7 måneder gammel Tibbe

[Tinyshadow]

Hei har ikke skrevet så mye her på forumet tidligere, men nå dukket det opp noe jeg lurer litt på.

Min lille tibbegutt har akkurat kommet i puberteten. Før elsket han allt og alle, han gjør forsåvidt det ennå. Men han har begynt å trekke seg unna folk når de skal hilse på han. Han har alltid vært litt skeptisk til barn, spesiellt jenter. De har en tendens å hyle " seee den søte hunden" mens de løper mot han. Bruker alltid å få de til å sette seg ned, med hånden fram så Jesper kan snuse. Men barn klarer ikke alltid å sitte stille, hehe

Men som sagt, nå reagerer han på voksne også, finner det litt merkelig. Han har alltid likt eldre mennesker, så fikk meg et lite sjokk når han trakk seg unna en eldre mann her om dagen. Begynte da å følge mer med, og han trekker seg tilogmed unna mitt søskenebarn. Ingen agressiv adferd, han bare går bakover, litt skeptisk kan man vell si. Og han som alltid har likt allt som lever, katter, mus, deguser, hunder og mennesker.

Det var litt forklaring på hvordan han er for øyeblikket. Spørsmålet blir da om dette kan komme av puberteten og vil passere, eller om man må ta "hardere" tak i det for å forebygge? Det jeg gjør til nå er å sette meg ved siden av han, å hilse sammen med han. Da blir han litt tryggere, men ikke alltid man rekker det når det er fremmede. Mest med barn og folk man kjenner. Han er forøvrig skeptisk til sykler, men dette regner jeg med vil passere, siden sykler er noe "nytt" nå når snøen er på vei bort.

[Aina&Kaizer]

Det er helt vanlig at tibber er litt reserverte overfor fremmede. Har jeg hørt i alle fall. Min egen er supersosial og har alltid vært det...

Grunnen til at han er sånn trenger ikke være at han er usikker, rasen er bare litt "sær" sånn sett. Så lenge det ikke bikker over i redsel eller nervøsitet ville jeg ikke bekymret meg hvis jeg var deg. Det er greit å sette deg ned sammen med ham, men ikke begynn å dull eller gjør noe stort ut av det, bare la ham ta det i hans tempo og pass på at han bare får positive opplevelser når han treffer mennesker. Og han MÅ jo ikke på død og liv hilse på alle i hele verden hvis han ikke har lyst. Når de først blir ordentlig kjent med folk er de kjempehengivne, men det er ikke vanlig at de "overfaller" fremmede.

Når det gjelder hylende jenter ville jeg holdt ham unna dem til han er skikkelig trygg på unger. Hvis unger skal hilse på ham må du gi de beskjed om hvordan man oppfører seg mot en hund først. Når hylejenter kommer løpende mot min hund (det skjer ganske ofte, og han er voksen...) pleier jeg bare å gå ut i grøfta og avlede oppmerksomheten hans til de er vekk.

Velkommen til forumet forresten. Kjekt med flere tibbefolk.

[Tinyshadow]

Hehe, ja Tibber er noe særegent. Min bror har en 6år gammel tibbe, som er en skikkelig godgutt, han elsker folk. Det var bare så merkelig at Jesper plutselig forandret seg ovenfor fremmede, siden han elsket spesiellt eldre mennesker. Nei nei, duller gjør jeg ikke når jeg setter meg ned. Det er jo en kjent sak, om man trøster og duller kan de fort oppfatte det som "farlig" og bli mer redd.

Vanskelig å unngå at ungene hyler og springer mot han, når de allerede er på vei. Men som nevnt ber jeg de om å sette seg ned med hånden fram, og forholde seg rolig. Han er ikke like skeptisk til gutter, men jeg tror en gutt i nabolaget er mye av grunnen til det. Han har hilst på Jesper fra vi fikk han. Gøyal gutt det der, han sier alltid "jeg husker deg! Oj hvor fort han vokser". Tror han er rundt 9-10år, og skikkelig flink! Man kan tydelig se at han er vant til å hilse på fremmede hunder. Han setter seg pent ned, strekker hånden litt fram. Og sitter der mens han prater med meg. Han overfaller ikke Jesper, han lar Jesper komme til han. Slik skal det være! Må innrømme at jeg "bruker" denne gutten litt når det gjelder å få Jesper trygg med barn. Da jeg syns han er så flink til å hilse.

Syns det er greit å høre med hva folk tenker ang saken, for å være sikker

[Aina&Kaizer]

Det er nok bare at han begynner å få mer voksen tibbeadferd. Når de er valper er alt lek og moro, men når de blir eldre og ikke blir beskyttet av moren på samme måten må de lære å beskytte seg selv, og da blir mange tibber reserverte. Det er min teori i alle fall.

Lykke til med "ungetreningen", hvis du fortsetter med det du gjør tror jeg nok det går seg til. Ganske frustrerende å ha en valp å oppdra, og oppdage at man må "oppdra" en skokk unger i hundeskikk i tillegg.

[Tinyshadow]

Takk for oppmuntrende ord. Hehe ja, jeg har vell alltid tatt for gitt at folk vet hvordan de skal behandle hunder. Men med min egen så jeg jo at det ikke stemte. Kanskje fordi jeg selv er oppvokst med settere Hehe, hvem vet.

Så lenge han er en glad og frisk hund, så er jeg lykkelig sammen med han