Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gjøre opp seg imellom


Carma

Recommended Posts

Vi hadde faktisk en situasjon i går hvor dette var en aktuell problemstilling. Dreide seg her om to hanner på rundt 2 år, begge litt sånn ubestemmelige i rang og begge uten slåsserfaring (om det skulle være viktig). Ca like store (+/- 5kg). Altså sånn i utgangspunktet rimelig jevne. Det hadde vært meget ønskelig om disse kunne gå fint sammen da eiere gjør det (lite slåssing der mao! :ahappy: ). De har vært sluppet sammen en gang før, da var vi flere folk med flere hunder som gikk på et større område. Den gangen gikk det rimelig bra, litt busting på vei forbi hverandre, men ingenting mer. Dette er kanskje et halvt år siden. Hundene har sett hverandre mange mange ganger siden (trening på hundeklubb osv), men ikke vært løse sammen. I går var vi på litt mindre område (altså ikke lite, men mindre enn stooort) og vi sto stille. Kanskje ingen perfekt utgangspunkt, men verdt et forsøk. Hundene gikk forbi hverandre noen ganger før den ene kom nærmest "bumpende" i rumpa på den andre i litt for stor fart. De snudde da seg mot hverandre og ble stående og brøle, ca 1/2m fra hverandre. Det ble da valgt å fjerne begge. Men kanskje dumt...? Kanskje lurt..? Kanskje håpløst...? Kanskje smart å prøve igjen på større område? Med færre hunder? Med flere hunder? Gode råd er velkomne! :ahappy:

- lurt

- ut på tur og aldri sur

- hannhundene i bånd alene

Jeg tenker at i den situasjonen dere var i går så har du to gutter som er litt usikre på hverandre (slik jeg leser det) Det går helt fint helt til den ene bumper borti rompa til den andre (hvem blir vel ikke sur om noen kommer bumpende). Denne velger da å si "f*** i h****** det der kan du bare drite i!!" Den andre svarer med forsvar fordi denne synes den andre overreagerer. Hadde dere (i etterpåklokskapens navn) gått tur med færre hunder, så hadde det vært bevegelse og ikke så mye å holde orden på for de begge + at bumping ikke så lett skjer. Det bør også være såpass bred vei at de kan krysse hverandre uten å komme innenfor intim-sonen til den andre. Til syvende og sist tenker jeg tur alene i bånd jeg da. Droppe alle andre og la de to lære seg å slappe av sammen uten noe ekstra som kan piske opp stemningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Siste først.... Situasjonen fra lørdag. Akkurat den siste biten der, da de stod 1/2 meter fra hverandre og brølte, TROR jeg kunne vært en mulighet for dem å finne ut av ting uten at tennene ble innvolvert, bare eiere hadde rygget vekk.

Bridie og en hannhund på rundt året hadde også en diskusjon på lørdagen. Han vil ri på Bridie og respekterer IKKE hennes forsøk på å si at det kan han drite i. Istedet så svarer han henne tilbake og sier at "visst pokker skal jeg ta deg!".

Hannhunden er forsøkt fjernet før, noe som har resultert i at han vil mer senere. Denne gangen så jeg også at det bygget opp til kun lyd og åpen kjeft, altså ikke tenner eller fare for store skader, så jeg snudde ryggen til og gikk. Noen få sekunder senere lå Bridie i gresset med hannhunden liggende oppå seg for å holde henne nede. Så var hele situasjonen over.

SLIKE tilfeller tenker jeg at de kan få ordne selv, OM jeg ikke rekker å stoppe dem før diskusjonen er i gang!

SLOSSING derimot, med tenner og fare for blod, liker jeg IKKE å la fortsette, rett og slett fordi jeg sjelden kan ane utfallet... (hvor store skader?)

Men, når det er sagt... Så har man jo situasjonen igjen mellom Bridie og Buffy da. Der de engang fikk sloss seg ferdig før vi rakk frem til dem. Der ble det noen hull og litt blod også (ingen veterinærtur da), og de har jo faktisk ikke sloss siden! Der har helt klart Bridie fått en viss respekt for Buffy, og Bridie går nå vekk så fort Buffy gir tegn til at hun vil ha Bridie vekk. Samtidig som det ser ut som hun tenker "jaja, ugla. Jeg skal gå" også ler hu bak ryggen hennes :ahappy: (det er altså ikke snakk om noen plaget, underkuet Bridie her. Bare to Ugler som har bestemt seg for å ikke sloss mer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- lurt

- ut på tur og aldri sur

- hannhundene i bånd alene

Jeg tenker at i den situasjonen dere var i går så har du to gutter som er litt usikre på hverandre (slik jeg leser det) Det går helt fint helt til den ene bumper borti rompa til den andre (hvem blir vel ikke sur om noen kommer bumpende). Denne velger da å si "f*** i h****** det der kan du bare drite i!" Den andre svarer med forsvar fordi denne synes den andre overreagerer. Hadde dere (i etterpåklokskapens navn) gått tur med færre hunder, så hadde det vært bevegelse og ikke så mye å holde orden på for de begge + at bumping ikke så lett skjer. Det bør også være såpass bred vei at de kan krysse hverandre uten å komme innenfor intim-sonen til den andre. Til syvende og sist tenker jeg tur alene i bånd jeg da. Droppe alle andre og la de to lære seg å slappe av sammen uten noe ekstra som kan piske opp stemningen.

Ja, vi snakket også om det da, at det lureste kanskje kunne være å ta de to på tur alene, uten noen tisper de evt ville passe på eller hoppe på eller bruke som beskyttelse. Vi var jo helt klar over at det ikke var det mest ideelle stedet, men begge har sluttet å bruse seg opp mot hverandre på trening så det ble vel bestemt at det var verdt sjansen. Eier av ene hunden er i overkant beskyttende også kan nok ha bidratt littegrann til økt ØY-faktor. Men jeg blir også litt grinete av å bli påbumpet innimellom så... :ahappy:

Siste først.... Situasjonen fra lørdag. Akkurat den siste biten der, da de stod 1/2 meter fra hverandre og brølte, TROR jeg kunne vært en mulighet for dem å finne ut av ting uten at tennene ble innvolvert, bare eiere hadde rygget vekk.

Ja, er en mulighet... De får prøve igjen senere! Vært VELDIG greit om de der to hadde fungert fint sammen! Og tror jo faktisk det er en mulighet altså, er liksom ingen hat der, de har bare ikke plassert hverandre.

SLOSSING derimot, med tenner og fare for blod, liker jeg IKKE å la fortsette, rett og slett fordi jeg sjelden kan ane utfallet... (hvor store skader?)

Hva? Er du også handikappet?? :wub:

Men, når det er sagt... Så har man jo situasjonen igjen mellom Bridie og Buffy da. Der de engang fikk sloss seg ferdig før vi rakk frem til dem. Der ble det noen hull og litt blod også (ingen veterinærtur da), og de har jo faktisk ikke sloss siden! Der har helt klart Bridie fått en viss respekt for Buffy, og Bridie går nå vekk så fort Buffy gir tegn til at hun vil ha Bridie vekk. Samtidig som det ser ut som hun tenker "jaja, ugla. Jeg skal gå" også ler hu bak ryggen hennes :ahappy: (det er altså ikke snakk om noen plaget, underkuet Bridie her. Bare to Ugler som har bestemt seg for å ikke sloss mer)

Ja, VELDIG VELDIG VELDIG greit! De har funnet ut av det og begge er trygge på hverandre i den situasjonen de er i nå! Tror det faktisk skulle ganske mye til før Buffy hadde svart opp til Bridie nå! Bridie er jo ikke akkurat fintfølende og både bumper og skumper en hel del, men virker som det er sånn "døh, Bridie, roa deg nå a, nå klovner du igjen! *sukk*"... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg vil absolutt ikke påberope meg hverken det ene eller det andre i denne diskusjonen. Men jeg vil fortelle om mine erfaringer...:

Situasjon 1: To halvsøstre hvorav den yngste aldri har blitt "satt på plass" av ei annen tispe. I dette tilfellet tok vi med oss begge tispene på en nøytral plass og slapp de. Det eneste som skjedde var at den eldste brølte til den yngste som (endelig) forsto tegninga.

Situasjon 2: To hanner, en schäfer og en hovawart. Schäferen ville vise hvem som var sjefen og la hodet på skuldrene til hoffen. Hoffen unnvikte blikket og hele holdninga tilsa at han anså schäferen som "sjefen", hvorpå schäferen hoppet bak og virkelig skulle "duppere" hoffen i en "paringsakt", dette fant ikke hoffen seg i og det ble en real slosskamp. Begge hundene var godt kjente med hverandre innen dette skjedde, men likevel så ble det en real "fight". Etter det tålte ikke hundene synet av hverandre, selv på flere hundre meters avstand :D

Dettevar bare min "lille" historie om hvordan slikt kan "ende"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke å la den gretne bikkja mi sloss med noen, rett og slett av egoistiske grunner - jeg vil ikke se ham skadet :D

Har noe jeg lurer på hva dere synes om, da. Svigers har fått seg labradorvalp, 5 måneder nå. Vi var ute og gikk i skogen for en uke siden, og valpen var "in his face" konstant...som valper ofte er... etter omtrent 15 minutter fikk Buster nok, viste tenner og la henne i bakken. Ikke noe mer enn det. Valpen tok det tydeligvis som lek, for hun fortsatte. På dette tidspunktet tok vi begge hundene i bånd, slik at Buster kunne få litt pause fra valpetenner i trynet. Hva mener dere om dette? Hadde bikkja mi rett til å legge henne i bakken? Var det rett å ta dem i bånd? Kunne dette ha utviklet seg til slossing, eller er det slik voksne hunder gjør når valper er for intense?

Whops, mange spørsmål her, men jeg vil ikke risikere noe. Jeg tror ikke Buster hadde noen intensjoner om å skade, så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke å la den gretne bikkja mi sloss med noen, rett og slett av egoistiske grunner - jeg vil ikke se ham skadet :P

Har noe jeg lurer på hva dere synes om, da. Svigers har fått seg labradorvalp, 5 måneder nå. Vi var ute og gikk i skogen for en uke siden, og valpen var "in his face" konstant...som valper ofte er... etter omtrent 15 minutter fikk Buster nok, viste tenner og la henne i bakken. Ikke noe mer enn det. Valpen tok det tydeligvis som lek, for hun fortsatte. På dette tidspunktet tok vi begge hundene i bånd, slik at Buster kunne få litt pause fra valpetenner i trynet. Hva mener dere om dette? Hadde bikkja mi rett til å legge henne i bakken? Var det rett å ta dem i bånd? Kunne dette ha utviklet seg til slossing, eller er det slik voksne hunder gjør når valper er for intense?

Whops, mange spørsmål her, men jeg vil ikke risikere noe. Jeg tror ikke Buster hadde noen intensjoner om å skade, så det er sagt.

Selvfølgelig er det lov å si fra til valper/unghunder! Spørsmålet er vel heller om Buster hadde advart på forhånd? Hadde valpen fått noen signaler på at den oppførselen den drev med da ikke var likt? Det der er uansett ikke slåssing forresten, det er en voksen hund som sier ifra til en innpåsliten valp, og det er lov, så lenge det blir gjort ordentlig. :D Hvis Buster hadde hatt intensjoner om å skade, hadde han skadet valpen for lenge siden, han prøvde sikkert bare å oppdra valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi snakket også om det da, at det lureste kanskje kunne være å ta de to på tur alene, uten noen tisper de evt ville passe på eller hoppe på eller bruke som beskyttelse. Vi var jo helt klar over at det ikke var det mest ideelle stedet, men begge har sluttet å bruse seg opp mot hverandre på trening så det ble vel bestemt at det var verdt sjansen. Eier av ene hunden er i overkant beskyttende også kan nok ha bidratt littegrann til økt ØY-faktor. Men jeg blir også litt grinete av å bli påbumpet innimellom så... :D

Å neida, du elsker å bli bumpet på så! Spesielt av Gry, som har spisse labber som forsvinner langt inn i magen på en! :P

Hva? Er du også handikappet?? :P

Hvah????? Kaller du meg handikappet? Ja, okei da.. Jeg er vel det... :P

Ja, VELDIG VELDIG VELDIG greit! De har funnet ut av det og begge er trygge på hverandre i den situasjonen de er i nå! Tror det faktisk skulle ganske mye til før Buffy hadde svart opp til Bridie nå! Bridie er jo ikke akkurat fintfølende og både bumper og skumper en hel del, men virker som det er sånn "døh, Bridie, roa deg nå a, nå klovner du igjen! *sukk*"... :P

Ja, egentlig er det ganske moro å se på de Uglene våre nå gitt. *ler* Buffy vil bare oppdra Bridie hun, men Buffy forstår ikke helt at en aussie ikke lar seg oppdra på den måten, de bar ler bak hennes rygg av det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å neida, du elsker å bli bumpet på så! Spesielt av Gry, som har spisse labber som forsvinner langt inn i magen på en! :P

Ja, hun har spesielt deilige spissbumpteknikker! :P Men Bridie bumper hardere da! :D Forresten har bikkjene dine smittet Buffy! Var nedom elva med henne og Falco i sted, Ole hadde med hundene ned så jeg hadde fremdeles bumpfrie jobbklær på meg. Buffy synes ikke vi var flinke nok til å hive pinner i elva (hun nekter å innse at det tross alt er litt kaldt der enda og iallefall bryr hun seg katten i at jeg ikke ville hun skulle ligge klissvåt i bilen mens vi så på leilighet (den flotte du så på bildet! :P )) så hun tok fart mens jeg så en annen vei, hoppet opp og råbumpet meg i magen! :P

Hvah????? Kaller du meg handikappet? Ja, okei da.. Jeg er vel det... :P

Du kunne da umulig ha gått glipp av alle spørsmålstegnene?? :D

Ja, egentlig er det ganske moro å se på de Uglene våre nå gitt. *ler* Buffy vil bare oppdra Bridie hun, men Buffy forstår ikke helt at en aussie ikke lar seg oppdra på den måten, de bar ler bak hennes rygg av det. :P

Hehe, ja, de har et underholdende samspill! Og på sett og vis så tror jeg begge er rimelig lykkelige med sånn det er! Buffy liker å oppdra og Bridie liker å vise fingeren! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det lov å si fra til valper/unghunder! Spørsmålet er vel heller om Buster hadde advart på forhånd? Hadde valpen fått noen signaler på at den oppførselen den drev med da ikke var likt? Det der er uansett ikke slåssing forresten, det er en voksen hund som sier ifra til en innpåsliten valp, og det er lov, så lenge det blir gjort ordentlig. :P Hvis Buster hadde hatt intensjoner om å skade, hadde han skadet valpen for lenge siden, han prøvde sikkert bare å oppdra valpen.

Tusen takk for svar, jeg har liten peiling på hvordan valper og voksne skal oppføre seg sammen :D

Han advarte mange ganger med et lite knurr, et par ganger viste han tenner, men valpen reagerte ikke i det hele tatt...er det riktig av oss å fysisk skille dem etter en stund, slik at det ikke blir altfor mye for gubben min? Det er ikke lange turene vi går ennå selvsagt, men jeg tror 10-15 min. med den skrulla er mer enn nok for ham så lenge hun er så "barnslig" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, jeg har liten peiling på hvordan valper og voksne skal oppføre seg sammen :P

Han advarte mange ganger med et lite knurr, et par ganger viste han tenner, men valpen reagerte ikke i det hele tatt...er det riktig av oss å fysisk skille dem etter en stund, slik at det ikke blir altfor mye for gubben min? Det er ikke lange turene vi går ennå selvsagt, men jeg tror 10-15 min. med den skrulla er mer enn nok for ham så lenge hun er så "barnslig" :D

Jeg ville latt den voksne hunden fått mulighet til å si fra noen ganger (2-3? si fra = knurre/flekke tenner) og latt valpen få mulighet til å ta hintet. Gjør den ikke det: valp i bånd en stund. Etter en stund kan dere prøve igjen. Turen fortsettes selv om valpen er i bånd altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt den voksne hunden fått mulighet til å si fra noen ganger (2-3? si fra = knurre/flekke tenner) og latt valpen få mulighet til å ta hintet. Gjør den ikke det: valp i bånd en stund. Etter en stund kan dere prøve igjen. Turen fortsettes selv om valpen er i bånd altså.

Takk igjen, da høres det ut som vi har gjort det riktig hittil...flaks! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...