Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene bort bjeffing?


Tuskelusken

Recommended Posts

Luna har lett for å varsle en del, på fugler, katter og ikke minst folk. Av og til går det bare ikke ann å ha henne ved et vindu fordi hun bare står og gneldrer. Vi har til nå tatt henne bort og rose henne fordi hun blir rolig, men hun bjeffer like mye enda. Og vi må alltid gå bort til henne å flytte henne vekk når hun står å bjeffer ved et vindu fordi hun ikke hører når vi snakker til henne.

Help? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje ikke "politisk korrekt" å si her inne, men hvis hunden min stod å bjeffet på fugler ute, så hadde den nok fått seg en liten dusj med vann.

Det er jo mange hunder som har endel varsling i seg, og at de varsler når det kommer folk for eksempel, må man bare finne seg i. Jeg hadde ikke orket å høre på bjeffing for at fugler beveget seg utenfor, så da ville jeg fylt opp en liten spray flaske med vann, og overrasket henne med en dusj med en gang du ser at hun skal starte. Så kan du kommandere henne vekk fra vinduet og rose. Eventuelt rose hvis hun klarer å stå ved vinduet uten å bjeffe. Å kjefte er det ingen vits i, men bjeffingen forsterker seg selv, så jeg ville vært litt mer bestemt, men også gitt belønning med en gang hun er flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paradoksalt nok er den beste måten å lære hunder og slutte å bjeffe, nettopp å lære dem å bjeffe….Hehe… Altså: Lær hunden å bjeffe på kommando (burde ikke være så vanskelig med en hund som bjeffer i tide og utide..), og deretter når den VET hva som forventes av den når den får kommando om å bjeffe og har kontroll på denne atferden, lærer du den hva det betyr å holde kjeft og legger på en kommando på dette også… Vips har du en hund som forstår forskjellen på å bråke og være stille, og gir den forutsetninger for å forstå hva den gjør riktig/ galt, samtidig som du setter deg selv i stand til å kontrollere bråket og forsterke ønskelig atferd..Lykke til! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje ikke "politisk korrekt" å si her inne, men hvis hunden min stod å bjeffet på fugler ute, så hadde den nok fått seg en liten dusj med vann.

Det er jo mange hunder som har endel varsling i seg, og at de varsler når det kommer folk for eksempel, må man bare finne seg i. Jeg hadde ikke orket å høre på bjeffing for at fugler beveget seg utenfor, så da ville jeg fylt opp en liten spray flaske med vann, og overrasket henne med en dusj med en gang du ser at hun skal starte. Så kan du kommandere henne vekk fra vinduet og rose. Eventuelt rose hvis hun klarer å stå ved vinduet uten å bjeffe. Å kjefte er det ingen vits i, men bjeffingen forsterker seg selv, så jeg ville vært litt mer bestemt, men også gitt belønning med en gang hun er flink.

Takk for svar, men det er litt vanskelig å gjøre noe rett før hun bjeffer, for hun kan ligge helt avslappet for så å plutselig fare opp og ule.. Av og til kan hun stå litt å knurre i forkant, da.

Paradoksalt nok er den beste måten å lære hunder og slutte å bjeffe, nettopp å lære dem å bjeffe….Hehe… Altså: Lær hunden å bjeffe på kommando (burde ikke være så vanskelig med en hund som bjeffer i tide og utide..), og deretter når den VET hva som forventes av den når den får kommando om å bjeffe og har kontroll på denne atferden, lærer du den hva det betyr å holde kjeft og legger på en kommando på dette også… Vips har du en hund som forstår forskjellen på å bråke og være stille, og gir den forutsetninger for å forstå hva den gjør riktig/ galt, samtidig som du setter deg selv i stand til å kontrollere bråket og forsterke ønskelig atferd..Lykke til! :-)

*skeptisk* Jeg lærte faktisk den forrige hunden vår å bjeffe fordi jeg syntes det var kult, det endte med at hun hele tiden bjeffet når hun ville ha mat osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk litt dårlig samvittighet når jeg skrev det også... Det trenger ikke å funke. Min gamle hund bjeffet, og da tok jeg enten han bare vekk fra situasjonen og avledet han, eller så "overrasket" jeg han ut av bjeffetransen ved å skvette litt vann på han. Det er jo overraskelsen som gjør at det kan funke, men samtidig er det vanskelig når dere ikke er hjemme da, om hun står å bjeffer. Hva om dere dekker til så hun ikke kan se ut/komme bort til vinduet slik at hun kanskje glemmer det etter en periode å passe på så veldig der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhund er typiske bjeffehunder, og det er veldig vanskelig å unngå det. Det må tas helt ifra valpestadiet for at man skal ha en sjangs for å unngå det mest mulig. Når det først har satt seg, er det vanskelig på slike raser å få det vekk.. Spørs om sprute vann på eller noe i den duren(ubehag) kan hjelpe, men det er jo ikke alle som er komfortable med det. Og så er det å være veldig kosekvent å unngå å sette hunden i situasjoner hvor den kan bjeffe (feks la den stå ute alene, stå i vinduet å se osv) Og så gjelder det å avbryte eller avlede med en gang hunden lager lyd, og ikke vente til hunden har bjeffet noen minutter før man begynner å skal bryte inn.

Jeg er selv skeptisk til å lære hunden å bjeffe, for jeg har sett flere tilfeller av hunder som lærer det, og det blir et problem for hunden bjeffer for å oppnå noe og gjør det i tide og utide, og det har vært vanskelig å lære inn hysj kommando. Jeg ville ikke tatt sjangsen rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående bjeffing og vannsprut så kan det virke i ganske intense situasjoner.

Jeg prøvde det ved en tilfeldighet på Bonnie når vi var på en badestrand.

Hun var helt desperat etter å komme ut i vannet men måtte pent finne seg i å sitte bundet noen ganger også.

Det resulterte i intens bjeffing og det var helt umulig å bryte henne ut av bjeffetransen.

En gang hadde ungene med seg vannpistolene sine. Slike bittesmå vannpistoler som så vidt spruter ut en tynn stråle.

Jeg siktet på Bonnie midt i ett bjeffeanfall, traff henne midt i ansiktet og maken til forundret ansiktsutrykk har jeg aldri sett maken til.

Hun la seg rett ned og roet seg. Helt utrolig :blink:

Måtte gjenta en del ganger for hun glemte det rett som det var, men så stor effekt av en liten vannskvett hadde jeg aldri trodd jeg skulle få.

Jeg følte meg ikke slem heller. Hun måtte da ha det mye bedre selv når hun lå der rolig og fornøyd enn å kave seg opp til de grader i lange tider.

Må tilføye at jeg aldri prøvde det når hun bjeffet av frykt. Synes ikke det var helt humant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal jo ikke lære hunden å bjeffe…det kan den allerede! Du skal lære å få kontroll på bjeffingen slik at du også kan stoppe den ved behov.. MAO hjelper det ikke bare å lære den å bjeffe på kommando, det mest sentrale (for din målsetting) er vel nettopp å lære hunden ”stille”- kommandoen..altså 50% av overnevnte løsningsforslag. Hvis hunden VET hva den gjør når den bjeffer og VET hva du mener når du sier ”stille”, så er det sånn jeg ser det lettere å kontrollere atferden, uavhengig om det er en rase som er disponert for bjeffing eller ei…. Men selvsagt ikke eneste løsning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv skeptisk til å lære hunden å bjeffe, for jeg har sett flere tilfeller av hunder som lærer det, og det blir et problem for hunden bjeffer for å oppnå noe og gjør det i tide og utide, og det har vært vanskelig å lære inn hysj kommando. Jeg ville ikke tatt sjangsen rett og slett.

Heia "Djervekvinnen", - dette slutter jeg meg til. Rådet florerer, men så dukker til tider opp i hundelitteratur kommenatarer som denne" myten om at hunder kan læres å slutte å bjeffe ved å først bjeffe på kommando..osv" - men begrunnelser har det vært tynt med.

Den gangen jeg var ny og ville prøve dette, tok opplegget en brå slutt da hunden begynte å vise tegn til å kjede- jeg hadde så nær sagt både framlengs og baklengs - og dett var dett.

Så - er dette designet bare en myte? (Når jeg tenker meg om - kan jeg ikke huske å ha lest en beskrivelse av at noen har gjort det - fått det til..bare om strategien liksom.... eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia "Djervekvinnen", - dette slutter jeg meg til. Rådet florerer, men så dukker til tider opp i hundelitteratur kommenatarer som denne" myten om at hunder kan læres å slutte å bjeffe ved å først bjeffe på kommando..osv" - men begrunnelser har det vært tynt med.

Den gangen jeg var ny og ville prøve dette, tok opplegget en brå slutt da hunden begynte å vise tegn til å kjede- jeg hadde så nær sagt både framlengs og baklengs - og dett var dett.

Så - er dette designet bare en myte? (Når jeg tenker meg om - kan jeg ikke huske å ha lest en beskrivelse av at noen har gjort det - fått det til..bare om strategien liksom.... eller?

Øh? Øvelsen hals/ stille er bla. et konkurransemoment...Så ja, det er nok en del som har fått til dette jo...Har selv kommando på å avbryte bjeffing på mine, både treningsrelatert og uønsket bjeffing/ vokting... So much for that myth... Men for all del, konspirer så mye du orker;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å bjeffe i trening, og en ting er å bjeffe pga vokt eller instinkter. Da er det ikke alltid man klarer å nå inn til hunden. Spesiellt hvis det er halsehunder av natur type spisshunder og jakthunder. Og det å lære en hund hals, og så etterfulgt av en STOPP kommando, krever litt kunnskap for å gjøre, og hvermannsen som ikke er de mest aktive innen lydighet vet ikke hvordan det gjøres, og da kan man lett "ødelegge" ved å skal prøve å lære inn hals (noe som er ganske enkelt), spesiellt på de som har lav terskel for å bjeffe. Har sett flere eksempler på dette. Hunden bjeffer i tide og utide for å få oppmerksomhet, eieren blir sur og sier hysj hysj, hunder blir litt forvirret egentlig og det hele blir en ond sirkel.

Jeg mener at man må ta det helt ved rota for å skal få unngått dette best mulig. Tenker da på i hjemmet. Særlig når man vet at rasen er en vokter og kan ha mye lyd. Min første dobber var jeg veldig nøye med fra valpetiden, og hun bjeffet veldig lite. Når jeg da skulle trene RIK og hunden skulle halse, ble det noe man måtte lokke frem og vi brukte litt tid på å få frem lyd fra ho. Husker den første tiden kom det et bjeff og hunden snudde seg og så på meg, som om det var grei liksom :blink: Og da jeg ikke sa noe, gikk det ikke så lang tid før hun klarte å slippe løs bjeffingen på treningen. De burde klare å skille mellom hjem, trening eller jakt, hvis man er kosekvent og begynner med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være konsekvent er cluet... Det er hardt, men man "må" bare og det tar tid... Collie tispen min er en hund med MYE lyd i, og jeg var absolutt ikke streng nok med henne- Som resulterte i at hun bjeffer endel i situasjoner der hun er alene ute i lek, om hun ser noe, når hun er glad, "kjefter på" osv osv... Og den beste måten nå å få henne til å slutte har rett og slett bare vært å være konsekvent. Bjeffer hun ute og ikke slutter, så tar jeg henne inn til hun har sluttet- Før vi prøver igjen. Bjeffer hun under lek, så hanker jeg henne inn og står med henne til hun har blitt rolig, før det prøves igjen. Hun HAR blitt bedre, men det tar tid :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som har funka på mine er å ikke la dem ha tilgang til plasser der de vokter. Ikke ha tilgang til vinduer, ikke stå ute alene osv. Så kan man etterhvert la dem ha tilgang men fjerne dem med en gang dem bjeffer og ikke la dem få tilgang igjen på en stund. Det har jeg drevet med mye med Kahlo, hun er riesen, hun er programforpliktet til å varsle og vokte. Så nå har jeg en hund som varsler kjapt om det er noe skummelt som går forbi på veien, eller andre hunder, eller naboen skal fore bikkjer. Men siden hun er vant med å bli tatt inn med en gang hun bjeffer så holder hun seg til kjapp varsling, og det syns jeg er helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...