Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene bort bjeffing?


Tuskelusken

Recommended Posts

Skrevet

Luna har lett for å varsle en del, på fugler, katter og ikke minst folk. Av og til går det bare ikke ann å ha henne ved et vindu fordi hun bare står og gneldrer. Vi har til nå tatt henne bort og rose henne fordi hun blir rolig, men hun bjeffer like mye enda. Og vi må alltid gå bort til henne å flytte henne vekk når hun står å bjeffer ved et vindu fordi hun ikke hører når vi snakker til henne.

Help? :blink:

Skrevet

Dette er kanskje ikke "politisk korrekt" å si her inne, men hvis hunden min stod å bjeffet på fugler ute, så hadde den nok fått seg en liten dusj med vann.

Det er jo mange hunder som har endel varsling i seg, og at de varsler når det kommer folk for eksempel, må man bare finne seg i. Jeg hadde ikke orket å høre på bjeffing for at fugler beveget seg utenfor, så da ville jeg fylt opp en liten spray flaske med vann, og overrasket henne med en dusj med en gang du ser at hun skal starte. Så kan du kommandere henne vekk fra vinduet og rose. Eventuelt rose hvis hun klarer å stå ved vinduet uten å bjeffe. Å kjefte er det ingen vits i, men bjeffingen forsterker seg selv, så jeg ville vært litt mer bestemt, men også gitt belønning med en gang hun er flink.

Skrevet

Paradoksalt nok er den beste måten å lære hunder og slutte å bjeffe, nettopp å lære dem å bjeffe….Hehe… Altså: Lær hunden å bjeffe på kommando (burde ikke være så vanskelig med en hund som bjeffer i tide og utide..), og deretter når den VET hva som forventes av den når den får kommando om å bjeffe og har kontroll på denne atferden, lærer du den hva det betyr å holde kjeft og legger på en kommando på dette også… Vips har du en hund som forstår forskjellen på å bråke og være stille, og gir den forutsetninger for å forstå hva den gjør riktig/ galt, samtidig som du setter deg selv i stand til å kontrollere bråket og forsterke ønskelig atferd..Lykke til! :-)

Skrevet

Dette er kanskje ikke "politisk korrekt" å si her inne, men hvis hunden min stod å bjeffet på fugler ute, så hadde den nok fått seg en liten dusj med vann.

Det er jo mange hunder som har endel varsling i seg, og at de varsler når det kommer folk for eksempel, må man bare finne seg i. Jeg hadde ikke orket å høre på bjeffing for at fugler beveget seg utenfor, så da ville jeg fylt opp en liten spray flaske med vann, og overrasket henne med en dusj med en gang du ser at hun skal starte. Så kan du kommandere henne vekk fra vinduet og rose. Eventuelt rose hvis hun klarer å stå ved vinduet uten å bjeffe. Å kjefte er det ingen vits i, men bjeffingen forsterker seg selv, så jeg ville vært litt mer bestemt, men også gitt belønning med en gang hun er flink.

Takk for svar, men det er litt vanskelig å gjøre noe rett før hun bjeffer, for hun kan ligge helt avslappet for så å plutselig fare opp og ule.. Av og til kan hun stå litt å knurre i forkant, da.

Paradoksalt nok er den beste måten å lære hunder og slutte å bjeffe, nettopp å lære dem å bjeffe….Hehe… Altså: Lær hunden å bjeffe på kommando (burde ikke være så vanskelig med en hund som bjeffer i tide og utide..), og deretter når den VET hva som forventes av den når den får kommando om å bjeffe og har kontroll på denne atferden, lærer du den hva det betyr å holde kjeft og legger på en kommando på dette også… Vips har du en hund som forstår forskjellen på å bråke og være stille, og gir den forutsetninger for å forstå hva den gjør riktig/ galt, samtidig som du setter deg selv i stand til å kontrollere bråket og forsterke ønskelig atferd..Lykke til! :-)

*skeptisk* Jeg lærte faktisk den forrige hunden vår å bjeffe fordi jeg syntes det var kult, det endte med at hun hele tiden bjeffet når hun ville ha mat osv...

Skrevet

Ja, jeg fikk litt dårlig samvittighet når jeg skrev det også... Det trenger ikke å funke. Min gamle hund bjeffet, og da tok jeg enten han bare vekk fra situasjonen og avledet han, eller så "overrasket" jeg han ut av bjeffetransen ved å skvette litt vann på han. Det er jo overraskelsen som gjør at det kan funke, men samtidig er det vanskelig når dere ikke er hjemme da, om hun står å bjeffer. Hva om dere dekker til så hun ikke kan se ut/komme bort til vinduet slik at hun kanskje glemmer det etter en periode å passe på så veldig der?

Skrevet

Buhund er typiske bjeffehunder, og det er veldig vanskelig å unngå det. Det må tas helt ifra valpestadiet for at man skal ha en sjangs for å unngå det mest mulig. Når det først har satt seg, er det vanskelig på slike raser å få det vekk.. Spørs om sprute vann på eller noe i den duren(ubehag) kan hjelpe, men det er jo ikke alle som er komfortable med det. Og så er det å være veldig kosekvent å unngå å sette hunden i situasjoner hvor den kan bjeffe (feks la den stå ute alene, stå i vinduet å se osv) Og så gjelder det å avbryte eller avlede med en gang hunden lager lyd, og ikke vente til hunden har bjeffet noen minutter før man begynner å skal bryte inn.

Jeg er selv skeptisk til å lære hunden å bjeffe, for jeg har sett flere tilfeller av hunder som lærer det, og det blir et problem for hunden bjeffer for å oppnå noe og gjør det i tide og utide, og det har vært vanskelig å lære inn hysj kommando. Jeg ville ikke tatt sjangsen rett og slett.

Skrevet

Angående bjeffing og vannsprut så kan det virke i ganske intense situasjoner.

Jeg prøvde det ved en tilfeldighet på Bonnie når vi var på en badestrand.

Hun var helt desperat etter å komme ut i vannet men måtte pent finne seg i å sitte bundet noen ganger også.

Det resulterte i intens bjeffing og det var helt umulig å bryte henne ut av bjeffetransen.

En gang hadde ungene med seg vannpistolene sine. Slike bittesmå vannpistoler som så vidt spruter ut en tynn stråle.

Jeg siktet på Bonnie midt i ett bjeffeanfall, traff henne midt i ansiktet og maken til forundret ansiktsutrykk har jeg aldri sett maken til.

Hun la seg rett ned og roet seg. Helt utrolig :blink:

Måtte gjenta en del ganger for hun glemte det rett som det var, men så stor effekt av en liten vannskvett hadde jeg aldri trodd jeg skulle få.

Jeg følte meg ikke slem heller. Hun måtte da ha det mye bedre selv når hun lå der rolig og fornøyd enn å kave seg opp til de grader i lange tider.

Må tilføye at jeg aldri prøvde det når hun bjeffet av frykt. Synes ikke det var helt humant.

Skrevet

Du skal jo ikke lære hunden å bjeffe…det kan den allerede! Du skal lære å få kontroll på bjeffingen slik at du også kan stoppe den ved behov.. MAO hjelper det ikke bare å lære den å bjeffe på kommando, det mest sentrale (for din målsetting) er vel nettopp å lære hunden ”stille”- kommandoen..altså 50% av overnevnte løsningsforslag. Hvis hunden VET hva den gjør når den bjeffer og VET hva du mener når du sier ”stille”, så er det sånn jeg ser det lettere å kontrollere atferden, uavhengig om det er en rase som er disponert for bjeffing eller ei…. Men selvsagt ikke eneste løsning..

Skrevet

Jeg er selv skeptisk til å lære hunden å bjeffe, for jeg har sett flere tilfeller av hunder som lærer det, og det blir et problem for hunden bjeffer for å oppnå noe og gjør det i tide og utide, og det har vært vanskelig å lære inn hysj kommando. Jeg ville ikke tatt sjangsen rett og slett.

Heia "Djervekvinnen", - dette slutter jeg meg til. Rådet florerer, men så dukker til tider opp i hundelitteratur kommenatarer som denne" myten om at hunder kan læres å slutte å bjeffe ved å først bjeffe på kommando..osv" - men begrunnelser har det vært tynt med.

Den gangen jeg var ny og ville prøve dette, tok opplegget en brå slutt da hunden begynte å vise tegn til å kjede- jeg hadde så nær sagt både framlengs og baklengs - og dett var dett.

Så - er dette designet bare en myte? (Når jeg tenker meg om - kan jeg ikke huske å ha lest en beskrivelse av at noen har gjort det - fått det til..bare om strategien liksom.... eller?

Skrevet

Heia "Djervekvinnen", - dette slutter jeg meg til. Rådet florerer, men så dukker til tider opp i hundelitteratur kommenatarer som denne" myten om at hunder kan læres å slutte å bjeffe ved å først bjeffe på kommando..osv" - men begrunnelser har det vært tynt med.

Den gangen jeg var ny og ville prøve dette, tok opplegget en brå slutt da hunden begynte å vise tegn til å kjede- jeg hadde så nær sagt både framlengs og baklengs - og dett var dett.

Så - er dette designet bare en myte? (Når jeg tenker meg om - kan jeg ikke huske å ha lest en beskrivelse av at noen har gjort det - fått det til..bare om strategien liksom.... eller?

Øh? Øvelsen hals/ stille er bla. et konkurransemoment...Så ja, det er nok en del som har fått til dette jo...Har selv kommando på å avbryte bjeffing på mine, både treningsrelatert og uønsket bjeffing/ vokting... So much for that myth... Men for all del, konspirer så mye du orker;-)

Skrevet

En ting er å bjeffe i trening, og en ting er å bjeffe pga vokt eller instinkter. Da er det ikke alltid man klarer å nå inn til hunden. Spesiellt hvis det er halsehunder av natur type spisshunder og jakthunder. Og det å lære en hund hals, og så etterfulgt av en STOPP kommando, krever litt kunnskap for å gjøre, og hvermannsen som ikke er de mest aktive innen lydighet vet ikke hvordan det gjøres, og da kan man lett "ødelegge" ved å skal prøve å lære inn hals (noe som er ganske enkelt), spesiellt på de som har lav terskel for å bjeffe. Har sett flere eksempler på dette. Hunden bjeffer i tide og utide for å få oppmerksomhet, eieren blir sur og sier hysj hysj, hunder blir litt forvirret egentlig og det hele blir en ond sirkel.

Jeg mener at man må ta det helt ved rota for å skal få unngått dette best mulig. Tenker da på i hjemmet. Særlig når man vet at rasen er en vokter og kan ha mye lyd. Min første dobber var jeg veldig nøye med fra valpetiden, og hun bjeffet veldig lite. Når jeg da skulle trene RIK og hunden skulle halse, ble det noe man måtte lokke frem og vi brukte litt tid på å få frem lyd fra ho. Husker den første tiden kom det et bjeff og hunden snudde seg og så på meg, som om det var grei liksom :blink: Og da jeg ikke sa noe, gikk det ikke så lang tid før hun klarte å slippe løs bjeffingen på treningen. De burde klare å skille mellom hjem, trening eller jakt, hvis man er kosekvent og begynner med en gang.

Skrevet

Å være konsekvent er cluet... Det er hardt, men man "må" bare og det tar tid... Collie tispen min er en hund med MYE lyd i, og jeg var absolutt ikke streng nok med henne- Som resulterte i at hun bjeffer endel i situasjoner der hun er alene ute i lek, om hun ser noe, når hun er glad, "kjefter på" osv osv... Og den beste måten nå å få henne til å slutte har rett og slett bare vært å være konsekvent. Bjeffer hun ute og ikke slutter, så tar jeg henne inn til hun har sluttet- Før vi prøver igjen. Bjeffer hun under lek, så hanker jeg henne inn og står med henne til hun har blitt rolig, før det prøves igjen. Hun HAR blitt bedre, men det tar tid :blink:

Skrevet

Det som har funka på mine er å ikke la dem ha tilgang til plasser der de vokter. Ikke ha tilgang til vinduer, ikke stå ute alene osv. Så kan man etterhvert la dem ha tilgang men fjerne dem med en gang dem bjeffer og ikke la dem få tilgang igjen på en stund. Det har jeg drevet med mye med Kahlo, hun er riesen, hun er programforpliktet til å varsle og vokte. Så nå har jeg en hund som varsler kjapt om det er noe skummelt som går forbi på veien, eller andre hunder, eller naboen skal fore bikkjer. Men siden hun er vant med å bli tatt inn med en gang hun bjeffer så holder hun seg til kjapp varsling, og det syns jeg er helt greit.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...