Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene bort bjeffing?


Tuskelusken

Recommended Posts

Skrevet

Luna har lett for å varsle en del, på fugler, katter og ikke minst folk. Av og til går det bare ikke ann å ha henne ved et vindu fordi hun bare står og gneldrer. Vi har til nå tatt henne bort og rose henne fordi hun blir rolig, men hun bjeffer like mye enda. Og vi må alltid gå bort til henne å flytte henne vekk når hun står å bjeffer ved et vindu fordi hun ikke hører når vi snakker til henne.

Help? :blink:

Skrevet

Dette er kanskje ikke "politisk korrekt" å si her inne, men hvis hunden min stod å bjeffet på fugler ute, så hadde den nok fått seg en liten dusj med vann.

Det er jo mange hunder som har endel varsling i seg, og at de varsler når det kommer folk for eksempel, må man bare finne seg i. Jeg hadde ikke orket å høre på bjeffing for at fugler beveget seg utenfor, så da ville jeg fylt opp en liten spray flaske med vann, og overrasket henne med en dusj med en gang du ser at hun skal starte. Så kan du kommandere henne vekk fra vinduet og rose. Eventuelt rose hvis hun klarer å stå ved vinduet uten å bjeffe. Å kjefte er det ingen vits i, men bjeffingen forsterker seg selv, så jeg ville vært litt mer bestemt, men også gitt belønning med en gang hun er flink.

Skrevet

Paradoksalt nok er den beste måten å lære hunder og slutte å bjeffe, nettopp å lære dem å bjeffe….Hehe… Altså: Lær hunden å bjeffe på kommando (burde ikke være så vanskelig med en hund som bjeffer i tide og utide..), og deretter når den VET hva som forventes av den når den får kommando om å bjeffe og har kontroll på denne atferden, lærer du den hva det betyr å holde kjeft og legger på en kommando på dette også… Vips har du en hund som forstår forskjellen på å bråke og være stille, og gir den forutsetninger for å forstå hva den gjør riktig/ galt, samtidig som du setter deg selv i stand til å kontrollere bråket og forsterke ønskelig atferd..Lykke til! :-)

Skrevet

Dette er kanskje ikke "politisk korrekt" å si her inne, men hvis hunden min stod å bjeffet på fugler ute, så hadde den nok fått seg en liten dusj med vann.

Det er jo mange hunder som har endel varsling i seg, og at de varsler når det kommer folk for eksempel, må man bare finne seg i. Jeg hadde ikke orket å høre på bjeffing for at fugler beveget seg utenfor, så da ville jeg fylt opp en liten spray flaske med vann, og overrasket henne med en dusj med en gang du ser at hun skal starte. Så kan du kommandere henne vekk fra vinduet og rose. Eventuelt rose hvis hun klarer å stå ved vinduet uten å bjeffe. Å kjefte er det ingen vits i, men bjeffingen forsterker seg selv, så jeg ville vært litt mer bestemt, men også gitt belønning med en gang hun er flink.

Takk for svar, men det er litt vanskelig å gjøre noe rett før hun bjeffer, for hun kan ligge helt avslappet for så å plutselig fare opp og ule.. Av og til kan hun stå litt å knurre i forkant, da.

Paradoksalt nok er den beste måten å lære hunder og slutte å bjeffe, nettopp å lære dem å bjeffe….Hehe… Altså: Lær hunden å bjeffe på kommando (burde ikke være så vanskelig med en hund som bjeffer i tide og utide..), og deretter når den VET hva som forventes av den når den får kommando om å bjeffe og har kontroll på denne atferden, lærer du den hva det betyr å holde kjeft og legger på en kommando på dette også… Vips har du en hund som forstår forskjellen på å bråke og være stille, og gir den forutsetninger for å forstå hva den gjør riktig/ galt, samtidig som du setter deg selv i stand til å kontrollere bråket og forsterke ønskelig atferd..Lykke til! :-)

*skeptisk* Jeg lærte faktisk den forrige hunden vår å bjeffe fordi jeg syntes det var kult, det endte med at hun hele tiden bjeffet når hun ville ha mat osv...

Skrevet

Ja, jeg fikk litt dårlig samvittighet når jeg skrev det også... Det trenger ikke å funke. Min gamle hund bjeffet, og da tok jeg enten han bare vekk fra situasjonen og avledet han, eller så "overrasket" jeg han ut av bjeffetransen ved å skvette litt vann på han. Det er jo overraskelsen som gjør at det kan funke, men samtidig er det vanskelig når dere ikke er hjemme da, om hun står å bjeffer. Hva om dere dekker til så hun ikke kan se ut/komme bort til vinduet slik at hun kanskje glemmer det etter en periode å passe på så veldig der?

Skrevet

Buhund er typiske bjeffehunder, og det er veldig vanskelig å unngå det. Det må tas helt ifra valpestadiet for at man skal ha en sjangs for å unngå det mest mulig. Når det først har satt seg, er det vanskelig på slike raser å få det vekk.. Spørs om sprute vann på eller noe i den duren(ubehag) kan hjelpe, men det er jo ikke alle som er komfortable med det. Og så er det å være veldig kosekvent å unngå å sette hunden i situasjoner hvor den kan bjeffe (feks la den stå ute alene, stå i vinduet å se osv) Og så gjelder det å avbryte eller avlede med en gang hunden lager lyd, og ikke vente til hunden har bjeffet noen minutter før man begynner å skal bryte inn.

Jeg er selv skeptisk til å lære hunden å bjeffe, for jeg har sett flere tilfeller av hunder som lærer det, og det blir et problem for hunden bjeffer for å oppnå noe og gjør det i tide og utide, og det har vært vanskelig å lære inn hysj kommando. Jeg ville ikke tatt sjangsen rett og slett.

Skrevet

Angående bjeffing og vannsprut så kan det virke i ganske intense situasjoner.

Jeg prøvde det ved en tilfeldighet på Bonnie når vi var på en badestrand.

Hun var helt desperat etter å komme ut i vannet men måtte pent finne seg i å sitte bundet noen ganger også.

Det resulterte i intens bjeffing og det var helt umulig å bryte henne ut av bjeffetransen.

En gang hadde ungene med seg vannpistolene sine. Slike bittesmå vannpistoler som så vidt spruter ut en tynn stråle.

Jeg siktet på Bonnie midt i ett bjeffeanfall, traff henne midt i ansiktet og maken til forundret ansiktsutrykk har jeg aldri sett maken til.

Hun la seg rett ned og roet seg. Helt utrolig :blink:

Måtte gjenta en del ganger for hun glemte det rett som det var, men så stor effekt av en liten vannskvett hadde jeg aldri trodd jeg skulle få.

Jeg følte meg ikke slem heller. Hun måtte da ha det mye bedre selv når hun lå der rolig og fornøyd enn å kave seg opp til de grader i lange tider.

Må tilføye at jeg aldri prøvde det når hun bjeffet av frykt. Synes ikke det var helt humant.

Skrevet

Du skal jo ikke lære hunden å bjeffe…det kan den allerede! Du skal lære å få kontroll på bjeffingen slik at du også kan stoppe den ved behov.. MAO hjelper det ikke bare å lære den å bjeffe på kommando, det mest sentrale (for din målsetting) er vel nettopp å lære hunden ”stille”- kommandoen..altså 50% av overnevnte løsningsforslag. Hvis hunden VET hva den gjør når den bjeffer og VET hva du mener når du sier ”stille”, så er det sånn jeg ser det lettere å kontrollere atferden, uavhengig om det er en rase som er disponert for bjeffing eller ei…. Men selvsagt ikke eneste løsning..

Skrevet

Jeg er selv skeptisk til å lære hunden å bjeffe, for jeg har sett flere tilfeller av hunder som lærer det, og det blir et problem for hunden bjeffer for å oppnå noe og gjør det i tide og utide, og det har vært vanskelig å lære inn hysj kommando. Jeg ville ikke tatt sjangsen rett og slett.

Heia "Djervekvinnen", - dette slutter jeg meg til. Rådet florerer, men så dukker til tider opp i hundelitteratur kommenatarer som denne" myten om at hunder kan læres å slutte å bjeffe ved å først bjeffe på kommando..osv" - men begrunnelser har det vært tynt med.

Den gangen jeg var ny og ville prøve dette, tok opplegget en brå slutt da hunden begynte å vise tegn til å kjede- jeg hadde så nær sagt både framlengs og baklengs - og dett var dett.

Så - er dette designet bare en myte? (Når jeg tenker meg om - kan jeg ikke huske å ha lest en beskrivelse av at noen har gjort det - fått det til..bare om strategien liksom.... eller?

Skrevet

Heia "Djervekvinnen", - dette slutter jeg meg til. Rådet florerer, men så dukker til tider opp i hundelitteratur kommenatarer som denne" myten om at hunder kan læres å slutte å bjeffe ved å først bjeffe på kommando..osv" - men begrunnelser har det vært tynt med.

Den gangen jeg var ny og ville prøve dette, tok opplegget en brå slutt da hunden begynte å vise tegn til å kjede- jeg hadde så nær sagt både framlengs og baklengs - og dett var dett.

Så - er dette designet bare en myte? (Når jeg tenker meg om - kan jeg ikke huske å ha lest en beskrivelse av at noen har gjort det - fått det til..bare om strategien liksom.... eller?

Øh? Øvelsen hals/ stille er bla. et konkurransemoment...Så ja, det er nok en del som har fått til dette jo...Har selv kommando på å avbryte bjeffing på mine, både treningsrelatert og uønsket bjeffing/ vokting... So much for that myth... Men for all del, konspirer så mye du orker;-)

Skrevet

En ting er å bjeffe i trening, og en ting er å bjeffe pga vokt eller instinkter. Da er det ikke alltid man klarer å nå inn til hunden. Spesiellt hvis det er halsehunder av natur type spisshunder og jakthunder. Og det å lære en hund hals, og så etterfulgt av en STOPP kommando, krever litt kunnskap for å gjøre, og hvermannsen som ikke er de mest aktive innen lydighet vet ikke hvordan det gjøres, og da kan man lett "ødelegge" ved å skal prøve å lære inn hals (noe som er ganske enkelt), spesiellt på de som har lav terskel for å bjeffe. Har sett flere eksempler på dette. Hunden bjeffer i tide og utide for å få oppmerksomhet, eieren blir sur og sier hysj hysj, hunder blir litt forvirret egentlig og det hele blir en ond sirkel.

Jeg mener at man må ta det helt ved rota for å skal få unngått dette best mulig. Tenker da på i hjemmet. Særlig når man vet at rasen er en vokter og kan ha mye lyd. Min første dobber var jeg veldig nøye med fra valpetiden, og hun bjeffet veldig lite. Når jeg da skulle trene RIK og hunden skulle halse, ble det noe man måtte lokke frem og vi brukte litt tid på å få frem lyd fra ho. Husker den første tiden kom det et bjeff og hunden snudde seg og så på meg, som om det var grei liksom :blink: Og da jeg ikke sa noe, gikk det ikke så lang tid før hun klarte å slippe løs bjeffingen på treningen. De burde klare å skille mellom hjem, trening eller jakt, hvis man er kosekvent og begynner med en gang.

Skrevet

Å være konsekvent er cluet... Det er hardt, men man "må" bare og det tar tid... Collie tispen min er en hund med MYE lyd i, og jeg var absolutt ikke streng nok med henne- Som resulterte i at hun bjeffer endel i situasjoner der hun er alene ute i lek, om hun ser noe, når hun er glad, "kjefter på" osv osv... Og den beste måten nå å få henne til å slutte har rett og slett bare vært å være konsekvent. Bjeffer hun ute og ikke slutter, så tar jeg henne inn til hun har sluttet- Før vi prøver igjen. Bjeffer hun under lek, så hanker jeg henne inn og står med henne til hun har blitt rolig, før det prøves igjen. Hun HAR blitt bedre, men det tar tid :blink:

Skrevet

Det som har funka på mine er å ikke la dem ha tilgang til plasser der de vokter. Ikke ha tilgang til vinduer, ikke stå ute alene osv. Så kan man etterhvert la dem ha tilgang men fjerne dem med en gang dem bjeffer og ikke la dem få tilgang igjen på en stund. Det har jeg drevet med mye med Kahlo, hun er riesen, hun er programforpliktet til å varsle og vokte. Så nå har jeg en hund som varsler kjapt om det er noe skummelt som går forbi på veien, eller andre hunder, eller naboen skal fore bikkjer. Men siden hun er vant med å bli tatt inn med en gang hun bjeffer så holder hun seg til kjapp varsling, og det syns jeg er helt greit.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...