Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


DronningSonja

Recommended Posts

Hei. Jepp, her kommer enda en rasetråd. Men jeg synes dere her inne er så flinke med forslag og fortelle om de forskjellige rasene, så da tar jeg å spør om litt hjelp jeg også. hehe :rolleyes2:

Det er altså en venninne av meg som en stund nå har vurdert å skaffe seg hund. Det eneste det står på nå, er at hun ikke vet hvilken rase hun skal velge. Og det er jo ikke alltid like lett å vite, så da kan det jo være litt kjekt med forslag og meninger fra andre.

Så da har jeg tatt meg den friheten å opprette en rase-tråd for henne. :D

Litt om hun som skal ha hunden:

Hun er ikke nybegynner, hun har hatt div hunder før, blandt annet Dalmatiner, BC og blanding. Men hun er ikke noe ekspert heller i følge henne selv, og setter seg vel midt på treet når det kommer til hvor mye hun mener kan om hund og hundehold.

Tidligere vet jeg at hun har drevet litt med spor på tidligere hunder og det har hun lyst å forsette med.

Hun har ikke bil, så kanskje en liten til middels stor hund kunne vært noe med tanke på om det kanskje er litt stress å ta med seg en liten elg på buss og slik. Men hvis en større rase har de egenskapene hun ser etter er jo det ikke det som skal stoppe. Hehe

Hun vil gjerne ha en "potet", dvs en hund hun kan bruke til det meste. Prøve ut forskjellig typer hundesporter og slik. Men hun har tenkt å fokusere på spesialspor og freestyle.

Hunden kan godt være aktiv, men må tåle "fridager" der det kun blir noen mindre turer og litt småøvelser innendørs, siden hun som vurderer å kjøpe hund sliter litt med ryggen til tider og ikke alltid kan gå tur hver dag. Så kanskje ikke en av de mest bruskhund rasene.

Hva hunden kan tilbys:

Hunden får minst en times tur i skog og mark hver dag. Pluss mindre tisseturer. Litt mental trening får man vel også tid til om dagene, kanskje en halvtimes tid hver dag. Eller så får nok hunden være med på det meste, untatt jobb. Så det bør være en rase som klarer å være hjemme alene en stund på dagtid, ca 6 timer. Ellers så blir det jo sosialisering i lokal hundeklubb. Spor trening, freestyle trening og det å prøve seg i div andre hundesporter.

Ellers blir det jo gjerne litt ekstra i helger og slikt.

Ønskelige egenskaper hos hunden:

Lærevillig/lettlært

Førerorientert

God nese

Lavt til middels aktivitetsbehov

Lite jaktinnstinkt

Minimal bjeffing

Glad i vann/bading

Tåle noen "sofadager"

Hun har ingen spesielle referanser til pels og utseende. Og når det kommer til pelsstell er hun villig til å legge i noen timer i uken på slikt hvis rasen hun ender opp med krever det.

Hvis det er noe jeg har glemt å ta med så skrik ut. Og setter pris på alle forslag. :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrievere og spaniels er det første som popper opp i mitt hode. Spesielt labradoren oppfyller samtlige krav, sett bort fra pelsstell - for det finnes ikke! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil ikke ha dalmatiner igjen skjønner jeg? Den passer godt til kriteriene hennes synes jeg, bare at den har høyre aktivitetsnivå da.

Hun vet jo sikkert hvordan det er å ha dalmatiner da, og at man nok ikke når helt til topps i noe, men man kan likevel nå langt om man er motivert. Ikke noen garanti at de er glad i vann, venninnen til Casper vil bare vasse, mens Casper svømmer og koser seg. Så det er individuelt. Men ellers, synes det høres ut som en dalmis ville hatt det topp hos henne. Men ja, det kommer selvsagt ann på ambisjonsnivået hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrivere og spaniels har jeg også vært inne på, men det er jo et hav å velge mellom der, og jeg vet ikke så veldig mye om de forskjellige rasene der. Jeg tenkte litt på field spaniel, har hørt mye positivt om dem, men slik jeg har forstått det er det vel ikke så mange opdrettere av den rasen? Noen som vet noe mer om field spaniel eller oppdrettere?

Hun er jo veldig glad i dalmatinere, og slik jeg har forstått det skulle hun gjerne hatt en igjen, men hun er litt redd for at hun ikke kan gi den det den trenger for å være fornøyd og ha det fint. Pluss, slik jeg forstod det på henne (kan godt være jeg har missforstått eller roter nå men,) så var det en del dalmatinere som ikke hadde de beste forustningene for spor og slik pga dårligere luktesans eller noe slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jooo en dalmatiner ville stortrivdes med det! En time i skogen pluss masse annet, er jo perfekt jo!

De dalmatinerne jeg kjenner har knall luktesans, og mange av dem brukes i spor. Så det er bare tull, dalmatineren elsker å spore :rolleyes2: (men jeg må innrømme at jeg aldri har fått ut fingeren og lagt ett til min hund) Vet også om folk som bruker den til freestyle.

Men som sagt, det kommer ann på ambisjonsnivået hennes her, centimeterlydighet er kanskje ikke rasens sterke side, men jeg vi definitivt kalle det en potetrase.

Hun hadde ikke de samme interessene sist hun hadde dalmatiner da altså? Trivdes ikke den med det hun gav den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrivere og spaniels har jeg også vært inne på, men det er jo et hav å velge mellom der, og jeg vet ikke så veldig mye om de forskjellige rasene der. Jeg tenkte litt på field spaniel, har hørt mye positivt om dem, men slik jeg har forstått det er det vel ikke så mange opdrettere av den rasen? Noen som vet noe mer om field spaniel eller oppdrettere?

Eneste field spanielen jeg har hilst på traff jeg i England. De er nok ikke særlig vanlige her i landet.

Fant en link om field spaniel i Norge: fieldens historie i Norge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist hun hadde dalmatiner var hun mer aktiv, det var vel før hun fikk noe problemer med ryggen.

Og da gikk hun gjerne 3timer tur hver dag i tilleg til litt spor og mentaltrening.

Så hun er vel litt redd for at hun ikke kan tilby en dalmatiner nok nå i forhold til det aktivitesnivået både hun og tidligere hund hadde.

personlig har jeg aldri truffet noen Field Spaniel'er selv, men har jo hørt litt om dem.

Søkte på oppdrettere i norge og dette var eneste linken jeg fant. http://www.hasaty.com/

Men stod ikke så veldig mye informasjon om rasen der. Stod heller ikke (så vidt jeg fant) at det var field spaniel de drev oppdrett av heller, men ser jo slik ut. hehe :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem, hvis hunden får det som du skriver her, så er det kjempebra. 3 timer pluss spor er ikke nødvendig. Selvsagt er det jo helt supert, dalmatineren elsker jo å være aktiv, men det du beskriver vil en dalmatiner trives fint med. Men hun må jo tenke over hva hun likte med å ha dalmatiner og hva som var negativt da.

Men om hun er veldig usikker, hva med toller fks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok sett på engelsk springer spaniel og welsh springer spaniel. Det er jo kanskje nesen spanielrasene er best kjent for (de brukes jo mye av tollvesen og sånt f.eks), og de har en hendig størrelse og et fint gemytt jevnt over, såvidt jeg har forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle dalmiser er har ADHD, så det trenger ikke venninnen din bekymre seg for.

Min dalmis tar gjerne 3-4 sofadager om det ikke er mulig å komme seg på turer, uten å bli det grann oppkavet av den grunn :rolleyes2:

Istedenfor klikkertreninger vi inne når vi ikke kan komme oss ut, og det holder i massevis.

Her i Lofoten hadde vi tidligere enn dalmis som var godkjent som redningshund, og var med på flere røde kors-oppdrag, så brukes til alt kan de virkelig!

Men jeg hiver meg på denne tråden, om jeg får lov?

(hvis ikke må du bare si ifra, så fjerner jeg bakenden min raskt som f***, og oppretter en egen tråd) :D

Ser cocker spaniel blir nevnt i denne tråden, og dette er en rase som jeg kikker litt på, nå som jeg spekulerer i å skaffe en hund nr 2 i huset...

Noen som kan fortelle litt mer om lynnet til denne.

Er det en hund som passer som familiehund, til en ikke-jaktende familie?

Er det stor variasjon mellom tisper og hannhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke, som sagt tror jeg en dalmatiner ville stortrives. Anser min som en av de mer aktive, men sofadager er heller ikke noe problem. MEN; er spor ambisjonen så er det nok raser som er nevnt her som faller seg mer naturlig, også er det jo dette med størrelsen da, lærer den seg ikke å gå fort i bånd før den blir stor og sterk så ryker vel ryggen :/

Julnil, jeg tror nok du kommer til å få flere svar om du lager en egen tråd :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...