LItt høye forventninger kanskje?

[Elvira]

Trodde kanskje at man skulle ha en veloppdratt hund etter to uker?

Trodde kanskje ikke helt på at denne bitinga var så ille?

Trodde kanskje man skulle bli verdensmester med en gang?

Kanskje ikke bevisst akkurat...men gud bedre!

Vi hadde vel ikke trodd at vi skulle fikse alt på en gang, men nå har vi bare fått bekreftet at vi har lang vei å gå..

Sarek er verdens nydeligste lille valpus...når han vil.

Og verdens største krek..når han vil.

Familiesituasjonen ble ganske så radikalt endret en uke før valpus kom, sånn at vi var litt bakpå kan du si. Vi tok til oss en gutt på to år som skal bo her en stund, sånn at Sarek har ikke fått like mye oppmerksomhet som han ville ha fått ellers. For all del, han får det han trenger, men ikke så mye som vi hadde sett for oss..Vel vel. Vi ville ikke ha gjort det annerledes uansett.

Det morsomte han vet er å løpe fritt i skogen, han er overlykkelig i løs tilstand. Hopper og jumper bortover som en sprettball. Da er han like bak oss hele tiden. Ikke så fornøyd i bånd, men klarer seg nå fint synes jeg.

Han har en del ting som er fryktelig irriterende og det er at han snapper etter fingrene våre og at han hopper veldig. Han har aldri fått lov til verken å hoppe eller å snappe, men uvanene har han nå fått likevel.

Vi gleder oss VELDIG til å komme på valpekurs om en uke:)

Ble nå langt dette men måtte bare si det til noen som har litt peiling!

[Pim]

Åhåhå, jeg kjenner meg sånn igjen! Hadde innerst inne en slags naiv tro om at når jeg dro hjem på påskeferie og viste fram min 3 mnd gamle valp, så skulle han kunne gå fri ved fot og slippe alt han hadde i munnen hvis jeg ba om det, og masse snurrige, imponerende triks og dessuten være snill og høflig mot mennesker og dyr. Og så kom jeg hjem med en rabiat valpetass som akkurat hadde fått enda mer intens tannkløe, som hoppet opp og snappet og bråkte og herja og gikk bananas i bånd, og til og med tissa på teppene

Valper er noen ganger skuffende valpete! Jeg kan ikke snakke for andre, for alles situasjon og alle valper er ulike, men for meg fungerte det best å bare gi opp litt: jeg lot ham være dust og valp, og gikk heller min vei eller hindret ham i å nå bort til meg hvis han ble drittunge. Tok med sele (og langline) på tur, og lot ham vase avgårde i sela, og bare trene bittelitt på å gå pent i bånd mot slutten av turen. Slutta å ta initiativ til trening, men istedet lek - og puttet inn noen øvelser i leken. Satte grense på 15 minutters aktivitet før pause (den var nok egentlig vanskeligst, men også veldig effektiv).

Selv om pelsen min fortsatt er en ubrukelig tåpe iblant, og av og til henger i jakkeermet mitt selv om han burde være stor gutt og vite bedre, og jeg noen ganger har vanskelig for å la være å kreve at han skal sitte og vente på klarsignal før han løper i vei for å hilse på en morsom hund, så går det stadig bedre - og jeg syns faktisk han er en mye flinkere valp de dagene jeg syns det er helt greit at han er valpedimling. Det er ikke så lett å ha god tid, når man har planer eller drømmer for hunden sin...men det er nettopp det man trenger. God tid, umenneskelige mengder tålmodighet, og massevis av (galgen)humor!

[Toril]

:D

[Lompelus]

Hey, en sånn en hadde eg, en perfekt valp altså. Aldri beit han i båndet, valpebitingen var over før 3 måneder var nåd, hoppet aldri, når eg slapp han løs gikk han nydelig ved foten min, superflink når vi trente lydighet! Så ble han 6 måneder og begynte å hoppe , og så ble han 9,5 måneder og begynte å bite i båndet være gang han såg en hund/vi gikk litt for langt/vi ventet på bussen osv . Så var vi 10 måneder og plutselig var det kjempe gøy å løpe når eg slapp han løs (noe som egentlig er supert, siden han har null muskelmasse) . Men han er fremdeles den hærligste lille klompen ! Og i morgen blir han 11 måneder !

Første valpen som er bare min og kunne ikke fått en mer passende guttunge! Nyt valpetiden!

[Elvira]

SÅ utrolig deilig å høre at det ikke bare er jeg som har hatt litt høye forventninger! Jeg lurer litt på hvordan dere gjør det med soving på dagen? Valpus og jeg er hjemmeværende for tiden med toåringen g det er høyt aktivitetsnivå her til tider. Jeg ser at han er sliten og trøtt, blir skikkelig "på" oss og biter og er fryktelig ufin! SÅ noen ganger bærer jeg han inn i buret hans og lukker døra(jaaaada...jeg vet det er FY!) Men da sovner han tvert og sover gjerne et par timer. Han blir jo så klart tatt ut igjen så snart han glipper med øynene. Er det helt feil???

Han godtar overhodet ikke å være alene på et rom! Blir supersur og fornærma om vi går ned på badet mens han er oppe alene. Og toller som han er så høres det godt..

[Pim]

Hihi, sånn er min også. Man er jo så hysterisk sosiaaaaal! Kan ikke være alene da

Det med barn og valper er vanskelig; for du kan ikke kontrollere barn, og du kan selvsagt heller ikke kontrollere valper! Samtidig kan man ikke godta at valper blir helt idiot, det er ikke gøy for hverken voksne, barn, eller valpen selv. Rundt barn er det bare én ting som fungerer for tomsingen min, og det er valpeslips. Setter ham rett og slett bare i et bånd, sånn at han når lekene sine, og vannskåla, og kan legge seg i buret sitt for å sove hvis han vil det. Det ble masse hyl og gnål i starten, men så fant han ut etterhvert at det ikke hjalp, og at han ikke ble forlatt heller. I valpeslipset er han liksom "med oss", uten å kunne blande seg inn i det han tror er en lek, og da gir han (etterhvert) opp, og slutter med å gire seg opp, selv hvor vanvittig han elsker barn. Til slutt kunne han ligge på gulvet selv om 3-åringer stormet rundt ham, og han hadde langt nok bånd til å hoppe oppå dem og herje løs (haddde han bare hatt noen flere hjerneceller å prosessere med ): han var i bånd og hadde derfor innfunnet seg med at han måtte slappe av. Kanskje det kan funke for Sarek og dere? Man prøve seg fram litt, ingen valper er like, alle reagerer forskjellig på valpegrinder, bur, valpeslips osv. Jeg syns valpeslips er fint fordi at da kan vi (inkl barn) nærme oss når han er ok, og fjerne oss veldig lett når han ikke er det. Blir enkelt for oss, og forståelig for valpen. Sier ikke at du skal ha ham i bånd inne hele dagen lang, men en liten valp tåler ikke mer enn 15-30 min (avhengig av valp) full aktivitet og lyd før de blir akutt mongo, så ja, hva skulle jeg si her? Prøv deg fram, kanskje det fungerer å ta ham i bånd hver gang han blir idiot, og så slippe ham løs når han er rolig, så tar han forhåpentligvis hintet etterhvert og legger seg selv når han blir trøtt (det er alltids lov å håpe...)

[Elvira]

Det høres ut som vår Sarek det ja. Helt idiot jo lengre han får holde på. Og stakkars Lillingen som bor her får jo hunden opp i vranghalsen og skjønner heller ikke at hunden vil leke. Heller ikke at han ikke er slem når han napper og biter.

Tenker at valpeslips må prøves i morgen. Vi kan ikke ha det sånn som det er nå, uansett hvor mye valp det er.

[Pim]

Barn leker med hendene, valper leker med munnen, og det er en veldig dårlig kombo... Og det lille valper har av hjerneceller, ser ut til å smelte og renne ut av ørene deres når de blir overtrøtte. Ingen kontakt whatsoever Da er det time-out som gjelder her i gården, en overtrøtt valp er per definisjon umulig og bør få sjansen til å kjede seg masse Lykke til, håper på å høre oppdateringer (og bilde av skjønnheten...? )

[Elvira]

Bilder kommer nuh!

Måtte bare ha litt strøm på kameraet:)

[Aussieglis]

*ler* Bare husk å la valpis være valpis også. Ta han med på turer i byen, la han se på ting og oppleve ting så han blir sliten når han kommer hjem og sovner. Hvis han er en slik som heller blir mer propell når han er sliten en god stund før han klarer å sove, så kan du ha han i en valpegrind eller lignende for å slippe å løpe villmann rundt etter en sliten valp med raptus

Og jeg tror vi alle har forventninger som kanskje ikke samsvarer helt med virkeligheten til hundene våre iblant - enten det er når de er små valper og nettopp har ankommet, eller når de har blitt "store valper" på 2 år

[Stine Pernille]

Hahah Kjenner meg godt igjen, så jeg klarte å jekke meg ned da jeg hadde hentet lille lovende.

Her i huset er det ingen stress med noe. Men når det er sagt, får jeg veldig mye gratis av å ha en allerede veloppdradd, voksen hund i hus. Likevel er jeg flink til å ta lille med alene, slik at hun ikke blir for avhengig av storebror.

Men ja, man har høye forventninger til de små. Det vanskelige er vel når en innser at de slett ikke er brukanes til noe før de vokser seg ut av valpetilstanden

[Ronjaliten]

Hehe, kjenner meg godt igjen. Henta pelsen på torsdag, og både fredag kveld og i går hadde han noen skikkelige raptusser. Sprang rundt og beit på alt og alle. Prøvde å ignorere, og da beit han bare hardere. Men har funnet ut nå at når jeg har bånd på ham mens vi leker, slik at jeg kan avslutte leken og ta ham på armlengdes avstand hvis han biter for heftig. Han reagerte ikke i det hele tatt på hylene.

Men jeg har ett spørsmål også (beklager om jeg kupper tråden din ) jeg blir litt forvirret angående sosialisering, miljøtrening, og det med å være forsiktig med overstimuli. Hvor mye "tåler" valpen, skal man begynne miljøtrening/sosialisering med en gang?

[Maria]

Jeg har jo en fem år gammel "valp" som fortsatt biter i båndet og i bukseben jeg da... Da bør jeg kanskje begynne å bli bekymret, eller?

Vel og merke oppfører hun seg bare sånn mot min mor, som hun er fullt klar over at hun kan kontrollere som hun vil.

ronjaliten: Det har nok veldig mye med valpen som individ å gjøre. En trygg valp kan takle mye ganske tidlig, mens en valp som er usikker nok ikke burde introduseres for enhver ting den aller første tiden. Her tok vi sosialiseringen rimelig gradvis, startet med lokale ting og utvidet etterhvert til hundetreff, utstillinger og byturer.

[Limoni]

Angående høye forventninger (til den lille søte valpen som skal bli det nye koselige familemedlemmet)

Jeg har gjennom årene hatt flere hunder, for det meste blandingser. Har opdratt valper med de litt "tøffe" blandingene i seg , i tillegg til

polarhunder.

Personlig opplever jeg det komiske i den situasjonen jeg erfarer nå,: Jeg skal oppdra min første renrasede labradorvalp.

Labradoren skal jo være den perfekte "familehunden"., og det blir den vel også forhåpentligvis,..men herre gud jeg er glad for at det ikke lenger er småbarn her i huset. Det hadde faktisk ikke gått ! Det er første gang jeg erfarer å ha en valp det ikke er mulig å kose med

uten at halve nesa blir bitt av, uten at henda blir fulle av bittsår. Stua har jeg mått rydde for alt jeg måtte være redd for skal bli bitt i stykker... Han har vært sånn fra første dag jeg henta han, da var han 8 uker, nå er han snart 12,

Men altså jeg har tenkt å holde ut, og jeg bruker de oppdragelsesmetodene som alltid har funka før og kan ikke annet enn å håpe på det beste.. Bare for å ha sagt det,: Jeg er kjempeforelska i han og syns selfølgelig han er søt, flink, og nyyydelig..

Omgivelsene (de andre) er vel ikke helt enig med meg men... Kos Bamse..Au au..

[Raksha]

Angående høye forventninger (til den lille søte valpen som skal bli det nye koselige familemedlemmet)

Jeg har gjennom årene hatt flere hunder, for det meste blandingser. Har opdratt valper med de litt "tøffe" blandingene i seg , i tillegg til

polarhunder.

Personlig opplever jeg det komiske i den situasjonen jeg erfarer nå,: Jeg skal oppdra min første renrasede labradorvalp.

Labradoren skal jo være den perfekte "familehunden"., og det blir den vel også forhåpentligvis,..men herre gud jeg er glad for at det ikke lenger er småbarn her i huset. Det hadde faktisk ikke gått ! Det er første gang jeg erfarer å ha en valp det ikke er mulig å kose med

uten at halve nesa blir bitt av, uten at henda blir fulle av bittsår. Stua har jeg mått rydde for alt jeg måtte være redd for skal bli bitt i stykker... Han har vært sånn fra første dag jeg henta han, da var han 8 uker, nå er han snart 12,

Men altså jeg har tenkt å holde ut, og jeg bruker de oppdragelsesmetodene som alltid har funka før og kan ikke annet enn å håpe på det beste.. Bare for å ha sagt det,: Jeg er kjempeforelska i han og syns selfølgelig han er søt, flink, og nyyydelig..

Omgivelsene (de andre) er vel ikke helt enig med meg men... Kos Bamse..Au au..

Høres riesenen min det. Eneste hun gjorde de føste 6 mnd av sitt liv var å bite på meg. Så redusertes det til at det bare var en høyt elsket hobby, og nå - når hun er to år er det nesten helt borte.

Begynte jo å grine første gangen hun hoppet opp i sofaen, la huet i fanget mitt og bare lå der, helt uten å bite. Da gikk regelen om null hund i sofaen ut av vinduet, kjapt.

Han er litt slitsom når han har biteraptus basenjien også, men det er bare kosebiting i forhold. Kasko kan faktisk gå flere dager uten å så mye som å smake på meg.

[Elvira]

Etter å ha senket forventningene litt, går alt mye bedre.

I dag er en sånn dag der hvem som helst kunne fått valpus vulgaris veldig billig! Om ikke gratis. Men han er bare valp og har hatt vondt i magen sin. Da blir det vel litt slinger i valpevalsen. Men GUD så deilig nå når han omsider dunket i gulvet under meg..

[Pim]

Hihi, valpus vulgaris Noe ganske annet enn vanlig canis familiaris, det er klart!

Godt å høre at det går bedre! Vi har nettopp kommet inn fra et lite treningsforsøk der til og med ballen var kjip, og pølse smakte æsj, og man helst ville bo i den ellers urkjedelige og litt skumle bilen - for det regnet ute så den ømme samojedpelsen ble våt. Og det gjør vondt, må vite :rolleyes2:

[Elvira]

I dag har vi hatt Sarek med på kurs for første gang!

Og jeg er beroliget. Mange der som trengte minst like mye som oss! Og Sarek lekte skjempefint sammen med de andre hundene når de møttes på rom for å leke.

Han var litt stressa av alle hundene og folkene, men det gikk seg fint til.

[Pim]

Hurra for Sarek! Blir nok en kjempeflink liten rød hårball det der

[Line&Luna]

He he he... Synes jeg kjenner igjen toller-tispa til svigerinna mi. Hun var også en håpløs valp. Det er litt forskjell på valper, det kommer litt an på raser, og tolleren er jo en veldig aktiv rase, så du har nok å henge fingrene i. Men det skal også sies at selv en bedagelig labrador kan være en god håndfull til tider. Det har vår lille Luna klart besvist

Mens vår lille ramp har vært fantastisk til ikke å ødelegge så mye, husker jeg klær, sko, puter, lekedyr og mer som ble "drept" av et lite toller - troll. Hun klarte til og med å bite av en liten bit på pyntelisten på vitrineskapet. Hver gang hun kom på besøk, måtte planter. gulvlysestaker og alt annet som kunne ødelegges, ryddes bort. Men når tennene var byttet ut, valpekurset var unnagjort, så roet det hele seg. Hun er fremdeles litt ivrig med en gang hun kommer til ett nytt sted, men roer seg snart.

Vårt troll er noe helt annet. Med henne er det helt vannvittig å se hvor utspekulert hun er. Hun vet akkurat hva som er lov og ikke, og utfordrer oss igjen og igjen. hun vet utmerket godt at hun ikke får ta skoene i gangen, men likevel stikker hun av med dem og gjemmer seg under senga med dem. Vi bare gleder oss til hun blir for stor til å komme under Jeg mangler noen bøker i bokhylla, hun kjedet seg litt og fant ut at permene ikke matchet sidene i boka, og valgte å "hjelpe" meg med å bli kvitt dem. En innbundet bok med 250 sider, det blir utrolig mange små papirlapper når man deler dem opp Og dette er bare noen av alle de "hyssene" hun finner på. Skulle egentlig hett EMIL

Men kan berolige deg med at ting går seg til. Pass bare på å utsette valpen for masse mens de er små. Valpekurset er veldig bra, de lærer masse, og det viktigste er å lære å være rundt andre, både hunder og folk.

Når det gjelder å sove midt på dagen, kan det være lurt at valpen har et eget sted som bare er dens. Har du et bur, eller en seng eller noe sånt, kan det være lurt å la den få hvile der, når du ser at valpen er sliten. Vi har lukket inn Luna i bur, på et eget rom, når vi har vært på besøk hos noen som har barn eller hund. Valper roer seg ikke ned på egenhånd, så du må bestemme når nok er nok. Det vil sikkert blir litt surving og bjeffing, men da er det bare å stålsette seg. Hvis du lar valpen være, ikke gir oppmerksomhet eller "synes synd" på valpen, så vil den etterhvert gi opp og legge seg til å sove. Og hvis du klarer å gjøre dette jevnlig, vil valpen etterhvert gå til sengen sin eller buret når den er sliten. Vi jobber med det nå, og selvom hun helst vil snorke i vei i stua sammen med oss, så skal det ikke mer til enn en liten go'bit før hun går frivillig inn i buret sitt og legger seg. Så bare stå på, dette kommer til å gå så bra så!

Oj, dette ble langt, beklager