Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


DronningSonja

Recommended Posts

Hei. Jepp, her kommer enda en rasetråd. Men jeg synes dere her inne er så flinke med forslag og fortelle om de forskjellige rasene, så da tar jeg å spør om litt hjelp jeg også. hehe :rolleyes2:

Det er altså en venninne av meg som en stund nå har vurdert å skaffe seg hund. Det eneste det står på nå, er at hun ikke vet hvilken rase hun skal velge. Og det er jo ikke alltid like lett å vite, så da kan det jo være litt kjekt med forslag og meninger fra andre.

Så da har jeg tatt meg den friheten å opprette en rase-tråd for henne. :D

Litt om hun som skal ha hunden:

Hun er ikke nybegynner, hun har hatt div hunder før, blandt annet Dalmatiner, BC og blanding. Men hun er ikke noe ekspert heller i følge henne selv, og setter seg vel midt på treet når det kommer til hvor mye hun mener kan om hund og hundehold.

Tidligere vet jeg at hun har drevet litt med spor på tidligere hunder og det har hun lyst å forsette med.

Hun har ikke bil, så kanskje en liten til middels stor hund kunne vært noe med tanke på om det kanskje er litt stress å ta med seg en liten elg på buss og slik. Men hvis en større rase har de egenskapene hun ser etter er jo det ikke det som skal stoppe. Hehe

Hun vil gjerne ha en "potet", dvs en hund hun kan bruke til det meste. Prøve ut forskjellig typer hundesporter og slik. Men hun har tenkt å fokusere på spesialspor og freestyle.

Hunden kan godt være aktiv, men må tåle "fridager" der det kun blir noen mindre turer og litt småøvelser innendørs, siden hun som vurderer å kjøpe hund sliter litt med ryggen til tider og ikke alltid kan gå tur hver dag. Så kanskje ikke en av de mest bruskhund rasene.

Hva hunden kan tilbys:

Hunden får minst en times tur i skog og mark hver dag. Pluss mindre tisseturer. Litt mental trening får man vel også tid til om dagene, kanskje en halvtimes tid hver dag. Eller så får nok hunden være med på det meste, untatt jobb. Så det bør være en rase som klarer å være hjemme alene en stund på dagtid, ca 6 timer. Ellers så blir det jo sosialisering i lokal hundeklubb. Spor trening, freestyle trening og det å prøve seg i div andre hundesporter.

Ellers blir det jo gjerne litt ekstra i helger og slikt.

Ønskelige egenskaper hos hunden:

Lærevillig/lettlært

Førerorientert

God nese

Lavt til middels aktivitetsbehov

Lite jaktinnstinkt

Minimal bjeffing

Glad i vann/bading

Tåle noen "sofadager"

Hun har ingen spesielle referanser til pels og utseende. Og når det kommer til pelsstell er hun villig til å legge i noen timer i uken på slikt hvis rasen hun ender opp med krever det.

Hvis det er noe jeg har glemt å ta med så skrik ut. Og setter pris på alle forslag. :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrievere og spaniels er det første som popper opp i mitt hode. Spesielt labradoren oppfyller samtlige krav, sett bort fra pelsstell - for det finnes ikke! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil ikke ha dalmatiner igjen skjønner jeg? Den passer godt til kriteriene hennes synes jeg, bare at den har høyre aktivitetsnivå da.

Hun vet jo sikkert hvordan det er å ha dalmatiner da, og at man nok ikke når helt til topps i noe, men man kan likevel nå langt om man er motivert. Ikke noen garanti at de er glad i vann, venninnen til Casper vil bare vasse, mens Casper svømmer og koser seg. Så det er individuelt. Men ellers, synes det høres ut som en dalmis ville hatt det topp hos henne. Men ja, det kommer selvsagt ann på ambisjonsnivået hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrivere og spaniels har jeg også vært inne på, men det er jo et hav å velge mellom der, og jeg vet ikke så veldig mye om de forskjellige rasene der. Jeg tenkte litt på field spaniel, har hørt mye positivt om dem, men slik jeg har forstått det er det vel ikke så mange opdrettere av den rasen? Noen som vet noe mer om field spaniel eller oppdrettere?

Hun er jo veldig glad i dalmatinere, og slik jeg har forstått det skulle hun gjerne hatt en igjen, men hun er litt redd for at hun ikke kan gi den det den trenger for å være fornøyd og ha det fint. Pluss, slik jeg forstod det på henne (kan godt være jeg har missforstått eller roter nå men,) så var det en del dalmatinere som ikke hadde de beste forustningene for spor og slik pga dårligere luktesans eller noe slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jooo en dalmatiner ville stortrivdes med det! En time i skogen pluss masse annet, er jo perfekt jo!

De dalmatinerne jeg kjenner har knall luktesans, og mange av dem brukes i spor. Så det er bare tull, dalmatineren elsker å spore :rolleyes2: (men jeg må innrømme at jeg aldri har fått ut fingeren og lagt ett til min hund) Vet også om folk som bruker den til freestyle.

Men som sagt, det kommer ann på ambisjonsnivået hennes her, centimeterlydighet er kanskje ikke rasens sterke side, men jeg vi definitivt kalle det en potetrase.

Hun hadde ikke de samme interessene sist hun hadde dalmatiner da altså? Trivdes ikke den med det hun gav den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrivere og spaniels har jeg også vært inne på, men det er jo et hav å velge mellom der, og jeg vet ikke så veldig mye om de forskjellige rasene der. Jeg tenkte litt på field spaniel, har hørt mye positivt om dem, men slik jeg har forstått det er det vel ikke så mange opdrettere av den rasen? Noen som vet noe mer om field spaniel eller oppdrettere?

Eneste field spanielen jeg har hilst på traff jeg i England. De er nok ikke særlig vanlige her i landet.

Fant en link om field spaniel i Norge: fieldens historie i Norge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist hun hadde dalmatiner var hun mer aktiv, det var vel før hun fikk noe problemer med ryggen.

Og da gikk hun gjerne 3timer tur hver dag i tilleg til litt spor og mentaltrening.

Så hun er vel litt redd for at hun ikke kan tilby en dalmatiner nok nå i forhold til det aktivitesnivået både hun og tidligere hund hadde.

personlig har jeg aldri truffet noen Field Spaniel'er selv, men har jo hørt litt om dem.

Søkte på oppdrettere i norge og dette var eneste linken jeg fant. http://www.hasaty.com/

Men stod ikke så veldig mye informasjon om rasen der. Stod heller ikke (så vidt jeg fant) at det var field spaniel de drev oppdrett av heller, men ser jo slik ut. hehe :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem, hvis hunden får det som du skriver her, så er det kjempebra. 3 timer pluss spor er ikke nødvendig. Selvsagt er det jo helt supert, dalmatineren elsker jo å være aktiv, men det du beskriver vil en dalmatiner trives fint med. Men hun må jo tenke over hva hun likte med å ha dalmatiner og hva som var negativt da.

Men om hun er veldig usikker, hva med toller fks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok sett på engelsk springer spaniel og welsh springer spaniel. Det er jo kanskje nesen spanielrasene er best kjent for (de brukes jo mye av tollvesen og sånt f.eks), og de har en hendig størrelse og et fint gemytt jevnt over, såvidt jeg har forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle dalmiser er har ADHD, så det trenger ikke venninnen din bekymre seg for.

Min dalmis tar gjerne 3-4 sofadager om det ikke er mulig å komme seg på turer, uten å bli det grann oppkavet av den grunn :rolleyes2:

Istedenfor klikkertreninger vi inne når vi ikke kan komme oss ut, og det holder i massevis.

Her i Lofoten hadde vi tidligere enn dalmis som var godkjent som redningshund, og var med på flere røde kors-oppdrag, så brukes til alt kan de virkelig!

Men jeg hiver meg på denne tråden, om jeg får lov?

(hvis ikke må du bare si ifra, så fjerner jeg bakenden min raskt som f***, og oppretter en egen tråd) :D

Ser cocker spaniel blir nevnt i denne tråden, og dette er en rase som jeg kikker litt på, nå som jeg spekulerer i å skaffe en hund nr 2 i huset...

Noen som kan fortelle litt mer om lynnet til denne.

Er det en hund som passer som familiehund, til en ikke-jaktende familie?

Er det stor variasjon mellom tisper og hannhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke, som sagt tror jeg en dalmatiner ville stortrives. Anser min som en av de mer aktive, men sofadager er heller ikke noe problem. MEN; er spor ambisjonen så er det nok raser som er nevnt her som faller seg mer naturlig, også er det jo dette med størrelsen da, lærer den seg ikke å gå fort i bånd før den blir stor og sterk så ryker vel ryggen :/

Julnil, jeg tror nok du kommer til å få flere svar om du lager en egen tråd :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...