Gå til innhold
Hundesonen.no

Melde på utstilling i Finnland for første gang.


Hampus

Recommended Posts

Skrevet

Sitter og prøver å få på plass de siste utstillingene i ferien vår som nærmer seg med stormskritt.

Har vært veldig i tvil om vi skulle avslutte i Gällivare ( Sverige ) eller prøve oss på tittel i Oulo, Finland.

Meeeen så er det dette med språket da.

Har startet stevner med hest i Finland, og jeg synes det ble rimelig tungvindt, da de fleste faktisk ikke snakket engelsk, eller Svensk.

Og jeg som er såpass blåst i hodet til hverdags, og enda værre på utstilling, klarer jeg å komme meg i rett ring til rett tid om alt går på Finsk liksom?!"!

Så dere som stiller i Finland, er det forståelig for tomsinger som meg fra Norge? :D

Tror faktisk jeg hadde hatt mindre sperre for å stille i Tyskland, eller Frankrike...hehe...

Og sist men ikke minst, er det der som i Sverige og Danmark at man må sende kopi av stamtavla med påmeldinga?

Skrevet

Mange finner snakker svensk - også hundefolk.¨

Men jeg tror jeg hadde alliert meg med en finne, jeg - finne en med samme rase som ser hyggelig ut. Begynn å snakke med vedkommende (lenge før rasen starter, såklart), spør om "alt mulig" i forbindelse med utstillingen.

Annet tips - meld på for dommer som snakker et annet språk (gjerne engelsk) - da er ringsekretæren NØDT til å snakke det med dommeren...

SI ifra til ringsekretæren at du ikke forstår språket, be henne gi deg ekstra beskjed når det nærmer seg du skal inn. (Ha katalog tilgjengelig - følg med som en haug på hva som foregår selv også, såklart).

Det er IKKE noe å være redd for - de er mer vant til utlendinger som ikke snakker språket enn det vi er på våre utstillinger i alle fall.

Meeeen... Jeg stite i veteranBIS'et der borte... DET var ekkelt, det -når de ropte opp plasseringene. (Selv rasenavnet er jo oversatt der borte!) Jeg sto der som en dust til noen vinket, jeg..

Susanne

(ang. påmelding - aner ikke. Men ta det sikre for det usikre, send med stamtavlen - kan ikke skade i alle fall)

Skrevet

Jeg stite i veteranBIS'et der borte... DET var ekkelt, det -når de ropte opp plasseringene. (Selv rasenavnet er jo oversatt der borte!) Jeg sto der som en dust til noen vinket, jeg..

:P:D

Jeg hadde dødd av stress, hehe

Guest janson
Skrevet

Finner er dessverre veldig dårlige på både svensk og engelsk. Min familie (og venner) bor hovedsakelig i et område hvor de svenskspråklige er mange. Likevel kan de minimalt. Min far er jo norsk og han kan ikke et ord finsk (med unntak av ordet dampbåt), men likevel klarer min onkel og han diskutere både nyheter og sport med litt norsk/svensk, gjetting og armbevegelser. Så det går an! :D

Ellers er var det et godt tips fra Susanne. Ved å sjekke ut oppdretternettsider på forhånd kan du også kanskje få litt oversikt over hvem som kan klare å kommunisere litt på svensk/engelsk og som kanskje skal være i Oulu. Ellers kan det også være greit å sjekke litt relevante ord på forhånd. De fleste (engelske) rasenavn vi har er oversatt på finsk (og selv om det ikke skulle være det så uttales de på en helt annen måte). Bare si i fra om du trenger hjelp til oversetting! :P

Skrevet

Finner er dessverre veldig dårlige på både svensk og engelsk. Min familie (og venner) bor hovedsakelig i et område hvor de svenskspråklige er mange. Likevel kan de minimalt. Min far er jo norsk og han kan ikke et ord finsk (med unntak av ordet dampbåt), men likevel klarer min onkel og han diskutere både nyheter og sport med litt norsk/svensk, gjetting og armbevegelser. Så det går an! :P

Ellers er var det et godt tips fra Susanne. Ved å sjekke ut oppdretternettsider på forhånd kan du også kanskje få litt oversikt over hvem som kan klare å kommunisere litt på svensk/engelsk og som kanskje skal være i Oulu. Ellers kan det også være greit å sjekke litt relevante ord på forhånd. De fleste (engelske) rasenavn vi har er oversatt på finsk (og selv om det ikke skulle være det så uttales de på en helt annen måte). Bare si i fra om du trenger hjelp til oversetting! :P

Joda, det er utrolig hva man kan få til med litt kreativitet.

Men hvorfor snakker ikke Finner så mye engelsk egentlig?

Vi er da så like ellers tenker jeg...

Har bekjente i Oulo, og har allerede fått oversatt Dansk / Svensk gårdshund til Finsk...

Shiba var enkelt, men gårdis kunne jeg nok aldri funnet uten hjelp.

Tenker jeg må høre om de er hjemme den helga, og kan gi litt assistanse om vi går oss helt fast :D .

Og så må jeg jo ta kontakt med hoteller, og prøve å formidle at vi ønsker rom for hund...

Det kan jo bli interessant, men regner med at folk i hotellbransjen snakker engelsk da.

Guest janson
Skrevet

Joda, det er utrolig hva man kan få til med litt kreativitet.

Men hvorfor snakker ikke Finner så mye engelsk egentlig?

Vi er da så like ellers tenker jeg...

Har bekjente i Oulo, og har allerede fått oversatt Dansk / Svensk gårdshund til Finsk...

Shiba var enkelt, men gårdis kunne jeg nok aldri funnet uten hjelp.

Tenker jeg må høre om de er hjemme den helga, og kan gi litt assistanse om vi går oss helt fast :P .

Og så må jeg jo ta kontakt med hoteller, og prøve å formidle at vi ønsker rom for hund...

Det kan jo bli interessant, men regner med at folk i hotellbransjen snakker engelsk da.

Blant annet så er det jo en annen språkgren. Mener å huske at norsk og engelsk er i samme, mens finsk er jo for seg selv. For oss finnes det da noen logiske koblinger mellom ord, som for eksempel velkommen og welcome, på finsk er det tervetuloa. Så nordmenn har jo helt klart noen fordeler der. I tillegg har man i flere tiår oversatt populære engelske låter til finsk (jeg har blant annet en artig finsk versjon av I Will Survive) og jeg tror også de har hatt litt dubbing av filmer/serier á la Frankrike. I tillegg har de et litt annet system på skolen. Her i Norge må alle ha engelsk fra en viss alder/klassetrinn, mens i Finland velger du enten svensk eller engelsk i 2./3. klasse og så må du begynne med det andre språket noen år senere. Slik var det i alle fall en 10-15 år tilbake, mulig det har endret seg i dag. Husker også at jeg bladde gjennom en venninnes lærebok for noen år siden og til tross for at vi da hadde hatt engelsk like lenge så inneholdt læreboka oppgaver vi her i Norge hadde vært gjennom et par år tidligere.

Ville ellers tro at man ville ansette folk som kunne litt engelsk/svensk på et hotell, så det går nok bra! Lykke til! :D

Skrevet

Meeeen... Jeg stite i veteranBIS'et der borte... DET var ekkelt, det -når de ropte opp plasseringene. (Selv rasenavnet er jo oversatt der borte!) Jeg sto der som en dust til noen vinket, jeg..

Ja, så jeg har lært meg bl.a. rasenavnene mine på finsk :D Shetlanninlammaskoira og australianpaimenkoira!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...