Vetrinær

[vima2k]

Hei.

Jeg har en stor drøm om å bli vetrinær, og vet at det innebærer mye jobb, i tilleg til vetrinær, vil jeg spesialisere meg i sykdommer og adferd hos Hunder.

Må man dra til oslo for å gå vetrinær høgskolen, eller er det andre skoler/høgskoler man kan gå for å utdanne seg videre?

Bor i trondheim,, og vil gjerne studere her, så jeg slipper og flytte osv.

[Artemis]

Det skrives veterinær

For å bli veterinær så er det kun i Oslo du kan studere her i landet.

Her er litt om opptakskrav, funnet på veths.no:

Opptakskrav for veterinærstudiet:

Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: matematikk, R1 eller S1+S2 (tidligere 2MX eller 3MZ) og kjemi2, (tidligere 3KJ).

Det gis 2 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til veterinærutdanning ved Norges veterinærhøgskole. Det underrepresenterte kjønn er per i dag menn.

Førstegangsvitnemålskvoten er 50% og den ordinære kvoten er 50% av studieplassene.

Det er en øvre grense på 21 år i søknadsåret for å kunne konkurrere i Førstegangsvitnemålskvoten.

Gjennomsnittskarakteren av vitnemålet fra videregående skole skal multipliseres med 10.

I tillegg til karakterer teller alderspoeng, poeng for tidligere studier/militæret/folkehøyskole med.

I følge veterinærhøyskolens hjemmesider så var poenggrensen i fjor for de med førstegangsvitnemål 54,8, og 62,5 for den ordinære kvoten.

Et alternativ er å ta utdannelsen i utlandet. F.eks. Sverige, Danmark, Polen, Storbritannia, Tjekkia, Ungarn, Slovakia osv. Hvis det er interessant kan du finne mye nyttig info på ANSA sine sider, altså her: ansa.no

Begynner å kunne litt om dette etter hvert, for jeg har samme drømmen

[vima2k]

Det skrives veterinær

For å bli veterinær så er det kun i Oslo du kan studere her i landet.

Her er litt om opptakskrav, funnet på veths.no:

Opptakskrav for veterinærstudiet:

Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: matematikk, R1 eller S1+S2 (tidligere 2MX eller 3MZ) og kjemi2, (tidligere 3KJ).

Det gis 2 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til veterinærutdanning ved Norges veterinærhøgskole. Det underrepresenterte kjønn er per i dag menn.

Førstegangsvitnemålskvoten er 50% og den ordinære kvoten er 50% av studieplassene.

Det er en øvre grense på 21 år i søknadsåret for å kunne konkurrere i Førstegangsvitnemålskvoten.

Gjennomsnittskarakteren av vitnemålet fra videregående skole skal multipliseres med 10.

I tillegg til karakterer teller alderspoeng, poeng for tidligere studier/militæret/folkehøyskole med.

I følge veterinærhøyskolens hjemmesider så var poenggrensen i fjor for de med førstegangsvitnemål 54,8, og 62,5 for den ordinære kvoten.

Et alternativ er å ta utdannelsen i utlandet. F.eks. Sverige, Danmark, Polen, Storbritannia, Tjekkia, Ungarn, Slovakia osv. Hvis det er interessant kan du finne mye nyttig info på ANSA sine sider, altså her: ansa.no

Begynner å kunne litt om dette etter hvert, for jeg har samme drømmen

Merker at vis jeg virkelig vil dette, så må jeg virkelig sette meg in for å klare dette..

Har i hele mitt liv, elsket dyr, og holde på med dyr, stor lære vilje når det gjelder dyrs adferd, sykdommer og div.

men dumt man må dra til oslo for å gå høgskole der.. har Lite lyst og flytte...

[Artemis]

Merker at vis jeg virkelig vil dette, så må jeg virkelig sette meg in for å klare dette..

Har i hele mitt liv, elsket dyr, og holde på med dyr, stor lære vilje når det gjelder dyrs adferd, sykdommer og div.

men dumt man må dra til oslo for å gå høgskole der.. har Lite lyst og flytte...

Vil du bli veterinær, så må du flytte. Rett og slett. Hvilken rolle spiller vel noen år i Oslo hvis du får jobbe med det du virkelig vil resten av livet? Slik tenker i hvert fall jeg

Studiet er forøvrig 6 år i Norge, og veksler mellom 5 og 6 år i utlandet.

Ellers så kreves det jobbing for å komme inn ja. Snittet er blant de høyeste i landet, og det er neppe en dans på roser når man først kommer inn heller.

[Benedicte]

Vil du virkelig bli veterinær, så flytter du. Å flytte er nok ingen utfordring i forhold til hva du vil møte på studiene.

Selv har jeg søkt på veterinærhøgskolen i Oslo til høsten.

[vima2k]

Vil du virkelig bli veterinær, så flytter du. Å flytte er nok ingen utfordring i forhold til hva du vil møte på studiene.

Selv har jeg søkt på veterinærhøgskolen i Oslo til høsten.

Er jo det at om jeg flytter, og gir op ting her i trondheim, også går det ikke som det skal på studiene.

Det er enten vetrinær, eller Dyrepleier. Det er vel mest dyrepleier jeg sikter til, men karakterene mine er nok ikke så høye til at jeg kommer in på noe høgskole.

[armagnac]

Er jo det at om jeg flytter, og gir op ting her i trondheim, også går det ikke som det skal på studiene.

Det er enten vetrinær, eller Dyrepleier. Det er vel mest dyrepleier jeg sikter til, men karakterene mine er nok ikke så høye til at jeg kommer in på noe høgskole.

Jeg bodde selv 20 mil unna hjemme når jeg var lærling Jeg var hjemme i helger og ferier, men det blir jo en del lenger for deg da... Men du kan jo ta ferier hjemme Veit ikke hvor lange ferier det er påå høyskoler men

Jeg hadde heller ikke hatt godt nok snitt for å bli vet. Så jeg fant noe annet å gjøre, men som likevel har interessert meg mye fra jeg var liten.

Dyrlegeasistent da?? Hvis man kan "utdanner" seg til det???

[Benedicte]

Er jo det at om jeg flytter, og gir op ting her i trondheim, også går det ikke som det skal på studiene.

Det er enten vetrinær, eller Dyrepleier. Det er vel mest dyrepleier jeg sikter til, men karakterene mine er nok ikke så høye til at jeg kommer in på noe høgskole.

Alle må vi prioritere her i livet. Ønsker du virkelig å bli veterinær eller dyrepleier, så må du til utlandet eller til Oslo. Så enkelt er det faktisk. Syns du at det du har i Trondheim er viktigere, så er det slik, men da kan du ikke bli veterinær.

Du må også ha høye karakterer for å komme inn i Oslo, enten det er dyrepleier eller veterinær. I utlandet er det ofte andre opptakskrav, men det er vanskelig det også. Om du ikke har gode karakterer når du går ut av VGS, så kan du forbedre disse og søke inn med 2.gangsvitnemålet ditt.

Tror man kan komme inn på dyrepleier i Danmark dersom man har praksisplass på dyreklinikk, men er ikke sikker på hvordan det foregår.

[vima2k]

Jeg bodde selv 20 mil unna hjemme når jeg var lærling Jeg var hjemme i helger og ferier, men det blir jo en del lenger for deg da... Men du kan jo ta ferier hjemme Veit ikke hvor lange ferier det er påå høyskoler men

Jeg hadde heller ikke hatt godt nok snitt for å bli vet. Så jeg fant noe annet å gjøre, men som likevel har interessert meg mye fra jeg var liten.

Dyrlegeasistent da?? Hvis man kan "utdanner" seg til det???

Har hørt om noen folk som fikk være dyrlege assistent som lærling, uten og ha gått på høgskolen i oslo, de fikk jobb tilbud der og, men det er vel bare 1 av 100 som får et sånt tilbud tenker jeg.

Alle må vi prioritere her i livet. Ønsker du virkelig å bli veterinær eller dyrepleier, så må du til utlandet eller til Oslo. Så enkelt er det faktisk. Syns du at det du har i Trondheim er viktigere, så er det slik, men da kan du ikke bli veterinær.

Du må også ha høye karakterer for å komme inn i Oslo, enten det er dyrepleier eller veterinær. I utlandet er det ofte andre opptakskrav, men det er vanskelig det også. Om du ikke har gode karakterer når du går ut av VGS, så kan du forbedre disse og søke inn med 2.gangsvitnemålet ditt.

Tror man kan komme inn på dyrepleier i Danmark dersom man har praksisplass på dyreklinikk, men er ikke sikker på hvordan det foregår.

Ja det er vel sånn at det i trondheim er mye viktigere for meg. Jeg har familie her, venner, kjærester, hundene, ja alt egentlig.

så det spørs om jeg kanskje må velge en annen drøm, selv om største drømmen min er å være dyrlege/pleier/vetrinær.

[armagnac]

Har hørt om noen folk som fikk være dyrlege assistent som lærling, uten og ha gått på høgskolen i oslo, de fikk jobb tilbud der og, men det er vel bare 1 av 100 som får et sånt tilbud tenker jeg.

Ja det er vel sånn at det i trondheim er mye viktigere for meg. Jeg har familie her, venner, kjærester, hundene, ja alt egentlig.

så det spørs om jeg kanskje må velge en annen drøm, selv om største drømmen min er å være dyrlege/pleier/vetrinær.

Eventuelt ta med deg hunden Veit ikke hvordan det er å finne leillighet i sentrum med hund, men litt utenfor burde ikke det være noe problem

Man trenger jo ikke miste venner forde Man får nytt bekjentskap og besøker de gamle gode så ofte man kan

[Gjest]

Ja det er vel sånn at det i trondheim er mye viktigere for meg. Jeg har familie her, venner, kjærester, hundene, ja alt egentlig.

så det spørs om jeg kanskje må velge en annen drøm, selv om største drømmen min er å være dyrlege/pleier/vetrinær.

Skal man bli noe sånt som veterinær må man ville det. VELDIG. Jeg ville det, kom inn på en skole i Edinbourgh, men ville det ikke nok til å skaffe meg oppover ørene med studielån og 5-6 helvetesår. Så jeg begynte på et annet studie isteden, som nok egentlig er nesten like hardt, men fant ut at jeg trives best med dyr på fritiden og som rekreasjon. Nå er vel det med studielån litt lavere HVIS du greier å komme inn i Oslo, men det er nok et hardt studie uansett.

Når det gjelder flytting og studier: Det er vel sånn rent generelt, hvis ikke du er heldig å ha et studie som du vil gå akkurat der du er fra, at du må regne med å bevege litt på deg for å få en utdannelse. Det er bare sånn det er. Og man føler alltid før man reiser at det blir såå tungt å reise, og det går jo ikke an, men i ettertid ser man at det var en opplevelse, noe som gjør at du får NYE venner og nye opplevelser. Hvis du skal studere i oslo, kan du ta med deg hundene, kjæresten også, hvis han har mulighet (forsåvidt også til utlandet, men det er litt mer styr). Vennene kan du besøke, samme med familien. Jeg vet ivertfall at den studieopplevelsen, og det å bare flytte til et nytt sted og være tvunget til å bli kjent med et sted og personene der, det var veldig bra for meg, og noe jeg absolutt ikke ville vært foruten. Det var dagens råd fra meg;)

[Artemis]

Har hørt om noen folk som fikk være dyrlege assistent som lærling, uten og ha gått på høgskolen i oslo, de fikk jobb tilbud der og, men det er vel bare 1 av 100 som får et sånt tilbud tenker jeg.

Ja det er vel sånn at det i trondheim er mye viktigere for meg. Jeg har familie her, venner, kjærester, hundene, ja alt egentlig.

så det spørs om jeg kanskje må velge en annen drøm, selv om største drømmen min er å være dyrlege/pleier/vetrinær.

Jeg jobber deltid som assistent på dyreklinikk, uten å ha noe utdannelse for å gjøre det.

For å komme inn på dyrepleierstudiet i Norge i fjor var førstegangsvitnemålskravet på 48,4, mens det ordinære var på 54,6.

Hjemstedet mitt er også viktig for meg. Familien min, venner, dyrene, hunden(som blir igjen når jeg flytter) osv. Men jeg velger å tenke på meg selv og min utdannelse, og flytter derfor vekk noen år. Man får nye venner på studiet, og kan besøke og holde kontakt med de gamle. Familie kan man besøke og holde kontakten med, og hunder kan man ta med seg. Hvis din store drøm er å bli dyrepleier, så må man ofre litt på veien for å bli det. Dyrepleierutdannelsen er bare to år i Norge, og det er ikke så lenge å bo borte fra hjemstedet.

[Benedicte]

Ja det er vel sånn at det i trondheim er mye viktigere for meg. Jeg har familie her, venner, kjærester, hundene, ja alt egentlig.

så det spørs om jeg kanskje må velge en annen drøm, selv om største drømmen min er å være dyrlege/pleier/vetrinær.

Mulig jeg er rar, men skal du la dette hindre deg resten av livet? Kjærester kommer og går når man er ung og vennene dine kommer nok til å flytte rundt selv etterhvert. Og skal du bo i nærheten av familien resten av livet?

Jeg flyttet fra Bergen til Trondheim når jeg var 16 for å gå på drømmeskolen. Tok med meg hundene og besøkte familien noen ganger i året. Hadde kjæreste 50 mil unna. Man trenger ikke å gi slipp på livet selv om man følger drømmeutdannelsen De eneste begrensningene du har er de du selv setter.

[Aya]

For å være helt ærlig og snakke rett ut; for å bli veterinær må man være ekstremt motivert. Dersom det at du må flytte gjør at du vurderer å ikke søke på studiet, så vil jeg tro at det kanskje er "like greit". Det er et utfordrende studium med særdeles høye krav både for å komme inn, og når det gjelder arbeidsmetoder og lignende. Min kusine er andreårsstudent nå, hun stortrives, men hun har jobber med skole iallefall 35/40 timer hver uke (kanskje det dobbelte i de hardeste eksamensperiodene?), og det klarer du bare ikke om du ikke er _veldig_ motivert. Dyrepleier er nok ikke fullt så tøft, men det er hard konkurranse om både skoleplasser (høye karakterkrav der og?) og arbeidsmuligheter senere.

Du kan søke jobb hos dyrlegene rundt omkring, jeg har selv blitt tilbudt jobb som assistent uten utdanning- men da er du ikke dyrepleier altså, og du tjener ikke veldig bra.

[vima2k]

Mulig jeg er rar, men skal du la dette hindre deg resten av livet? Kjærester kommer og går når man er ung og vennene dine kommer nok til å flytte rundt selv etterhvert. Og skal du bo i nærheten av familien resten av livet?

Jeg flyttet fra Bergen til Trondheim når jeg var 16 for å gå på drømmeskolen. Tok med meg hundene og besøkte familien noen ganger i året. Hadde kjæreste 50 mil unna. Man trenger ikke å gi slipp på livet selv om man følger drømmeutdannelsen De eneste begrensningene du har er de du selv setter.

Ja, familien min skal jeg nok bo nerme resten av livet jeg er svært knyttet til min familie.

Kjæresten jeg har nå, kommer nok til å vare livet ut.

[armagnac]

Litt rart de ikke har samme skolen (vet. høyskole) i Tr.Heim og Bergen Kunne kanskje vært en fordel...??

Edit: og tromsø, for å ikke glemme noen

[Benedicte]

Sorry, men ja, om du ikke er villig til å gi opp ting for utdannelsen din, prioritere og jobbe beinhardt for den, så passer nok ikke veterinærutdanningen deg.

Jeg tenkte også at kjæresten jeg hadde da skulle vare livet ut (nei, egentlig ikke, fordi jeg visste at de færreste 17åringer beholder kjæresten sin til man dør). Men jeg var glad i han, allikevel flyttet jeg ikke nærmere, men dro på besøk hver helg. Igjen; det er du som setter dine egne begrensninger. Det er ikke bare du som er knyttet til familien din, men jeg tviler på at det å bo borte fra familien er en større utfordring enn alle utfordringene du vil møte på studiet.

[Blondiemamma]

Kjæresten jeg har nå, kommer nok til å vare livet ut.

Det sa jeg også om begge fedrene til barna mine.... man har aldri garantier i livet, så tenk deg nøye om før du lar en gutt ødelegge fremtidsplanene dine

Ang dyrepleier studiet i Kolding i Danmark så mener jeg at det er 3 årig, og man går på skole i 10 uker, og så er i 6 mnd praksis, for så å reise tilbake til Danmark.. Mange kommer da hjem å job er her hjemme i Norge i praksisperioden

[vima2k]

Sorry, men ja, om du ikke er villig til å gi opp ting for utdannelsen din, prioritere og jobbe beinhardt for den, så passer nok ikke veterinærutdanningen deg.

Jeg tenkte også at kjæresten jeg hadde da skulle vare livet ut (nei, egentlig ikke, fordi jeg visste at de færreste 17åringer beholder kjæresten sin til man dør). Men jeg var glad i han, allikevel flyttet jeg ikke nærmere, men dro på besøk hver helg. Igjen; det er du som setter dine egne begrensninger. Det er ikke bare du som er knyttet til familien din, men jeg tviler på at det å bo borte fra familien er en større utfordring enn alle utfordringene du vil møte på studiet.

Jeg er ikke 17år da. og jo, jeg vet at jeg kommer til og være med han jeg er med nå.

Nei det er vist ikke det da, men jeg kommer nok til å gå dyrelinja og se videre va jeg kan utdanne meg videre innenfor dyr. kanskje jeg forandrer mening, eller kanskje jeg er så heldig at de utvider vetrinærhøgskolen til trondheim

Det sa jeg også om begge fedrene til barna mine.... man har aldri garantier i livet, så tenk deg nøye om før du lar en gutt ødelegge fremtidsplanene dine

Det er ikke han som sier at jeg ike skal dra til oslo.

[Benedicte]

Jeg er ikke 17år da. og jo, jeg vet at jeg kommer til og være med han jeg er med nå

Nei, du er 19-20?

Men det er egentlig urelevant, men det virker ikke som at du forstår hvor utrolig mye arbeid det er med veterinærstudiene. Det virker heller ikke som at du virkelig vil det, for da prioriterer man

Hvis dere er skapt for hverandre, så kan han jo bli med deg til Oslo, eller dere kan ha avstandsforhold. Tåler ikke forholdet det, så er det kanskje ikke verdt å ta vare på heller

[vima2k]

Litt rart de ikke har samme skolen (vet. høyskole) i Tr.Heim og Bergen Kunne kanskje vært en fordel...??

Edit: og tromsø, for å ikke glemme noen

Ja det er veldig rart... Syns de kan utvide til trondheim og andre plasser og

[Artemis]

Litt rart de ikke har samme skolen (vet. høyskole) i Tr.Heim og Bergen Kunne kanskje vært en fordel...??

Edit: og tromsø, for å ikke glemme noen

Nei, jeg synes egentlig ikke det. Eller, det kunne vel kanskje vært ett sted til eventuelt. Det er 70(?) plasser på veterinærstudiet i Oslo, og 30(??) på dyrepleierstudiet. Jeg regner med at det ikke bør være det dobbelte i landet, ettersom markedet for veterinærer, i hvert fall innen smådyr og produksjonsdyr i byene og de større stedene, er nogenlunde mettet. Da måtte man jo "stjålet" plasser fra veterinærhøyskolen i Oslo og fordelt de utover landet. Hvor mange hadde det da vært i hvert kull ved hvert universitet? 20 stk?

[armagnac]

Nei, jeg synes egentlig ikke det. Eller, det kunne vel kanskje vært ett sted til f.eks. Det er 70(?) plasser på veterinærstudiet i Oslo, og 30(??) på dyrepleierstudiet. Jeg regner med at det ikke bør være det dobbelte i landet, ettersom markedet for veterinærer, i hvert fall innen smådyr og produksjonsdyr i byene og de større stedene, er nogenlunde mettet. Da måtte man jo "stjålet" plasser fra veterinærhøyskolen i Oslo og fordelt de utover landet. Hvor mange hadde det da vært i hvert kull ved hvert universitet? 20 stk?

åja har de sååå mange plasser Tenkte at opptaks-snittet var så høyt pga. få plasser jeg... Markedet blir mettet etterhver ja...

[Benedicte]

åja har de sååå mange plasser Tenkte at opptaks-snittet var så høyt pga. få plasser jeg... Markedet blir mettet etterhver ja...

Det er jo få plasser i forhold til antall søkere (og tenk alle som har lyst som ikke søker). Men som sagt, åpner vi flere veterinærplasser kan flere komme inn, da vil det bli et slit for mange å få seg jobb etter endt studie siden det da vil være mange flere utdannede veterinærer enn vi har bruk for.

[Artemis]

Det er jo få plasser i forhold til antall søkere (og tenk alle som har lyst som ikke søker). Men som sagt, åpner vi flere veterinærplasser kan flere komme inn, da vil det bli et slit for mange å få seg jobb etter endt studie siden det da vil være mange flere utdannede veterinærer enn vi har bruk for.

Stemmer, stemmer. Og så er det jo i tillegg mange som utdanner seg i utlandet og som etter endt studie ønsker å få jobb i Norge... (Ikke noe vondt om de altså )