Gå til innhold
Hundesonen.no

Nedsatt nyrefunksjon


Recommended Posts

Skrevet

Den eldste tispen min på 9,5 år har i det siste drukket mye mer enn det hun pleier. I dag ble hun tatt til veterinæren for en sjekk. Han tok ultralyd av henne for å sjekke om det evt. kunne være livmorbetennelse, det er det ikke. Tempen er også fin. Han tok urinprøve av henne som viste at hun ikke hadde diabetes, men veldig mye vann i urinen. Han konkluderte da med at hun hadde nedsatt nyrefunksjon.

Dette er vel gjerne ting som kommer med alderen, men på meg så kom det veldig brått på. Hun er ellers frisk og fin, slik som hun alltid har vært.

Det jeg lurer på nå er hva jeg skal gjøre videre? Siden jeg er bortreist så var det min mor som var hos veterinæren, og hun sa at han hadde anbefalt et (tør) fòr.

Hvordan kan jeg legge til rette for henne? I utgangspunktet så får hun Vom og hundemat, og Medium adult mature fra RC. Hva bør jeg gi henne, og hva bør hun ikke få i seg?

Er det noen form for behandling som kan hjelpe? :whistle:

Tar i mot alt av tips!

Skrevet

Nå har jeg egentlig bare erfaring med nedsatt nyrefunksjon hos katt (kronisk nyresvikt), men selvom katter ikke er små hunder, så er vel problemet ganske det samme tror jeg, og dermed også behandling. Korriger meg gjerne hvis jeg tar feil her.

I alle fall. En blodprøve vil vel kunne påvise hvor godt nyrene fungerer, og hvor mye avfallsstoffer som er i blodet hennes. Nyrenes oppgave er jo i hovedsak å regulere "gode" og "dårlige" stoffer, de dårlige går ut i urinen, og de gode går i kroppen og benyttes. Når nyrefunksjonen er dårligere vil ikke denne balansen opprettholdes like bra, og gode stoffer kan gå ut av kroppen, og dårlige inn. Og dét igjen kan resultere i mye rart.

Viktig for nyrene er sirkulasjojn, så la henne drikke alt hun makter. Væskebehandling brukes for å redde totalvrakede nyrer. Noen ganger funker det supert, andre ganger dessverre ikke. Men uansett, la henne drikke mye.

Neste punkt er proteiner, og er det mye forskjellige meninger rundtom. Vanligvis sies det at man skal holde et så lavt proteintilskudd som mulig, men dette gjelder faktisk kun når nyresvikten er alvorlig. Siden du kun har merket det på drikkingen hennes sålangt, så er hun nok på ganske tidlig stadie. Alvorlig nyresvikt gir en veldig dårlig almentilstand. I alle fall. Det er gjort flere studier på det, og fôring med lite proteiner har ikke gitt bedre resultater på tidlig stadie, heller tvert imot. Så det anbefales faktisk å øke proteininnholdet på tidlig stadie av nyresvikt. Men for å finne ut hvordan hun ligger an sånn sett, må du som sagt ta en blodprøve. Det er jo ikke engang sikkert det er nyresvikt.

Det finnes spesialfôr for nedsatt nyrefunksjon til hund, men disse har veldig lavt proteininnhold, og dermed ikke å anbefale på et tidlig stadie.

Så mitt råd nå i første omgang er vel egentlig bare å få tatt en blodprøve, og så ta det derifra. Masse lykke til!

Skrevet

Æsj. Så utrolig kjipt. Har desverre ingen erfaring. Ville bare si at jeg håper det ordner seg for dere!

ikke for å kræsje hele dagen din...men når nyreproblemer først oppdages på en blodprøve så er minst 70% av nyrefunksjonen ødelagt. noe som er veldig mye.

Veterinæren anbefalte nok et nyrefòr f.eks Hill`s K/D eler eukanuba renal.

Du har så mange spørsmål og jeg vil anbefale deg og ta kontakt med behandlende veterinær slik at du får svar på alle dine spørsmål

Det er klart at når det er veldig mye vann i urinen så fungerer ikke nyrenes filtreringssystem optimalt, og de kan få nyresvikt pga de blir forgiftet av sine egne avfallsstoffer- Som nevnt ovenfor. Også helt enig i Masse masse vanndrikking!

men ta kontakt med dyrlegen!

Skrevet

Stemmer det, nyrene har et ekstremt reservelager. Men allikevel er ikke håpet ute selvom 70% eller mer er dysfunksjonnelt, fremdeles er det mye å gå på, nyrer er seigliva greier dersom de ikke blir motarbeidet, hehe. Så under rette forhold kan de leve mange problemfrie år med nyresvikt.

Det viktigste er at hun drikker masse masse, og minimere stress for henne. Også hørt at fiskeolje skal være bra.

Skrevet

Nåja.. Nedsatt nyrefunksjon er vel ikke nødvendigvis det samme som nyresvikt, selv om det bare er sider om nyresvikt man får opp når man googler det?

Dina hadde nedsatt nyrefunksjon i november og desember, påvist ved blodprøve (forhøyet kreatinin og urea). Hun ble satt på skånefôr (Hills) og V&H (fordi hun var for tynn - V&H inneholder også mindre proteiner enn vanlig tørrfôr gjør). I desember ble hun også behandlet for urinveisinfeksjon (antibiotika). Utover det så har hun ikke fått noen behandling. Sist vi tok blodprøver (april) var verdiene hennes helt normale igjen - altså så har hun ikke nedsatt nyrefunksjon lenger.

Nå er hun tilbake på vanlig tørrfôr og V&H (hun går ned i vekt om hun står på bare tørrfôr), og vi kommer til å ta blodprøver av henne med jevne mellomrom bare for å se at alt er som det skal være, men pr i dag så er hun altså erklært frisk.

Jeg ville bedt veterinæren sjekke kreatinin og urea, det kan gjøres ved både blodprøve og urinprøve. En utvidet blodprøve vil også kunne si noe om det er noe annet i prøvene hennes som er unormalt, så jeg ville begynt med en blodprøve om ikke noe annet. :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...