Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene bort bjeffing?


Tuskelusken

Recommended Posts

Luna har lett for å varsle en del, på fugler, katter og ikke minst folk. Av og til går det bare ikke ann å ha henne ved et vindu fordi hun bare står og gneldrer. Vi har til nå tatt henne bort og rose henne fordi hun blir rolig, men hun bjeffer like mye enda. Og vi må alltid gå bort til henne å flytte henne vekk når hun står å bjeffer ved et vindu fordi hun ikke hører når vi snakker til henne.

Help? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje ikke "politisk korrekt" å si her inne, men hvis hunden min stod å bjeffet på fugler ute, så hadde den nok fått seg en liten dusj med vann.

Det er jo mange hunder som har endel varsling i seg, og at de varsler når det kommer folk for eksempel, må man bare finne seg i. Jeg hadde ikke orket å høre på bjeffing for at fugler beveget seg utenfor, så da ville jeg fylt opp en liten spray flaske med vann, og overrasket henne med en dusj med en gang du ser at hun skal starte. Så kan du kommandere henne vekk fra vinduet og rose. Eventuelt rose hvis hun klarer å stå ved vinduet uten å bjeffe. Å kjefte er det ingen vits i, men bjeffingen forsterker seg selv, så jeg ville vært litt mer bestemt, men også gitt belønning med en gang hun er flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paradoksalt nok er den beste måten å lære hunder og slutte å bjeffe, nettopp å lære dem å bjeffe….Hehe… Altså: Lær hunden å bjeffe på kommando (burde ikke være så vanskelig med en hund som bjeffer i tide og utide..), og deretter når den VET hva som forventes av den når den får kommando om å bjeffe og har kontroll på denne atferden, lærer du den hva det betyr å holde kjeft og legger på en kommando på dette også… Vips har du en hund som forstår forskjellen på å bråke og være stille, og gir den forutsetninger for å forstå hva den gjør riktig/ galt, samtidig som du setter deg selv i stand til å kontrollere bråket og forsterke ønskelig atferd..Lykke til! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje ikke "politisk korrekt" å si her inne, men hvis hunden min stod å bjeffet på fugler ute, så hadde den nok fått seg en liten dusj med vann.

Det er jo mange hunder som har endel varsling i seg, og at de varsler når det kommer folk for eksempel, må man bare finne seg i. Jeg hadde ikke orket å høre på bjeffing for at fugler beveget seg utenfor, så da ville jeg fylt opp en liten spray flaske med vann, og overrasket henne med en dusj med en gang du ser at hun skal starte. Så kan du kommandere henne vekk fra vinduet og rose. Eventuelt rose hvis hun klarer å stå ved vinduet uten å bjeffe. Å kjefte er det ingen vits i, men bjeffingen forsterker seg selv, så jeg ville vært litt mer bestemt, men også gitt belønning med en gang hun er flink.

Takk for svar, men det er litt vanskelig å gjøre noe rett før hun bjeffer, for hun kan ligge helt avslappet for så å plutselig fare opp og ule.. Av og til kan hun stå litt å knurre i forkant, da.

Paradoksalt nok er den beste måten å lære hunder og slutte å bjeffe, nettopp å lære dem å bjeffe….Hehe… Altså: Lær hunden å bjeffe på kommando (burde ikke være så vanskelig med en hund som bjeffer i tide og utide..), og deretter når den VET hva som forventes av den når den får kommando om å bjeffe og har kontroll på denne atferden, lærer du den hva det betyr å holde kjeft og legger på en kommando på dette også… Vips har du en hund som forstår forskjellen på å bråke og være stille, og gir den forutsetninger for å forstå hva den gjør riktig/ galt, samtidig som du setter deg selv i stand til å kontrollere bråket og forsterke ønskelig atferd..Lykke til! :-)

*skeptisk* Jeg lærte faktisk den forrige hunden vår å bjeffe fordi jeg syntes det var kult, det endte med at hun hele tiden bjeffet når hun ville ha mat osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk litt dårlig samvittighet når jeg skrev det også... Det trenger ikke å funke. Min gamle hund bjeffet, og da tok jeg enten han bare vekk fra situasjonen og avledet han, eller så "overrasket" jeg han ut av bjeffetransen ved å skvette litt vann på han. Det er jo overraskelsen som gjør at det kan funke, men samtidig er det vanskelig når dere ikke er hjemme da, om hun står å bjeffer. Hva om dere dekker til så hun ikke kan se ut/komme bort til vinduet slik at hun kanskje glemmer det etter en periode å passe på så veldig der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhund er typiske bjeffehunder, og det er veldig vanskelig å unngå det. Det må tas helt ifra valpestadiet for at man skal ha en sjangs for å unngå det mest mulig. Når det først har satt seg, er det vanskelig på slike raser å få det vekk.. Spørs om sprute vann på eller noe i den duren(ubehag) kan hjelpe, men det er jo ikke alle som er komfortable med det. Og så er det å være veldig kosekvent å unngå å sette hunden i situasjoner hvor den kan bjeffe (feks la den stå ute alene, stå i vinduet å se osv) Og så gjelder det å avbryte eller avlede med en gang hunden lager lyd, og ikke vente til hunden har bjeffet noen minutter før man begynner å skal bryte inn.

Jeg er selv skeptisk til å lære hunden å bjeffe, for jeg har sett flere tilfeller av hunder som lærer det, og det blir et problem for hunden bjeffer for å oppnå noe og gjør det i tide og utide, og det har vært vanskelig å lære inn hysj kommando. Jeg ville ikke tatt sjangsen rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående bjeffing og vannsprut så kan det virke i ganske intense situasjoner.

Jeg prøvde det ved en tilfeldighet på Bonnie når vi var på en badestrand.

Hun var helt desperat etter å komme ut i vannet men måtte pent finne seg i å sitte bundet noen ganger også.

Det resulterte i intens bjeffing og det var helt umulig å bryte henne ut av bjeffetransen.

En gang hadde ungene med seg vannpistolene sine. Slike bittesmå vannpistoler som så vidt spruter ut en tynn stråle.

Jeg siktet på Bonnie midt i ett bjeffeanfall, traff henne midt i ansiktet og maken til forundret ansiktsutrykk har jeg aldri sett maken til.

Hun la seg rett ned og roet seg. Helt utrolig :blink:

Måtte gjenta en del ganger for hun glemte det rett som det var, men så stor effekt av en liten vannskvett hadde jeg aldri trodd jeg skulle få.

Jeg følte meg ikke slem heller. Hun måtte da ha det mye bedre selv når hun lå der rolig og fornøyd enn å kave seg opp til de grader i lange tider.

Må tilføye at jeg aldri prøvde det når hun bjeffet av frykt. Synes ikke det var helt humant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal jo ikke lære hunden å bjeffe…det kan den allerede! Du skal lære å få kontroll på bjeffingen slik at du også kan stoppe den ved behov.. MAO hjelper det ikke bare å lære den å bjeffe på kommando, det mest sentrale (for din målsetting) er vel nettopp å lære hunden ”stille”- kommandoen..altså 50% av overnevnte løsningsforslag. Hvis hunden VET hva den gjør når den bjeffer og VET hva du mener når du sier ”stille”, så er det sånn jeg ser det lettere å kontrollere atferden, uavhengig om det er en rase som er disponert for bjeffing eller ei…. Men selvsagt ikke eneste løsning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv skeptisk til å lære hunden å bjeffe, for jeg har sett flere tilfeller av hunder som lærer det, og det blir et problem for hunden bjeffer for å oppnå noe og gjør det i tide og utide, og det har vært vanskelig å lære inn hysj kommando. Jeg ville ikke tatt sjangsen rett og slett.

Heia "Djervekvinnen", - dette slutter jeg meg til. Rådet florerer, men så dukker til tider opp i hundelitteratur kommenatarer som denne" myten om at hunder kan læres å slutte å bjeffe ved å først bjeffe på kommando..osv" - men begrunnelser har det vært tynt med.

Den gangen jeg var ny og ville prøve dette, tok opplegget en brå slutt da hunden begynte å vise tegn til å kjede- jeg hadde så nær sagt både framlengs og baklengs - og dett var dett.

Så - er dette designet bare en myte? (Når jeg tenker meg om - kan jeg ikke huske å ha lest en beskrivelse av at noen har gjort det - fått det til..bare om strategien liksom.... eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia "Djervekvinnen", - dette slutter jeg meg til. Rådet florerer, men så dukker til tider opp i hundelitteratur kommenatarer som denne" myten om at hunder kan læres å slutte å bjeffe ved å først bjeffe på kommando..osv" - men begrunnelser har det vært tynt med.

Den gangen jeg var ny og ville prøve dette, tok opplegget en brå slutt da hunden begynte å vise tegn til å kjede- jeg hadde så nær sagt både framlengs og baklengs - og dett var dett.

Så - er dette designet bare en myte? (Når jeg tenker meg om - kan jeg ikke huske å ha lest en beskrivelse av at noen har gjort det - fått det til..bare om strategien liksom.... eller?

Øh? Øvelsen hals/ stille er bla. et konkurransemoment...Så ja, det er nok en del som har fått til dette jo...Har selv kommando på å avbryte bjeffing på mine, både treningsrelatert og uønsket bjeffing/ vokting... So much for that myth... Men for all del, konspirer så mye du orker;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å bjeffe i trening, og en ting er å bjeffe pga vokt eller instinkter. Da er det ikke alltid man klarer å nå inn til hunden. Spesiellt hvis det er halsehunder av natur type spisshunder og jakthunder. Og det å lære en hund hals, og så etterfulgt av en STOPP kommando, krever litt kunnskap for å gjøre, og hvermannsen som ikke er de mest aktive innen lydighet vet ikke hvordan det gjøres, og da kan man lett "ødelegge" ved å skal prøve å lære inn hals (noe som er ganske enkelt), spesiellt på de som har lav terskel for å bjeffe. Har sett flere eksempler på dette. Hunden bjeffer i tide og utide for å få oppmerksomhet, eieren blir sur og sier hysj hysj, hunder blir litt forvirret egentlig og det hele blir en ond sirkel.

Jeg mener at man må ta det helt ved rota for å skal få unngått dette best mulig. Tenker da på i hjemmet. Særlig når man vet at rasen er en vokter og kan ha mye lyd. Min første dobber var jeg veldig nøye med fra valpetiden, og hun bjeffet veldig lite. Når jeg da skulle trene RIK og hunden skulle halse, ble det noe man måtte lokke frem og vi brukte litt tid på å få frem lyd fra ho. Husker den første tiden kom det et bjeff og hunden snudde seg og så på meg, som om det var grei liksom :blink: Og da jeg ikke sa noe, gikk det ikke så lang tid før hun klarte å slippe løs bjeffingen på treningen. De burde klare å skille mellom hjem, trening eller jakt, hvis man er kosekvent og begynner med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være konsekvent er cluet... Det er hardt, men man "må" bare og det tar tid... Collie tispen min er en hund med MYE lyd i, og jeg var absolutt ikke streng nok med henne- Som resulterte i at hun bjeffer endel i situasjoner der hun er alene ute i lek, om hun ser noe, når hun er glad, "kjefter på" osv osv... Og den beste måten nå å få henne til å slutte har rett og slett bare vært å være konsekvent. Bjeffer hun ute og ikke slutter, så tar jeg henne inn til hun har sluttet- Før vi prøver igjen. Bjeffer hun under lek, så hanker jeg henne inn og står med henne til hun har blitt rolig, før det prøves igjen. Hun HAR blitt bedre, men det tar tid :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som har funka på mine er å ikke la dem ha tilgang til plasser der de vokter. Ikke ha tilgang til vinduer, ikke stå ute alene osv. Så kan man etterhvert la dem ha tilgang men fjerne dem med en gang dem bjeffer og ikke la dem få tilgang igjen på en stund. Det har jeg drevet med mye med Kahlo, hun er riesen, hun er programforpliktet til å varsle og vokte. Så nå har jeg en hund som varsler kjapt om det er noe skummelt som går forbi på veien, eller andre hunder, eller naboen skal fore bikkjer. Men siden hun er vant med å bli tatt inn med en gang hun bjeffer så holder hun seg til kjapp varsling, og det syns jeg er helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...