Gå til innhold
Hundesonen.no

7 måneder gammel Tibbe


Tinyshadow

Recommended Posts

Hei har ikke skrevet så mye her på forumet tidligere, men nå dukket det opp noe jeg lurer litt på.

Min lille tibbegutt har akkurat kommet i puberteten. Før elsket han allt og alle, han gjør forsåvidt det ennå. Men han har begynt å trekke seg unna folk når de skal hilse på han. Han har alltid vært litt skeptisk til barn, spesiellt jenter. De har en tendens å hyle " seee den søte hunden" mens de løper mot han. Bruker alltid å få de til å sette seg ned, med hånden fram så Jesper kan snuse. Men barn klarer ikke alltid å sitte stille, hehe :D

Men som sagt, nå reagerer han på voksne også, finner det litt merkelig. Han har alltid likt eldre mennesker, så fikk meg et lite sjokk når han trakk seg unna en eldre mann her om dagen. Begynte da å følge mer med, og han trekker seg tilogmed unna mitt søskenebarn. Ingen agressiv adferd, han bare går bakover, litt skeptisk kan man vell si. Og han som alltid har likt allt som lever, katter, mus, deguser, hunder og mennesker.

Det var litt forklaring på hvordan han er for øyeblikket. Spørsmålet blir da om dette kan komme av puberteten og vil passere, eller om man må ta "hardere" tak i det for å forebygge? Det jeg gjør til nå er å sette meg ved siden av han, å hilse sammen med han. Da blir han litt tryggere, men ikke alltid man rekker det når det er fremmede. Mest med barn og folk man kjenner. Han er forøvrig skeptisk til sykler, men dette regner jeg med vil passere, siden sykler er noe "nytt" nå når snøen er på vei bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt vanlig at tibber er litt reserverte overfor fremmede. Har jeg hørt i alle fall. :P Min egen er supersosial og har alltid vært det...

Grunnen til at han er sånn trenger ikke være at han er usikker, rasen er bare litt "sær" sånn sett. Så lenge det ikke bikker over i redsel eller nervøsitet ville jeg ikke bekymret meg hvis jeg var deg. Det er greit å sette deg ned sammen med ham, men ikke begynn å dull eller gjør noe stort ut av det, bare la ham ta det i hans tempo og pass på at han bare får positive opplevelser når han treffer mennesker. :P Og han MÅ jo ikke på død og liv hilse på alle i hele verden hvis han ikke har lyst. Når de først blir ordentlig kjent med folk er de kjempehengivne, men det er ikke vanlig at de "overfaller" fremmede.

Når det gjelder hylende jenter ville jeg holdt ham unna dem til han er skikkelig trygg på unger. Hvis unger skal hilse på ham må du gi de beskjed om hvordan man oppfører seg mot en hund først. Når hylejenter kommer løpende mot min hund (det skjer ganske ofte, og han er voksen...) pleier jeg bare å gå ut i grøfta og avlede oppmerksomheten hans til de er vekk.

Velkommen til forumet forresten. :D Kjekt med flere tibbefolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja Tibber er noe særegent. Min bror har en 6år gammel tibbe, som er en skikkelig godgutt, han elsker folk. Det var bare så merkelig at Jesper plutselig forandret seg ovenfor fremmede, siden han elsket spesiellt eldre mennesker. Nei nei, duller gjør jeg ikke når jeg setter meg ned. Det er jo en kjent sak, om man trøster og duller kan de fort oppfatte det som "farlig" og bli mer redd.

Vanskelig å unngå at ungene hyler og springer mot han, når de allerede er på vei. Men som nevnt ber jeg de om å sette seg ned med hånden fram, og forholde seg rolig. Han er ikke like skeptisk til gutter, men jeg tror en gutt i nabolaget er mye av grunnen til det. Han har hilst på Jesper fra vi fikk han. Gøyal gutt det der, han sier alltid "jeg husker deg! Oj hvor fort han vokser". Tror han er rundt 9-10år, og skikkelig flink! Man kan tydelig se at han er vant til å hilse på fremmede hunder. Han setter seg pent ned, strekker hånden litt fram. Og sitter der mens han prater med meg. Han overfaller ikke Jesper, han lar Jesper komme til han. Slik skal det være! :D Må innrømme at jeg "bruker" denne gutten litt når det gjelder å få Jesper trygg med barn. Da jeg syns han er så flink til å hilse.

Syns det er greit å høre med hva folk tenker ang saken, for å være sikker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok bare at han begynner å få mer voksen tibbeadferd. Når de er valper er alt lek og moro, men når de blir eldre og ikke blir beskyttet av moren på samme måten må de lære å beskytte seg selv, og da blir mange tibber reserverte. Det er min teori i alle fall. :blink:

Lykke til med "ungetreningen", hvis du fortsetter med det du gjør tror jeg nok det går seg til. :lol: Ganske frustrerende å ha en valp å oppdra, og oppdage at man må "oppdra" en skokk unger i hundeskikk i tillegg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppmuntrende ord. Hehe ja, jeg har vell alltid tatt for gitt at folk vet hvordan de skal behandle hunder. Men med min egen så jeg jo at det ikke stemte. Kanskje fordi jeg selv er oppvokst med settere :lol: Hehe, hvem vet.

Så lenge han er en glad og frisk hund, så er jeg lykkelig sammen med han :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...