tenkt seg til Lillehammer for å bade hunden sin! :D

Ellers er det vel håp for sambading i Trondheim vil jeg tro.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...