Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg igjeeeen ;)


sham

Recommended Posts

Jeg har en hund som straks er 2 år og jeg vet at jeg skal ha en hund til, men det blir ikke med det første. Blir nok kanskje neste sommer. Uansett liker jeg å være tidlig ute for å finne rase :blink:

Jeg trener veldig aktivt med min hund, både med lydighet og agility, men jeg er på jakt etter en jeg kan komme lengere med. (iallefall i lydigheten, men gjerne i agility også) :jump: Før jeg kjøpte hund forrige gang var det ment som en tur og "kose" hund, men har virkelig fått smaken på hundesport og hundemiljøet:) Det har blitt min største og egentlig eneste hobby :lol:

Størrelsen har ikke så mye å si, men vil helst ikke ha type rottis str. :)

Jeg kan tilby hunden masse turer, myyyye mentalstimulering i form at både trening og spor. Hunden vil være med meg overalt (utenom jobb).

Jeg har mange raser i tankene, blant annet Toller, groenendeal/tervuren, BC, Aussie, kelpie osv. Tenker vel mest på retrivere/gjeterhunder som kan passe meg.

Jeg vil også at hunden skal klare seg en dag eller to med litt rolige dager utenom å gå helt på veggen (jeg skjønner selv at det må man lære dem :) )

Pelsstell har jeg ikke noe i mot :D

Noen forslag? :)

På forhånd takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker de tre siste alternativene (altså bc, aussie og kelpie) kan passe deg godt jeg, kanskje særlig bc'en og kelpien mtp agility (aussien blir kanskje litt "tung"?? men nå har jeg jo Jeanettes jenter i hodet da, har jo sett bilder av kelpier som ser ganske tønnete ut og)

Nei vet du hva, nå skal ikke jeg skrive noe mer, for jeg er jo nesten helt uvitende på dette området :blink:

Synes iallefall det høres ut som alle disse rasene kan passe deg bra jeg, må kanskje ha noen flere "krav" for å snevre det inn enda mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker de tre siste alternativene (altså bc, aussie og kelpie) kan passe deg godt jeg, kanskje særlig bc'en og kelpien mtp agility (aussien blir kanskje litt "tung"?? men nå har jeg jo Jeanettes jenter i hodet da, har jo sett bilder av kelpier som ser ganske tønnete ut og)

Nei vet du hva, nå skal ikke jeg skrive noe mer, for jeg er jo nesten helt uvitende på dette området :blink:

Synes iallefall det høres ut som alle disse rasene kan passe deg bra jeg, må kanskje ha noen flere "krav" for å snevre det inn enda mer.

Ja BC er noe jeg har veldig lyst på, men er så er jeg så "redd" for at det blir for mye stress på de? Spørs vel kanskje på linjene, men er ikke så flink til å granske linjer. (aldri gjordt før, så må lære meg det først :lol:) Kelpien er også en veldig bra kandidat som jeg kunne godt tenkt meg.

Syntes det var veldig bra å få tilbakemelding fra deg jeg, så takk :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En aussie trenger absolutt ikke være stor og klumpete. Man kan finne aussies som har en veldig funksjonabel kropp som antageligvis vil passe godt til agility. :blink: Min aussie veier 16kg og er 48cm høy, dvs. er hun mindre enn mange border collies.

Men aussien sliter også en hel del med stress i forskjellige former, så hvis det er noe du er redd for burde du gjøre leksa di for å finne en valp som antageligvis har mindre/lite stress i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En aussie trenger absolutt ikke være stor og klumpete. Man kan finne aussies som har en veldig funksjonabel kropp som antageligvis vil passe godt til agility. :blink: Min aussie veier 16kg og er 48cm høy, dvs. er hun mindre enn mange border collies.

Men aussien sliter også en hel del med stress i forskjellige former, så hvis det er noe du er redd for burde du gjøre leksa di for å finne en valp som antageligvis har mindre/lite stress i seg.

Ja det skal jeg jo gjøre alt jeg kan for å finne det, men først må jeg finne riktig rase til meg :lol: Er litt små skeptisk til aussie etter alle disse trådene om aussien også dessverre.

Så dere mener at disse kan evt passe meg? :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere mener at disse kan evt passe meg? :blink:

Tror nok at du kunne hatt alle de rasene helt fint jeg hvis du har tenkt å drive med alt det du skriver i førsteinnlegget. Så er det opp til deg å vurdere de forskjellige egenskapene i rasene, og finne ut hva som passer deg best.

Vokting f.eks, er vel kanskje mest fremtredende i aussien av de rasene - mens kelpien kanskje har minst. Kelpien er vel ofte veldig sosial (med alt og alle), mens aussien og tollereren ofte kan være reserverte (dvs de bryr seg ikke med fremmede - de skal IKKE være usikker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok at du kunne hatt alle de rasene helt fint jeg hvis du har tenkt å drive med alt det du skriver i førsteinnlegget. Så er det opp til deg å vurdere de forskjellige egenskapene i rasene, og finne ut hva som passer deg best.

Vokting f.eks, er vel kanskje mest fremtredende i aussien av de rasene - mens kelpien kanskje har minst. Kelpien er vel ofte veldig sosial (med alt og alle), mens aussien og tollereren ofte kan være reserverte (dvs de bryr seg ikke med fremmede - de skal IKKE være usikker)

Takk for svar igjen :blink:

Ja har tenkt til å drive med både AG og LP med neste hund. Gjør også det med min hund nå, men merker at han ikke er en typisk LP hund :lol: Jeg vil jo også at min neste hund skal være familiehund, for jeg får jo forhåpentligvis mann og barn etterhver :)

Tusen takk for nyttig info :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Cocker spaniel?

De har evnen til å jobbe.. og samtidig tåle en dag eller 3 i sofan.

JEg har hatt en Cocker tispe som i løpet av 11 uker! og i en alder av 4,5 år ble norsk og svensk vilt champion. (altså hun var 4,5 uker da hun startet å trene blodspor.. 11 uker etterpå var hun Champion! Hun elsket sofaen og kos.. og hun elsket å jobbe.. også)

I mitt hode er dette svært sjarmerende hunder.. jobber svært godt.. og lite stressede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Cocker spaniel?

De har evnen til å jobbe.. og samtidig tåle en dag eller 3 i sofan.

JEg har hatt en Cocker tispe som i løpet av 11 uker! og i en alder av 4,5 år ble norsk og svensk vilt champion. (altså hun var 4,5 uker da hun startet å trene blodspor.. 11 uker etterpå var hun Champion! Hun elsket sofaen og kos.. og hun elsket å jobbe.. også)

I mitt hode er dette svært sjarmerende hunder.. jobber svært godt.. og lite stressede hunder.

Ja jo kanskje :blink:

Har jeg evt mulighet til å komme langt mht lydighet med de da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg evt mulighet til å komme langt mht lydighet med de da?

Hvis du vil komme virkelig LANGT i lydighet, er det vel egentlig mest relevant å tenke border collie. Det ser man bare på hvilken rase det er som har monopol i lydighetsringen i de høyeste klassene. Ikke at andre raser ikke fungerer, men det krever mer jobb, og det er ikke sikkert det er noe vits i å skaffe seg en rase som ikke har de forutsetningene som skal til i utgangspunktet. Jeg kan også anbefale Kooikeren, som er en hund som passer godt hvis du tenker deg at du skal ha en hund å jobbe med. Man ser den ikke så ofte, fordi det er så få av dem, men de som driver med agility og lydighet gjør det som regel veldig bra. Det er en kjapp, førerorientert og intelligent hund, som likner litt på border collien, men som kanskje ikke har så mye stress i seg (ivertfall ikke i forhold til de fleste bordere jeg har møtt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du synes at pelsstell er greit så ville jeg tatt en titt på mellompuddel.

Kvikk og lærevillig, men tåler fint rolige dager.

Jeg ble ihvertfall utrolig imponert over de russiske kanonkulene jeg så i agility vm på

Hamar 07.

Grei størrelse også, ikke for lite, ikke for stor :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jo kanskje :blink:

Har jeg evt mulighet til å komme langt mht lydighet med de da?

Mamma har en cocker spaniel som gikk klasse 2 i lydighet. Men hun fikk forkalkning i ryggen som gjorde at hun ikke kunne hoppe hinder lengre og turte ikke å ta apportbukken. Hun valgte cocker nettopp pga det at de kan slappe og være rolig hjemme, men også jobbe ivrig når de skal det. :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ville vel ikke kjøpt cocker om ambisjonene var agility og lydighet. De blir litt trege til å hevde seg i agility, og litt for ukonsentrerte til å være noe å satse på i lydighet - og med det så mener jeg ikke at de ikke KAN brukes til ag/lp, men om ambisjonene er å konkurrere, så ville jeg valgt noe som var mer konsentrert med mer fart.

Nå er det vel ingen av rasene TS nevner i startinnlegget som ikke tåler å ligge en dag eller to - kanskje bortsett fra aussien, som er hakket værre enn mallen om man skal tro enkelte tråder her inne :blink: Mine to (en tervueren og en groenendael) tåler ihvertfall dager med ro - de er pent nødt til det når de har en lat eier med en kronisk sykdom. Nå er ikke groenendaelen min av de mest krevende, og heller ikke noe jeg har satset på å konkurrere med, men terven er ei aktiv frøken som kan bli litt kreativ og stressa av perioder uten all verdens av stimuli - men da snakker vi gjerne uker, ikke bare et par dager.

Hvis ikke så slår jeg og et slag for mellompuddel, om du ønsker hund i den størrelsen og ikke har noe i mot pelsstell. Det er vel ikke den letteste puddel-varianten å få tak i, men der har du vel litt mer å velge i i Sverige enn i Norge (som med de fleste raser). Jeg vurderer mellompuddel som attåthund og ag/lp-hund til pikebarnet mitt (om et års tid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alle kunne passet ganske bra, men det kommer selvsagt ann på ambisjonsnivået ditt. En BC er en ektremt god AG hund, men det er mye som skal kontrolleres og det er kanskje en vanskelig hund å starte med om man ikke har erfaring. Synes det likevel at det er dumt å starte med en hund som ikke passer så godt når man vet at man ønsker å satse.

Jeg kan personlig bare snakke for tolleren, det er en meget egnet hund til begge deler, men jeg tror du vil få det litt enklere med AG hvis du skal ha tispe og går i mellomklassen. Bailey har en god fart, men han trenger kortere økter og er ikke på HELE tiden slik som BCene er. Derimot er han veldig enkel og kontrollere og har en flott av og på knapp. Personlig så synes jeg at det er utrolig gøy å gå med tolleren siden vi har så mange BCer i klubben, det blir liksom litt ekstra stas om jeg klarer å få han til champion som er det hårete målet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ingen grunn til at tolleren ikke skal passe, hvertfall :blink: Man velger kanskje ikke toller om målet er landslaget i agility (da skal du jobbe godt, hvertfall :jump:) men det er mye artig hund å jobbe med i den (relativt) lille kroppen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ville vel ikke kjøpt cocker om ambisjonene var agility og lydighet. De blir litt trege til å hevde seg i agility, og litt for ukonsentrerte til å være noe å satse på i lydighet - og med det så mener jeg ikke at de ikke KAN brukes til ag/lp, men om ambisjonene er å konkurrere, så ville jeg valgt noe som var mer konsentrert med mer fart.

Nå er det vel ingen av rasene TS nevner i startinnlegget som ikke tåler å ligge en dag eller to - kanskje bortsett fra aussien, som er hakket værre enn mallen om man skal tro enkelte tråder her inne :lol: Mine to (en tervueren og en groenendael) tåler ihvertfall dager med ro - de er pent nødt til det når de har en lat eier med en kronisk sykdom. Nå er ikke groenendaelen min av de mest krevende, og heller ikke noe jeg har satset på å konkurrere med, men terven er ei aktiv frøken som kan bli litt kreativ og stressa av perioder uten all verdens av stimuli - men da snakker vi gjerne uker, ikke bare et par dager.

Hvis ikke så slår jeg og et slag for mellompuddel, om du ønsker hund i den størrelsen og ikke har noe i mot pelsstell. Det er vel ikke den letteste puddel-varianten å få tak i, men der har du vel litt mer å velge i i Sverige enn i Norge (som med de fleste raser). Jeg vurderer mellompuddel som attåthund og ag/lp-hund til pikebarnet mitt (om et års tid).

Tusen takk for et kjempe fint svar :)

Ok, er jo ikke alle dager det blir like mye trening som andre dager. Jeg må jo være realistisk, men jeg har jo ambisjoner om å nå langt, men ikke akkurat landslaget liksom ;)Ja uker er litt å ta i uten stimulans for min del :lol: Det blir evt en eller to dager..

Mellompuddel ja? Ikke heeelt min type hund, kan ha det i bakhodet. :)

Jeg tror alle kunne passet ganske bra, men det kommer selvsagt ann på ambisjonsnivået ditt. En BC er en ektremt god AG hund, men det er mye som skal kontrolleres og det er kanskje en vanskelig hund å starte med om man ikke har erfaring. Synes det likevel at det er dumt å starte med en hund som ikke passer så godt når man vet at man ønsker å satse.

Jeg kan personlig bare snakke for tolleren, det er en meget egnet hund til begge deler, men jeg tror du vil få det litt enklere med AG hvis du skal ha tispe og går i mellomklassen. Bailey har en god fart, men han trenger kortere økter og er ikke på HELE tiden slik som BCene er. Derimot er han veldig enkel og kontrollere og har en flott av og på knapp. Personlig så synes jeg at det er utrolig gøy å gå med tolleren siden vi har så mange BCer i klubben, det blir liksom litt ekstra stas om jeg klarer å få han til champion som er det hårete målet mitt.

Ja det er sikkert kjempe morsomt. Er som på treningene i LP her hos oss. De fleste har større hunder, mens der kommer jeg med min lille søte hund :lol: Men vi kan da like mye som de andre :)

Toller kunne jeg også virkelig tenkt meg :lol: Men har hørt det er mye nervøse individer.?

Ser ingen grunn til at tolleren ikke skal passe, hvertfall :lol: Man velger kanskje ikke toller om målet er landslaget i agility (da skal du jobbe godt, hvertfall :lol:) men det er mye artig hund å jobbe med i den (relativt) lille kroppen :lol:

Ja som sagt toller er vireklig en rase jeg kunne tenkt meg. Har heller ikke abisjoner om landslaget, men komme ganske langt opp da :lol: Har også hørt om det at man må være forsiktig med hvilken oppdretter man velger pga mange nervøse individer?

En rase som jeg ikke kan så mye om, men har begynt å få øynene opp for i det siste, kunne vel kanskje passe? Korthåret Collie?

Ja det har jeg fått tips om før også. De kunne også vært noe. Har aldri møtt en korhåret før, bare langhåret. Slik jeg forstod det var de litt forskjellige i gemyttet? :lol:

Takk for mange gode svar folkens :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja som sagt toller er vireklig en rase jeg kunne tenkt meg. Har heller ikke abisjoner om landslaget, men komme ganske langt opp da :lol: Har også hørt om det at man må være forsiktig med hvilken oppdretter man velger pga mange nervøse individer?

Generelt sett har mentaliteten på rasen kommet seg enormt de siste 7-10 årene, men enkelte linjer sliter fremdeles med mye nerver, ja. En skal også være obs på valg av linjer mtp sykdom, både allergier, PRA, CEA og "tollersyken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt sett har mentaliteten på rasen kommet seg enormt de siste 7-10 årene, men enkelte linjer sliter fremdeles med mye nerver, ja. En skal også være obs på valg av linjer mtp sykdom, både allergier, PRA, CEA og "tollersyken".

Ja riktig. Da skal jeg passe på disse tingene hvis valget faller på tolleren :lol: Hva er tollersyken? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ville vel ikke kjøpt cocker om ambisjonene var agility og lydighet. De blir litt trege til å hevde seg i agility, og litt for ukonsentrerte til å være noe å satse på i lydighet - og med det så mener jeg ikke at de ikke KAN brukes til ag/lp, men om ambisjonene er å konkurrere, så ville jeg valgt noe som var mer konsentrert med mer fart.

Ukonsentrerte? Hvor kommer denne påstanden fra? Alle hunder kan da bli ukonsentrerte, det handler jo bare om innlæring. Om man trener mye kontakt så ser jeg ikke at det kan bli noe problem med en cocker. De er faktisk kjent for å ikke bli påvirket av ting rundt dem. Om noe smeller bak en cocker så vil den ikke snu ser rundt for å se hva det var en gang. Nå sier hun også at hun ikke har ambinasjoner om å komme på landslaget, og da er en cocker ypperlig! Jeg vet også om folk som bruker cocker i Agility som har så langt nådd klasse 2. Det er nok heller ingen landslagshund i agility, men man kan bruke den i konkurranse og få resultater.

Her er forresten en film av fetteren til mamma sin cocker som går lydighet :D

http://www.brandwold.se/090930.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har mange raser i tankene, blant annet Toller, groenendeal/tervuren, BC, Aussie, kelpie osv. Tenker vel mest på retrivere/gjeterhunder som kan passe meg.

Hvis du skal søke på informasjon om rasene, så skrives det tervueren og groenendael. Lettere å finne info med rett staving :D

Ellers tror jeg absolutt en belger kan passe til kravene dine, men de er definitivt den største av rasene du nevner. Min er ihvertfall like høy som en rottweiler, selv om han bare er halve vekta.

Ukonsentrerte? Hvor kommer denne påstanden fra? Alle hunder kan da bli ukonsentrerte, det handler jo bare om innlæring.

Jeg tror ikke konsentrasjon bare er snakk om læring. Selvfølgelig er det nødvendig å lære seg å konsentrere seg, og alle kan det. Men jeg tror også det til en viss grad ligger mer naturlig i noen raser enn andre. Min personlige erfaring er at BC er en rase som (selvfølgelig med rett trening) er veldig fokuserte. Og det tror jeg er grunnen til at de oftere er å se helt i toppen enn f.eks. belgerne eller aussien som også er veldig gode lydighetshunder. Når folk snakker om forskjellen på aussien og BCen trekker veldig mange frem at BCen er på jobb, mens aussien leker seg gjennom øvelsene. Men samtidig tror jeg også at dette ekstreme fokuset, sammen med et sterkt gjeterinstingt, gjør at man må passe seg for mye tull som gjeting av biler, skygger og at de henger seg opp i ting. BC er ikke for alle, og det er mange BCer per BC som gjør det veldig bra. Det gjelder selvfølgelig alle raser, men... Men når en BC er bra er den veldig bra.

Ellers ville ikke jeg valgt cocker hvis jeg skulle nådd langt i lp. Til det er de for treige. Både i hode og kroppen. Men det samme kan sies om de gamle bruksrasene som f.eks. rottweilern. Men de har andre egenskaper som gjør dem godt egna for folk som vil ha en annen type hund enn meg. Jeg sammenligner med å trene en gjeterhund, og da blir ihvertfall alle de cockerne jeg har kjent hengende langt etter når det er snakk om å skulle skaffe seg en hund til å konkurrere med. Det må være lov til å ønske seg en kjapp lettlært hund selv om man ikke skal komme på landslaget. Men ikke alle mennesker trives med gjeterhundtypen, og de kan allikevel komme langt. Se bare på han som kom på 2. plass i VM i fjor med en golden retriever (riktig nok fra jaktlinjer). Det er ikke en rase som blir ramsa opp som de "bra" lydighetsrasene, men med rett trening og individ er det helt klart mulig! Hehe nå motsier jeg meg selv litt, men det jeg prøver å si er at det også i stor grad er snakk om hvordan type hund man trives med. Ikke alle trives med hypre gjeterhunder, og man kan komme langt med andre raser også. Men, jeg tror definitivt at gjerterrasene som har blitt ramsa opp er de rasene som er mest egna til å komme langt i lp og ag fordi de er kjappe både i hode og kropp, førerorienterte og enkle å belønne. Men det er bare hvis dette er en type hund som passer deg som person. Gjør de ikke det blir det mer frustrasjon både på trening og i hverdagen enn god trening, og andre raser kan egne seg bedre som lydighetshund for deg (ikke spesielt mynta på TS).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...