Gå til innhold
Hundesonen.no

7 måneder gammel Tibbe


Tinyshadow

Recommended Posts

Skrevet

Hei har ikke skrevet så mye her på forumet tidligere, men nå dukket det opp noe jeg lurer litt på.

Min lille tibbegutt har akkurat kommet i puberteten. Før elsket han allt og alle, han gjør forsåvidt det ennå. Men han har begynt å trekke seg unna folk når de skal hilse på han. Han har alltid vært litt skeptisk til barn, spesiellt jenter. De har en tendens å hyle " seee den søte hunden" mens de løper mot han. Bruker alltid å få de til å sette seg ned, med hånden fram så Jesper kan snuse. Men barn klarer ikke alltid å sitte stille, hehe :D

Men som sagt, nå reagerer han på voksne også, finner det litt merkelig. Han har alltid likt eldre mennesker, så fikk meg et lite sjokk når han trakk seg unna en eldre mann her om dagen. Begynte da å følge mer med, og han trekker seg tilogmed unna mitt søskenebarn. Ingen agressiv adferd, han bare går bakover, litt skeptisk kan man vell si. Og han som alltid har likt allt som lever, katter, mus, deguser, hunder og mennesker.

Det var litt forklaring på hvordan han er for øyeblikket. Spørsmålet blir da om dette kan komme av puberteten og vil passere, eller om man må ta "hardere" tak i det for å forebygge? Det jeg gjør til nå er å sette meg ved siden av han, å hilse sammen med han. Da blir han litt tryggere, men ikke alltid man rekker det når det er fremmede. Mest med barn og folk man kjenner. Han er forøvrig skeptisk til sykler, men dette regner jeg med vil passere, siden sykler er noe "nytt" nå når snøen er på vei bort.

Skrevet

Det er helt vanlig at tibber er litt reserverte overfor fremmede. Har jeg hørt i alle fall. :P Min egen er supersosial og har alltid vært det...

Grunnen til at han er sånn trenger ikke være at han er usikker, rasen er bare litt "sær" sånn sett. Så lenge det ikke bikker over i redsel eller nervøsitet ville jeg ikke bekymret meg hvis jeg var deg. Det er greit å sette deg ned sammen med ham, men ikke begynn å dull eller gjør noe stort ut av det, bare la ham ta det i hans tempo og pass på at han bare får positive opplevelser når han treffer mennesker. :P Og han MÅ jo ikke på død og liv hilse på alle i hele verden hvis han ikke har lyst. Når de først blir ordentlig kjent med folk er de kjempehengivne, men det er ikke vanlig at de "overfaller" fremmede.

Når det gjelder hylende jenter ville jeg holdt ham unna dem til han er skikkelig trygg på unger. Hvis unger skal hilse på ham må du gi de beskjed om hvordan man oppfører seg mot en hund først. Når hylejenter kommer løpende mot min hund (det skjer ganske ofte, og han er voksen...) pleier jeg bare å gå ut i grøfta og avlede oppmerksomheten hans til de er vekk.

Velkommen til forumet forresten. :D Kjekt med flere tibbefolk.

Skrevet

Hehe, ja Tibber er noe særegent. Min bror har en 6år gammel tibbe, som er en skikkelig godgutt, han elsker folk. Det var bare så merkelig at Jesper plutselig forandret seg ovenfor fremmede, siden han elsket spesiellt eldre mennesker. Nei nei, duller gjør jeg ikke når jeg setter meg ned. Det er jo en kjent sak, om man trøster og duller kan de fort oppfatte det som "farlig" og bli mer redd.

Vanskelig å unngå at ungene hyler og springer mot han, når de allerede er på vei. Men som nevnt ber jeg de om å sette seg ned med hånden fram, og forholde seg rolig. Han er ikke like skeptisk til gutter, men jeg tror en gutt i nabolaget er mye av grunnen til det. Han har hilst på Jesper fra vi fikk han. Gøyal gutt det der, han sier alltid "jeg husker deg! Oj hvor fort han vokser". Tror han er rundt 9-10år, og skikkelig flink! Man kan tydelig se at han er vant til å hilse på fremmede hunder. Han setter seg pent ned, strekker hånden litt fram. Og sitter der mens han prater med meg. Han overfaller ikke Jesper, han lar Jesper komme til han. Slik skal det være! :D Må innrømme at jeg "bruker" denne gutten litt når det gjelder å få Jesper trygg med barn. Da jeg syns han er så flink til å hilse.

Syns det er greit å høre med hva folk tenker ang saken, for å være sikker :P

Skrevet

Det er nok bare at han begynner å få mer voksen tibbeadferd. Når de er valper er alt lek og moro, men når de blir eldre og ikke blir beskyttet av moren på samme måten må de lære å beskytte seg selv, og da blir mange tibber reserverte. Det er min teori i alle fall. :blink:

Lykke til med "ungetreningen", hvis du fortsetter med det du gjør tror jeg nok det går seg til. :lol: Ganske frustrerende å ha en valp å oppdra, og oppdage at man må "oppdra" en skokk unger i hundeskikk i tillegg. :)

Skrevet

Takk for oppmuntrende ord. Hehe ja, jeg har vell alltid tatt for gitt at folk vet hvordan de skal behandle hunder. Men med min egen så jeg jo at det ikke stemte. Kanskje fordi jeg selv er oppvokst med settere :lol: Hehe, hvem vet.

Så lenge han er en glad og frisk hund, så er jeg lykkelig sammen med han :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...