Gå til innhold
Hundesonen.no

Min hund angriper hele tiden den nye valpen..


HeleneMarie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei basenjitispe på 5 år som er "tøff i trynet".

Hu skal hele tiden ta andre hunder, og skal eie og dominere både det ene og det andre...

Og ingen i familien tar med hundene sine hit ( eller andre steder vi treffes hele familien) for hu min er så gneldrete og knurrer og hyler.

En kompis kjøpte seg valp før påske, men det funka ikke med dama, så han måtte flytte, og den nye leiligheten fikk han ikke ha valp, så jeg har tatt på meg å passe på denne lille voffa til han evt finner seg noe. Hu er en 4 mnd gammel blanding av Bordie Collie/Greyhound og Tervuren.. og går egentli bare helt tolig her hjemme..

Mens Basenjitispa mi er gal i hode.. spalta personlighet ellerno.. Når vi er ute i skogen å leker, så er de verdens beste venner, og de knurrer ikke engang til hverandre..

Men med en gang vi kommer inn i leiligheten skal basenjien ta denna lille valpen, og vi har prøvd alt.

Noen ganger kan de ligge i samme sofa, mens andre ganger kan de ikke engang være i samme leilighet.. ^

(

Noen som har tips til hvordan vi kan fikse(trene, avlede de, ettellerannet) så de går sammen her hjemme.. ?!

Skrevet

Ville i allefall ikke latt din hund få sjansen til å "ta" valpen gjentatte ganger. Dårlig atferd smitter VELDIG lett over på valper!

Den første tiden her, når jeg hentet valp for 3-4 uker siden, var at Ace ble sett på med haukeøyne. Han fikk ikke lov å ta valpen for småting. Og hun fikk ikke plage han, slik at han ble irritert.

Ang trening av dette så ville jeg kanskje prøvd å ha hunden din i bånd inne, slik at du lett kan nappe tak i henne om hun skulle prøve seg. Hva med timeout, evt skille de med kompostbinger? Jeg hadde krevd at min hund skulle oppført seg, i nærheten av en annen hund, fordi det er jeg som bestemmer. Hvis ikke så får den rett og slett ikke være sammen med oss andre. Bare pass på at hunden din ikke blir sjalu eller føler seg tilsidesatt siden du nå har tatt inn et individ av "lavere rang" enn henne.

Skrevet

Basenjien din er da ikke gal i hodet - hun er bare basenji hun. Hun har ikke bedt om å få en valp inn der hun bor vel? Hun synes sikkert det er noe ordentlig dritt.

Basenjier trenger litt tid å vende seg de. Da vi fikk vår flat-tomsing som valp fikk ikke basenji-tispa vår møte han inne før etter 3 dager. De var sammen ute (men da var hun i bånd og valpen flyttet vi vekk hvis hun viste minste tegn på å skulle barske seg, vi forsøkte å vise henne at han ble fjernet hvis hun ble ukomfortabel - og da ble hun mildere til sinns -å slippe å bli tvunget sammen med ekkel liten valp var viktig) men inne holdt vi dem adskilt og basenjien fikk ligge i sofaen som hun pleide og så kunne hun se an valpen på avstand uten kontakt.

Etterhvert fikk de treffe hverandre inne, men vi passet på - gikk i mellom hvis basenjien begynte å bli stram i munnvikene, passet på at valpen ikke plaget henne - og passet uendelig på at hun ikke skremte valpen! For det er viktig - små valper skal ikke skremmes. Imidlertid gikk det da over all forventning, hun var en engel med valpen - men kunne sette han på plass innimellom når hun ble dritlei av å bli dratt av sofaen etter halen for 12. gang liksom.. dog aldri uten å skade han (han fikset det forøvrig veldig greit, når hun kom etter han og han løp alt de små stabbebeina greide, og hun tok han igjen - så slang han seg på rygg - og hun stod litt over han og knurret og fortalte han at nå hadde han å oppføre seg, så gikk hun tilbake til plassen sin og han reiste seg og fant noe annet å gjøre)

Jeg tror du har gått for fort frem. Valpen skal skjermes men man må for all del tenke på den voksne hunden også. Så skill dem, inne. Gå mye tur ute sammen, bruk mye godbit. Hvis basenjien får ligge i sofaen så la henne ligge der og ikke la valpen komme opp. Bruk god tid på dette, når de etterhvert får være litt sammen så ta det etter en liten tur hvor begge er avslappet uten å være dødstrøtte, ser du at basenjien begynner å stramme seg, gå mellom , ta flat hånd foran henne som for å stoppe men uten å berøre henne - men ikke kjeft eller straff henne (det vil nemlig ikke gjøre henne mer blid liksom). Og skjerm valpen - basenjien må ikke ha anledning å ta den.

Nå hører det til saken at voksne hunder kan straffe valper, det kan være mye lyd - men valpen skal aldri bli redd - da har den voksne hunden vært for hard. Jeg ble litt nervøs i førsten med vår basenji - det var veldig mye lyd - men valpen ble aldri redd så det gikk seg til.

Du får smøre deg med tålmodighet og lirk valpen inn i tilværelsen litt etter litt. Det er skrekkelig slitsomt, men slik er det bare.

Skrevet

Basenjien din er da ikke gal i hodet - hun er bare basenji hun. Hun har ikke bedt om å få en valp inn der hun bor vel? Hun synes sikkert det er noe ordentlig dritt.

Beklager min uvitenhet om rasen. Men er det normalt at de angriper små valper uten grunn??

Skrevet

Beklager min uvitenhet om rasen. Men er det normalt at de angriper små valper uten grunn??

Absolutt ikke - de har alltid en grunn - muligens ikke en grunn vi mennesker er enige i kanskje.. nå spørs det hva du mener med angripe også. TS her snakker bare om at den skal "ta" valpen - høres ikke ut som det er snakk om blod eller biting (da håper jeg at TS skiller dem for alltid, men jeg har faktisk aldri hørt om eller opplevd at noen voksen basenji har skadet valp fysisk). Men noen basenjier kan være skarpe mot valper - kan virke unødig strenge i enkelte situasjoner. Man skal være klar over at det er mye lyd, mye "stå over og knurre" og så stopper det der. Men de kan finne på å fotfølge, være misbilligende, styre valpen - du får ikke lov å leke med den tingen - du får ikke lov å ligge her etc - alt dreier seg om kontroll. Som eier skal man gå inn og hjelpe basenjien med å akseptere/nekte den å være så kontrollerende (avhengig av hvordan man har lyst å formulere det) - vise, ved å gå imellom - sperre med seg selv valp og basenji fra hverandre - at det gjør da ingenting om valpen leker med den pinnen eller på det stedet der, at valpen ikke plager den voksne etc Den voksne pleier å tine opp da, og så går det greiere. Men har man en basenji av "skarp" type så vil det alltid være tilfeller hvor den blir litt skarp - men man pleier å kunne forutsi de situasjonene og kunne lese på basenjien at nå har den lyst å kjøre en påminnelse om hvem som har kontroll.

"Skarpe basenjier" (eller ekstreme kontroll-freaker) er ganske vanlig - og det er ganske vanlig med "ikke-så-skarpe" basenjier, så jeg tør egentlig ikke si at det er normalt at basenjier er så skarpe - men det er ikke unormalt heller.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har en basenji tispe på 2 år og hun skal ta valper ute! Her går hun rett til strupeangrep på små valper spesielt en liten basenij tispe på 4mnd. er hun helt vill etter å ta henne! Det fleste basenjier blir i dag avlet for utsende og gemytt men i fra gammelt av er den kjent for et sterkt jaktinnstinkt! Så jeg tror når man avler er kull er det mulighet for at en i kullet blir født med dette jaktinnstinktet! Min tispe har dette jaktinnstinktet så derfor må jeg alltid være på vakt for pluselig sier det klikk i hodet så skal hun jakte og det ser jeg ved at hun legger seg ned når vi møter andre hunder på tur! Jeg tenker også at det er viktig når man har en så dominat hund at den vet plassen sin i rangstigen! Jeg har begynt å avlede henne når vi går tur og planen er å få henne til å forstå at vi jakter ikke på vår egen rase eller andre hunder! Jeg tenker det er viktig at selvom hun er aggresiv mot andre hunder så må hun sosialiseres men det er ikke enkelt når ingen vil at jeg skal ha hun med! Noen forstår og vil hjelpe mens andre ikke! Håper det ordrer seg for deg og hundene dine!

Skrevet

har ikke lest alle inleggene men pass på at du gir din gamle hund MINST like mye oppmerksomhet som valpen. Viktig at du får ordnet dette, slik at valpen ikke får problemer med andre hunder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...