Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å apportere?


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

Prøver å trene Demi til å apportere men hun vil ikke løfte noe som er tyngre enn en bitteliten pinne.

Har jo ett bittelite håp om å drive litt med LP men da må hun jo kunne løfte apportbukken.

Er det noen måte å trene inn dette på?

Skrevet

Jeg ville fortsatt med pinnen, etterhvert så kan du øke til en større pinne osv osv. Og så former du pinnen litt som en apportbukk og til slutt så har du en apportbukk.

Tinka var lik, hun var ikke fan av apportbukken. Men jeg økte pinnestørrelsen, og nå er apportbukken grei. Men hun foretrekker å apportere rype :rolleyes2:

Skrevet

Løfter hun ikke tyngre gjenstander fra bakken, eller vil hun ikke holde de i det hele tatt?

Da jeg hadde problemer med å få hunden til å løfte apporten fra bakken(men han tok den fra hånden min), så hevet jeg den litt over gulvet(støttet opp med bøker i hver ende f.eks.), og bygget ned etter hvert. Det hjalp i hvert fall for oss.

Skrevet

Løfter hun ikke tyngre gjenstander fra bakken, eller vil hun ikke holde de i det hele tatt?

Da jeg hadde problemer med å få hunden til å løfte apporten fra bakken(men han tok den fra hånden min), så hevet jeg den litt over gulvet(støttet opp med bøker i hver ende f.eks.), og bygget ned etter hvert. Det hjalp i hvert fall for oss.

Hun vil ikke løfte i det hele tatt. Ikke hvis det er for tungt.

Hun har også problemer med å holde det i munnen helt frem til meg igjen.

Hun legger ting ifra seg halveis og forstår ikke at jeg skal ha det.

Tinka-Tequila: Jeg skal prøve den metoden :rolleyes2:

Skrevet

Hun vil ikke løfte i det hele tatt. Ikke hvis det er for tungt.

Hun har også problemer med å holde det i munnen helt frem til meg igjen.

Hun legger ting ifra seg halveis og forstår ikke at jeg skal ha det.

Tinka-Tequila: Jeg skal prøve den metoden :rolleyes2:

Kom på en liten ting til som kan flettes inn. Og det er jo å gjøre gjenstanden kul, ved å dra den bortover bakken som en slange :rolleyes2: Tenk leking, ikke trening :rolleyes2:

Skrevet

Hun vil ikke løfte i det hele tatt. Ikke hvis det er for tungt.

Hun har også problemer med å holde det i munnen helt frem til meg igjen.

Hun legger ting ifra seg halveis og forstår ikke at jeg skal ha det.

Kan det tenkes at det er fordi hun ikke har lært det? :rolleyes2: Hun kan det ikke om hun legger det fra seg, dermed har hun ikke lært det tilstrekkelig.

Jeg ville begynt helt på nytt. Lær inn alle delmomentene apportøvelsen består av. Løpe ut til, plukke opp, holde uten å tygge, løpe tlbake, sette seg på plass med apporten og avlevere. Deretter ville jeg kjedet de sammen til en hel øvelse. Det står veldig godt hvordan du kan gå fram i lydighetstrening i teori og praksis, om du har den boken? :rolleyes2:

Skrevet

Kan det tenkes at det er fordi hun ikke har lært det? :rolleyes2: Hun kan det ikke om hun legger det fra seg, dermed har hun ikke lært det tilstrekkelig.

Jeg ville begynt helt på nytt. Lær inn alle delmomentene apportøvelsen består av. Løpe ut til, plukke opp, holde uten å tygge, løpe tlbake, sette seg på plass med apporten og avlevere. Deretter ville jeg kjedet de sammen til en hel øvelse. Det står veldig godt hvordan du kan gå fram i lydighetstrening i teori og praksis, om du har den boken? :lol:

Ja det kan nok tenkes :rolleyes2: :rolleyes2: . Har foreløpig bare konsentrert meg om lek og å faktisk få henne til å holde fast i det jeg kaster.

Skrevet

Har du prøvd frishaping? Som Marie sier, så står det veldig kjekt forklart i lydighetstrening i teori og praksis. Ellers finnes det tusen metoder å lære inn apport på. Mange, inkludert meg selv, shaper inn øvelsen slik at hunden trekker i mot når fører holder i apporten. På den måten har jeg fått løst slippe-inne-hos-fører-problemet. http://www.klickerklok.se/apportering.php

Skrevet

Har du prøvd frishaping? Som Marie sier, så står det veldig kjekt forklart i lydighetstrening i teori og praksis. Ellers finnes det tusen metoder å lære inn apport på. Mange, inkludert meg selv, shaper inn øvelsen slik at hunden trekker i mot når fører holder i apporten. På den måten har jeg fått løst slippe-inne-hos-fører-problemet. http://www.klickerklok.se/apportering.php

Jeg har ikke den boken jeg. Skal se litt på klickerklok :rolleyes2:

Skrevet

Jeg har ikke den boken jeg. Skal se litt på klickerklok :rolleyes2:

Samme prinsipp som hos klickerklok, så det er bare å lese artikkelen :rolleyes2: En annen fordel med å lære hunden å dra imot, er at den blir bevisst på at den må bruke litt muskler og litt kraft i apporteringen. Mange hunder syns jo det er ekkelt og uvant å bære noe som veier litt, og som de må bruke litt kraft på. Derfor er det kanskje enklere å få hunden til å bære tyngre gjenstander om man har lært hunden at det bare er moro å ikke gi etter.

Edit: omformulerte meg

Skrevet

Ja der var det jo grundig forklart :rolleyes2:

Siden hun er så liten og den minste apportbukken er HUGE i forhold til henne, tror du det er mulig å begynne øvelsene med andre mindre gjenstander først? Eller skal dette kun trenes inn med apportbukken?

Skrevet

Ja der var det jo grundig forklart :rolleyes2:

Siden hun er så liten og den minste apportbukken er HUGE i forhold til henne, tror du det er mulig å begynne øvelsene med andre mindre gjenstander først? Eller skal dette kun trenes inn med apportbukken?

Du kan fint bruke mindre gjenstander, og så øke etterhvert. Poenget er jo at hun skal lære øvelsen.

Hvor gammel er hun igjen? Og hvor stor er hun blitt? Og hvordan ser den minste apportbukken du har funnet ut, for jeg har en veldig liten en. Kunne evt. sendt den til deg da vi ikke trenger den lenger.

Skrevet

Valpen vår har heller ikke helt forstått apportering. Hun løper som en gal etter alt som blir kastet, men når det er fanget skal det tygges på og løpes bort med. Halve moroa er jo å sloss med oss om hvem som får ha ballen/pinnen/frisbeen etc.

Om jeg sier "på plass" så kommer hun snikende, men tygger som en gal på veien bort og slipper motvillig fra seg byttet. Vi har mistet endel frisbeer og baller allerede fordi de blir tygd i stykker. Har ikke helt skjønt at hun må gi de fra seg for at de skal bli kastet igjen og heller ikke at de blir ødelagt når hun biter i de.

Noe gode tips til å stoppe bitingen?

Skrevet

Du kan fint bruke mindre gjenstander, og så øke etterhvert. Poenget er jo at hun skal lære øvelsen.

Hvor gammel er hun igjen? Og hvor stor er hun blitt? Og hvordan ser den minste apportbukken du har funnet ut, for jeg har en veldig liten en. Kunne evt. sendt den til deg da vi ikke trenger den lenger.

Hun er bare 7 mnd. Ikke veldig store saken :rolleyes2:

Hvor stor er apportbukken din da? I vekt tenker jeg på. Kan gjerne kjøpe den av deg men det koster vel mer å sende den enn å kjøpe en ny i butikken? Hvis din er mindre en vanlig så hadde det jo vært en ide.

Skrevet

Valpen vår har heller ikke helt forstått apportering. Hun løper som en gal etter alt som blir kastet, men når det er fanget skal det tygges på og løpes bort med. Halve moroa er jo å sloss med oss om hvem som får ha ballen/pinnen/frisbeen etc.

Om jeg sier "på plass" så kommer hun snikende, men tygger som en gal på veien bort og slipper motvillig fra seg byttet. Vi har mistet endel frisbeer og baller allerede fordi de blir tygd i stykker. Har ikke helt skjønt at hun må gi de fra seg for at de skal bli kastet igjen og heller ikke at de blir ødelagt når hun biter i de.

Noe gode tips til å stoppe bitingen?

Det høres ikke helt ut som at valpen har lært apportering. De fleste kan løpe etter noe som kastes bortover og bære det, men jeg ville ikke ha startet slik. Jeg ville ha trent mye inne hos deg med å holde fast og ikke tygge før du i det hele tatt tenker på å kaste den bortover, spesielt siden hun ikke vil komme inn med den. Å lære hunden å komme tilbake og bytte apportbukken bør du også fokusere mye på, men det kommer gjerne av seg selv dersom du lærer hunden at apporten skal holdes - og det gir belønning. Da bygger du også opp samarbeidet. Det er en forutsetning at hunden er villig med å komme tilbake med apporten før du begynner å kaste den ut. Da tenner man som oftest bare jakten i hunden, og apporten blir mer som en lek enn en øvelse. Du kan jo se på linken jeg viste ovenfor for å få tips til innlæring.

Skrevet

Hun er bare 7 mnd. Ikke veldig store saken :rolleyes2:

Hvor stor er apportbukken din da? I vekt tenker jeg på. Kan gjerne kjøpe den av deg men det koster vel mer å sende den enn å kjøpe en ny i butikken? Hvis din er mindre en vanlig så hadde det jo vært en ide.

Nei lille valpen, men tiden har gått fort siden hun først kom til dere da :jump:

Den veier 150g. Vet ikke hva de vanlige veier jeg?

Så nå at de har den på Canis til 49kr, så da er det kanskje likegreit å kjøpe den der :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...